HiFi, HiFiere, HiFiest?
|
Analog, analogere, analogest
- Trådstarter Snickers-is
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Til?
(Viss poenget var å dra ein analogi, var det vellukka)
Men, ja, eg meiner det er eit dårleg omgrep.Denne er Annalog
Du skrev at:
...er for deg analogt.
Betyr det for eksempel at live akustisk ikke er analogt, mens avspilling av en digital fil som et sminket for å høres ut som vinyl er analog?
- Ble medlem
- 27.03.2007
- Innlegg
- 21.622
- Antall liker
- 33.652
- Sted
- Nede i fjæresteinene
- Torget vurderinger
- 2
Det finnes jo knapt noen analoge miksebord for livemusikk lenger. Alt er digitalt.
Mvh
Nei, eg bruker ikkje det ordet for å skildra lyd. Eg skreiv korleis eg oppfatta det i bruk, og ja, eg er einig med deg at det er ein meiningslaus bruk ut frå ordbokstydinga.
Men det siste burde nesten vera ein konsekvens, ja. Bortsett frå at eg trur at det vil sitja langt inne å bruka det ordet dersom ein veit at det er eit stk software som som lagar lyden.
Veit ikkje med live, uforsterka musikk. Må all lyd vera det eine eller det andre? Vert ikkje det litt som vitsen «Hva er forskjellen på en elefant? Den kan hverken sykle!»Fra læreboka i elektronikk.
Temperatursensor med I2C
En temperatursensor har som oppgave å måle temperaturen i for eksempel luft, væske, gass og lignende. Vi kan dele dem inn i to hovedkategorier: analoge og digitale. En analog sensor vil gi en variabel spenning på utgangen som er lineær i forhold til temperaturen. Fra spenningsnivået kan vi derfor beregne temperaturen. Et eksempel på en slik sensor er TMP36.
En digital sensor, derimot, kommuniserer digitalt, dvs. at den kommuniserer med en serie av nuller og enere.
Vanskelig å være uenig med noe av det Snickers-is skriver, men å forandre bruken av "analog" tror jeg er mer en jobb for Sisyphus enn noen andre.
- Ble medlem
- 27.04.2019
- Innlegg
- 11.765
- Antall liker
- 30.107
- Sted
- Nordvest på Jæren
- Torget vurderinger
- 8
Sjølve sensorelemetet er sansynlegvis det same.
Når man begynner å grave litt i dybden på elektronikk så er ikke skillet mellom analog og ikke analog så tydelig.
Et eksempel på dette er PWM. Man kan lage digital PWM, men det trenger ikke være digitalt. Forskjellen på digital og ikke digital PWM er svært subtil når vi ser på selve signalet. Men det er for eksempel bare den ene som er egnet for å kjøre signalprosessering direkte. Den andre er pr definisjon utvilsomt analog, men det er først når man kjører den gjennom et lavpassfilter at man kjenner igjen kurveformene vi forbinder med analoge signaler. Kjører vi det samme filteret på den digitale PWM-en får vi den samme analoge kurveformen.
Da må man nesten spørre seg hvorfor den digitale versjonen eventuelt er mindre analog enn den som ikke er digital, og hva begrunner vi i såfall dette med?
Noen vil kanskje mene at et signal som er pulskodet ikke lenger er analogt. Man kan forholdsvis enkelt konvertere frem og tilbake mellom et spenningssignal og et pulssignal, og kretsen man bruker er helt analog. Hvis kriteriet er at signalet må ha en spenningsmodulering som tilsvarer lydbølgene, da diskvalifiserer vi i såfall også current drive. Noen kaster seg kanskje inn og sier at vi må inkludere current drive og holde pulskoding utenfor. Ja men pulskoding tilfredsstiller primærkravet til analogt like godt som de andre. Dessuten vil typisk ikke spenningen følge lydsignalet perfekt i en current drive krets...
Poenget mitt er at vi ikke kan sitte å påberope oss definisjonsmakt bare fordi det passer oss.
De to delene av definisjonen som har noen verdi for oss er at noe er kontinuerlig variabelt og at det er en verdi som representerer en annen på en slik måte.
Det at noe er kontinuerlig variabelt er bare mulig i et forenklet verdensbilde. Vi kan sample noe digitalt med høyere oppløsning enn vi kan analogt. Det betyr ikke at det digitale ikke fortsatt er digitalt, men der betyr at det er begrensninger også i den analoge kontinuiteten. Det som først fremstår enkelt og klart er plutselig ikke fullt så krystallklart og svart-hvitt.
