HiFi: Er "veien målet", også for voksne nybegynnere?

[Makrellen]

Har tenkt litt på dette. Min HiFi historie er nok ganske representativ for et visst segment av befolkningen. Jeg er 49 "og et halvt" år . Tenåra og ungdomstida var sterkt preget av musikkinteresse. Det var slik man dannet identitet og tilhørighet på den tida. Gutteromsgitarist opp til midten av tyveåra, i likhet med veldig mange andre der ute av samme generasjon!. Typisk "mid-range" eller kanskje "øvre mid-range" utstyr hele veien, uten utpreget teknisk interesse, selv om man så opp til de som hadde kontroll på det tekniske. Musikinteressen har vel egentlig bare blitt større med alderen, det er ingen slutt på veivalg.

Har fått høre på noen "high-end" anlegg opp igjennom, jeg må ærlig si at opplevelsene har vært varierende. Noen ganger foretrakk man sitt eget "mid-range" oppsett. Men nå fikk jeg altså en slags åpenbaring, ved å få høre klassisk AC/DC akkurat slik man hadde en anelse det kunne låte, i tenåra! Godbedre så bra!

Men så begynner man å tenke. Man er 50 år. Hvor mange år har man igjen, der man helt uhindret kan nyte denne hobbyen, og opplevelsene den medbringer. 20? 30?

Hvor lang tid vil det ta for å nå noe som ligner på "målet"? 10 år? 15 år? Vil man bruke verdifull tid på dette? Hvor mye penger vil det gå? 15-20 tusen per hovedkomponent, pluss diverse mindre komponenter. Og så skal dette byttes ut til man finner "synergi nirvana". Skal man kopiere et oppsett man har fått høre hos andre, og fått en a-ha opplevelse? Det høres jo unektelig rasjonellt ut å ta en slik snarvei. Vil anlegget da miste preg av ens egen personlighet og samlede erfaring, altså "veien er målet"? Hadde man vunnet i lotto, ville det mest rasjonelle da vært å betale noen for å sette opp et super-dupert MCIntosh anlegg, slik at man da kan bruke de neste tyve åra utelukkende på musikkopplevelser, uten å tenke på en "long and winding road" for å komme dit?

Bare noen strøtanker, pluss en invitasjon til å høre andres strøtanker!

 

[PederP]

Livet er for kort for dårleg kaffi og dårleg lyd. Ein skal jo ha det litt godt.

 

[Proffen]

10 000kronersspørsmålene blir vel gjerne:
- Hvordan vil DU at det skal låte?
- Hva er det som gir DEG ståpels?

Når disse spørsmålene er besvart, kan man så smått begynne å tenke, snakke, lese, lytte og sortere......

mvh
Proffen

 

[Sevald]

Snu litt på flisa, du må se te helvete å sette i gang. Skal du bruke alderen i mot deg selv… for å ikke une deg noe? Tuller litt men god hifi og kunne nyte musikk, er en medisin og tran jeg ikke ville vært uten.

 

[Makrellen]

Absolutt enig!
Men man leser jo om at folk gjerne bruke 10-15-20 år på noe som ligner på å "komme i mål" lydmessig, å finne "sitt" private nirvana! Man kan kansje anta at veien for å komme dit da er en del av totalpakka. For å bli svulstig; at anlegget på en måte er en forlengelse av seg selv, og at dette er en del av den totale opplevelsen.

 

[Wishmaster]

Hvis du har nytt musikken helt siden du var tenåring, så har du vel gjort mye riktig hele veien? Eller er det noe jeg ikke fikk med meg i åpningsinnlegget?

 

[Sevald]

Tror jeg har hatt det moro hele veien. Men samtidig så er det lett å bli sulten på mere, baller på seg osv

 

[TAS]

Har tenkt litt på dette. Min HiFi historie er nok ganske representativ for et visst segment av befolkningen. Jeg er 49 "og et halvt" år . Tenåra og ungdomstida var sterkt preget av musikkinteresse. Det var slik man dannet identitet og tilhørighet på den tida. Gutteromsgitarist opp til midten av tyveåra, i likhet med veldig mange andre der ute av samme generasjon!. Typisk "mid-range" eller kanskje "øvre mid-range" utstyr hele veien, uten utpreget teknisk interesse, selv om man så opp til de som hadde kontroll på det tekniske. Musikinteressen har vel egentlig bare blitt større med alderen, det er ingen slutt på veivalg.

