Analog, analogere, analogest

[Tweedjakke]

Den ble mikset analogt. Den gang hadde de ikke digitale miksere med nok spor/funksjonalitet.

Ein analog miksepult tilbyr vel sjeldan same «behagelege forvrenginga» som vinyl og spoleband (med mindre det er sånne røyrgreier)?

Edit: Forresten, lesverdig tekst om innspelinga av plata: https://www.soundonsound.com/techniques/classic-tracks-dire-straits-money-nothing​

​

​

I'd never liked the way analogue tape changed the sound — I was always disappointed with what was played back right after recording. I didn't like the way it changed the bottom end and softened things. A lot of people do like that, but I never did.​

​

​

​

Noko som overraska meg då eg las om innspelinga av Toneffs Fairytales (1982) for nokre år sidan var at sjølv om opptaket var på digitalt spoleband (prototype Telefunken MX-80 16 bit/50.35 kHz), så var det i praksis ein svart boks med vanleg analogt signal inn og ut.

Eg har ikkje forstått anna enn at det gjekk gjennom ein ny ADC etter avlesinga i 2018?

The National library bought a second (48 kHz) machine to facilitate access to digital streams and some time was spent using varispeed to extract the data directly from the tape. This effort had modest success, sufficient to get the test tones and all but the first phrase of track 1. Unfortunately, it has subsequently proved impossible to extract the rest of the album.

White Glove: #2 Fairytales | Bob Talks

White Glove: #2 Fairytales , Bob Talks - Creator of MQA by Bob Talks

bobtalks.co.uk

AUDIOFILT INNTRYKK: Radka Toneff / Steve Dobrogosz – Fairytales. Et legendarisk album for første gang på Hybrid SACD.

AUDIOFILT INNTRYKK: Radka Toneff / Steve Dobrogosz – Fairytales. For et par år siden ble det legendariske Fairytales utgitt i en remastret utgave på LP. Og både jazz-verden og vi audiofile ga det en stor oppmerksomhet. Nå har Odin nettopp ugitt dette albumet på SACD, og jeg har lyttet til det...

www.audiophile.no

Radka Toneff - "Fairytales"

Etter å ha hørt om den "legendariske" plata "Fairytales" med Radka Toneff i årevis, tok jeg endelig og kjøpte den på vinyl. Kan noen vennligst fortelle meg hva som er så bra med den plata? Knapt nok middelmådige greier etter min oppfatning, og dama synger ikke reint engang. Oppskrytt så det...

www.hifisentralen.no

 

[Pedal]

Ein analog miksepult tilbyr vel sjeldan same «behagelege forvrenginga» som vinyl og spoleband (med mindre det er sånne røyrgreier)?

Korrekt. En typisk multispors miksepult som stod/står i verdens studioer er bare en forferdelig mengde billige opamper og dårlige potmeter som summeres til grå og kantet lyd. Har blitt bedre med årene, men mesteparten av disse classic rock albumene man betaler 5000,- for i super-super vinyl edition er mikset på slike pulter.
Den gode nyheten er at, med tilgang til originale multispors mastertapes, kan de mikses på nytt med moderne digitale pulter, og få en vesentlig lydforbedring. Tenk Steven Wilson’s arbeider.

 

[PeriodeLytter]

Det som først og fremst blir trukket fram når man leser intervjuer med gutta som var delaktig i overgangen til digitale båndspillere er lavere støynivå. Og ikke minst at dem nå kunne spille av båndet uten å måtte tenke på at at støynivå gikk opp og høyfrekvent innhold tapt for vær gang dem spilte av båndet. Som kan utgjøre flere dB allerede etter 10 retakes.

Vedrørende miksepulter er mange av de beste rocke-innspillingene på 70 tallet utført i "ekte" studioer gjort med grisedyre Neve og API konsoller. Som inneholder et stort antall trafoer og en og annen diskret op-amp. Begge design har fått en renesanse siste 2 tiår da dem forringer lyden på ørevennlig måte og brukes i dag bevist for å oppnå en "type" lyd hvor transientkontroll allerede ved opptak kan gjøre det enklere å få miksen mer "sammenhengende" i post.

I intervju med Rupert Neve fremkom det at overgangen til IC baserte konsoll utover 80 tallet var drevet av etterspørselen for renere lyd sammen med bedre opptaksutstyr. Mer analog Men at han etter noe tid hadde funnet tilbake til at produktene hans behøver tilføre harmonisk innhold for å behage øret. At det var bevist designvalg kombinert med stort headrom.

 

[HasseBasse]

Korrekt. En typisk multispors miksepult som stod/står i verdens studioer er bare en forferdelig mengde billige opamper og dårlige potmeter som summeres til grå og kantet lyd.

