Sjølve sensorelemetet er sansynlegvis det same.
Når man begynner å grave litt i dybden på elektronikk så er ikke skillet mellom analog og ikke analog så tydelig.
Et eksempel på dette er PWM. Man kan lage digital PWM, men det trenger ikke være digitalt. Forskjellen på digital og ikke digital PWM er svært subtil når vi ser på selve signalet. Men det er for eksempel bare den ene som er egnet for å kjøre signalprosessering direkte. Den andre er pr definisjon utvilsomt analog, men det er først når man kjører den gjennom et lavpassfilter at man kjenner igjen kurveformene vi forbinder med analoge signaler. Kjører vi det samme filteret på den digitale PWM-en får vi den samme analoge kurveformen.
Da må man nesten spørre seg hvorfor den digitale versjonen eventuelt er mindre analog enn den som ikke er digital, og hva begrunner vi i såfall dette med?
Noen vil kanskje mene at et signal som er pulskodet ikke lenger er analogt. Man kan forholdsvis enkelt konvertere frem og tilbake mellom et spenningssignal og et pulssignal, og kretsen man bruker er helt analog. Hvis kriteriet er at signalet må ha en spenningsmodulering som tilsvarer lydbølgene, da diskvalifiserer vi i såfall også current drive. Noen kaster seg kanskje inn og sier at vi må inkludere current drive og holde pulskoding utenfor. Ja men pulskoding tilfredsstiller primærkravet til analogt like godt som de andre. Dessuten vil typisk ikke spenningen følge lydsignalet perfekt i en current drive krets...
Poenget mitt er at vi ikke kan sitte å påberope oss definisjonsmakt bare fordi det passer oss.
De to delene av definisjonen som har noen verdi for oss er at noe er kontinuerlig variabelt og at det er en verdi som representerer en annen på en slik måte.
Det at noe er kontinuerlig variabelt er bare mulig i et forenklet verdensbilde. Vi kan sample noe digitalt med høyere oppløsning enn vi kan analogt. Det betyr ikke at det digitale ikke fortsatt er digitalt, men der betyr at det er begrensninger også i den analoge kontinuiteten. Det som først fremstår enkelt og klart er plutselig ikke fullt så krystallklart og svart-hvitt.
Det at en verdi representerer en annen vil således måtte forutsette en viss likhet. Vi kan ta en analogisett syntese for piano, et opptak av piano og sammenlikne de to med et ekte piano. Det er ikke noe i definisjonen av at noe er analogt som ikke tillater at syntesen kan score høyere enn det faktiske opptaket. Definisjonen stiller ingen krav til originalitet eller kvalitet, kun til likhet.
Derfor:
Analog lyd er lyd slik vi er vant til å høre lyd, uavhengig av hvordan lyden er laget eller lagret.
Mer analog lyd må bety lyd som bedre oppfyller det definisjonskravet som kan graderes, altså mest lik som noe. Hvis vi skal kalle modifisert lyd for mer analog så åpner vi også for at lyd generert digitalt av AI kan være mer analog enn lyd vi hører uten forsterkning og høyttalere. For å ivareta definisjonskravet ser jeg ingen vei utenom å utelukke modifikasjoner av signalet fra å kvalifisere signalet i å kunne kalles mer analogt.
Da støter vi på et potensielt problem med både delefilter og romkorreksjon. Der er mitt argument at analogikriteriet ikke baserer seg på rett før og etter etter den aktuelle kretsen, men snarere på lyden i opptaksrommet vs lyden i avspillingsrommet.
På samme måte er et lagringsmedium som er digitalt også digitalt om man ser det opp mot signalet før ADC-en. Imidlertid vil vi, når vi betrakter et digitalt lagringsmedium alltid måtte forholde oss til at det er analogt. Altså, det digitale signalet vi ønsker å lagre må ligge trygt innenfor de analoge rammene på lagringsmediet.
Når vi så inkluderer ADC og DAC har vi analogt signal inn og analogt signal ut. Mange vil her argumentere for at dette er mindre analogt enn bare et analogt lagringsmedium. Som
@tkr også var inne på, når kan vi basert på den tankemåten ikke lenger si at noe er analogt? Her kan man på den ene siden slå i bordet med at gradering av analogitet favoriserer det mediet som endrer minst på signalet fra input til output når vi inkluderer nødvendig omkringliggende komponenter. På den andre siden må man vurdere om det finnes andre rimelige kriterier som ikke er basert på ren synsing.
Så har vi problemer med faktisk kunnskap. Vi kan se én person lytte til en innspilling på to ulike oppsett og hevde at det ene låter mer analogt enn det andre. Personen har imidlertid aldri møtt artisten, hørt artisten live, vært tilstede i studio eller liknende. Det kan godt være at vedkommende tar helt feil, og at det oppsettet kan mente låt minst analogt faktisk låt klart mest analogt fordi det låter identisk med originalen. Hvilken betydning har i såfall "jeg synes den andre låter mer analogt" egentlig annet enn at det sier noe om manglende selvinnsikt?
For meg virker ideen om å konstruere uttrykket "analog lyd" som en subjektiv størrelse bare som et forsøk på å verne seg fra objektive definisjoner.
Vanskelig å være uenig med noe av det Snickers-is skriver, men å forandre bruken av "analog" tror jeg er mer en jobb for Sisyphus enn noen andre.
