I dag går turen til et meget spennende anlegg og en hyggelig eier. Interessante komponentvalg av kvalitet fra øverste hylle, og bra musikk i samlingen . Gleder meg til å lytte å oppleve og kanskje skrive litt om lyden hos @nlykke !
Setter pris på innsatsen til å løfte HFS til et høyere språklig nivå . Kanskje vi i samme sleng kan få bukt med den sosiale analfabetismen som råder, særlig på sene kvelder og helger .
Å, du tenker på butikkbesøkene mine? For all del, de ansatte bruker jo tiden sin på meg og da fortjener de jo god omtale. Oppsettetene jeg får høre er jo gjennomførte, og det er mye godlyd å høre. Fristelser, fristelser..!
Hmmm., enten er jeg litt slow (det er vel egt. Ikke noe å lure på) eller så er det et par som skriver litt forbi hverandre i de siste par innlegg, men jeg supplerer med å si at trådeier både ER hyggelig, skriver både underholdende og hyggelig og ikke minst har et anlegg det er svært hyggelig å lytte til .
Vårt felles besøk i går, samt en snartur innom @iGran i dag, er kort og ikke så lyrisk - men like fullt velment oppsummer HER
På en gigantisk balkong, og nok den eneste, på et hotell i de mindre luksuriøse områdene i Wien sitter jeg og forbereder meg til min første hifi-messe utenlands. Vienna High End Show er målet til helgen, men har allerede vært her noen dager for å oppleve litt annet også.
Med kun tysk jeg lært fra den klassiske musikken klarer man seg fint her. Og der jeg bor er et par andre språk også fint å kunne i tillegg, hvis man vil spise topp-mat og streetfood utenom schnitzel og apfelstrudel. Det lokale cafeet jeg henger på serverte meg dobbel dose baklava on the house i går kveld så livet flyter på sukker.
Gikk rundt en hel dag på Schönbrunn slott og botaniske hage en av dagene. For å holde ting litt musikkrelatert og ikke bare skrive om god is i syden, så spilte Mozart her på slottet når han var 6 år gammel for et begeistret publikum, sammen med en mindre fornøyd fader Leopold. Med tidlig Mozart-musikk på hodetelefonene var det en fin opplevelse å gå rundt i de vakre omgivelsene.
Etter å ha forvillet meg rundt i en stor labyrint litt for lenge så var det ikke så langt unna å dra paralleller til hifi. Hvor mye det styres på å bytte på forskjellige komponenter, høyttalere, akustikk- og dempe material, målinger og analyser av kurver for å gang på gang havne tilbake i hifi-labyrinten. Der man tror at bare man tar denne eller denne svingen så finner man veien ut til perfeksjon. Iblant kan det lede til kortvarig glede men iblant til enda mer frustrasjon. Samtidig som musikken sitter som en gyldne trofe i midten av labyrinten og ønsker å bli funnet.
Når jeg treffer hifi folk blir jeg ofte spurt om jeg skaffet meg noe nytt siden sist, et relevant spørsmål egentlig. Jeg har styret på og skiftet en hel del også de siste årene, men kanksje mer bevisst enn av impuls sier jeg til meg selv ihvertfall, uten å sjekke for nøye på det opprinnelige budsjettet på 8K kr. Men nå har det ikke kommet noe nytt inn siden november -25. Og jeg bare spiller musikk, som ønsket faktisk en gang var når jeg begynte å bygge opp anlegget.
Men kanskje jeg tenker annerledes etter messen og hiver meg på labyrinten igjen, nå er jeg jo i hifi-zen modus der jeg sitter med mitt tyrkiske te i hånden.
Dette bildet tatt i en relativt skummel bydel av Wien på natta, representerer hvordan hifi-forhandlere pusher blingete komponenter på oss lydkunder. De holder oss i nakken med et jerngrep når vi ser på hifi med døve ører og kun med øynene til stede. Den gyldne inngangsporten til å havne i den evige hifi-labyrinten.
Etter å ha besøkt en haug med store kirker der jeg fått biktet mine hifi-synder, og lyttet til sjeledyp orgelmusikk, er jeg nå klar for å dra videre til Mozarts leilighet og bli bedre kjent med Wolfgangs stereoanlegg.
Når man sitter i en kort lunsjpause og trenger å nullstille hjernen før neste møterunde, kan det være nyttig å koble av med hfs. Når du nå dukker opp med et velskrevet og reflektert innlegg, er det nettopp det som motiverer for ny arbeidsøkt og som inspirerer til å komme seg hjem å lytte til god musikk etter jobb.