Som gjennemsnitt....... Ja, men akkurat NEVE´s mixerpulter kan det samme ikke sies om.
De fleste var "hand wired", hvert modul bygget hos Neve, opp til ca 1970 mestendels i klasse-A for
alle input- og outputmoduler, med diskrete komponenter (transistorer).

For de, som ønsker å "nerde" mere:

 

[Snickers-is]

Språkutvikling lever sitt eget liv. Vi har en lang rekke ord i dagligtalen som har endret sin betydning underveis fra sin opprinnelse til i dag. Og mye tyder på at i våre kretser utvikler begrepet "analog lyd" seg fra en teknisk definisjon over mot en emosjonell definisjon, der det beskriver en subjektiv opplevelse av naturlighet i lydgjengivelsen.

Ofte hører man en eller annen tåkefyrste si:

"greit nok med den evolusjonsteorien, men den er tross alt bare en teori..."

Det er ikke et eksempel på språkutvikling men et eksempel på språkforvirring forankret i total uvitenhet. Det er ikke slik at vitenskapelige teorier nå plutselig er blitt hypoteser fordi folk har sett for mange detektivserier på TV og at dermed har betydningen endret seg på grunn av språkutvikling. Det er heller ikke slik at begrepet "vitenskapelig teori" nå må hete noe annet fordi språket har utviklet seg.

Når du antyder at begrepet analog er på vei bort fra å definere noe teknisk føles det som om det er akkurat dette du mener, at så lenge folk er sløve så må faglig terminologi vike.

Jeg ser at dette føyer seg inn i rekken av forsøksvise forsvar av å bruke "analog lyd" som en beskrivelse av en opplevelse. Men på nytt kommer det uten en tydelig definisjon. Da er vi på blomsterspråkskjøret igjen, ord som gir inntrykk av å bety noe men som totalt mangler mening.

Når skal vi få definisjonen på denne angivelig så nyttige og nødvendige bruken av begrepet?

 

[Hønndjevelen]

Ofte hører man en eller annen tåkefyrste si:

"greit nok med den evolusjonsteorien, men den er tross alt bare en teori..."

Det er ikke et eksempel på språkutvikling men et eksempel på språkforvirring forankret i total uvitenhet. Det er ikke slik at vitenskapelige teorier nå plutselig er blitt hypoteser fordi folk har sett for mange detektivserier på TV og at dermed har betydningen endret seg på grunn av språkutvikling. Det er heller ikke slik at begrepet "vitenskapelig teori" nå må hete noe annet fordi språket har utviklet seg.

Når du antyder at begrepet analog er på vei bort fra å definere noe teknisk føles det som om det er akkurat dette du mener, at så lenge folk er sløve så må faglig terminologi vike.

Jeg ser at dette føyer seg inn i rekken av forsøksvise forsvar av å bruke "analog lyd" som en beskrivelse av en opplevelse. Men på nytt kommer det uten en tydelig definisjon. Da er vi på blomsterspråkskjøret igjen, ord som gir inntrykk av å bety noe men som totalt mangler mening.

Når skal vi få definisjonen på denne angivelig så nyttige og nødvendige bruken av begrepet?

Fortsett du med dine tekniske utledninger om språk. Det er i din fulle rett, men ikke gitt at du besitter den ene rene sannheten.
Det sies ofte om vin at den er rund, du vil sikkert protestere og hevde at en flytende væske umulig kan være rund, og hevde at ingen kan ta deg på ditt uttrykk.
Men for de aller fleste er det faktisk et godt språklig bilde.

 

[lurvis]

 

[Tweedjakke]

Det er ikke et eksempel på språkutvikling men et eksempel på språkforvirring forankret i total uvitenhet.

Eg liker ein god brannfakkel like godt som alle andre, men «teori» i tydinga hypotese/formodning om eit enkelt årsakstilhøve har vore bruk i norskspråkleg litteratur iallfall dei siste åtti åra (sjå nb.no) - i tillegg til den eldre, og litt strengare tydinga (som heller ikkje er eintydig, men som dekkjer både «evolusjonsteorien», «relativitetsteorien», «økonomisk teori» og alle moglege mellomformer).

Det er ikkje verre en at eit ord kan ha ulike tyding avhengig av kontekst; eg må diverre leva med folk som kallar tilvisingar til sekundærlitteratur for «kjelder» og kjelder for «empiri».

Ut over det er eg fullstendig einig i at den bruken @Håkon_Rognlien skisserer

Og mye tyder på at i våre kretser utvikler begrepet "analog lyd" seg fra en teknisk definisjon over mot en emosjonell definisjon, der det beskriver en subjektiv opplevelse av naturlighet i lydgjengivelsen.

er upresist blomsterspråk, og, kva meir, tungt lada med ei forventning om at analoge lagringsmedium vil ha desse kvalitetane.