High End Vienna 2026
Dag 2 - stor, større, størst
Da var det dags for den andre dagen av besøket på messen i Wien. Jeg hadde bevisst spart de største rommene til senere slik at jeg kunne få la meg imponeres (eller skuffes) gradvis under messen. Denne morningen så tok jeg det litt med ro da det gikk så smidig ved åpning at jeg kom dit til noen minutter før 10. Det var fremdeles mye folk, men opplevdes litt luftigere allikevel, der jeg gikk rundt. I et godt ventliert Austria center var det fint å starte dagen med litt lyd.
Det var jo en hel del artister som var der under helgen og signerte plater og hoder på hifinerder uten hår. Men det var ikke en del av min prio. Jeg er vel en person som heller ikke blir så star struck av kjendiser, så lar meg heller bli sound struck av et godt anlegg. I rommet med B&W og Mark Levinson så rocket folk loss og digget musikken. For meg var det nok litt for tidlig for dødsmetall.
Hadde gjerne fått hørt på den nye serien fra Marantz men den var dessverre ikke koblet opp. Lekre ting er det ihvertfall. Selvom jeg ikke er en champagne-mann.
Dette anlegget med høyttalere fra Cessaro med en Døhmann platespiller var en god start på morningen. Her satt jeg ganske så lenge og fikk lytte til Nutcracker suite av Tchaikovsky. Jeg satt midt i sweetspot, og lydbildet var veldig stort og ryddig, og hadde god dybde. Det var heller ikke slitsomme horn å lytte til selvom volumen ble skrudd opp. Alt opplevdes å skje veldig direkt og kjapt, ikke noen buldre bass eller ting som henger etter.
De spilte samme stykke flere ganger for å demonstrere platespiller med eller uten vakuum. Det lille jeg oppfattet var at det føltes mer fritt og levende uten platesug og mer kontrollert og litt dempet med. Koste meg godt ved dette anlegget.
Horn syns jeg er spennende når det er bra implementert og inte låter som en tuta. Lever man i et modernt hjem med restriktioner om DIY fra tresløyden så finnes det jo faktisk alternativer der ute. All hifi må ikke være fyrkanta og rektangulære bokser. For meg er design også en viktig del i eierglede. Tror ikke jeg hadde blitt så glad over en liten sort boks med trist front, må jeg nok innrømme.
Fra stort til smått så var disse små stavivhøyttalerne fra Technics morsomme å lytte til. Mye lyd fra og ganske så bra trøkk også. Hifi må ikke koste miljoner for å få noen slags akseptabel lyd. Det ble også servert boblevann og snacks i dette rommet, så taktisk måte å stoppe litt folk på. Jeg lar meg ikke kjøpes så enkelt, så tok bare det første.
Det er interessant å høre på forskjellige konstruksjoner av høyttalere for å bredde min egen forståelse av ting, og hvordan musikk kan oppleves. Det fantes en hel del paneler på messen, etter å ha hørt Clarisys Audio dagen før var jo terskelen høy for å slå det. Men det fantes flere bra anlegg med paneler helt klart.
Et anlegg som jeg hørt før i Oslo er dette store fra MBL med sine gigantiske rundtstrålere. Deter meget lekkert å både se og høre på. Lyden er larger than life og man får virkelig lyden overalt på alle måter. Tror nok mange ble imponert her, men for meg blir det litt overdrevet på en måte. Når artister blir store som troll og alt bretter seg ut som et uendelig origami papir. Med det sagt så er det fortsatt imponerende og morsomt.
Et av de største anleggene var dette som hvis jeg skjønte det riktig var 100 år gammelt. Igjen horn, igjen veldig behagelig. Det ble spilt på en rørforsterker på 8 watt. Bildet gjør det ikke helt riktig, men det var mange meter mellom ytterkantene på høyttalerne. Akkurat når jeg hadde satt meg ble det spilt "O helga natt", jøss tenkte jeg, nå begynner reklameringen for juletid alt for tidlig. Selvom jeg kan teksten la jeg vær med å synge med.
