Ok.
|
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Soga om sykefraværet fortsetter. Sikkert ikke helt enkelt å avdekke, men i det minste noe konkret å jobbe med fremfor eksempelvis karensdag som rammer alle. Alle, men hardest for de som har minst.
Varsler om svindel av sykepengeordningen
www.nrk.no
Når alt er overlatt til markedskreftene, da får en det en ber om; skyhøye priser, ruter etter hva som lønner seg.
Maksprisene halvert, det burde jo i utgangspunktet være positivt. Prisene til og fra Nord-Norge har vært håpløst høye.
- Nesten tomme avganger på ugunstige tidspunkt – mens avganger folk faktisk bruker fylles tidlig.
fly og mennesker på hver en lille Kyllingmark er det vanskelig å unngå at noen avganger er å anse som transportetapper av fly og folk.
Kanskje noen får ta en prat med NHO og andre som markedsfører turisme til landsdelen. Det er vanskelig å komme fra at økt turisme fører
til økt press på både natur og infrastruktur.Man møter økt trafikk med færre flyavganger. Samtidig kuttes hurtugbåttilbuded med 50%. Heldigvis har fylkeskommunen ombestemt seg (skjønte galskapen?) slik at vi får hurtigbåttilbud hver dag igjen fra 1. januar. Vanskelig å forstå.
Dette følger jo bare nasjonaloppskriften på alle fronter... spare, spare, spare - mens behovet øker... omsorg, helse, - og nå også samferdsel...Nå har galskapen begynt igjen. Kineserne har kommet og leier biler som de kjører midt i veien med, eller på galsiden, og gjerne i grøfta.
Utrolig at det er lovlig å kjøre på norske vinterveier med så dårlige kjøreferdigheter og null erfaring med glatt føre. Noe må gjøres. Dette har blitt et stort problem. Man føler seg ikke trygg på veien lenger.
Et par (av mange) fra i dag:
Denne diskusjonen har vi jo hatt før. Hvem er "man"? Saken sist var jo at Widerøe satte opp flere ruter i høysesong fordi turisttrafikken ga lønnsomhet i det, så la de ned rutene etter endt sesong.
I Troms og Finnmark blir det ingen endringer, forteller Terje Skram direktør for Strategi & Infrastruktur i Widerøe.
– Grunnen til at det blir mindre endringer i disse områdene, er at vi ikke har hatt så mye ekstra flyginger der – i motsetning til Lofoten og Vesterålen, der vi har kjørt på med en del ekstra flyginger denne sommeren, sier Terje Skram, direktør for strategi og infrastruktur i Widerøe.
Etter hva jeg har fått med meg er det ingen kutt i FOT-rutene. Man kan selvsagt mene at staten burde kjøpt mer av sorten, men staten har ikke kuttet i tilbudet så langt jeg kan se.
Drastiske kutt i flytilbudet: – Rett og slett katastrofalt
Det går mot høst. Derfor reduserer Widerøe antall flyginger i distriktet. Det får alvorlige konsekvenser, mener flere.
www.nrk.no
Et konkret prooblem for feks Vesterålen er at man har lagt om rutenettet for åå fange opp forsvarets pendlerbehov fra Evenes.. dette har gitt tildels betydelig færre tilgjengelige seteplasser...
Vet du har nevnt det før. Jeg kjenner ikke godt nok til trafikken eller behovet fra og til Andøya til å mene så mye om det, men om jeg husker rett var det tidligere direkteruter mellom Andøya og Bodø som nå går via Evenes? Jeg husker bare at i gamle dager gikk den ruta via Narvik, og den gang var det ikke nevneverdige problemer med kapasiteten. Det kan ha endret seg såklart, og det er jo ikke veldig rart om man ønsker å ivareta Forsvarets pendlere heller. Det er vel viktig nok?Tar Nav-oppgjør: – Må riste tak i Nav
Arbeiderpartiet mener at Nav-reformen ikke har levert til forventningene. Nå vil de røske tak i hele reformen. – Må komme seg på jobb, svarer Høyre.
www.vg.no
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 23.265
- Antall liker
- 16.136
– Nav er en svær etat som bruker enorme deler av statsbudsjettet. Har det blitt så stort at det ikke går an å styre?Tar Nav-oppgjør: – Må riste tak i Nav
Arbeiderpartiet mener at Nav-reformen ikke har levert til forventningene. Nå vil de røske tak i hele reformen. – Må komme seg på jobb, svarer Høyre.
www.vg.no
– Det er et legitimt spørsmål å stille. Men det er en fallitterklæring hvis svaret på det er ja. Vi kan ikke akseptere et sånt svar.