Etter å ha forvillet meg rundt i en stor labyrint litt for lenge så var det ikke så langt unna å dra paralleller til hifi. Hvor mye det styres på å bytte på forskjellige komponenter, høyttalere, akustikk- og dempe material, målinger og analyser av kurver for å gang på gang havne tilbake i hifi-labyrinten. Der man tror at bare man tar denne eller denne svingen så finner man veien ut til perfeksjon. Iblant kan det lede til kortvarig glede men iblant til enda mer frustrasjon. Samtidig som musikken sitter som en gyldne trofe i midten av labyrinten og ønsker å bli funnet.
Når man sitter i en kort lunsjpause og trenger å nullstille hjernen før neste møterunde, kan det være nyttig å koble av med hfs. Når du nå dukker opp med et velskrevet og reflektert innlegg, er det nettopp det som motiverer for ny arbeidsøkt og som inspirerer til å komme seg hjem å lytte til god musikk etter jobb.
Ønsker deg riktig god tur med fine opplevelser I.
Bra å vite at når du er på plass, vil vi her hjemme helt sikkert nyte godt av at du forteller om dine by og messeopplevelser, slik at vi også får være med bittelitt på reisen.
Tenkte dette kunne være en avslappende aktivitet, særlig en dag da man lytter til über-atonale komplekse verk, eller til naboens barn som nettopp har begynt å spille (torturere) fiolin.
Etter å ha vært hjemme en uke så har jeg fortsatt å glede meg av opplevelsen jeg hadde i Wien, ikke minst de mer turistiske og sosiale aktivitetene, men også High End Vienna Audio Show som var den fremste hensikten med å reise dit. For å si det rett ut så var dette utrolig kult å oppleve og veldig givende med å bredde mine perspektiver på mange måter. Fantastiske stereoanlegg men også alle samtaler og møter med folk med samme interesse.
Messen tar plass på Austria Center, hvilket er et enormt bygg med mange deler og etasjer. Det var veldig godt gjennomført med tanke på hvor mange tusentals mennesker som skulle in på morgenen, men eksakt kl.10 så begynte de å slippe inn de spente og engasjerte besøkerne. Jeg som var taktisk i min reiseplanlegging bodde bare 10 minutter unna og var der rett før de åpnet. For de som var der men ikke fikk det med seg så fantes det en app som var veldig smart med god oversikt alle utstillere og kart over hifi landskapet. På messen var det også mange infostasjoner med folk man kunne spørre hvis man gikk seg bort, for stort var det.
Dette er et meget sofistikert arrangement der det har blitt lagt mye fokus for å prøve å vise opp anleggene fra sin beste side, selvfølgelig med de vanlige begrensninge av romstørrelse og akustikk. Men allikevel syns jeg mange hadde fått til en akseptabel til god lyd som ihvertfall kunne vise opp potensialet på produktene. Mange og store akustiske tiltak var gjort, og jeg kan bare tenke meg hvor mye arbeid det må har vært bak til å sette opp alle demoanlegg.
Jeg valgte å gå på de 2 dagene for almuen som var lør-søn da jeg tilhører hifi-pøbeln, men med VIP-billetter så kunne man også gått 2 dager til på tors-fre. Det jeg ikke helt hadde fått med meg var at det i tillegg til denne gigantiske show også fantes andre messer i nærområdet. Tankene mine gikk da til Høstpuls, Vårinfarkt og og alt hva det heter som vi har i Oslo der noen aktører ikke vil være med på den store messen. Jeg tenkte jeg får se hva jeg rekker med.
Kanskje det hadde vært lurt å begynne i den overste etasjen og arbeidet seg nedover, men det gikk helt fint å ta seg frem og få plass i rommene til tross for den store folkemassen som fløt rundt lik lyden i et organisk anlegg. Det eneste problemet som oppsto var dette med hvem skal gå først ut eller inn i et rom, jeg lever med Ruter# sin "først av, så på" men tydelig er dette ikke internasjonal kutyme.
Det ble tatt mange bilder under disse dagene og det er ikke alt som er så tydelig hva det er for merker, men har prøvd å få med noen banners slik at man kan være sin egen detektiv. Dette er jo som alltid et subjektivt perspektiv fra meg, så sitt stille i badekaret før du ramler utover tastaturet hvis du er uenig i prissetning på uber-hifi og kabler like tykke som Schwarzeneggers armer. Dette er tross alt også en bling show på sitt beste.