Lyden var varm i tonen og enormt stor, ikke sånn hifi oppløsning som skal få med alt fra atombevegelser. Her var det bare en utrolig helhet i musikken som ble presentert slik at man kunne lene seg tilbake og bare slappe av. Det ble spilt litt jazz etterpå, noe eldre greier og det var litt som å reise i tiden til en jazzklubb på 60-talet og sitte ved scenen. Meget kult anlegg.
ESD Acoustic Dragon var nok et av de aller største anleggene på messen. Jeg står flere meter ifra når jeg tok bildet men allikevel så ser det ut som deler av et nedmontert jetplan. Det var nok også det dyreste anlegget til 4 miljoner dollar. Sjekket hjemmesiden dems og det er faktisk fri frakt heldigvis.
Hva skal jeg man si om et anlegg i den størrelsen både fysisk og i pris, det finnes ikke så jeg kan sammenligne med. Fikk slå bort tankene om at er det verdt det, til det er kult å se det mest ekstreme. Med en halv fotballplan mellom hornen så kan man forstå at lydbildet er litt større enn hjemme hos hvermanssen. Denne salen var det mye folk som vandret rundt så lyden druknet litt. Men det spilte bra, men størrelsen av komponentene var mer mektig enn lydopplevelsen for min del.
Som en fornøyd Kuzma Stabi-M eier så var det trivelig å gå innom Kuzma sin showplass. Her fantes modellen jeg har utstilt i sort, tøff den men liker bedre min med valnøt front.
Toppmodellen som kan fås med luftpumpe som må plasseres i annet rom, sammen med topp Safir armen.
Mini-versjonen som gir meg litt steampunk vibber. Den er cool.
Fikk meg en trivelig prat med Miha som er sønnen til Frank Kuzma som startet alt en gang i tiden i Slovakien. Ingeniørstilnærming man man nok si at de har i denne familien. Han sa at han jobbet med å montere platespillerne, så han har mest sannsynlig vært med å bygget min også. Kanskje min spiller ikke er så utdatert enda allikevel (den som vet, vet). Mange spillere på messen brukte Kuzma armer, så tydelig er det ikke helt ute av tiden enda.
Noe av det beste jeg hørte innenfor overkommelig pris var denne jubileumsmodellen fra Revival Audio - Atalante Grande Reserve. Når jeg kom inn i rommet så ble det spilt på de små stativene til min skuffelse. Men så spurte jeg pent og med en gang koblet de om og kjørte en demo, til min glede. Disse har jeg lest en hel el om og tenkte kunne vært interessant å få oppleve en dag, nå var den dagen kommen.
Noen i publikum spurte om de kunne spille noe klassisk, her var jeg ikke alene om å ha verdens beste musikksmak lenger. Det ble spilt et cello stykke, og jeg ble litt overrasket hvilken god klang og fylde som kom frem. Når orkestert kom inn så brettet lydbildet ut seg, ryddig, med nerve og uten å bli for mye hifi-detaljer. Dette likte jeg veldig godt. Bra og lagom trøkk fra 10" bassen for meg som er vant til litt mindre, og ofte syns bassen i mange anlegg er overdrevent.
Finnes også en større modell på bildet over, men som ikke er like pyntet som jubileumsmodellen. Har man større rom anbefalte konstruktøren dem, men ellers spilte de ganske så likt mente han. Som sagt, noe av det bedre på messen for meg.
Et annet anlegg som falt i smak var dette fra belgiske Venture. Her var det mye detaljer og nyanser i instrumenter med mer metallisk klang, men også her uten å bli for mye klinisk aluminium tannpirker. I dette rommet ble det også spilt klassisk musikk når jeg kom innom. Faktum er at det var kun en gang jeg spurte i et demorom om de kunne spille klassisk og svaret ble "ja vi kan det, men de fleste forlater rommet da". Men da reagerte besøkerne og putselig var det 3 "stykker som ropte høyt, vi bli her hvis du spiller klassisk!" Har jeg funnet min nye crowd? Er det en ny Classical Resurgence bevegelse på gang!