Som politiker så kan man for all del ikke tenke i de baner at regelverket NAV er satt til å administrere er så komplekst og har så mange detaljer og særegenheter fordi politikere har sørget for at befolkningen skal ha så mye rettigheter og ytelser at det er temmelig krevende å faktisk administerere det hele? Kostnadene til NAV er jo fremfor alt et resultat av politiske vedtak og demografi.
Pensjonsutbetalinger utgjør ca halvparten av NAVs utgifter. Dette må man anta er langt mer trivielt enn de andre oppgavene NAV har, ditto mye av de nesten 10% som er "barn og foreldre". Da sitter man igjen med ca 40% av budsjettet som da får til "arbeidsliv og sykdom". Jeg er rimelig sikker på at det altså kun er et sted rundt 40% av NAVs budsjett som er veldig komplisert å forholde seg til. Og hvor stor denne posten faktisk er, er for det meste drevet av hvor mange som er uføretrygdede, hvor mange som blir uføretrygdende og hvor stort sykefraværet er. Et par tiårs empiri tilsier at politikere av varierende farger er helt ute av stand til å gjøre noe vesentlig på disse områdene, så da står man eventuelt igjen men nivåene på ytelsene.
I tilegg til utbetalingene så har NAV ca 22.000 ansatte og man må anta at disse vil ha lønn for jobben, trenger kontrolokaler, datasystemer og alt det andre som hører med ved å drive en - etter norske forhold - temmelig stor organisasjon.
På tide at Utenriksministeren begynner å gjøre sin egentlige jobb, i stedet for å være linselus i Midtøsten..
Eide før Brussel-møte: – Vi vil hindre at dette sprer seg
Utenriksministeren vil gjenta Norges standpunkt, men også snakke om veien videre i handelspolitikken.e24.no
For få år siden var det nesten uhørt. Nå slår politikere alarm
Kommunen har laget sitt eget «innvandringsregnskap», og tallene blinker rødt. Det skjer i et politisk klima der mange har endret syn.
www.nrk.no
I Oslo har det lenge vært en utfordring med opphopning i noen bydeler. Det har blant annet ført til skoler med svært høy andel elever med minoritetsbakgrunn. At det igjen fører til at mange kvier seg for å la sine unger begynne på de skolene, er like åpenbart som det har vært tabubelagt å si høyt.
Så langt har det ikke vært presentert løsninger som har vært politisk akseptable.
^Kommunen har laget sitt eget «innvandringsregnskap», og tallene blinker rødt. Det skjer i et politisk klima der mange har endret syn.
Hvilket er bra og på høy tid, vi trenger en skikkelig debatt og en som ikke Frp får hele eierskapet til.
Vent nå bare... Kjappløsnings general Velle har nå også fått permanent i håret... hjelper på troverdigheten..... NOT!!!
Vi tar i mot flyktninger fordi vi er en humanitær nasjon, ikke for hverken spare eller tjene penger.
Det er tydelig at akkurat det elementet, det faktisk eneste viktige, totalt mangler hos enkelte (stadig flere)
Einig i det, men det er eit problem at dei som vert busette ofte (ikkje alltid) flytter frå der dei vert busette og til billige delar av sentrale Austlandet, som så får relativt sett fleire utgifter utan same tilskot som der flyktningane vert busette.
At staten tilfører penger til kommuner som bosetter flyktninger skal da bætterdø bare mangle... Selv om vi ut fra humanitære årsaker skal motta disse folke, så koster det kommunene dyr - på mange måter... Skal da virkelig bare mangle at staten bidrar...
^ Jo, sjølvsagt.
Poenget mitt er at flyktningar kostar meir over lengre tid (særleg med andreordens effektar) enn det statlege tilskot dekkjer. Om dei då etter kvart flyttar (ofte med individuelt gode grunnar, og med full rett), så vert ikkje det nødvendigvis dekt opp av statlege overføringar.