Har fått høre på noen "high-end" anlegg opp igjennom, jeg må ærlig si at opplevelsene har vært varierende. Noen ganger foretrakk man sitt eget "mid-range" oppsett. Men nå fikk jeg altså en slags åpenbaring, ved å få høre klassisk AC/DC akkurat slik man hadde en anelse det kunne låte, i tenåra! Godbedre så bra!

Men så begynner man å tenke. Man er 50 år. Hvor mange år har man igjen, der man helt uhindret kan nyte denne hobbyen, og opplevelsene den medbringer. 20? 30?

Hvor lang tid vil det ta for å nå noe som ligner på "målet"? 10 år? 15 år? Vil man bruke verdifull tid på dette? Hvor mye penger vil det gå? 15-20 tusen per hovedkomponent, pluss diverse mindre komponenter. Og så skal dette byttes ut til man finner "synergi nirvana". Skal man kopiere et oppsett man har fått høre hos andre, og fått en a-ha opplevelse? Det høres jo unektelig rasjonellt ut å ta en slik snarvei. Vil anlegget da miste preg av ens egen personlighet og samlede erfaring, altså "veien er målet"? Hadde man vunnet i lotto, ville det mest rasjonelle da vært å betale noen for å sette opp et super-dupert MCIntosh anlegg, slik at man da kan bruke de neste tyve åra utelukkende på musikkopplevelser, uten å tenke på en "long and winding road" for å komme dit?

Bare noen strøtanker, pluss en invitasjon til å høre andres strøtanker!

Livet er for kort til å spytte i glasset og spare seg til fant…bruk en mnd eller to på å høre forskjellige oppsett, også er det bare å gi full gass ut i fra hva du liker best og hva lommeboka med familielivet tåler…

 

[Aurora]

Først og fremst må vel hver og en finne sin egen vei, - det har lite for seg å jage etter forsterkere til 100k++ og høyttalere til et par hundre kkr eller mer, - bare fordi andre gjør det. Hi-End er dessverre etterhvert godt oppfyllt med både humbug og sterkt overprisede produkter, selv om selvsagt ikke alt er juks og fanteri.
For en del deltagere i denne galskapen ( for, ja - det er en form for galskap ) virker det som at prisen på produktene er det viktigere en reell kvalitet, - det er feks uomtvistelig at en rekke høyt prisede forsterkere tilfører såpass mye forvrenging at det for mange er helt uakseptabelt, - for andre er det nettopp denne tilførte "karakteren" som setter prikken over i-en ( bare det at da blir det dobbel- prikk....). Smaken er som kjent omtrent som baken....
Jeg kjenner flere med både god råd og høy utdannelse (som om nå det egentlig betyr noe ) som er betydelig mer interessert i å lytte til musikk, enn prisen på anlegget... Mitt stalltips er nok ubetinget å først legge kronasjen i gode høyttalere som er etter din egen smak, behov, plass, WAF - og hvilke kriterier som du selv vil vektlegge, - ikke hva andre måtte synes eller mene...

 

[Proffen]

Er det ikke "enklere" å gå ut og lytte når en vet hva en er ute etter?
Eller skal en gå ut og lytte for å finne ut hva en evt liker?
Videre er det jo og greit å "definere" hvilke kilder en er interessert i å dra i hus? Cd? Vinyl? Streamer?
Hvor mye plass har du til disp? Er ikke gitt at alle kan bruke 5-8 kvm på å plassere alle komponenter i oppsettet. Kanskje 2 kvm pluss plass til høyttalere er limit......
Eget oppsett tar ca 1kvm + plass for en gunstig høyttalerplassering, men kjenner flere som bruker atskillig flere kvm. Kan jo rent av hende at oppsettet skal stå og fungere i en normal stue(krok). Eller har du egen man cave til slikt?
Jeg tenker at når premissene (og budsjettet) er gitt, blir det et langt enklere "søk".......

mvh
Proffen

 

[Makrellen]

Bare for å være helt eksplisitt: det er ingen tilbake nå etter å ha hørt formativ tenåringsmusikk (på hifi besøk jeg var heldig nok til å snappe opp her), slik man tenkte det kunne høres ut i en "ideell verden"!