Denne Phono EQ fra Thöress skal tydeligvis være ganske så bra, men også hørt om at den kan støye like mye som Oslofjorden en stormig dag. Uansett noe som hadde vært kult å få høre på.
Noen rom har ganske så grommer komponenter og kilder men med litt hjemmesnikkeri høyttalere foran. Dette var et av disse anleggene. Her sprettet demomannen en helt ny audiofil dyrboksplate med klassisk musikk når jeg spurte om han kunne spille noe instrumentalt. Åpen baffel er interessant og noe jeg føler jeg blitt litt mer dratt til siden messen i Oslo. Det er noe spesielt ved hvordan lyden blir presentert, her på en uanstrengt måte. Men det så ikke så mye ut for verden i design må jeg nok innrømme. Ser ut som noe der man skal kaste baller i "Lilla Sportspegeln" (for den som husker det).
Dette var nok det rareste demorommet på mesen. Litt som å være i den rare verden i Twin Peaks på en måte. Hvis man ønsker en transparent lyd så er det vel dette man skal gå for. Lyden opplevdes litt hard her, var det fordi akustikkremediene va fraværende? eller for at zebraskinnet ga meg en ubehagelig følelse?
Tenker at dette kunne spilt bedre med litt mer akustisk arbeid som mange andre rom jobbet med, men kanskje de ønsket å gjøre et statement. Men ellers spilte det helt greit altså.
Når man har gått flere timer på en messe, og er litt trett i føtter og trenger å trekke seg unna fra menneskestøyet var dette anlegget min oas i hifi-ørkenen. Når jeg kom inn så var det bare meg og 2 representanter der. De spilte Mussorgskys "Pictures at an Exhibition" orkestrert av Ravel med Solti bak dirigentpinnen. Jeg ba dem endre til "The great Gate of Kiev", kanskje ikke helt fel i tiden med tanke på hva som skjer i hverden.
Det bare spilte så bra og med auktoritet på Diapason høyttelerne. Vi alle ble nok litt overraskte som det så ut, og satt og digget til de store crescendi. Her fantes det både liv og spektakel i lydpresentasjonen. Der og da trengte jeg ikke sylskarp innsyn i alle instrumentseksjoner men heller en homogen presentasjon, hvilket det var. 2-veis høyttalere på sitt beste kanskje. VU-metern til Ars Sonum er et tilvalg, hvis man vil ha litt koll på hvor hardt man driver forsterkeren, eller bare for å kose seg slik foran en peis på hytta. Også et favoritt anlegg på messen.
Toppelementene svever ikke fritt som jeg kanskje hadde ønsket, da disse ellers hadde passet fint inn på Star Trek Enterprise. Lampizator dacen med sine mange rør er en heftig sak.
Er man ute etter en platespiller i tung vektklasse så er Invictus JR fra Acoustic Signature noe man kan ta med som håndbaggasje på flyet. Thirty Neo er en jubileumsmodell som nettopp kommet. Også stilige ting med litt bling.
Et rom som jeg også satt en god stund i var dette med forfersterker og dac fra Lampizator, monoblokker fra Fezz og høyttalere fra Audionec. Her ble lyden presentert som veldig åpen og luftig, men med en god balanse over hele registeret, ikke noe som stakk ut eller føltes ujevnt. Disse høyttalerne kan fåes i mange former og tilpasninger utifra størrelse og elementer, hifi-lego på en måte kanskje. Det er noe med rørdacer som på en måte roer ned noe av det digitale skimmer som kan legge seg oppå som et tynt lager med solkrem på lyden. Tror ikke jeg er helt rørskadet enda da.
For de som har et litt lavere budjett for hifigalskapen og som tenker at miljon-dacer ikke har så mye å si, så var Topping på plass for å demonstrere ting. Som dere ser var det så mange besøkere at det ikke var mulig å se dem en gang.
Dette syns jeg var et ganske så kult opplegg. Der man kan kjøpe moduler med andre dac-chip og tune lyden litt selv, sammen med rør. Da kan man mene hva man vil og velge litt utetter dagsform hva som passer best. En sånn hadde vært kult å ha.