Det første rommet som jag satt en stund ble det spilt et ganske så rart arrangement av Beethovens 9:e symfoni på type klokkespill og marimba instrumenter. Her tenkte jeg at kanskje jeg slipper å høre på piratmusikk og akustiske syngedamer hele dagen. Lyden var frisk og veldig klar, som et presisionsverktøy på en måte, med Soulution bak Auer sine høyttalere så kanskje det ikke var så rart. Demo-mannen danset rart rundt og alt føltes litt surrealistisk ut egentlig.
Jeg hadde jo fått et sideoppdrag av @vim å lytte til de nya Marten Dexter, så da ble det å benke seg foran disse høyttalerne. Jeg snakket litt med en mann fra Marten som fortalte at dette skulle være noe mellomting i hierarkiet og skulle koste 49000€. Tenkte stille for meg selv at høyttalerne i bøttekottet har en mer eksklusiv finish enn disse IKEA-lignende boksene. Lyden var fin når de spilte instrumental musikk på litt lavere nivå, men andre gangen jeg var inn og det ble spilt rockemusikk fikk jeg ikke helt ihop det dessverre.
Lignende opplevelse hadde jeg i rommet til Soulnote der det ble spilt Bach Brandenburg konserter, også en god presentasjon av musikken og instrumentene dess tonalitet og klang. Men andre gangen jeg var innom og det ble spilt pop så skar det i ørene mine. Dette skjedde et par ganger under messen, og jeg lurer på om det er fordi det spilles komprimert og dårlig oppløst musikk som folk sikkert liker, men som høres ut som en plaget kanin i en mikrobølgeovn på et hifi anlegg som skal dissekere alt i lyden.
Er man glad i store batterier og ikke stoler på strømmen hjemme så har Stromtank noen alternativ for deg. Musikk på syra med batterisyra.
Etter å ha gått rundt en stund så hørte jeg at noen ropte på meg, det var @hogen og @woodrand! De hadde vært på messen siden start og hadde god oversikt hvor alle ting var. Så vi gikk sammen hele dagen, stort takk til dere som tok godt vare på meg og viste meg rundt, og for superhyggelig selskap, mange gode timer ble det.
Disse kolonnene fra Goldmund hørtes litt merkelig ut, men føltes ganske så futuristik i dette sorte rommet. Kanksje de smelter godt sammen inn hos de med høye hvite kakkelovner. Det hørtes dessverre ikke så helhetlig ut, og litt som at det lå et slør over alt, litt som et minne fra Covid-tiden med munnbind.
Sammenlignet med størrelsen på det meste så var dette nok et av de aller minste anleggene jeg hørte på. Med sine begresninger i størrelse spilte det uansett overraskende bra og kult mer trøkk enn hva man kunne forvente. CD-mediet er jo som alle vet det seneste nye i retro-trenden, så her slapp man både streamer og 5G stråling i rommet. Morsomme høyttalere fra Boenicke.
Bass er jo noe som ofte blir diskutert her på HFS, mange filosofier og bestemte meninger på hvordan det skal gjøres for å få riktig trøkk i jordens bunnplata. Her har vi et alternativ for de som ønsker å maksimere det uten å gå helt PA-anlegg. Som alle vet er det jo skrevet i den Hellige Bass-skriften at man må ha 2 subber ellers kan man bare legge ned. Denne subwoofern var omtrent like høy som meg, med betydelig mer bredde.
Noe jeg ikke hadde fått med meg, siden jeg gjort omtrent null forsøk på å lese om messen på forkant, var at man flere steder måtte ha booket inn seg til spesielle demoer med QR-koder og andre mafiametoder. Men siden jeg er en snill fyr som ikke er så digital, og har en analog telefon fikk jeg være med allikevel.
Den digitale delen var DCS top of the line DAC Varese med Matrix streamer. Dette var en ganske så spektakulær demo. De begynte med en orkesterversjon av Albeniz Iberia suite som er komponert for piano, spilt på LP på en ny prototype-spiller fra SME som jeg forstod det. Jeg satt godt plassert og fikk musikken brettet ut foran meg på en ganske så holografisk måte. Både tonalitet og klang føltes naturlig og uten å være for presisjonsmeislet hvis det gir mening. Det var mer en helhetlig strøm av lyd som traff meg, der mange andre anlegg vært litt for analytisk for min smak.
