Ja —
det er faktisk et ganske godt målemessig grunnlag for å si at mange Magico-modeller er nærmere en klassisk «nøytral» høyttaler enn mange Sonus Faber-modeller, og at Sonus Faber ofte kan oppleves som litt mykere, rundere eller varmere. Men det er viktig å nyansere dette: det gjelder
ikke nødvendigvis alle modeller, og «varm» kan komme av flere ting enn bare en heving i bassen.
Magico: svært kontrollert frekvensrespons
Ta for eksempel
Magico A5. Stereophile målte den til å ha en bemerkelsesverdig flat og jevn respons gjennom det meste av mellomtone og diskant. De beskriver responsen som «superbly flat and even» helt opp til 10 kHz, med bare et svært smalt avvik rundt 4 kHz. Spredningen er også jevn. (
Stereophile)
Det er nettopp denne kombinasjonen som er viktig:
- svært jevn on-axis respons
- jevn off-axis respons
- lite kabinettresonanser
- kontrollert overgang mellom elementene
- relativt lav forvrengning
- ingen tydelig «voicing» som legger et stort avtrykk på mellomtonen
Det gir en høyttaler som i utgangspunktet
tilfører mindre egen klangkarakter til signalet.
Magico bruker dessuten svært stive kabinetter og har tydelig prioritert mekanisk kontroll. På V3 fant Stereophile eksempelvis ingen målbare tydelige kabinettresonanser i responsen. (
Stereophile)
Sonus Faber: her blir bildet mer interessant
Ser vi på nyere
Sonus Faber Sonetto V G2, er den faktisk langt mer nøytral enn stereotypen «Sonus Faber = varm» skulle tilsi.
Målingene viser en ganske god totalrespons, men med
2–3 dB mer energi i øvre mellomtone/presensområdet. Diskanten stiger dessuten svakt gjennom de to øverste oktavene. Samtidig blir spredningen smalere øverst, noe som delvis kompenserer for denne økningen. (
Stereophile)
Så den er ikke egentlig en høyttaler med en massiv «varm» frekvenskurve.
Men det interessante er
hvordan den avviker fra Magico.
Sonus Faber har tradisjonelt brukt:
- silkedome/dempede diskantelementer
- papirbaserte membraner
- en bestemt voicing av mellomtonen
- kabinetter med mer organisk konstruksjon
- ofte en litt annerledes energifordeling gjennom presensområdet
Dette kan gi en
mykere subjektiv tekstur, selv når den gjennomsnittlige frekvensresponsen ser ganske korrekt ut.
Og her tror jeg forskjellen du spør om egentlig ligger
Det er nyttig å skille mellom:
1. Tonal nøytralitet
og
2. Opplevd nøytralitet
En høyttaler kan ha en nesten perfekt frekvensrespons og likevel ikke oppleves som «klinisk nøytral».
Magico har i mange modeller en kombinasjon av
flat respons + meget lav resonans + høy mekanisk kontroll + svært ren transientgjengivelse. Det gjør at instrumentenes egen klang kommer veldig direkte frem.
Sonus Faber kan på sin side ha en ganske god frekvensrespons, men samtidig gi en litt annen
tekstur og presentasjon.
Det er derfor jeg ville formulert forskjellen omtrent slik:
Magico forsøker i større grad å la opptaket bestemme klangen. Sonus Faber tillater i større grad en bestemt estetisk klangsignatur.
Det betyr ikke at Sonus Faber er «feil». Det er en
voicing-filosofi.
En veldig interessant detalj
Stereophile opplevde faktisk at
Sonus Faber Sonetto V G2 først låt litt mørk/dempet, men at dette i stor grad forsvant da de fjernet frontgrillene over mellomtone/diskant. (
Stereophile)
Det viser hvor forsiktig man må være med å konkludere «Sonus Faber er varm» bare ut fra merkevaren.
Og Sonus Faber selv beskriver nyere modeller som mer teknisk fasekoherente enn tidligere generasjoner.
Stereophile