High End Vienna 2026
Dag 2 - stor, stĂžrre, stĂžrst
Da var det dags for den andre dagen av besÞket pÄ messen i Wien. Jeg hadde bevisst spart de stÞrste rommene til senere slik at jeg kunne fÄ la meg imponeres (eller skuffes) gradvis under messen. Denne morningen sÄ tok jeg det litt med ro da det gikk sÄ smidig ved Äpning at jeg kom dit til noen minutter fÞr 10. Det var fremdeles mye folk, men opplevdes litt luftigere allikevel, der jeg gikk rundt. I et godt ventliert Austria center var det fint Ä starte dagen med litt lyd.
Det var jo en hel del artister som var der under helgen og signerte plater og hoder pÄ hifinerder uten hÄr. Men det var ikke en del av min prio. Jeg er vel en person som heller ikke blir sÄ star struck av kjendiser, sÄ lar meg heller bli sound struck av et godt anlegg. I rommet med B&W og Mark Levinson sÄ rocket folk loss og digget musikken. For meg var det nok litt for tidlig for dÞdsmetall.
Hadde gjerne fÄtt hÞrt pÄ den nye serien fra Marantz men den var dessverre ikke koblet opp. Lekre ting er det ihvertfall. Selvom jeg ikke er en champagne-mann.
Dette anlegget med hÞyttalere fra Cessaro med en DÞhmann platespiller var en god start pÄ morningen. Her satt jeg ganske sÄ lenge og fikk lytte til Nutcracker suite av Tchaikovsky. Jeg satt midt i sweetspot, og lydbildet var veldig stort og ryddig, og hadde god dybde. Det var heller ikke slitsomme horn Ä lytte til selvom volumen ble skrudd opp. Alt opplevdes Ä skje veldig direkt og kjapt, ikke noen buldre bass eller ting som henger etter.
De spilte samme stykke flere ganger for Ă„ demonstrere platespiller med eller uten vakuum. Det lille jeg oppfattet var at det fĂžltes mer fritt og levende uten platesug og mer kontrollert og litt dempet med. Koste meg godt ved dette anlegget.
Horn syns jeg er spennende nÄr det er bra implementert og inte lÄter som en tuta. Lever man i et modernt hjem med restriktioner om DIY fra treslÞyden sÄ finnes det jo faktisk alternativer der ute. All hifi mÄ ikke vÊre fyrkanta og rektangulÊre bokser. For meg er design ogsÄ en viktig del i eierglede. Tror ikke jeg hadde blitt sÄ glad over en liten sort boks med trist front, mÄ jeg nok innrÞmme.
Fra stort til smÄtt sÄ var disse smÄ stavivhÞyttalerne fra Technics morsomme Ä lytte til. Mye lyd fra og ganske sÄ bra trÞkk ogsÄ. Hifi mÄ ikke koste miljoner for Ä fÄ noen slags akseptabel lyd. Det ble ogsÄ servert boblevann og snacks i dette rommet, sÄ taktisk mÄte Ä stoppe litt folk pÄ. Jeg lar meg ikke kjÞpes sÄ enkelt, sÄ tok bare det fÞrste.
Det er interessant Ä hÞre pÄ forskjellige konstruksjoner av hÞyttalere for Ä bredde min egen forstÄelse av ting, og hvordan musikk kan oppleves. Det fantes en hel del paneler pÄ messen, etter Ä ha hÞrt Clarisys Audio dagen fÞr var jo terskelen hÞy for Ä slÄ det. Men det fantes flere bra anlegg med paneler helt klart.
Et anlegg som jeg hÞrt fÞr i Oslo er dette store fra MBL med sine gigantiske rundtstrÄlere. Deter meget lekkert Ä bÄde se og hÞre pÄ. Lyden er larger than life og man fÄr virkelig lyden overalt pÄ alle mÄter. Tror nok mange ble imponert her, men for meg blir det litt overdrevet pÄ en mÄte. NÄr artister blir store som troll og alt bretter seg ut som et uendelig origami papir. Med det sagt sÄ er det fortsatt imponerende og morsomt.
Et av de stÞrste anleggene var dette som hvis jeg skjÞnte det riktig var 100 Är gammelt. Igjen horn, igjen veldig behagelig. Det ble spilt pÄ en rÞrforsterker pÄ 8 watt. Bildet gjÞr det ikke helt riktig, men det var mange meter mellom ytterkantene pÄ hÞyttalerne. Akkurat nÄr jeg hadde satt meg ble det spilt "O helga natt", jÞss tenkte jeg, nÄ begynner reklameringen for juletid alt for tidlig. Selvom jeg kan teksten la jeg vÊr med Ä synge med.