Men så tenker man litt på alder og tidsbruk for å nå et anlegg det ligger mye av egen personlighet i, vs en "snarvei" som å kopiere andre, eller å ta en, som de sier i Uniten, en "Doctor" eller "Lawyer" og bare betale seg til et MCintosh anlegg, om man skulle vinne i lotto! Man tenker at en del av totalopplevelse kan ligge nettop i "veien". Men da vil man nærme seg søttiåra før "målet" kan skimtes!

 

[Proffen]

Å bruke andres oppsett/butikkoppsett som "referense"/sammenlikningsgrunnlag/utgangspunkt, vil muligens gjøre letingen og søket noget enklere.....
Har du hørt oppsett eller komponenter som har truffet nerven i ekstrem grad, og som du mistenker kan dekke ditt "behov"? Hvilke komponenter ble brukt? Hva var det som traff nerven? Er det muligheter for å "forenkle" slike oppsett, dersom det kreves ifht interiørarkitekten i heimen?

mvh
Proffen

 

[Wishmaster]

Jeg skjønner fortsatt ikke helt hva du vil. Er du redd for at du ikke rekker å komme frem til det perfekte anlegget før du legger på røret? Vel, hvis du nyter musikken frem til det skjer, så hva?

 

[Proffen]

10 000kronersspørsmålene blir vel gjerne:
- Hvordan vil DU at det skal låte?
- Hva er det som gir DEG ståpels?

Når disse spørsmålene er besvart, kan man så smått begynne å tenke, snakke, lese, lytte og sortere......

mvh
Proffen

Å lytte her kan ha dobbelt betydning:
Lytte til andre(s) oppsett
Lytte til erfarne fjellfolk

mvh
Proffen

 

[Proffen]

- Hvordan vil DU at det skal låte?
- Hva er det som gir DEG ståpels?

 

[Proffen]

For noen vil veien være målet! Dvs at de er interessert i og motivert for å stå i en prosess som rekker og varer......
Andre igjen vil raskest mulig dekke behovene som oppstår ut fra svarene på spørsmålene i posten over......

mvh
Proffen

 

[Makrellen]

Det har vel noe med klassisk norsk protestantisk etikk å gjøre, haha. Man skal svette før man kan tillate seg å ha det moro, og arbeide før at moroa kan være "autentisk"!

 

[Proffen]

Det har vel noe med klassisk norsk protestantisk etikk å gjøre, haha. Man skal svette før man kan tillate seg å ha det moro, og arbeide før at moroa kan være "autentisk"!

Eller som de sier nordpå: Vil du sjå han før æ bryt han i dæ?

mvh
Proffen

 

[Proffen]

Svar på de to spørsmålene, du, Makrellen!

mvh
Proffen

 

[Aurora]

Eller som de sier nordpå: Vil du sjå han før æ bryt han i dæ?

mvh
Proffen

- ellers også kjent som "nordnorsk forspill"....

 

[Karmana]

Først og fremst må vel hver og en finne sin egen vei, - det har lite for seg å jage etter forsterkere til 100k++ og høyttalere til et par hundre kkr eller mer, - bare fordi andre gjør det. Hi-End er dessverre etterhvert godt oppfyllt med både humbug og sterkt overprisede produkter, selv om selvsagt ikke alt er juks og fanteri.
For en del deltagere i denne galskapen ( for, ja - det er en form for galskap ) virker det som at prisen på produktene er det viktigere en reell kvalitet, - det er feks uomtvistelig at en rekke høyt prisede forsterkere tilfører såpass mye forvrenging at det for mange er helt uakseptabelt, - for andre er det nettopp denne tilførte "karakteren" som setter prikken over i-en ( bare det at da blir det dobbel- prikk....). Smaken er som kjent omtrent som baken....
Jeg kjenner flere med både god råd og høy utdannelse (som om nå det egentlig betyr noe ) som er betydelig mer interessert i å lytte til musikk, enn prisen på anlegget... Mitt stalltips er nok ubetinget å først legge kronasjen i gode høyttalere som er etter din egen smak, behov, plass, WAF - og hvilke kriterier som du selv vil vektlegge, - ikke hva andre måtte synes eller mene...

