Dette var sjokkerende å lese. Sender varme tanker til de etterlatte.
Mange har historier om ham. Til og med jeg enda jeg har holdt meg unna alt av hi-fi miljø, butikker og messer de siste femten årene. Likevel traff jeg Sluket for et par år siden. Jeg kom over en annonse om en stor samling av bøker om orientalske tepper på Finn, og slo til. Den befant seg på Høybråten. Jeg sa til kona at det er der oppe Sluket bor før jeg satte meg i bilen.
Vel framme fikk jeg knapt parkert før det stod en gubbe og kauka ut navnet mitt gjennom et bittelite vindu høyt på veggen - "ToDaNi", hei på deg! Så artig, jeg er Sluket". Han hadde googlet meg, og funnet ut at jeg har vært aktiv på hi-fi fronten for mange, mange måner siden.
Det tok langt over én time før vi kom oss vekk fra gårdsplassen og vårsola. Vel inne gikk praten en time eller to til før jeg fornøyd kunne fylle opp bagasjerommet med Slukposer fulle av bøker. Fruen i huset var skikkelig oppbragt over at Slukfar ikke kunne by meg på en kopp kaffe engang (det samme var min bedre halvdel, hi-fi hunrei Tove, som ble snytt for søndagsturen i marka).
Jeg har hatt litt sporadisk kontakt med Sluket på nettet etterpå. Den lovede turen ned i Sluktempelet ble det aldri noe av, men en ting er sikkert, "selv de som kun har møtt ham én gang, glemmer ham ikke". Takk Grumpy, for den fine nekrologen, og du, Sluket, hvil i fred. Du har virkelig satt spor, og vi kommer aldri til å glemme deg.