Noe som er kult med en messe av dette kaliber er at man får se mye rart og mye kult. Ganske så lekre CD-drivverk.
De største Blumenhofer høyttalerne hadde jeg veldig gjerne hørtp på, men dessverre hadde de ikke noe rom denne gangen.
De hadde fått pris av HIFI Pig, så tenker at de spiller sikkert bra disse. Men vi alle vet jo at alle stereomagasin er korrupte og kjøpt opp av hifi-oligarker eller?
Liker designen og det meste ved denne altså, må stoppe meg for å bli en sånn som lytter med øynene. Dette føltes litt eksotisk.
Riviera er et merke jeg først hørte på besøk i Stockholm på en lenger demo, og det var flere rom som brukte disse forsterkerne på messen. De er noe litt midtimellom transitor og rør, det vil si ikke så tørrt, men heller ikke for sliskig. Byggekvaliteten er finemang, og det er et merke jeg har blitt positiv til. Selvsagt kan jeg ikke skjære ut hva som er hva i et nytt anlegg, men noe av det samme virker å gå igjen som var positivt. Antakelser mine gode herre, antakelser.
Her er noe av de nyere spileveggene, jeg mener panelene fra Diptyque, dette spilte fint sammen med elektronikk fra Kora. Disse smelter nok også ganske godt inn i et hjem som dere kan se på bildet, går ubemerket som en romdeler. Har jo bare hørt mindre versioner fra merket tidligere så det var kult å se at de blir enda litt mer med mer størrelse. Har nok blitt enda litt mer panel-positiv etter denne messen faktisk.
Mer paneler fra Alysyvox sammen med Aries Cerat komponenter kunne vel ikke gå helt fel det heller. Her tilbragte jeg også en stund med å bare lytte til musikken. De spilte litt for høyt for min smak hviket gjorde lyden litt hard, men i partier der det var litt snillere volum var det helt klart et nytbart anlegg. Men det var vanseklig å ikke tenke på Clarisys, burde nok kanskje hørt dem i omvendt rekkefølge..
Flott platespiller fra J. Sikora som bruktes som kilde under tiden jeg var innom rommet.
Den mest spacade CD-spillern var nok denne med noe som ligner noe fra bruk-deres-egen-fantasi. Om det er et helt system i de andre kulene vet jeg ikke helt. Men spes design var det ihvertfall.
Akutsikktiltak vet vi jo som holder på med hifi er 50% av lydresultatet, og det finnes mange fine løsninger der ute som ikke bare er glava og eggkartonger.
Tenker at det er noe som burde trekkes fram litt oftere, da det faktisk kan se vakker ut rent estetisk hvis man så ønsker. Hadde vært fint hvis hifibutikker kunne vise opp litt mer alternativ innenfor dette området tenker jeg. Særlig hvis man som meg ikke har interesse for å være handyman å bygge fine skapninger selv.
Dette anlegget med høyttalere far Avalon spilte også godt og behagelig. I midten er noen bassfelle av modernere type. Rommet var stort og ganske så langt bakover, men lyden fylte rommet på en komfortabel måte uten å måtte bli anstrengt. De ser jo litt ut som en fjelltopp, så hadde sikkert passet inn i et hytteanlegg.
Noe jeg ofte tenkte på er hvilket enormt arbeid det ligger bak å sette opp de større rommene på messen. Bare å frakte alle ting og bære og sette de opp på en ordentlig måte. Fordi det virket nesten som om alle rommene virkelig hadde prøvd å jobbe med plassering, men også lyssetning og det estetiske. Alle kabler som lå på en ordentlig måte og så ryddig ut. Så virkelig cred til dem bak messen som har stått på, det er imponerende. Hadde jo vært optimalt hvis muligheten til å sette opp ting litt mer nøyaktig og med mer tid til godo på Oslo Hifi Show for eksempel.
Dette anlegget ble brukt på Event Horizon tror jeg.