Det at en verdi representerer en annen vil således måtte forutsette en viss likhet. Vi kan ta en analogisett syntese for piano, et opptak av piano og sammenlikne de to med et ekte piano. Det er ikke noe i definisjonen av at noe er analogt som ikke tillater at syntesen kan score høyere enn det faktiske opptaket. Definisjonen stiller ingen krav til originalitet eller kvalitet, kun til likhet.
Derfor:
Analog lyd er lyd slik vi er vant til å høre lyd, uavhengig av hvordan lyden er laget eller lagret.
Mer analog lyd må bety lyd som bedre oppfyller det definisjonskravet som kan graderes, altså mest lik som noe. Hvis vi skal kalle modifisert lyd for mer analog så åpner vi også for at lyd generert digitalt av AI kan være mer analog enn lyd vi hører uten forsterkning og høyttalere. For å ivareta definisjonskravet ser jeg ingen vei utenom å utelukke modifikasjoner av signalet fra å kvalifisere signalet i å kunne kalles mer analogt.
Da støter vi på et potensielt problem med både delefilter og romkorreksjon. Der er mitt argument at analogikriteriet ikke baserer seg på rett før og etter etter den aktuelle kretsen, men snarere på lyden i opptaksrommet vs lyden i avspillingsrommet.
På samme måte er et lagringsmedium som er digitalt også digitalt om man ser det opp mot signalet før ADC-en. Imidlertid vil vi, når vi betrakter et digitalt lagringsmedium alltid måtte forholde oss til at det er analogt. Altså, det digitale signalet vi ønsker å lagre må ligge trygt innenfor de analoge rammene på lagringsmediet.
Når vi så inkluderer ADC og DAC har vi analogt signal inn og analogt signal ut. Mange vil her argumentere for at dette er mindre analogt enn bare et analogt lagringsmedium. Som @tkr også var inne på, når kan vi basert på den tankemåten ikke lenger si at noe er analogt? Her kan man på den ene siden slå i bordet med at gradering av analogitet favoriserer det mediet som endrer minst på signalet fra input til output når vi inkluderer nødvendig omkringliggende komponenter. På den andre siden må man vurdere om det finnes andre rimelige kriterier som ikke er basert på ren synsing.
Så har vi problemer med faktisk kunnskap. Vi kan se én person lytte til en innspilling på to ulike oppsett og hevde at det ene låter mer analogt enn det andre. Personen har imidlertid aldri møtt artisten, hørt artisten live, vært tilstede i studio eller liknende. Det kan godt være at vedkommende tar helt feil, og at det oppsettet kan mente låt minst analogt faktisk låt klart mest analogt fordi det låter identisk med originalen. Hvilken betydning har i såfall "jeg synes den andre låter mer analogt" egentlig annet enn at det sier noe om manglende selvinnsikt?
For meg virker ideen om å konstruere uttrykket "analog lyd" som en subjektiv størrelse bare som et forsøk på å verne seg fra objektive definisjoner.
Digitale miksebord er fortsatt ikke så vanlige på helakustiske konserter.
Jeg tror det i de aller fleste tilfeller er å dra det altfor langt og å tillegge andre folk meninger og hensikter de slett ikke har, på bakgrunn av dine egne motforestillinger mot begrepet. Folk bruker begrepet "analog" slik de gjør fordi det er slik de har sett det brukt på fora og på trykk helt siden CDens fødsel. I tillegg skjønner man instinktivt hva det betyr med bare en smule kontekst og det føles naturlig, feil eller ei.
Noen ganger (eller temmelig ofte) må man bare akseptere at feil bruk av et ord eller begrep er satt i betong og ikke kan korrigeres. I alle fall ikke før et par generasjoner av audiophools er døde og begravet.
For min egen del irriterer jeg meg for eksempel en smule over at Epstein, Andrew et al omtales som pedofile*, men tror ikke det er noe jeg vil starte et korstog over.
* en pedofil er en person som tenner på pre-pubertale barn, ikke på "underage" jenter eller gutter.
Men hva er da alternativet til analog lyd i hifisammenheng?
Man kan ikke påstå at noe er intuitivt uten å ha en rimelig klar ide om hva definisjonen må være.
I eksempelet ditt peker du på at folk tror pedofili handler om ikkemyndige offere, mens definisjonen viser seg å være en annen. Vi skjønner allikevel hvilken definisjon de legger til grunn, og de vet også garantert selv det.