Fulgt av dette ble det spilt orgelverk av Franck, crazy valg på en messe, men publikum var tilstede og stille i spenning. I dette orgelverket (husker ikke helt hvilket) så går pedalene så lavt at man nesten ikke hører det - men man føler dem. Hele rommet ristet skikkelig, målerne på D'augostino monoblokkene ble som vindusvisker, men allikevel ble lyden ikke stresset eller presset. En meget interessant opplevelse vil jeg si.
En av de kulere platespillerne jeg så på messen var i dette anlegget med en rund subwoofer i midten. Spilleren er en Greenwich fra Wilson Benesch.
Jeg holder meg fast ved at min beste JBL-opplevelse fortsatt er hos @Cash 63 , dette spilte likt det i Horten alt for hardt og tørrt for min smak. Sikkert imponerende for noen, og hvis du er ute etter trøkk så visst. Men har en følelse om at de eldre JBLene er noe annet en nyere generasjon. Kanskje det samme kan sies om Mark Levinson? Her ble vi ikke lenge.
Ved dette anlegget ble vi sittende en stund for å lytte til Maria Callas når hun så fabelaktig fremførte "O mio babbino caro", heldivis avspilt på vinyl. Fikk nesten en tår i øyet mitt, og tenkte at bare musikken er bra nok så blir jeg sittende litt lenger. Men anlegget spilte også godt og med en sjelslig ton, nok til å få denne gamle inspillingen fra dinosaurenes tid til å bli levende igjen.
Jeg har alltid fått høre at tyskere og omegn liker lyden veldig analytisk og nestintill klinisk presentert. Og kanskje ligger det noe i det, men uten å gå til de mest ekstreme grader. Flere anlegg jeg hørte på messen av tysk herkomst delte litt av den samme tonaliteten og presentasjonen. Veldig tydlig i detaljering og såkalt oppløsning, at man nesten kan skjære en bit av musikken iblant. For meg manglet det litt varme for å få det levende. Kanskje derfor Bladelius er så populært i Tyskland (TULLER).
Her sitter analog-eliten og diskuterer med blant annet Michael Fremer og andre analogfolk.
Trangt rom store høyttalere er en katastrofe når man skal ta bilde. Men disse hornsakene fra Aenor var interessante. Til historien tilhør at det var en artist som satt vid siden av meg, en dame i 60-årene som hade spilt in en plate med sanger fra 1924. Hon spiller sammen med elitmusikere innenfor jazzverden, Miles Davis pianist nevnte hun og andre. Dette var en one-step pressing som ble åpnet med andakt av demo-kvinnen, og så mistet hun den i gulvet.. Hon lo nervøst og sa at det ihvertfall ikke er shellac. Platen heter "Tribute to 1924" med Lyn Stanley.
Denne spilleren likte jeg også veldig godt, AP-01 fra Yukiseimitsu Audio. Men man må bla opp med en halv miljon hvis man skal ha en arm med, så best å kjøpe uten. Har sett og lest om denne kun på nett før, så veldig kult å se den i virkeligheten, og den ser helt rå ut i min ydmykeste men korrekte mening.
Et annet merker jeg har vært nysjerrig på er Thivan Labs fra Vietnam. Flere som har hatt positive ting her på forumet å si om høyttalere i rimelig-klassen derfra. Disse lå på 15000€ men i sammenhengen på messen er det ganske så billig, nesten gratis. Kanskje opplevdes dette anlegget enda mer varmt og godt utifra tidligere kliniske apparaturer jeg hørte på, men jeg likte godt balansen sammen med forsterkerne fa Mavis. Ble spilt noen klassiske verk med god nerve og nydelig tonalitet og klangfarge, som minnet på litt mer ekte ting. Så satt her litt lenger enn gjenomsnittet i andre rom.
Den dårligste lydopplevelsen jeg hadde var med Marten og Luxman, så nei, jeg er ikke helt fanboy da. Men jeg tror noe må ha vært galt her, høyttalerne hørtes ødelagt ut, eller var det musikkvalget, eller hadde japanerne glemt at det er 230v i EU, eller var det kablingen (hehe).. Marten har vel hatt feil på messer før tenkte jeg i min elakhet, de brann vel en eller annen gang har jeg hørt. Fikk ikke hørt dette rommet igjen dessverre. Så noen kanskje fikk en god opplevelse til slutt. Den stående spøken ble jo "er det sånn Luxman spiller hjemme hos deg".