Lyden var varm i tonen og enormt stor, ikke sÄnn hifi opplÞsning som skal fÄ med alt fra atombevegelser. Her var det bare en utrolig helhet i musikken som ble presentert slik at man kunne lene seg tilbake og bare slappe av. Det ble spilt litt jazz etterpÄ, noe eldre greier og det var litt som Ä reise i tiden til en jazzklubb pÄ 60-talet og sitte ved scenen. Meget kult anlegg.
ESD Acoustic Dragon var nok et av de aller stÞrste anleggene pÄ messen. Jeg stÄr flere meter ifra nÄr jeg tok bildet men allikevel sÄ ser det ut som deler av et nedmontert jetplan. Det var nok ogsÄ det dyreste anlegget til 4 miljoner dollar. Sjekket hjemmesiden dems og det er faktisk fri frakt heldigvis.
Hva skal jeg man si om et anlegg i den stÞrrelsen bÄde fysisk og i pris, det finnes ikke sÄ jeg kan sammenligne med. Fikk slÄ bort tankene om at er det verdt det, til det er kult Ä se det mest ekstreme. Med en halv fotballplan mellom hornen sÄ kan man forstÄ at lydbildet er litt stÞrre enn hjemme hos hvermanssen. Denne salen var det mye folk som vandret rundt sÄ lyden druknet litt. Men det spilte bra, men stÞrrelsen av komponentene var mer mektig enn lydopplevelsen for min del.
Som en fornÞyd Kuzma Stabi-M eier sÄ var det trivelig Ä gÄ innom Kuzma sin showplass. Her fantes modellen jeg har utstilt i sort, tÞff den men liker bedre min med valnÞt front.
Toppmodellen som kan fÄs med luftpumpe som mÄ plasseres i annet rom, sammen med topp Safir armen.
Mini-versjonen som gir meg litt steampunk vibber. Den er cool.
Fikk meg en trivelig prat med Miha som er sÞnnen til Frank Kuzma som startet alt en gang i tiden i Slovakien. IngeniÞrstilnÊrming man man nok si at de har i denne familien. Han sa at han jobbet med Ä montere platespillerne, sÄ han har mest sannsynlig vÊrt med Ä bygget min ogsÄ. Kanskje min spiller ikke er sÄ utdatert enda allikevel (den som vet, vet). Mange spillere pÄ messen brukte Kuzma armer, sÄ tydelig er det ikke helt ute av tiden enda.
Noe av det beste jeg hÞrte innenfor overkommelig pris var denne jubileumsmodellen fra Revival Audio - Atalante Grande Reserve. NÄr jeg kom inn i rommet sÄ ble det spilt pÄ de smÄ stativene til min skuffelse. Men sÄ spurte jeg pent og med en gang koblet de om og kjÞrte en demo, til min glede. Disse har jeg lest en hel el om og tenkte kunne vÊrt interessant Ä fÄ oppleve en dag, nÄ var den dagen kommen.
Noen i publikum spurte om de kunne spille noe klassisk, her var jeg ikke alene om Ä ha verdens beste musikksmak lenger. Det ble spilt et cello stykke, og jeg ble litt overrasket hvilken god klang og fylde som kom frem. NÄr orkestert kom inn sÄ brettet lydbildet ut seg, ryddig, med nerve og uten Ä bli for mye hifi-detaljer. Dette likte jeg veldig godt. Bra og lagom trÞkk fra 10" bassen for meg som er vant til litt mindre, og ofte syns bassen i mange anlegg er overdrevent.
Finnes ogsÄ en stÞrre modell pÄ bildet over, men som ikke er like pyntet som jubileumsmodellen. Har man stÞrre rom anbefalte konstruktÞren dem, men ellers spilte de ganske sÄ likt mente han. Som sagt, noe av det bedre pÄ messen for meg.
Et annet anlegg som falt i smak var dette fra belgiske Venture. Her var det mye detaljer og nyanser i instrumenter med mer metallisk klang, men ogsÄ her uten Ä bli for mye klinisk aluminium tannpirker. I dette rommet ble det ogsÄ spilt klassisk musikk nÄr jeg kom innom. Faktum er at det var kun en gang jeg spurte i et demorom om de kunne spille klassisk og svaret ble "ja vi kan det, men de fleste forlater rommet da". Men da reagerte besÞkerne og putselig var det 3 "stykker som ropte hÞyt, vi bli her hvis du spiller klassisk!" Har jeg funnet min nye crowd? Er det en ny Classical Resurgence bevegelse pÄ gang!