Men vi har så langt ikke sett noen en gang forsøke seg på en definisjon av begrepet "analog lyd" som en subjektiv størrelse uten å favne om all lyd i sammenheng med hifi.
Her har vi altså ikke problemer med feil bruk av begrepet, men at det tilsynelatende ikke ligger en konkret ide bak bruken.
- Ble medlem
- 20.12.2004
- Innlegg
- 685
- Antall liker
- 565
Som jeg tolker digital audio er det når signalet tolkes binært, enten 0 eller 1. Oftest via bruk av IC chipper som koder signalet binært. Klasse D forsterker blir ansett som digitale fordi de modulerer signalet til to stadier. Og tolker det binært. Men det finnes sikkert bedre filosofiske tolkninger på dette.
- Ble medlem
- 20.12.2004
- Innlegg
- 685
- Antall liker
- 565
Analogt er noe som ikke er ett snapshot av noe. Da er opptak på ett analogt kamera også digitalt i forhold til å se det samme med egne øyne.Da med 24 snapshotter i sekunder for filmkameraet. Øynene lager da dette om til analogt. CD PCM har 44,1K snapshotter i sekundet. Men så lenge det ikke er uendelig mange så er det fortsatt digitalt.
Italiensk aften
Japansk presisjon
Ein kamp mot vindmøller
Mener i læreboka jeg hadde i elektronikk, så var det definert:
Analog = trinnløs
Digital = trinnvis
Hvis det det da ikke var læreren vi hadde, som også skrev lærebøker som sa det (han brukte ikke sine egne bøker som pensum).
Platespelar er eitt apparat, medan ein "rigg" omfattar iallfall ein riaa. Når platespelaren har vorte oppdelt i separate innkjøp av drivverk, arm,Riaa og kabinett, er eg tilbøyeleg til å kalle det for rigg, elles platspelar. Elles tykkjer eg "snurre" er tåpeleg. Minnar meg om Snurre Sprett.
Snurrer til platespiller og spinner til cd-spiller
og spinnarar brukast i ferskvatn på fjellet.
Satt og tenkte på om jeg egentlig har brukt analog som et kvalitetsbegrep?
Selv om jeg ikke kan utelukke det selvfølgelig, så er det hvertfall ikke slik jeg forstår begrepet. Om jeg mener at analoge lagringsmedier presenterer et lydbilde som noen ganger fremstår som mennesklig, organisk whatever, har jeg tilskrevet det begrensningene en god produsent har overkommet. Om vi tar feks Hollywood, det er jo ikke en selvsagthet at filmene hvor skaperen har blitt gitt størst økonomisk frihet er de beste.
Det mestet dreier seg om teft og innsikt. Når man tenker på hva slags magi som ble skapt av innspillinger for 50-60 år siden, som fortsatt, for mange, både kan hevde seg og til og med overgå det som blir skapt i dag, later det ikke som begrensningene står i veien for fantastiske produksjoner.
Så like mye som ikke filmbudsjettet alene kan gi deg svar på om filmen blir en klassiker, kan ikke de tekniske parameterne si noe om hvordan hver enkelt av oss opplever lyden som strømmer mot oss.
- Ble medlem
- 26.02.2013
- Innlegg
- 4.963
- Antall liker
- 5.011
En anekdote jeg kom til å tenke på i så hensende. Når blir digital mer trinnløs enn analog? Om vi benytter et vanlig potensiometer til å kontrollere volum digitalt ved å sample en spenning over terminalene på potensiometeret er det skjelden man evner få oppløsning bedre enn 10 bit grunnet støy i den den analoge komponenten. Ikke at jeg tror noen behøver mer enn 1024 steg volumkontroll, men igjen ser vi at en digital tilnærming med encoder eller switcher kan gi oss langt bedre presisjon for bruk i audio slik at vi kommer nærmere det analoge
Noko tilsvarande (analogt) har eg tenkt på når det gjeld instrument, som klokker og fartsmålarar. Det tyder ikkje «analog» trinnlaus, men at måleverdien er å lesa av grafisk, som posisjon(ane) til ein visar (posisjonen endrar seg analogt med endringa i tid eller fart). Digital (med digits, tal), derimot, betyr at talverdien må lesast som eit tal.
Der er det altså ikkje verkemåten, eller protokollen, som er analog/digital, men presentasjonen (protokollen mot lesaren, om du vil). Ei smartklokke med urskiva på ein LCD-skjerm er framleis ei analog vising.Sist redigert:
I teorien så blir aldri digitalt bedre enn analog der, men så var det jo dette med praksis da som du nevner..
