Wien
En forberedelse til High End messen 2026
På en gigantisk balkong, og nok den eneste, på et hotell i de mindre luksuriøse områdene i Wien sitter jeg og forbereder meg til min første hifi-messe utenlands. Vienna High End Show er målet til helgen, men har allerede vært her noen dager for å oppleve litt annet også.
Med kun tysk jeg lært fra den klassiske musikken klarer man seg fint her. Og der jeg bor er et par andre språk også fint å kunne i tillegg, hvis man vil spise topp-mat og streetfood utenom schnitzel og apfelstrudel. Det lokale cafeet jeg henger på serverte meg dobbel dose baklava on the house i går kveld så livet flyter på sukker.
Gikk rundt en hel dag på Schönbrunn slott og botaniske hage en av dagene. For å holde ting litt musikkrelatert og ikke bare skrive om god is i syden, så spilte Mozart her på slottet når han var 6 år gammel for et begeistret publikum, sammen med en mindre fornøyd fader Leopold. Med tidlig Mozart-musikk på hodetelefonene var det en fin opplevelse å gå rundt i de vakre omgivelsene.
Etter å ha forvillet meg rundt i en stor labyrint litt for lenge så var det ikke så langt unna å dra paralleller til hifi. Hvor mye det styres på å bytte på forskjellige komponenter, høyttalere, akustikk- og dempe material, målinger og analyser av kurver for å gang på gang havne tilbake i hifi-labyrinten. Der man tror at bare man tar denne eller denne svingen så finner man veien ut til perfeksjon. Iblant kan det lede til kortvarig glede men iblant til enda mer frustrasjon. Samtidig som musikken sitter som en gyldne trofe i midten av labyrinten og ønsker å bli funnet.
Når jeg treffer hifi folk blir jeg ofte spurt om jeg skaffet meg noe nytt siden sist, et relevant spørsmål egentlig. Jeg har styret på og skiftet en hel del også de siste årene, men kanksje mer bevisst enn av impuls sier jeg til meg selv ihvertfall, uten å sjekke for nøye på det opprinnelige budsjettet på 8K kr. Men nå har det ikke kommet noe nytt inn siden november -25. Og jeg bare spiller musikk, som ønsket faktisk en gang var når jeg begynte å bygge opp anlegget.
Men kanskje jeg tenker annerledes etter messen og hiver meg på labyrinten igjen, nå er jeg jo i hifi-zen modus der jeg sitter med mitt tyrkiske te i hånden.
Dette bildet tatt i en relativt skummel bydel av Wien på natta, representerer hvordan hifi-forhandlere pusher blingete komponenter på oss lydkunder. De holder oss i nakken med et jerngrep når vi ser på hifi med døve ører og kun med øynene til stede. Den gyldne inngangsporten til å havne i den evige hifi-labyrinten.
Etter å ha besøkt en haug med store kirker der jeg fått biktet mine hifi-synder, og lyttet til sjeledyp orgelmusikk, er jeg nå klar for å dra videre til Mozarts leilighet og bli bedre kjent med Wolfgangs stereoanlegg.
Gleder meg til messen!