Denne Phono EQ fra Thöress skal tydeligvis vÊre ganske sÄ bra, men ogsÄ hÞrt om at den kan stÞye like mye som Oslofjorden en stormig dag. Uansett noe som hadde vÊrt kult Ä fÄ hÞre pÄ.
Noen rom har ganske sĂ„ grommer komponenter og kilder men med litt hjemmesnikkeri hĂžyttalere foran. Dette var et av disse anleggene. Her sprettet demomannen en helt ny audiofil dyrboksplate med klassisk musikk nĂ„r jeg spurte om han kunne spille noe instrumentalt. Ă
pen baffel er interessant og noe jeg fÞler jeg blitt litt mer dratt til siden messen i Oslo. Det er noe spesielt ved hvordan lyden blir presentert, her pÄ en uanstrengt mÄte. Men det sÄ ikke sÄ mye ut for verden i design mÄ jeg nok innrÞmme. Ser ut som noe der man skal kaste baller i "Lilla Sportspegeln" (for den som husker det).
Dette var nok det rareste demorommet pÄ mesen. Litt som Ä vÊre i den rare verden i Twin Peaks pÄ en mÄte. Hvis man Þnsker en transparent lyd sÄ er det vel dette man skal gÄ for. Lyden opplevdes litt hard her, var det fordi akustikkremediene va fravÊrende? eller for at zebraskinnet ga meg en ubehagelig fÞlelse?
Tenker at dette kunne spilt bedre med litt mer akustisk arbeid som mange andre rom jobbet med, men kanskje de Þnsket Ä gjÞre et statement. Men ellers spilte det helt greit altsÄ.
NÄr man har gÄtt flere timer pÄ en messe, og er litt trett i fÞtter og trenger Ä trekke seg unna fra menneskestÞyet var dette anlegget min oas i hifi-Þrkenen. NÄr jeg kom inn sÄ var det bare meg og 2 representanter der. De spilte Mussorgskys "Pictures at an Exhibition" orkestrert av Ravel med Solti bak dirigentpinnen. Jeg ba dem endre til "The great Gate of Kiev", kanskje ikke helt fel i tiden med tanke pÄ hva som skjer i hverden.
Det bare spilte sÄ bra og med auktoritet pÄ Diapason hÞyttelerne. Vi alle ble nok litt overraskte som det sÄ ut, og satt og digget til de store crescendi. Her fantes det bÄde liv og spektakel i lydpresentasjonen. Der og da trengte jeg ikke sylskarp innsyn i alle instrumentseksjoner men heller en homogen presentasjon, hvilket det var. 2-veis hÞyttalere pÄ sitt beste kanskje. VU-metern til Ars Sonum er et tilvalg, hvis man vil ha litt koll pÄ hvor hardt man driver forsterkeren, eller bare for Ä kose seg slik foran en peis pÄ hytta. OgsÄ et favoritt anlegg pÄ messen.
Toppelementene svever ikke fritt som jeg kanskje hadde Þnsket, da disse ellers hadde passet fint inn pÄ Star Trek Enterprise. Lampizator dacen med sine mange rÞr er en heftig sak.
Er man ute etter en platespiller i tung vektklasse sÄ er Invictus JR fra Acoustic Signature noe man kan ta med som hÄndbaggasje pÄ flyet. Thirty Neo er en jubileumsmodell som nettopp kommet. OgsÄ stilige ting med litt bling.
Et rom som jeg ogsÄ satt en god stund i var dette med forfersterker og dac fra Lampizator, monoblokker fra Fezz og hÞyttalere fra Audionec. Her ble lyden presentert som veldig Äpen og luftig, men med en god balanse over hele registeret, ikke noe som stakk ut eller fÞltes ujevnt. Disse hÞyttalerne kan fÄes i mange former og tilpasninger utifra stÞrrelse og elementer, hifi-lego pÄ en mÄte kanskje. Det er noe med rÞrdacer som pÄ en mÄte roer ned noe av det digitale skimmer som kan legge seg oppÄ som et tynt lager med solkrem pÄ lyden. Tror ikke jeg er helt rÞrskadet enda da.
For de som har et litt lavere budjett for hifigalskapen og som tenker at miljon-dacer ikke har sÄ mye Ä si, sÄ var Topping pÄ plass for Ä demonstrere ting. Som dere ser var det sÄ mange besÞkere at det ikke var mulig Ä se dem en gang.