Et meget luksuøst oppsett fra CH Precision og Innuos.
Etter å ha hørt flere anlegg med elektronikk og digitale kilder fra Wadax, der jeg ofte syntes det ble for mye imponatoreffekter eller den motsatte siden kjedelig. Så var dette anlegget en glede å lytte til. Gøbel høyttalere og Vitus forsterkere med Wadax digitale kilder. Her tenkte jeg ikke at det var digitalt en gang, musikken ble presentert på en tydelig og overtygende måte, den bare var der. Nyansering i dynamiske overganger fra lavt til sterkt traff godt og det opplevdes meget balansert vil jeg si. En favoritt.
En studiotekniker jeg snakekt med sa at han var så lei av hififolk fordi de bare lytter etter lyder og ikke på musikken. Her var det musikken som var fokuset i anlegget. Kanskje ikke min type design på det ene eller det andre, men gikk fint å bare lukke øynene å lytte også.
Vakre platespillere finnes det godt om, JC Verdier Platine.
Et annet mikroanlegg der kabler ikke var ryddige i det hele tatt var dette med forsterker og kilde fra Ideon og høyttalere fra Brodmann Vienna. Her ble det spilt Mozarts 40:e symfoni på full guffe, og det var overraskende hvor både stort og med trøkk det spilte. En god fyldighet i mellomtonen og luftigt oppover i registeret. Demomannen danset rundt likt første dagen på en surrealistik måte. Mange i rommet så ut å være imponert. Kult var det ihvertfall.
På andre siden rommet fantes en større versjon med samme merker.
I toppklassen med DACer så er MSB sin Cascade en sterk bidragsyter. Nå finnes det også en Sentinel som er over denne i hierarkiet.
Avsluttet dagen med å gå på en sidemesse på et annet hotell, bare noen minutter fra mitt eget. Dette rommet var også forbausende bra faktisk, jeg vet ikke helt hva høyttalerne var for merke. Men det spilte overbevisende fint og levende. Valget å ha en tv der var for meg litt rart, men noen trenger vel det visuelle også for å klare av klassisk musikk kanskje. Lyden var litt mer retro feeling på en måte. Der du får med deg det vesentlige i musikken med litt runde kanter, samtidig som det finns nok med informasjon til å skape interesse å ikke kjede seg.
Hvofor man setter en digital display på en slik sak er litt for modernt for meg. Ellers kul spiller med Kuzma arm.
Dette anlegget hadde jeg sett frem til. Men mannen bak JMF var i dårlig humør tror jeg. Vi var 3 i rommet, jeg sammen med en journalist. Jeg bare satt og ventet og overhørte samtalen som dreide som om en dårlig anmeldelse en eller annen gang i tiden som de skulle ordne opp i. Så etterpå var JMF-mannen hverken så entusiastisk eller trivelig. Rommet virket heller ikke helt, de gigantiske høyttalerne ble for boomete og lydopplevelsen var medioker dessverre.
Et anlegg i kategorien rundtstrålere spilte fint og behagelig i et mindre hotellrom. Bare jeg var der så fikk slappet litt av til noen slags bossa nova musikk. Kanskje dette er en design som rørleggere eller andre i lignende bransje foretrekker.
Jeg ønsker å avslutte mitt besøk på High End Vienna 2026 med et bilde fra et originalmanuskript fra Mozarts Reqiuem - Dies Irae. Når jeg stod der i leiligheten på Domgasse 5, en av de leilighetene der Mozart bodde under sin tid i Wien, så var det virkelig spesielt å se disse notene fremfor meg. Jeg har hørt Dies Irae så mange ganger og i forskjellige variationer. At Wolfgang selv gått rundt akkurat der i leiligheten og fått sine ideer, komponert dem, men også "levt loppan" der var berørende. Må nok innrømme jag tross alt ble star struck allikevel.
Et requiem betegner ofte et slutt, men også en begynnelse på noe annet. Så tenker det er fint å runde av her.
Gleder meg til å komme tilbake til Wien flere ganger i kommende år, for mer historie og hifi.