Du er vel strengt tatt en av dem som virker å være mest opptatt av prisen på anlegget

 

[Aurora]

I alle fall ikke for mitt eget, - men om du mener at jeg anser at prisnivået på ofte nokså teknologisk middelmådige produkter er helt på jordet, - så har du helt rett.

 

[Proffen]

... Eller så opphengt i enkelte merker og modeller at du iblant ser deg blind på at der kan finnes andre og rimeligere alternativ som kan være/funke bedre. Litt som min gamle far, som aldri vil vurdere andre biler enn Volvo....

 

[Aurora]

Mulig du har tungt for det, men i den grad jeg har et hovedpoeng, så er det nettopp at det finnes en lang rekke produkter og merker godt under 6-siffersmerket som tgir betydelig mer 'bangs for bucks' enn de på den andre sida av det merket... "High End" er for det første ikke noen kvalitetsbetegnelse, men en tag som er 'oppfunnet' av bransjen selv for å framheve egne produkter som 'bedre' enn andre mer mainstream merker - noe som nokså ettertrykkelig er motbevist basert på teknologiske kvalitetskriterier som feks måledata.. som for noen er intet annet enn enn en diger rød klut... 'Målemafiaen" er jo et velkjent skjellsord i de kretser..
For de som har en 'litt mer' teknologisk tilnærming til faget enn glansede brosjyrer og blomsterspråk, er det ellers vel kjent at menneskelige sanser på godt og vondt er noe av det mest lettlurte vi har.... bortsett fra de som hører forskjell på absolutt alt... selv når mygga pisser på en kilometers avstand, eller når kjøleskapet til kompisen i nabokommunen slår av og på..

EDIT: Hva angår biler, så er bil en nødvendighet, særlig i grisgrendte strøk... bil, -eller stereoanlegg for den del, i funksjon som penisforlenger, har jeg aldri hatt noe forhold til...

 

[Proffen]

Tungt for det? Jeg? Næh...
Men hvis jeg sier Bladelius, burde det kaaaanskje ringe en bjelle....

 

[Harry Stoteles]

Hvis det er snakk om hi-fi, så er veien målet. Hvis det er snakk om å nyte musikk, kan man nøye seg med veldig lite.

 

[lydogakustikk]

Hvor lang tid vil det ta for å nå noe som ligner på "målet"? 10 år? 15 år? Vil man bruke verdifull tid på dette? Hvor mye penger vil det gå? 15-20 tusen per hovedkomponent, pluss diverse mindre komponenter. Og så skal dette byttes ut til man finner "synergi nirvana". Skal man kopiere et oppsett man har fått høre hos andre, og fått en a-ha opplevelse? Det høres jo unektelig rasjonellt ut å ta en slik snarvei. Vil anlegget da miste preg av ens egen personlighet og samlede erfaring, altså "veien er målet"? Hadde man vunnet i lotto, ville det mest rasjonelle da vært å betale noen for å sette opp et super-dupert MCIntosh anlegg, slik at man da kan bruke de neste tyve åra utelukkende på musikkopplevelser, uten å tenke på en "long and winding road" for å komme dit?

Bare noen strøtanker, pluss en invitasjon til å høre andres strøtanker!

Hvor lang tid?
Avhenger av hvor fort man begynner å fokusere på det som er vesentlig. Det kan gå fort, lang tid eller det kan bli en evig ørkenvandring.

Hvor penger vil det?
Igjen avhengig av hva man fokuserer på. Bruker man tid og penger på det som betyr lite eller ingenting, så vil det åpenbart koste langt mer. I tillegg handler det hvor mye du vil legge estetikk/utseendet og hva målsetning er. Skal du f.eks ha en bassløsning i toppklass, så vil det koste langt mer enn om du kan leve med et par 8" eller 10" som ta seg av bassområdet alene.

