Og når du kommer dit, at anlegget har minst mulige "tepper" og "forskjønninger" så er det faktisk mye å lettere å høre hva som er gjort i opptaket. Aldri tenkt på det? Jeg har en venn som er lydtekniker. Han sende meg flere lydfiler hvor han hadde gjort opptak av klassisk trio. Han ville vite hvordan det låt på anlegget mitt med Magico. Og min erfaring nå er at jeg ikke klarer å vurdere dette like godt med andre høyttalere jeg har hatt senere, fordi de ikke er like transparente. Og når du blir vant til å høre hvordan instrumenter låter nært (og særlig sammen men mange andre) så er det også mye lettere å høre hva som er mest autentisk, for å bruke proffens uttrykk som er et godt ord. Og hvis man hører på svært mange innspillinger av klassisk og mange anlegg så får man etterhvert en referanse. Den er nødvendig ikke 100% sikker, men man har noe å gå etter. Den har ikke jeg fått ved å sitte i en sal som publikum, men via jobben. Og den har lært meg at lyden man hører i en sal som publikum ikke er identisk som den lyden mikrofonene "hører" på bildet jeg postet. Lyden i en sal med et orkester er ikke lik overalt. Og jo nærmere man kommer, jo mindre farging fra rommet. Det blir litt lysere, skarpere og mer detaljert. Nærmere slik mer transparente anlegg presenterer musikken, ikke de som låter mest behagelig. Er alt dette ulogisk?
Hvis det er referansen, hvor blir det da av den voldsomme dynamiske energien?
Joda, jeg er klar over at en referanse bare er en referanse – omtrent som et nullpunkt på en graf. Det kan ligge ting langt både til høyre og venstre for den, og man kan fortsatt beholde samme referanse. Årsaken er enkel: man kjenner referansen bedre enn det som ligger på hver side av den, også når noe annet faktisk er bedre.
Et orkester på nært hold er jo ikke bare lysere, skarpere og mer detaljert. Det er også enormt dynamisk. Messing kan være voldsomt, slagverk har et sinnssykt anslag, og strykere har både kropp og en energi som bygger seg opp utrolig raskt.
Man kan selvsagt forklare noe av forskjellen med at man ikke hører på anlegget der innspillingen faktisk ble gjort, og dermed allerede har endret forutsetningene. Det ville uansett vært ganske håpløst å skulle ta med seg anlegget rundt og forsøke å gjenskape de samme akustiske forholdene over tid.
Hvis en høyttaler får frem detaljene og skarpheten, men ikke den umiddelbare energien, så mener jeg den bare gjengir deler av det som faktisk skjer. For meg er manglende dynamisk informasjon også manglende transparens.
Men jeg skal gi deg rett i én ting: Alt du skriver er ikke ulogisk. Jeg synes bare konklusjonen blir langt sterkere enn det argumentene egentlig gir grunnlag for.