Dette syns jeg var et ganske sÄ kult opplegg. Der man kan kjÞpe moduler med andre dac-chip og tune lyden litt selv, sammen med rÞr. Da kan man mene hva man vil og velge litt utetter dagsform hva som passer best. En sÄnn hadde vÊrt kult Ä ha.
Noe som er kult med en messe av dette kaliber er at man fÄr se mye rart og mye kult. Ganske sÄ lekre CD-drivverk.
De stÞrste Blumenhofer hÞyttalerne hadde jeg veldig gjerne hÞrtp pÄ, men dessverre hadde de ikke noe rom denne gangen.
De hadde fÄtt pris av HIFI Pig, sÄ tenker at de spiller sikkert bra disse. Men vi alle vet jo at alle stereomagasin er korrupte og kjÞpt opp av hifi-oligarker eller?
Liker designen og det meste ved denne altsÄ, mÄ stoppe meg for Ä bli en sÄnn som lytter med Þynene. Dette fÞltes litt eksotisk.
Riviera er et merke jeg fÞrst hÞrte pÄ besÞk i Stockholm pÄ en lenger demo, og det var flere rom som brukte disse forsterkerne pÄ messen. De er noe litt midtimellom transitor og rÞr, det vil si ikke sÄ tÞrrt, men heller ikke for sliskig. Byggekvaliteten er finemang, og det er et merke jeg har blitt positiv til. Selvsagt kan jeg ikke skjÊre ut hva som er hva i et nytt anlegg, men noe av det samme virker Ä gÄ igjen som var positivt. Antakelser mine gode herre, antakelser.
Her er noe av de nyere spileveggene, jeg mener panelene fra Diptyque, dette spilte fint sammen med elektronikk fra Kora. Disse smelter nok ogsÄ ganske godt inn i et hjem som dere kan se pÄ bildet, gÄr ubemerket som en romdeler. Har jo bare hÞrt mindre versioner fra merket tidligere sÄ det var kult Ä se at de blir enda litt mer med mer stÞrrelse. Har nok blitt enda litt mer panel-positiv etter denne messen faktisk.
Mer paneler fra Alysyvox sammen med Aries Cerat komponenter kunne vel ikke gÄ helt fel det heller. Her tilbragte jeg ogsÄ en stund med Ä bare lytte til musikken. De spilte litt for hÞyt for min smak hviket gjorde lyden litt hard, men i partier der det var litt snillere volum var det helt klart et nytbart anlegg. Men det var vanseklig Ä ikke tenke pÄ Clarisys, burde nok kanskje hÞrt dem i omvendt rekkefÞlge..
Flott platespiller fra J. Sikora som bruktes som kilde under tiden jeg var innom rommet.
Den mest spacade CD-spillern var nok denne med noe som ligner noe fra bruk-deres-egen-fantasi. Om det er et helt system i de andre kulene vet jeg ikke helt. Men spes design var det ihvertfall.
Akutsikktiltak vet vi jo som holder pÄ med hifi er 50% av lydresultatet, og det finnes mange fine lÞsninger der ute som ikke bare er glava og eggkartonger.
Tenker at det er noe som burde trekkes fram litt oftere, da det faktisk kan se vakker ut rent estetisk hvis man sÄ Þnsker. Hadde vÊrt fint hvis hifibutikker kunne vise opp litt mer alternativ innenfor dette omrÄdet tenker jeg. SÊrlig hvis man som meg ikke har interesse for Ä vÊre handyman Ä bygge fine skapninger selv.
Dette anlegget med hÞyttalere far Avalon spilte ogsÄ godt og behagelig. I midten er noen bassfelle av modernere type. Rommet var stort og ganske sÄ langt bakover, men lyden fylte rommet pÄ en komfortabel mÄte uten Ä mÄtte bli anstrengt. De ser jo litt ut som en fjelltopp, sÄ hadde sikkert passet inn i et hytteanlegg.
Noe jeg ofte tenkte pÄ er hvilket enormt arbeid det ligger bak Ä sette opp de stÞrre rommene pÄ messen. Bare Ä frakte alle ting og bÊre og sette de opp pÄ en ordentlig mÄte. Fordi det virket nesten som om alle rommene virkelig hadde prÞvd Ä jobbe med plassering, men ogsÄ lyssetning og det estetiske. Alle kabler som lÄ pÄ en ordentlig mÄte og sÄ ryddig ut. SÄ virkelig cred til dem bak messen som har stÄtt pÄ, det er imponerende. Hadde jo vÊrt optimalt hvis muligheten til Ä sette opp ting litt mer nÞyaktig og med mer tid til godo pÄ Oslo Hifi Show for eksempel.
Dette anlegget ble brukt pÄ Event Horizon tror jeg.