"Synergy nirvana" er noe primært handler om å kompensere for enten andre svakheter i anlegget, i svakheter fra innspillinger eller at anlegget mangler tilstrekkelig justeringsmuligheter. Ved bruk av DSP, så faller dette med synergy og matching mer eller mindre helt vekk. Eneste måtte være om man hadde et ønske om å legge på litt andre harmonisk forvrengning, men også det kan gjøres kontrollert, justerbart og rimelig fremfor å lete etter en enkelt "magisk" komponent.

Kopiere et annet oppsett?
Det er definitivt en del man kan kopiere, men hvordan et anlegg låter i et rom er ikke nødvendigvis overført til et annet rom med annen type akustikk. Så det er ingen sikker løsning i seg selv.

Så hva er det mest vesentlige å fokusere på?
IMO er det rommet og akustikken. Dette legger hele grunnlaget. Sitter ikke det, hjelper det ikke hvor dyrt og bra anlegget er. Det er helt klart der man bør begynne. Størrelsen på rommet og hvilke tiltak man kan utføre, vil også være med å bestemme hvilke høyttalerprinsipp som passer. Og da er vi over på det nest viktigste, nemlig høyttalere. Spredningsmønster, hvordan høyttalerne integreres med rommet og ikke minst hvilke kompromiss og styrker som er viktigst for deg er svært avgjørende. Ja, alle høyttalerprinsipper har noen kompromisser. Og plassering og rommet vil være avgjørende f.eks for hvilke type bassløsning du kan leve med. Om det er aktuelt med fylle hele veggen med basselementer, bruke flere stackete woofere, kun bruke en mindre ekstern subwoofer eller om bassløsningen må være integrert i hovedhøyttalerne.

Noe av det mest fornuftige du IMO kan gjøre er å høre masse oppsett og anlegg. Både i butikker og hjemme hos folk. Og ikke minst høre DIY anlegg og oppsett med store bassløsninger.

Elektronikk og kostnad
Som Aurora nevner, så koster ikke kvalitetselektronikk med lav forvrengning i dag nødvendigvis så mye. Derimot betaler man en del for estetikk, byggekvalitet, lang levetid, ulike funksjoner og åpenbart noe mer for veldig mye watt. Og man betaler ofte en del ekstra for spesifikke merkenavn. Dersom man ønsker elektronikk som tilfører farge (forvrengning), så det ingen grunn til at det skal primært finnes i høye prisklasser.

Lykke til i jungelen!

 

[bambadoo]

Tråd flyttet fra OT til hifi-generelt.

 

[Makrellen]

Supert innlegg lydogakustikk, takk!

Jeg ser veldig fram til å begynne med denne hobbyen, løpet var kjørt når jeg hørte Powerage for "første gang" i forrige uke! Det vil ta noen år, i og med at jeg også har noen større og viktigere økonomiske forpliktelser nå.

Det økonomiske bekymrer meg ikke veldig. Vet at pris og oppleved kvalitet/eierglede ikke nødvendigvis følger lineært. Om det tar 5 år, ingen problem. Rom bekymrer heller ikke mye. Hele huset er et "gutterom" med ølbryggeri, verksteder osv. På den andre siden, om jeg hører et for meg ideellt anlegg til, si, 100-150-200 tusen totalt med stort og smått, så har denne personen gjerne brukt et veldig mye større beløp gjennom åra med byttting, prøving og feiling osv, for å komme dit.

Jeg må også bare innse at irrasjonelle og psykologiske faktorer har stor betydning for meg. Er "objektivist" av natur i forbindelse med andre fag, men det er rett og slett anderledes i hifi, for meg. For eksempel vil en "vintage" Electrocompaniet som er godt vedlikeholdt gi meg en mye større "warm and fuzzy feeling inside", enn et tilsvarende moderne produkt som objektivt yter enda bedre, gjerneogså billigere. Når jeg ser andres anlegg, kan jeg også tenke meg at en del av denne "warm and fuzzy feeling inside" også består av den personlige historikken i anlegget, hvert komponent er kjærlig utvalgt på basis av personlige "audio idealer", det ligger mye av egen personlighet i anlegget.