Man har jo mye høyere båndbredde idag på det digitale, utviklingen har jo gått fremover siden 80-tallet der også. Med potmetre som du nevner, så har de ikke akkurat gått til det bedre sånn generelt. Det digitale domenet fortrenger jo mye støy, selv om det kan være noe på det analoge domenet som er bærer av signalet.
Når jeg leser/hører "analog lyd" brukt så antar jeg uten videre at det menes "ørevennlig lyd" eller "lyd jeg liker bedre enn X lyd". Jeg tror i bunn og grunn at det som regel ikke ligger noe særlig mere konkret eller definerbart i det enn som så . Akkurat som "bedre" svært ofte bare betyr "jeg liker bedre" når man hører det brukt, uten at det finnes noen underliggende definisjon eller presisjon.
At det for de fleste kun er en tåkete forestilling gjør det bare mye mer vanskelig å kjempe mot, siden man ikke kan omdefinere noe som helt mangler en definisjon. Tweedjakke brukte Don Quijote, jeg valgte Sisyphus. Begge passer godt synes jeg.
Men for all del, diskusjonen i seg selv er jo interessant.
En klassisk misforståelse når man ser på analoge signaler der det ene kommer fra en analogt lagret kilde og det andre kommer fra en digitalt lagret kilde er "midt på treet oppløsning" (der midt på treet refererer til signaler midt på skalaen for signalnivå, der mye av musikken gjerne ligger).
Vi snakker ofte om dynamikkområde og støygulv. Folk tenker gjerne at dette har lite å si så lenge støygulvet er lavt nok og musikken ikke overstiger dynamikkområdet til mediet. Så da kan man støtte seg på "analogt har mer oppløsning fordi det er trinnløst". Men dette er veldig feil tankemåte.
La oss se på et signal på 0,5 og sammenlikne det med et signal på 0,500015. Å gjengi størrelsesforholdet mellom disse to krever 96dB dynamikkområde, og altså et absolutt støygulv på -96dB. Dersom dette er begrenset til 76dB vil vi bare kunne høre 1/10 av denne oppløsningen.
Med andre ord, forskjellen på signaler midt i komfortsonen for en signalkrets har ikke uendelig mange nivåer i en analog krets slik mange tror. I ovennevnte tilfelle vil forskjellen, som kan gjengis av en CD-spiller fra 80-tallet, ikke eksistere på en dyr vinylrigg. For en mer typisk vinylrigg er det sannsynlig at man må gjøre et sprang på omkring 25-50 ganger denne størrelsen før man har en reell målbar og hørbar forskjell.
Slik oppstykning er noe man intuitivt oppfatter som problemet med digitale systemer, men som vinyl er fri for. Realiteten er at dette er definert ene og alene av bitdybdeb, analogt eller digitalt. Den regnes enkelt ut ved å dele hele dynamikkområdet i dB på 6dB steg.
Dette gir oss ikke 6dB trinn som så skal glattes ut av en krets som jobber hardt med å glatte ut noen svære trinn slik intuisjonen gjerne vil vi skal tro. I stedet har vi en såkalt MSB (most significant bit) som alene utgjør 50% av signalets størrelse. Så kommer 2.MSB som utgjør 25%, 3.MSB som utgjør 12,5% osv. I et 16 bits system utgjør LSB (Least significant bit) 1/65536 av hele signalets maksimale størrelse. Ved å bygge opp til ønsket analog signalstyrke med et utvalg av disse blokkene har man altså 65536 mulige størrelser på signalnivået.
Det sies at maksimalt teoretisk dynamikkområde på en vinylplate er 14 bit ved enkelte frekvenser. Det tilsvarer 16384 mulige verdier. Det finnes ingen ekstra verdier man kan putte mellom disse verdiene slik intuisjonen gjerne vil ha oss til å tenke. Det er en absolutt vegg der alle mulige mindre steg vil forsvinne fordi materialet og det mekaniske systemet ikke er perfekt nok. Informasjonen kan puttes inn, men mediet har ingen evne til å ta vare på denne informasjonen.
Når vi ser på vinyl vs 24 bits digitale formater så kan vi se på hvor mye informasjon om mikrodetaljer som faktisk kan lagres. For hvert størrelsestrinn på en vinylplate kan en 24 bits fil ytterligere dele dette inn i 1024 verdier. Om vi tenker samples her så vil altså et "sample" på vinylplata ikke skille mellom 1024 ulike analoge nivåer som 24 bits filen kan skille mellom.