Et meget luksuĂžst oppsett fra CH Precision og Innuos.
Etter Ä ha hÞrt flere anlegg med elektronikk og digitale kilder fra Wadax, der jeg ofte syntes det ble for mye imponatoreffekter eller den motsatte siden kjedelig. SÄ var dette anlegget en glede Ä lytte til. GÞbel hÞyttalere og Vitus forsterkere med Wadax digitale kilder. Her tenkte jeg ikke at det var digitalt en gang, musikken ble presentert pÄ en tydelig og overtygende mÄte, den bare var der. Nyansering i dynamiske overganger fra lavt til sterkt traff godt og det opplevdes meget balansert vil jeg si. En favoritt.
En studiotekniker jeg snakekt med sa at han var sÄ lei av hififolk fordi de bare lytter etter lyder og ikke pÄ musikken. Her var det musikken som var fokuset i anlegget. Kanskje ikke min type design pÄ det ene eller det andre, men gikk fint Ä bare lukke Þynene Ä lytte ogsÄ.
Vakre platespillere finnes det godt om, JC Verdier Platine.
Et annet mikroanlegg der kabler ikke var ryddige i det hele tatt var dette med forsterker og kilde fra Ideon og hÞyttalere fra Brodmann Vienna. Her ble det spilt Mozarts 40:e symfoni pÄ full guffe, og det var overraskende hvor bÄde stort og med trÞkk det spilte. En god fyldighet i mellomtonen og luftigt oppover i registeret. Demomannen danset rundt likt fÞrste dagen pÄ en surrealistik mÄte. Mange i rommet sÄ ut Ä vÊre imponert. Kult var det ihvertfall.
PĂ„ andre siden rommet fantes en stĂžrre versjon med samme merker.
I toppklassen med DACer sÄ er MSB sin Cascade en sterk bidragsyter. NÄ finnes det ogsÄ en Sentinel som er over denne i hierarkiet.
Avsluttet dagen med Ä gÄ pÄ en sidemesse pÄ et annet hotell, bare noen minutter fra mitt eget. Dette rommet var ogsÄ forbausende bra faktisk, jeg vet ikke helt hva hÞyttalerne var for merke. Men det spilte overbevisende fint og levende. Valget Ä ha en tv der var for meg litt rart, men noen trenger vel det visuelle ogsÄ for Ä klare av klassisk musikk kanskje. Lyden var litt mer retro feeling pÄ en mÄte. Der du fÄr med deg det vesentlige i musikken med litt runde kanter, samtidig som det finns nok med informasjon til Ä skape interesse Ä ikke kjede seg.
Hvofor man setter en digital display pÄ en slik sak er litt for modernt for meg. Ellers kul spiller med Kuzma arm.
Dette anlegget hadde jeg sett frem til. Men mannen bak JMF var i dÄrlig humÞr tror jeg. Vi var 3 i rommet, jeg sammen med en journalist. Jeg bare satt og ventet og overhÞrte samtalen som dreide som om en dÄrlig anmeldelse en eller annen gang i tiden som de skulle ordne opp i. SÄ etterpÄ var JMF-mannen hverken sÄ entusiastisk eller trivelig. Rommet virket heller ikke helt, de gigantiske hÞyttalerne ble for boomete og lydopplevelsen var medioker dessverre.
Et anlegg i kategorien rundtstrÄlere spilte fint og behagelig i et mindre hotellrom. Bare jeg var der sÄ fikk slappet litt av til noen slags bossa nova musikk. Kanskje dette er en design som rÞrleggere eller andre i lignende bransje foretrekker.
Jeg Þnsker Ä avslutte mitt besÞk pÄ High End Vienna 2026 med et bilde fra et originalmanuskript fra Mozarts Reqiuem - Dies Irae. NÄr jeg stod der i leiligheten pÄ Domgasse 5, en av de leilighetene der Mozart bodde under sin tid i Wien, sÄ var det virkelig spesielt Ä se disse notene fremfor meg. Jeg har hÞrt Dies Irae sÄ mange ganger og i forskjellige variationer. At Wolfgang selv gÄtt rundt akkurat der i leiligheten og fÄtt sine ideer, komponert dem, men ogsÄ "levt loppan" der var berÞrende. MÄ nok innrÞmme jag tross alt ble star struck allikevel.
Et requiem betegner ofte et slutt, men ogsÄ en begynnelse pÄ noe annet. SÄ tenker det er fint Ä runde av her.
Gleder meg til Ä komme tilbake til Wien flere ganger i kommende Är, for mer historie og hifi.