En mulig forklaring, dessverre funker ikke linken til IEEE rapporten.
Supraharmonics er heller ikke synkron med grunnfrekvens i "second emission".
Støy komponenten er synkron ved kilden.
similar analysis can be done relating the peak voltagedeviations with interharmonic frequency. The interface between electronic equipment and the AC power system is the DC powersupply comprising rectifiers, a capacitor and a regulator. The presence of the rectifiers ensures that only the AC voltage peakscharge the capacitor voltage. Since, from one cycle to another,these peaks always reach the same amplitude, the regulator corrects the fluctuations at the capacitor terminals.The addition of harmonics to the supply signal does not affect the fluctuation because these harmonics are synchronized with the fundamental of the power system. However, interharmonics,which are not synchronized, do affect the peak amplitude of theAC voltage supply (Figure 7). Consequently, recharging of the capacitor varies from one cycle to another, resulting in anincrease in the fluctuation upstream of the regulator and, sincethis fluctuation is excessive, it affects the operation of the equipment.
Eller John Curl versjon.
Vis vedlegget 891264
Jeg sjekket for ordensskyld primær til sekunderkapasitansen på den ringkjernen jeg brukte over til å måle nettspenningen (Noratel 20VA 2X9VAC). Den er under 300 pF. Jeg kontrollmålte også et par kondensatorer på hhv 220 pF og 1nF og måleinstrumentet er «innafor». Andre trafoer kan ha litt annen viklingsteknikk og større trafoer kan ha større gjensidig areal mellom viklingene. Men 300 pF har fint lite og ingen ting å si for primær/sekundærkoblingen under noen 10-talls MHz. Grunnen til å redusere denne koblingen er med andre ord mer knyttet til radiofrekvent støy, og ikke supra harmoniske i området 2k til 150k Hz. EDIT sjekket i forbifarten også en Noratel 50VA 2X24VAC trafo, den har like under 600 pF mellom primær og sekundær.
Når det gjelder om disse supraharmoniske er synkrone eller ikke ift nettfrekvensen så har det fint lite å si for ei lineær strømforsyning
dersom støyen er mer eller mindre kontinuerlig, siden periodetidene for de aktuelle frekvensene er langt lavere enn grunnfrekvensen slik at det uansett vil vær «mange» bølgetopper og daler, innenfor ladepulsen over likeretterne. Det er også et spørsmål om hvor mye de supraharmoniske utgjør relativt til nettspenningen. I designet av ei god lineær strømforsyning til en lavnivå forsterker, så er det uansett en pen serie med marginer en må ta hensyn til: Normert nettspenning er som kjent 230 VAC +/- 10 pst. (209-253 VAC). Det er lurt å designe for en noe større margin for å unngå overraskelser ved periodisk unormal nettspenning og spontane overspenninger. Dernest så har alle vanlige trafoer en høyere ubelastet spenning enn ved nominell maksimums last. For små trafoer kan det «typisk» være i området 10-30 % «overspenning» når den er ubelastet. Den nevnte Norateltrafoen har +25 %, eller nominelt 2X11,3 VAC ubaleastet mot 2X9VAC ved full last. Dvs at en bør dimensjonere spenningstoleransene ca 50% overspenning og kanskje ned mot 20% underspenning. Deretter kommer likeretting, glatting og regulering. Vanlige lineære regulatorer bør i normal drift
aldri utsettes for en spenning inn som er mindre enn spenning ut + minste regulerte spenningsfall (la oss si 3V), dvs bunnpunktet for uregulert DC+rippel selv med den laveste nettspenningen inn (la oss si 200VAC for 15% margin mot 230) ikke bør være mindre enn regulert spenning +3V. Legg til at de fleste regulatorer yter en smule bedre med et større
minste spenningsfall (la oss si 5V).
For eksemplets skyld her er et par simuleringer av den nevnte Norateltrafoen med likeretter 22 mF ladelytter og ei last på 100 ohm. Bildet viser AC ut av trafoen og ladepulsene. Trafoen er simulert med 11,3VAC ubelastet og en seriemotstand på 2,1 ohm:
De burgunderrøde kurvene er for ren sinus. Den grønne og blå kurven er en ren sinus med en overlagt 2,01 kHz firkant på +/- 0,5 V som kanskje er et perverst eksempel på supraharmonisk som er «usynkron» med nettspenningen. Kurvene med størst spenn er for spenningen, toppene flater ut siden det er simulert med en seriemotstand i sekundærviklingen på 2,1 ohm (jf. 25 % overspening uten last). Ladepulsene for sinus+firkant, blå kurve, har ganske mange skarpe og høyfrekvente «kanter». Resultatet på DC-siden er
| Ren Sinus | Sinus & Firkant |
| RMS | 8,65 V | 8,72V |
| Rippel (RMS) | 0,009 V | 0,0094 V |
| Rippel P-P | 0,029 V | 2,41 V |
Gitt at forstyrrelsen er kontinuerlige «signaler» så hadde det vært et vesentlig større problem om de var lavere i frekvens enn 2k-150k Hz.
Mvh
KJ