Wien
En forberedelse til High End messen 2026
PÄ en gigantisk balkong, og nok den eneste, pÄ et hotell i de mindre luksuriÞse omrÄdene i Wien sitter jeg og forbereder meg til min fÞrste hifi-messe utenlands. Vienna High End Show er mÄlet til helgen, men har allerede vÊrt her noen dager for Ä oppleve litt annet ogsÄ.
Med kun tysk jeg lÊrt fra den klassiske musikken klarer man seg fint her. Og der jeg bor er et par andre sprÄk ogsÄ fint Ä kunne i tillegg, hvis man vil spise topp-mat og streetfood utenom schnitzel og apfelstrudel. Det lokale cafeet jeg henger pÄ serverte meg dobbel dose baklava on the house i gÄr kveld sÄ livet flyter pÄ sukker.
Gikk rundt en hel dag pÄ Schönbrunn slott og botaniske hage en av dagene. For Ä holde ting litt musikkrelatert og ikke bare skrive om god is i syden, sÄ spilte Mozart her pÄ slottet nÄr han var 6 Är gammel for et begeistret publikum, sammen med en mindre fornÞyd fader Leopold. Med tidlig Mozart-musikk pÄ hodetelefonene var det en fin opplevelse Ä gÄ rundt i de vakre omgivelsene.
Etter Ä ha forvillet meg rundt i en stor labyrint litt for lenge sÄ var det ikke sÄ langt unna Ä dra paralleller til hifi. Hvor mye det styres pÄ Ä bytte pÄ forskjellige komponenter, hÞyttalere, akustikk- og dempe material, mÄlinger og analyser av kurver for Ä gang pÄ gang havne tilbake i hifi-labyrinten. Der man tror at bare man tar denne eller denne svingen sÄ finner man veien ut til perfeksjon. Iblant kan det lede til kortvarig glede men iblant til enda mer frustrasjon. Samtidig som musikken sitter som en gyldne trofe i midten av labyrinten og Þnsker Ä bli funnet.
NÄr jeg treffer hifi folk blir jeg ofte spurt om jeg skaffet meg noe nytt siden sist, et relevant spÞrsmÄl egentlig. Jeg har styret pÄ og skiftet en hel del ogsÄ de siste Ärene, men kanksje mer bevisst enn av impuls sier jeg til meg selv ihvertfall, uten Ä sjekke for nÞye pÄ det opprinnelige budsjettet pÄ 8K kr. Men nÄ har det ikke kommet noe nytt inn siden november -25. Og jeg bare spiller musikk, som Þnsket faktisk en gang var nÄr jeg begynte Ä bygge opp anlegget.
Men kanskje jeg tenker annerledes etter messen og hiver meg pÄ labyrinten igjen, nÄ er jeg jo i hifi-zen modus der jeg sitter med mitt tyrkiske te i hÄnden.
Dette bildet tatt i en relativt skummel bydel av Wien pÄ natta, representerer hvordan hifi-forhandlere pusher blingete komponenter pÄ oss lydkunder. De holder oss i nakken med et jerngrep nÄr vi ser pÄ hifi med dÞve Þrer og kun med Þynene til stede. Den gyldne inngangsporten til Ä havne i den evige hifi-labyrinten.
Etter Ä ha besÞkt en haug med store kirker der jeg fÄtt biktet mine hifi-synder, og lyttet til sjeledyp orgelmusikk, er jeg nÄ klar for Ä dra videre til Mozarts leilighet og bli bedre kjent med Wolfgangs stereoanlegg.
Gleder meg til messen!