Det, igjen, gjer situasjonen verre for ein del sentrale kommunar.
Greia er vel at staten sponser de første 5 årene og ikke etter det, og etter 5 års bosetting er de fri til å flytte hvorhen de vil. Og som norskamerikanere for lenge siden, de liker å bo i nærheten av sine egne. En del steder langs solkysten i Spania har også blitt innvandrer gettoer, ikke alle lokale der like er glad for det.
En godt kjent partileder mente i sin tid at pleiere på et hjem i Spania burde lære seg norskSist redigert:
I den norske kolonien i Alfaz del Pi var det et krav at spansk personale kunne snakke tilstrekkelig norsk til at de utflyttede slapp å knote på spansk eller andre fremmedspråk.Her er en som banner i kirka. Men det er kanskje nødvendig,
Det foregår ei styrt avfolking av Nord-Norge
Historie av Bjørn Blix, medlem av Nordkalottfolket, Tromsø
Det foregår ei styrt avfolking av Nord-Norge
(Nordnorsk debatt): Reindrifta har stor kulturell verdi. Næringsmessig kaster den imidlertid lite av seg. Det går med tusen årsverk for å produsere 1500 tonn reinkjøtt. Femten sjøsamer med kystkvote tar opp like mye biomasse i løpet av et år.
For at samfunn skal kunne ivareta tradisjoner, kultur og reindrift må det ha et variert næringsliv med overskudd. Det krever arbeidsplasser, offentlige tjenester og muligheter for attraktive fritidsaktiviteter. Det krever igjen strøm, fiber, veier, kaier, næringsarealer og industri – altså infrastruktur, og infrastruktur krever arealer.
Folketallet synker og gruppa som blir igjen eldes. Der det var liv og røre for et par generasjoner siden, er bebyggelsen nå fritidsboliger. Steder som hadde industri kjennetegnes av tomme lokaler, forfall og spor av det som en gang var.
Dette er ikke nytt, men gjentatt så mange ganger at det har blitt en normalisert del av den nordnorske virkeligheten. Opp gjennom årene har kampanjer, programmer og tiltak blitt prøvd. Litt lavere skatt, momsfri strøm, studiepermisjon, nedskriving av studielån, litt mer barnetrygd, gratis barnehage og ferge. Det bremser den negative utviklingen litt, men stopper den ikke. Differansen i levekår blir for stor.
Denne virkeligheten må brytes med kraftige strukturelle tiltak.
Yara-sjefen klager over at varslet kraftmangel får investorer til å satse andre steder. Mangel på utbygging av kraftproduksjon og overføringsnett gjør at Norge om noen år må importere mye mer elektrisk kraft. Kraftkrevende industri har lenge sett på Norge som landet med rimelig og ren elektrisk kraft. Nå er forventet prisøkning en investeringsmessig risiko. Det gjelder hele landet, men i nord ser potensielle investorer flere utfordringer.
Gjennom sin posisjon i Sametinget obstruerer NSR nærmest enhver mulighet for etablering av arbeidsplasser og solide samfunn. NSR er mot fornybar kraftproduksjon og overføringslinjer, de er mot jernbane i nord, mot gruvedrift, mot å rense petroleumsindustrien, mot etablering av næringsarealer. De kontakter investorer og advarer dem mot å satse i Nord-Norge, de deltar og bidrar til aksjoner og demonstrasjoner, også ulovlige. De fortsetter tapte kamper i rettsvesenet så langt det er mulig å gå.
De gjør alt for å forsinke og slite ut de som vil investere i trivsel og velstand i nord.
Sametinget har rett til å konsulteres av staten i saker som berører samiske interesser. Imidlertid har de valgt å holde konsultasjonene hemmelige. Dette er svært kritikkverdig i et demokrati som skal være fundert på åpenhet og tillit. Denne praksisen gjør det svært vanskelig for andre forvaltningsnivåer og interessenter til å bidra konstruktivt i saker som angår dem selv. Verken ledelsen i berørte sjøsamiske kommuner eller tiltakshavere får innsyn fordi NSR tolker samiske interesser til kun å omfatte reindrifta.
Bolyst skaper seg ikke selv. Den krever arbeidsplasser som går med overskudd.