Jubileumsmodellen av TD-124 DD som jeg hadde den vanlige Ola Nordmann-utgaven av. Syns den er lekker og kunne godt hatt denne modellen på avspillerbenken. Lyden kan jeg ikke si så mye om som dere kanskje kan se. Tror kobber, metall og fine treslag er min greie altså, andre liker lakk og lær.
Ønsker man en Thorens spiller som både kan spille under jordskjelv og apokalypsen så er det Reference modellen man må gå for. Som en voldsom statement modell så syns jeg den er brutal og tøff. Følelsen av å stå ved den er som når man ser en Monstertruck kjøre over masse små Rega-spillere som splittres og knuses i biter som flyr overalt.
Et anlegg som var veldig behagelig å lytte til var dette som stod i en vogn eller lignende som jeg først trodde var en toalett. Men her var det virkelig ikke noen drittlyd. Med en pimpad Garrard til en halv miljon omtrent så var jazzmusikken som fylte rommet utrolig engasjerende og trivelig. Helt klart i toppen av opplevelser på messen. Ikke noe som stakk ut, ingen imponatoreffekter med ekstra luft i diskanten som en overdrevet aircondition. Her var bare musikken rundt deg på en avslappet måte, men fortsatt med detaljer og nyanser.
Airtight er et merke jeg var litt inne på før jeg havnet på Luxman kjøret, liker design men også lyden. Her sammen med Wolf von Langa høyttalere, denne gang uten pleksiglass på toppen.
Kan ting bli for polert, for nedhyvlet og rett og slett litt kjedelig? Med Wadax digitale bokser som skal være "up there" så opplevde jeg dessverre dette anlegget som melk uten mye fett. Jeg liker dynamiske topper og daler i presentasjonen i musikken, der man hører at det er liv og variasjon i musikken. Men her hørtes det alt for likgyldig ut. Jeg prøvde å få opp tonen i mitt humør men det gikk ikke helt. Tror at hifi fort kan gå fra musikken, at man glemmer helheten i en musikalsk opplevelse og at det bare blir overfladisk. Det er det jeg satt igjen med når jeg gikk fra dette rommet. Selvølgelig hadde alt blitt reddet opp med en kul platespiller som kilde.
Mine OVK kamerater tok meg med til noen av de mindre messene i området, det var ikke så langt unna. Her var det veldig mye mindre folk, da langt fra alle hadde fått det med seg at de ens fantes. Det var selvsagt litt behagelig, etter å ha gått rundt i folkehavet halve dagen. Det var også her lydekvaliteten og de mer imponerende anleggene i min mening var plassert.
Aries Cerat har jeg lest veldig mye om og var nesten på kjøpeknappen på en av deres DACer for noen år siden. Her fikk jeg oppleve nestintill alle produkter de har tror jeg i et par rom. Dette er komponenter som veier fra 60kg opp til 130+. Så det er ikke akkurat tomme bokser med luft i. Det er rør produkter men uten å trenge abbonement hos Lampehuset. Lyden er hverken sliskig eller overdrevet varm, men heller balansert med fylde og åpenhet oppover i registeret.
Mer Aries Cerat i større format! Her er kanskje messens beste lyd ifølge meg delt med et annet vi kommer til senere. Disse åpen baffel konstruksjonene spilte med enorm dynamisk kontroll og like raskt som penger som blir brukt i en hifibutikk. Lydbildet var veldig stort og brettet seg utover med god dybde. Jeg gikk frem til Stavros som er mannen bak Aries Cerat og ba honom spille en klassisk LP, han var ikke langsom til å endre fra det digitale kalaset, som for øvrig spilte bra det.
Men når orkestermusikken startet var det en heftig opplevelse, illusjonen av live var god hvis man kan si det sånn. Tonaliteten hade nok med varme for å oppleves som litt fyldig, med tekstur og detaljer som kom godt frem. Rommet var veldig stort i alle retninger, men det var store akustiske tiltak på front og sidevegger. Her satt jeg hele platesiden og bare ble med i musikken.
Detter er Aries Cerat sin platespiller som det ble spilt fra.
På den 20:e etasjen med utsikt over Donau og hele Wien var det et rom som konkurrerer med det tidligere nevnte. Også her var det full Aries Cerat forsterkere og DAC, med en Kronos Perpetual platespillere med phono trinn. Høyttalerne er Aria MK2 fra Clarisys Audio.
