Townes skrev:
KLIPP
... , men det er en implisitt humoristisk tone i denne tråden. Det var det i alle fall, inntil du gikk mer eller mindre fra konseptene.
KLIPP
65finger skrev:
Hele tråden er humoristisk ment i ånd.
Jeg hadde egentlig tenkt å gi meg i går kveld, men siden fingern og Townes gjør dette til et spørsmål om humor, så kan jeg ikke dy meg. Jeg vil våge påstanden; at de som finner denne tråden gjennomgående morsom, har en helt pervers form for humor. Perverse former for humor kjenner jeg igjen hos meg selv, men i helt motsatte former. Derfor følgende omstendelige utlegning, som en mulig forklaring på hvorfor jeg her går fra konseptene:
I løpet av første side i denne tråden får vi høre av Hansern at Stones har to gode låter, mye testosteron, men er ellers bare tull og tøys. Vi får vite at TTmania er enig med Hansern. Stones er bare tull og tøys. 65finger blir søvnig av Pink Floyd. Ingen kommentatorer har så langt vist så mye som et bittelite glimt i øyet, og til Opeth har 65finger allerede sovnet. Så kommer Townes på banen, og vi får høre at U2 er dræt. Mr-T er helt på linje med 65finger, men presiserer at Pink Floyd er noe kjedelig møl. Vi kan altså slutte at 65finger blir søvnig av Pink Floyd fordi Pink Floyd er noe kjedelig møl. TTmania har imidlertid mer på hjertet enn å være enig med Hansern. Han forstår ikke Coldplay. Proffen bekjenner at Elton John ikke treffer ham på noen som helst måte. Det er jo svært interessant å få vite at Elton John ikke treffer Proffen i det hele tatt, men særlig morsomt er det jo ikke. Proffen utdyper videre TTmanias oppfatning av Coldplay. Coldplay er som Arsenal. Hvis en er i godlune, og ikke fan av Arsenal, så kan en synes dette er en morsom måte å si at Coldplay er utrolig kjedelige på, kanskje, men så gjør han det overtydelig ved å tliføye; unbelievable boring. Hansern bekrefter så at det er akkurat så dønn kjedelig, søvnig og humørløs som tråden så langt har vist seg å være, at tråden er ment å være. Karakteristikkene har så langt variert mellom kjedelig og boring, så det er en lettelse å lese at decibelius hører kun på musikk han ikke forstår. Dette er både sympatisk sagt og litt morsomt, jeg skal innrømme det. Men så er fingern der, og vi får vite at han ikke forstår Metallica, som dessuten skal ha en guffen trommeslager. Proffen blir veldig søvnig av Police/Sting. Han konkurrerer med fingern som sovnet til Opeth, så han må ta i litt, og tilføyer så at Police/Sting setter ham på grensen til sovesyken. Så kommer tkr rett og slett med en liste, med nummer fra 1-5, men egentlig er det mange flere artister han ikke forstår. Det er så du kan bli glad av takknemlighet for at han ikke gadd nevne flere enn fem, men det ligger en trussel der om at han kommer tilbake med flere. Steinar Lund nevner i fleng deLillos, og det er jo litt morsomt at deLillos er i fleng, men morsomt var det vel helst ufrivillig. Så er Proffen der igjen med kjedsomheten sin, men denne gangen er det Diana Krall og Maria Carey som får unngjelde, og denne gangen igjen på engelsk. Det må jo som sagt varieres litt. Motoren forstår hverken Neil Young, eller Bob Dylan, og siden avsluttes med en fullstendig malplassert kommentar/spørsmål av Olbor, som ikke har skjønt bæret av hva dette handler om. Slik går det, side opp og side ned. Det hender du kan trekke på smilebåndet, sogar skratte litt, men da handler det gjerne om perifere ting, som f.eks. rolfozzys støysone og den absurde hytta til Kurt Nilsen, men ellers er det brekninger, søvnige gjesp og klyster, side opp og side ned. Litt stigning har tråden riktignok. I starten er det bare store gjesp, både norske og engelske. Først på side tre kommer det kraftige brekninger og spy, der fingern spyr av Steely Dan. Og, folk føler nok på tomheten og fantasiløsheten, for her begynner folk også desperat nok å brøle. Sikkert for å vekke alle dem som har sovnet til Opeth og lignende, skriker Mr-T at Queen er noe
MØL!!!!!!! Ekstra tøft virker det så når det til og med skrikes på engelsk. Dazed mener
Mellon Collie er BOOOOORING! Og, folk føler nok at det blir for smått kun ikke å forstå enkeltartister, selv om de kan listes opp i det uendelige, så her får hele genre karakteristikken kjedelig. Leser du videre får du vite at noen syns klassisk er kjedelig, samtidsmusikk er kjedelig, dansebandmusikk er kjedelig, skiffle er kjedelig, prog er kjedelig, hip-hop er kjedelig, avantgardejazz er kjedelig, er kjedelig, er kjedelig, er kjedelig, ... . Det er kanskje opplysende og oppsiktsvekkende at det finnes noen her som ikke liker klassisk og/eller hip-hop, men er det morsomt?
Som om dette ikke skulle være nok, så sendte ottone oss i går kveld tilbake til start. Hansern har angivelig helt rett, Stones, med den femi, pyntesjuke sminkedokka i front, har mye testosteron. Så får det heller være at Mick Jagger er inkarnert androgyni, med en munn og lepper som danket ut selveste Marilyn Monroes, at Stones var et band som lot seg avbilde i kvinneklær allerede på 1960-tallet, som inspirerte Bowie til å bli Dame, og som avsluttet konserter med å kaste rosenblad og grasiøse slengkyss til publikum. For du kan ikke like et band som bare har mye testosteron, et eller annet sted, og kun to gode låter på samvittigheten, av hundretalls listeplasseringer. Slikt må du bare hate, hate, hate, ...