Bedrifter må evne å betale lønn, skatt og investeringer, og sørge for at verdiene blir igjen i lokalsamfunnet. Vi kan ikke leve av offentlig støtteordninger, reindrift og Airbnb alene. Uten næringsliv som gir folk trygghet, framtid og stolthet, forsvinner grunnlaget for levende samfunn i nord.
Også kommunene må ha økonomisk styrke til å levere gode tjenester. Barnehager, skoler, helse, eldreomsorg, kultur og idrett er grunnmuren i et velfungerende lokalsamfunn. Den økonomiske bærekraften kan ikke komme fra staten alene, den må bygges nedenfra.
Statens ansvar er å skape forutsigbare rammer, ikke å detaljstyre hverdagen i nord. Vi trenger solide samfunnsstrukturer, grundige konsekvensutredninger med åpne prosesser der kunnskap blir tatt på alvor. Folk må kunne stole på at beslutninger står seg over tid. Først da blir det trygt å investere, enten det gjelder små gründerbedrifter, industri eller større prosjekter.
Framtidens Nord-Norge må bygges på kunnskap, økonomisk ansvar og politisk vilje.Sist redigert:
Whataboutism når nye høyder med en relevans på bunnivå jeg er nokså sikker på at de allerede er passelig lei den voksende gettoen av nordmenn i Sveits også for her går også pengeflyten feil vei for godhetsposørene.
Nemlig, etter de første 5 årene er det bostedskommunen som betaler.
Mangt kan sies om Frp sitt lokallag i Spania, men meg bekjent lever de ikke på spanske offentlige midler, så ser ikke helt relevansen.
Vilkårligheten i kommuneøkonomien er et problem. Det gjelder ikke bare innvandrere som bosetter seg, men også barnevern. Som kommune får man ikke gjort
stort med tilflytning av for eksempel barnevernsflyktninger, de kan gjøre stort innhugg i kommuneøkonomien. Barnevern burde være et statlig ansvar, så hadde
kanskje etaten(e) klart å samarbeide på tvers av kommunegrensene også, og fenomenet barnevernsflyktning ville forsvinne.
I tillegg til det økonomiske aspektet er det ikke heldig om det oppstår parallellsamfunn. Abid Raja er blant dem som advarer, og når det kommer fra ham er det kanskje ikke nødvendig å dra rasisme-kortet engang?
Jeg mener vi umiddelbart må innføre full stans av bosetting av flyktninger, asylsøkere og mennesker på Nav-tiltak i området fra Strømmen til Oslo til Drammen, og i de områder i alle kommuner som har store levekårsutfordringer. Utgåtte offentlige leiekontrakter fornyes da ikke, og disse bosettes annet sted. Vi trenger en storstilt frivillig motivert og incentiv-tilrettelagt rebosetting. Og dette har jeg lært av danskenes sosialdemokratiske statsråd.
Vi må ha en sannferdig tilnærming til saken. Vi har ikke svenske tilstander i Norge. Tar vi oss tid til å studere tallene, avsløres sammenligningen med Sverige som skivebom. De siste ti årene har våre naboer sett hundrevis bli drept i gjengrelaterte saker. Tusenvis av skudd er blitt avfyrt, og bomber ble en tid den nye normalen. Det svenske politiet har tidvis fryktet å gå inn i enkelte nabolag. Fremveksten av parallellsamfunn og gjengmiljøer står i sterk kontrast til virkeligheten her hjemme i Norge. Vi har ikke svenske tilstander i Norge, heldigvis.
Så er det ingen grunn til å tone ned utviklingen i Norge, snarere tvert imot. Vi må nå definere og eie vår egen virkelighet og våre utfordringer. Derfra må vi finne våre løsninger tilpasset virkelighetsbildet vi står i. Den norske tilstanden. Ikke vårt nabolands. For til forskjell fra forholdene som råder i Sverige, har jeg en tro på at de aller fleste av våre norske barn og unge med og uten innvandrerbakgrunn kan reddes fra miljøet de er blitt sugd inn i.
Og at det norske politiet har en sunnere inngang til kriminalitetsbekjempelse og -forebygging – og de evner å knekke gjenger, slik den en gang knekte A- og B-gjengen.
Skal vi fortsette å svikte innvandrerbarna? Hvor lenge – og til hvilken pris?
Les Abid Rajas innlegg.www.aftenposten.no
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…