Akkurat dette siste må jeg være forberedt på å "hoppe over" i størst mulig grad, med tanke på alder og gjenværende år med ren musikkopplevelse, selv om jeg er "bare guttungen" på skarve femti. Samtidig er jeg litt bekymret for at jeg da kan gå glipp av noee av totalopplevelsen.

Som nevnt, dette er ikke dypsindige tanker med seriøse personlige konsekvenser, bare litt slaberas rundt hobbyen!

 

[soundscape]

Kan godt forstå man blir stående litt rådvill i dagens utvalg og mangfold av utstyr. Personlig mener jeg det er mange veier til Rom . Ville definitivt lyttet til andre(s) oppsett for å skaffe meg en oversikt . Hvilke høyttalere tiltaler deg mest , hva passer rommet ditt / musikksmaken din. Paneler / horn / dynamiske ???
Har du høyttaleren på plass er det straks mye enklere å finne elektronikk som matcer resten.

 

[Flageborg]

Men man leser jo om at folk gjerne bruke 10-15-20 år på noe som ligner på å "komme i mål" lydmessig, å finne "sitt" private nirvana! Man kan kansje anta at veien for å komme dit da er en del av totalpakka. For å bli svulstig; at anlegget på en måte er en forlengelse av seg selv, og at dette er en del av den totale opplevelsen.

Med en Krokodille og flere små Drager i omgivelsene gjennom mange år så vil alltid Ting Ta Tid - før MANNEN kan hive TØFLENE

 

[Flageborg]

...Når jeg ser andres anlegg, kan jeg ogsp tenke meg at en del av denne "warm and fuzzy feeling inside" også består av den personlige historikken i anlegget, hvert komponent er kjærlig utvalgt, det ligger mye av egen personlighet i anlegget.

Du tenker for mye - ikke rart tiden flyr fra deg....
Du må bestemme deg for ett rom - poste bilder av rommet på Sentralen - vente på godkjenning
før du kan gå på brukten å gjøre gode kjøp - etter anbefalinger her på Sentralen
osv. osv.

 

[HCS]

Kanskje kan vintage være en god vei? Kjøpe high end fra den gang du hørte, og drømte, om hifi du ikke kunne få? Søke å kopiere den lyden du virkelig ville ha back then? Selv finner jeg endel moderne målemessige komponenter dørgende kjedelig mens jeg innser at hørsel sikkert ikke er hva den burde ha vært.. Lykke til

 

[Makrellen]

Absolutt! Det du sier var en stor del av opplevelsen med å høre Powerage. Jeg ble transportert rett tilbake til begynnelsen av tyveårsalderen. Og det var ikke som et "slør ble lettet", altså moderne audio idealer som analytisk og "korrekt", men mer som en tidsmaskin inn i et søttitalls lydstudio.

Om dette kommer fra en dps boks eller equalizer, heller enn en ren "vintage" kjede, har forsåvidt mindre betydning. Samtidig som jeg må tenke på å ivereta psykologiske eller placebo behov, haha.

 

[lydogakustikk]

Supert innlegg lydogakustikk, takk!

Jeg ser veldig fram til å begynne med denne hobbyen, løpet var kjørt når jeg hørte Powerage for "første gang" i forrige uke! Det vil ta noen år, i og med at jeg også har noen større og viktigere økonomiske forpliktelser nå.

Det økonomiske bekymrer meg ikke veldig. Vet at pris og oppleved kvalitet/eierglede ikke nødvendigvis følger lineært. Om det tar 5 år, ingen problem. Rom bekymrer heller ikke mye. Hele huset er et "gutterom" med ølbryggeri, verksteder osv. På den andre siden, om jeg hører et for meg ideellt anlegg til, si, 100-150-200 tusen totalt med stort og smått, så har denne personen gjerne brukt et veldig mye større beløp gjennom åra med byttting, prøving og feiling osv, for å komme dit.

