De Tungsram rørene brukte jeg med stor suksess på mine 509 mkII. De klart beste jeg testet på de.
Spennende. Ikke det at jeg er misfornøyd med lyden nå, men moro om det blir et løft, slik erfaringen din tyder på.De Tungsram rørene brukte jeg med stor suksess på mine 509 mkII. De klart beste jeg testet på de.
så du kjøpte altså inn 4 baderomsvekter (TEmu?) og satt hvert bein på hver sin vekt for å lese av. Praktisk, må bare tenke på hva jeg skal gjøre med alle baderomsvektene etterpå-Jule-og bursdagsgaver 26? Har rørmonoblokker selv, DPA 6C33CC SE triode, og der er vektfordeling mye tyngre bak hvor det sitter to gigantiske interstage coupling transformatorer. Har blokkene stående på gulvet så dette kan ha noe for seg, veldig god erfaring med EA føtter under høyttalerne!Blodtrimmingen av rørforsterkerne mine fortsetter. Det som er på vei nå er:
Vis vedlegget 1175032
- Tungsram PL519 utgangsrør (til EAR 509)
- Lorenz Triple Mica ECC85-rør (til EAR 509)
- Herbie's Audio Lab UltraSonic tube dampers (bildet) til samtlige av rørene i både for- og effektforsterkere.
- Basert på det gode resultatet med Egeland Acoustics dempeføtter under monoblokkene, så har jeg også bestemt meg for å bestille et sett til forforsterkeren. Også på den er vektvariasjonen stor på de fire originalføttene. Det varierer faktisk fra 0,8 til 3,2 kilo, så her må skreddersøm til - igjen.
Kjøkkenvekter med maks 10 kg på hver. Ikke baderomsvekter.så du kjøpte altså inn 4 baderomsvekter (TEmu?) og satt hvert bein på hver sin vekt for å lese av. Praktisk, må bare tenke på hva jeg skal gjøre med alle baderomsvektene etterpå-Jule-og bursdagsgaver 26? Har rørmonoblokker selv, DPA 6C33CC SE triode, og der er vektfordeling mye tyngre bak hvor det sitter to gigantiske interstage coupling transformatorer. Har blokkene stående på gulvet så dette kan ha noe for seg, veldig god erfaring med EA føtter under høyttalerne!
Ikke helt lette å få tak i fire stk av, tror jeg. Ikke helt gratis, heller.Testet mye rør (både billige og dyre) i min rør-tid. De jeg likte best var uten tvil Rogers fra Amperex.
Vis vedlegget 1175091
Skal se om jeg får gjort det i morgen.Hei @R.E.S.
Lyst å skrive litt om målene du opererer med i oppsettet ditt? Avstand mellom høyttalere, avstand til frontvegg og hvor langt unna du sitter?
De ser skikkelig kule ut.
Har ikke 6922 lavere spenning (6,3 volt) en PCC88 (7 volt), noe som gjør at røret "slites ut" raskere?Fristende å påstå at Siemens Halske 6922 vil være tett på det beste PCC88 alternativet i disse.
Og Mullard CV4004 er mitt absolutte favorittalternativ til ECC83S o.l.
Tror jeg har solgt beholdningen av begge sammen med noen gitaramper jeg bygde, men kan ta en titt.
Dette kan du bedre enn megTror det kun er teoretisk med et så lite avvik. Og 6922 er vel også et mer robust rør, så forskjellen er nok i praksis marginal. Jeg hadde dette røret i mine 509 og har brukt det i flere gitaramper med stort hell.
Da har jeg fått målt hvordan jeg har plassert Qualio-høyttalerne og lytteposisjon.Hei @R.E.S.
Lyst å skrive litt om målene du opererer med i oppsettet ditt? Avstand mellom høyttalere, avstand til frontvegg og hvor langt unna du sitter?
De ser skikkelig kule ut.
Imponerende, Qwert og Jess. Det er en Kora TB140 integrert rørforsterker. Førsteinntrykket av forsterkeren er veldig bra. Av fjernkontrollen til den - not so much.Det ser ut som en Kora forsterker, Roy Ervin.
Godt det bare var nesten troverdig, for høy troverdighet, eller high fidelity som det heter på nynorsk, overlater vi de fleste her inne til stereoanleggetEndelig fikk vi anledning til å slå tilbake med hans egen medisin - å konsertanmelde en RESer-konsert:
Roy Ervin Solstad – nesten helt ekte, og helt alene om det
Det er ikke hver kveld man går på Sekkefabrikken i Slemmestad og tenker: «Dette kan bli helt Roy», men så står han der. Roy Ervin Solstad. Alene i sitt navn, alene i sitt uttrykk, og farlig nær ved å bli… troverdig.
Når Roy synger Benard Ighners Everything Must Change, skjer det noe bemerkelsesverdig. Ikke bare forandrer låta seg – Roy gjør det også. Han lever seg inn med en så innlevende, lidenskapelig intensitet at man et øyeblikk lurer på om han faktisk mener det. Og det er her det blir spennende, for han balanserer på en knivsegg: akkurat på grensen mellom “dette er skuespill” og “dette er et menneske som har følt noe”. Eller, vet vokalisten at lokketoner og svanesang ofte medbringer et kvinneben å stikke hodet i mellom etter at siste låt er fremført.
Uansett, imponerende sanger, det der. Stemmen bærer, fraseringene sitter, og følelsen er nesten skremmende nær ekte. Nesten. Men det er også Roys styrke – han tør å være så alvorlig og aggressiv at det nesten virker sant.
Og la oss være ærlige: Jeg kjenner ingen andre som heter Roy som er i nærheten av dette. Det gir ham et solid fortrinn i Roy-segmentet av norsk vokalkunst, et segment han per dags dato eier fullstendig alene.
Alt i alt: Roy Ervin Solstad er på vei. Han kommer seg. Fortsetter dette, kan han en dag bli helt troverdig. Og da – ja, da må virkelig alt forandre seg og det vil det garantert gjøre på https://www.sekkefabrikken.no/program/singers-lounge/ .
/-grømp-review