Det samme skjer med båndbredden. Vi kan ikke heller her skille mellom analog og digital båndbredde. Dette er ikke bare et tall på hvor høyt i frekvens noe kan gjengis, men også med hvilken tidsoppløsning og tidspresisjon hva som helst i lydbildet kan gjengis med. Når dette stopper ved ca 15kHz på en vinylplate er ikke dette veldig ulikt hvordan tidspresisjonen i et digitalt signal har en grense definert av Nyquist sin matematiske modell for hvor høy frekvens man kan gjengi helt perfekt med en gitt samplingfrekvens.
Med andre ord, de grensene som et digitalt medium innebærer er der og de er høyst reelle, det er bare det at de er ganske like som for analoge formater, og de er simpelthen gitt av båndbredde og dynamikkområde. Det skjer ikke noe annet magisk i et analogt format som gir oss tilgang på noe mer.Sist redigert:
På samme måte som i forholdet mellom analogt og digitalt, teoriserer folk også intuitivt over at klasse D er en slags 1 bits digital bitstream.
I en digital signalstrøm er imidlertid ikke bare nivået gitt, men også hvilke mulige tidsfraksjoner vi har tilgang på. Vi kan tenke oss at i stedet for å bygge opp det analoge spenningsnivået av forhåndsdefinerte blokker som representerer ulike spenninger bygger man da opp signalet i forhåndsdefinerte tidsblokker som summeres til en gitt pulsbredde.
De aller fleste klasse D er imidlertid analoge. Det betyr at det ikke er noen regel for hvor bred en puls kan være. Heller ikke er spenningen på pulsene helt konstant, og ikke en gang switchefrekvensen er konstant.
For å forklare hvorfor dette er interessant må jeg forklare hvordan motkobling virker i en klasse D. I selve filteret på utgangen gjøres pulser om til spenning til høyttalerne. Det vanlige er at man måler spenningen etter dette filteret for å se at den er lik som signalet inn multiplisert med en konstant. Man korrigerer så spenningen ut av forsterkeren ved å justere pulsbreddene. Dette skjer i det som kalles komparatoren, og det ligger i ordet at dette er noe som sammenlikner to ting. Det er her den viktige forskjellen ligger.
I en analog klasse D er komparatoren også analog. Det betyr at motkoblingen bare trenger et par motstander og noe som gjør at motkoblingen ikke har mye mer båndbredde enn selve forsterkeren. Det betyr at vi kan korrigere med høy presisjon opp til omkring 1/4 av switchefrekvensen.
I en digital klasse D må komparatoren være digital. Da er vi avhengige av å konvertere signalet i motkoblingen til et digitalt signal som følger de samme reglene som signalbehandlingen i forsterkeren. Her finnes det noen alternativer, det ene er å sample selve spenningen. Det andre er å sample spenningen som en vektor. Man kan også gjøre noe midt i mellom og generere en vektor basert på tidligere samples. I alle tilfeller vil man sample basert på noe som allerede er skjedd for å kompensere for noe man tror skal skje. Når vi legger til at selve samplingen tar litt tid (de raskeste AD-converterne er sinnssykt dyre, har lav bitdybde, høy forvrengning, støy osv så man må stacke dem for å få god ytelse ved veldig høye frekvenser) så ser vi at vi ender opp med å måtte ha en krets som jobber fryktelig mye raskere for å kjøre den digitalt med samme ytelse som sitt analoge motstykke.
Når vi øker båndbredde på en klasse D kan vi velge å beholde dødtiden, som i sin tur sender forvrengningen i taket, eller vi kan redusere dødtiden, som gir oss betydelig redusert virkningsgrad. Dette siste kan virke trivielt, men vi snakker ikke om å gå fra 90 til 80% virkningsgrad, men for eksempel å gå fra 5 til 50W idle loss. Vi snakker da altså ikke bare om en forsterker som varmer som en klasse A, men også at det krever avansert overvåkning for at ikke utgangstrinnet skal bryte sammen.
Så klasse D og digitale forsterkere yter veldig ulikt, og her ser vi i betydelig grad hvordan båndbredde, presisjon, effekt og lastkontroll gjør dette til et mindre gunstig område for digitalisering.
Terminologi er vanskeleg, og eg tenkjer på nokre kunstnarvener av meg som brukar "organiske former" om ymse abstrakte steinfigurar. No er då aldri stein organisk, men eg skjønar kva dei meiner.
