Hornlyd i et lite rom

[Snickers-is]

Jeg testet dette på mitt horn, men fant ingen positiv sammenheng med forhøyet impedans. Men jeg kjenner til at det skal være slike effekter på enkelte horn.

 

[Hornlyd]

Fin Tyrkisk jazz(fusion?) plate.

For de som har litt mer enn 6,5 tommers bass anbefales denne låta

Skriv gjerne en tilbakemelding om det kilte i leggen Les: taktil bass

 

[Bergfinn]

Her er enda mere tyrkisk, Hornlyd.

Altın Gün

Jeg digger den gitaren vokalisten spiller på.
Fet lyd.

 

[jahe68]

Hei, eg kommenterte til deg (hornlyd) i 2019 då du lurte på om pro-ject og art 9 var noko å satse på. Sett i ettertid har du nokre tankar om kor den kombien gikk feil, drivverk, tonearm, pick-up eller riaa?

 

[Hornlyd]

Hei, eg kommenterte til deg (hornlyd) i 2019 då du lurte på om pro-ject og art 9 var noko å satse på. Sett i ettertid har du nokre tankar om kor den kombien gikk feil, drivverk, tonearm, pick-up eller riaa?

Hei

Det er lenge siden men jeg husker art9 var bang for the bucks selv om jeg havnet på Ortofon Cadenza Black som låt fantastisk.

Cluet med art9 var vel at den var myk og passet godt i slappe pro-ject karbonarmer. Sånn matching er visstnok svært viktig (compliance). I pro-ject armer er vel VDH the frog en killer?

Drivverk er vel ikke så kritisk ift hvordan pickupen funker. Her er romling og ujevn gange et tema.

Samme med riaa, den justerer man jo ift gain og impedanse.

Pro-ject spilleren jeg hadde var tung og tyst også hadde jeg en Sutherland balansert riaa.

 

[jahe68]

Det var bra at du fant en løsning og at det løste seg. Eg lurte etterpå om pro-ject armen rett og slett var god nok og om overgang til rør-riaa kunne endra lyden i retning frå "cdlyd" til meir typisk "vinyllyd". Samtidig såg eg at endel beskreiv audio technica til generelt å ha meir cd-aktig lyd. Har i ettertid lurt litt på korleis du løyste det.

 

[Hornlyd]

Med nevnte oppsett og Cadenza Black så sammenlignet jeg direkte mot streaming av Jennifer Warnes The Hunter på audiofil 180 gram vinyl. Altså en innspilling som er kjent for å være god.

Du verden så likt det var.

Med litt intens og erfaren lytting sammen med en venn som er svært nøye så hørte vi følgende:

Marginale nyanser altså. Vinyl var ørlite glattere i vokal men CD ørlite strammere i den dypeste bassen.

Med en rigg til, tja, 100.000 så gadd jeg ikke ha vinyl lenger. Mest av alt pga plass men også fordi forskjellen var marginal. Kanske mest fordi jeg hører veldig mye på klassisk og en del på syngedamer og der synes jeg CD låter bedre. Hadde jeg spilt mer rockn roll hvor innspillingene ofte er bedre på vinyl hadde jeg selvfølgelig beholdt oppsettet.