Jeg må også bare innse at irrasjonelle og psykologiske faktorer har stor betydning for meg. Er "objektivist" av natur i forbindelse med andre fag, men det er rett og slett anderledes i hifi, for meg. For eksempel vil en "vintage" Electrocompaniet som er godt vedlikeholdt gi meg en mye større "warm and fuzzy feeling inside", enn et tilsvarende moderne produkt som objektivt yter enda bedre, gjerneogså billigere. Når jeg ser andres anlegg, kan jeg også tenke meg at en del av denne "warm and fuzzy feeling inside" også består av den personlige historikken i anlegget, hvert komponent er kjærlig utvalgt på basis av personlige "audio idealer", det ligger mye av egen personlighet i anlegget.

Akkurat dette siste må jeg være forberedt på å "hoppe over" i størst mulig grad, med tanke på alder og gjenværende år med ren musikkopplevelse, selv om jeg er "bare guttungen" på skarve femti. Samtidig er jeg litt bekymret for at jeg da kan gå glipp av noee av totalopplevelsen.

Som nevnt, dette er ikke dypsindige tanker med seriøse personlige konsekvenser, bare litt slaberas rundt hobbyen!

Mitt råd er at man begynner først med planlegging av rom og akustikk. Deretter høyttalersystem. Og disse to må man tenke sammen.

Så kan man alltid finpusse med elektronikk senere hvis det er ønskelig fremfor å rote med en moderne DSP. Det betyr uansett ikke så veldig mye, så sant forvrengning er noenlunde lav. Er det slik at du foretrekker et spesielt merke for good-feeling, så er det svært usannsynlig at det vil ødelegge totalopplevelsen mye.

Derimot er det garantert IMO at både dårlig akustikk og høyttalere med f.eks uheldig direktivitet vil ødelegge mye. Så dersom man har et slikt utgangspunkt og ender opp med å prioritere først jakt på elektronikk for å finne en magisk "synergy", så er man på bærtur slik jeg ser det. Det er akkurat her det går feil for mange og man ender opp med en evig vandring hvor man overser "vestlandsveiene" som Bugattien skal kjøre på og fokuserer på hjulene, lyktene og felgene. Kanskje ikke den beste analogien, siden "Bugattien" i mange tilfeller bare er et skall med en Lada bak...

 

[Harry Stoteles]

Tenker at jeg nok har hatt en del flaks og en del fornuft i det hele, jeg har i alle fall ikke begynt med å planlegge rom og akustikk. Eller kanskje det er det jeg har gjort, siden jeg bestemte meg for at det ikke er noe særlig jeg får gjort med dette rommet og at jeg får bruke det som det er. Bortsett fra en diger topp rundt 43 Hz og litt etterslep i bassen måler det ok.

Kjøpte faktisk DSP-løsningen og effekt (lyngdorf TDAI-2170 og SDA-2400) før jeg kjøpte mine nåværende sub og høyttalere. En lang periode hadde jeg et skjevprioritert anlegg med forsterkere som kosta mer enn tre ganger så mye som høyttalerne, mest fordi jeg ønsket å løse romutfordringene primært med DSP.

Dynaudioene kjøpte jeg etter å ha lest nesten bare gode anmeldelser og to demoer som virkelig satte spor. Er veldig fornøyd nå, mulig jeg oppgraderer subben etter hvert for å få enda mer overskudd i dypbassen, men det er ikke et stort behov.

 

[The Shy]

Det beste er nok å dra litt rundt å høre noe forskjellig. Hvs en synes det er greit da.
Ellers får en ofte de beste rådene fra folk som ikke har noe å selge.

 

[Harry Stoteles]

Klart det. Men så må man begynne å peile seg mer inn på aktuelle valg, og da må man nesten stikke innom de som selger.

 

[Dolbytor]

Hva slags utstyr ble det spilt AC/DC på? Jeg bruker selv AC/DC som "referanse"

 

[Audiophile-Arve]

Eg nådde målet for 4 år sidan. Etterpå har det vore nokre småjusteringar. Så reknar eg med ei ny ørkenvandring når eg vert pensjonist.