Elles heng eg ikkje heilt med på det som diskuterast. Som han Ivar på Sunnmøre sa: " vesle Vitet det rekk ikkje til. Ei Tru maa stydja upp-under ".
Språkutvikling lever sitt eget liv. Vi har en lang rekke ord i dagligtalen som har endret sin betydning underveis fra sin opprinnelse til i dag. Og mye tyder på at i våre kretser utvikler begrepet "analog lyd" seg fra en teknisk definisjon over mot en emosjonell definisjon, der det beskriver en subjektiv opplevelse av naturlighet i lydgjengivelsen.
Godt formulert.
- Ble medlem
- 18.09.2005
- Innlegg
- 2.303
- Antall liker
- 564
"Analog lyd" er jo et meningsløst begrep siden lyd i sin natur er analog. Like lite som det finnes digitalt lys finnes digital lyd. Så dermed har vi bare ordene lyd og lys å forholde oss til. Med et skjønnsomt utvalg av adjektiver. Forøvrig er signalene som overføres gjennom en S/PDIF- eller TOSLink-kabel i aller høyeste grad analoge. De er bare digitalt kodet. Og blir dekodet som sådanne til et analogt ikke-kodet signal før det forsterkes og mates inn i høyttalerne.
- Ble medlem
- 27.04.2019
- Innlegg
- 11.765
- Antall liker
- 30.107
- Sted
- Nordvest på Jæren
- Torget vurderinger
- 8
- Ble medlem
- 20.12.2004
- Innlegg
- 685
- Antall liker
- 565
Regner da med at det er måten prosesseringen av signalet trådskaper mener enten er gjort analogt elle digitalt. All lyd er jo lyd. Mat er mat selv om det ultra prossesert.Min subjektive erfaring er at mastering er årsaken til at man ofte foretrekker vinyl. Har sittet med AB testing med fjernkontrollen av identisk plate, digital vs audiofil viny. Her er masteringen svært god på begge. Liten forskjell. Hadde en meget bra rigg.
Jeg synes det ikke låter bra med klassisk på vinyl.
Rock etc har nok mange fordeler på vinyl da det er så mye dårlig digital mastering. Et annet moment er at mange har lystklingende rom i dagens mimimalistiske verden og en del spillere (pickuper) kan være litt dempet oppover og også ha litt fylde nede (mange faktorer her).
På TIDAL dukket denne opp akkurat nå og det var grunnen til at jeg skrev innlegget:
Super Deluxe…..? Jommen sa jeg smør
PS! TIDAL har også 2009Sist redigert:Fra Wikipedia:
Brothers in Arms was one of the first albums recorded on a Sony 24-track digital tape machine. The decision to move to digital recording came from Knopfler's constant striving for better sound quality. "One of the things that I totally respected about him," Dorfsman observed, "was his interest in technology as a means of improving his music. He was always willing to spend on high-quality equipment."
Husker vi var opptatt av kodene AAD, ADD og DDD. Brothers in arms var liksom referansen den gangen med DDD.
Jeg lurer da på. Hva er fordelene med å spille Brothers in arms på vinyl? Det må jo være fordi vinylriggen tilfører noe som angivelig er subjektivt og/eller målbart positivt.
«For the record»
så måtte man forkorte tre spor for å få plass til albumet på vinyl 
Bare for å si det så hadde jeg hatt vinyl hvis jeg hadde hatt plass og råd. Har fått pepper av fruen fordi jeg kvittet meg med vinylen
Og jeg tenker jeg vet svaret på spørsmålet mitt men artig med innspill
Et lite hint, jeg hadde sannsynligvis ikke giddet å kjøpe Brothers in arms på vinyl, men aldri si aldri.
Isf kan du kjøpe den på 2xLp i sin fulle lengdBare for å si det så hadde jeg hatt vinyl hvis jeg hadde hatt plass og råd. Har fått pepper av fruen fordi jeg kvittet meg med vinylen
Og jeg tenker jeg vet svaret på spørsmålet mitt men artig med innspill
Et lite hint, jeg hadde sannsynligvis ikke giddet å kjøpe Brothers in arms på vinyl, men aldri si aldri.
Dire Straits – Brothers In Arms – 2 x Vinyl (180g High Performance Vinyl, Half-Speed Mastered, LP, Album + 2 more), 2006 [r2803237] | Discogs
Den ble mikset analogt. Den gang hadde de ikke digitale miksere med nok spor/funksjonalitet. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…