Av det jeg hørt av panelhøyttalere tidligere så går det vel ikke å sammenligne med dette på noen enkel måte. Lik de seilene de ligner på oppleves lyden også å korse Atlanterhavet med bravur. Dette spilte bare så stort og med en enorm detaljering men uten å bli for mye eller slitsomt. Lyden slippet gjennom disse helt uanstrengt og jeg ble overrasket i hvert eneste crescendo i orkestermusikken som ble spilt, hvilken enorm punch det var. Det spilte både dybgt og høyt uten noe som helst slør som lå over dynamikken i det aller laveste til det sterkeste i musikken.
Her satt vi nok en time eller noe. Det var rett og slett en opplevelse både for ørene og øynene. Utsikten fra sweetspot var jo også i toppklasse.
Dette anlegget spilte ikke bare fantastisk, men ser også fantastisk ut. Om noen lurer på hva sylindrene på gulvet er så er det jordingsbokser. Det fanns en liten terrasse som gikk rundt rommet utenfor. Der ble det servert snacks og delikatesser, og etterhvert var det åpen bar. Når jeg følte meg som mest VIP så tenkte jeg det var dags å dra videre.
Den første hifidagen av messa var nå avklart, og det med meget positive og interessante inntrykk. I godt følge med likesinnede hifivenner så ble dagen enda bedre, og jeg fikk med meg alt jeg hadde tenkt se på. Dette var virkelig stas og moro på så mange måter.
Litt over 7 timer klokket jeg på messen, og man blir jo litt sliten av så mye lyd og musikk på en dag. Så resten av kvelden gikk til å gå en fin og lang promenad med en lokalkjent venn i finere strøk inne i sentrum.
Takk for "turen" og herlig rapport!
Godt du spanet på Marten og kunne berolige meg med at de nye er både halvstygge og styggdyre!
Interessant at Marten/Luxman ikke spilte bra. Det skulle man eller tro var en god kombo. (Den brannhistorien fra den-gang-da vet jeg godt hvor du har fra og jeg ville kanskje tatt høyde for at den historien har vokst ved hjelp av god og fri storytelling )
Skulle ønsker det var like mye lekkert og variert å se på Oslomessen!
Som vanlig gode beskrivelser med dertil bilder! Refleksjonene dine over både messe, lyd, design, mangfold etc er gode og meget interresante sånn som vi kjenner deg fra før unge mann
Tusen takk for turen vi hjemmesittere får være med på
Veldig, veldig bra! Takk for at du tar deg tid……..og har en god penn
Fikk litt flashback fra det du skrev om Marten. Hadde et par Marten modeller for en 10-15 år siden. Deretter falt jeg av da de nyere modellene opplevdes som veldig oppløst, men falt helt igjennom på rock. Det er vel flere som har sagt at de siste års modeller er tunet slik at de fungerer godt til det meste, men litt synd hvis de nye er tilbake til sånn jeg opplevde Marten for noen år siden. På den annen side; betyr lite da jeg ikke er i markedet for nye dyre Marten høyttalere
Flott messerapport
I dag går turen til et meget spennende anlegg og en hyggelig eier. Interessante komponentvalg av kvalitet fra øverste hylle, og bra musikk i samlingen . Gleder meg til å lytte å oppleve og kanskje skrive litt om lyden hos @nlykke !
. Kanskje vi i samme sleng kan få bukt med den sosiale analfabetismen som råder, særlig på sene kvelder og helger 
.
Å, du tenker på butikkbesøkene mine? For all del, de ansatte bruker jo tiden sin på meg og da fortjener de jo god omtale. Oppsettetene jeg får høre er jo gjennomførte, og det er mye godlyd å høre. Fristelser, fristelser..!Sist redigert:
Hmmm., enten er jeg litt slow (det er vel egt. Ikke noe å lure på) eller så er det et par som skriver litt forbi hverandre i de siste par innlegg, men jeg supplerer med å si at trådeier både ER hyggelig, skriver både underholdende og hyggelig og ikke minst har et anlegg det er svært hyggelig å lytte til
.
Sist redigert:
Nyt turen og en meget klok plan med mere vettuge inntrykk enn kun hifi-stæsj og lyd unge mann
Kos deg på tur Mr
Ønsker deg riktig god tur med fine opplevelser I.
Du skriver bare så bra altså ! Selv om jeg har fått litt info på forhånd er det alltid en fornøyelse å lese dine rapporter
Veldig, veldig bra! Takk for at du tar deg tid……..og har en god penn
