Føler selv at det er enklere å uttrykke individualisten i meg med et passivt anlegg. Det å kunne ha et anlegg hvor jeg opp gjennom mange år har kommet frem til akkurat den kombinasjonen av komponenter som jeg har i dag. Et anlegg som ingen andre har, og en vei som ingen andre har gått. Får ikke helt den samme følelsen med et par KEF Wireless som tusenvis av andre har.
Jeg har aldri tenkt at et hifisystem er en arena der jeg vil uttrykke individualisten i meg. Min måte å forholde meg til hifi på er at systemet er en slags avsender, og jeg er en slags mottaker. Ideen om at det er en måte å uttrykke seg på innebærer at man identifiserer seg med systemet, og sammen med systemet er en slags avsender, mens omverdenen er en slags mottaker.
For meg blir det da en betydelig forskjell i hvordan vi vurderer ytelse. Som mottaker er jeg veldig opptatt av hvordan jeg vurderer ytelsen. Det blir uviktig hvordan omgivelsene vurderer den. Selv om jeg ikke tror vi nødvendigvis ender med et totalt annerledes resultat så virker det for meg bakvendt å gjøre anstrengelser for å tilfredsstille andre, selv om det skulle medføre at det til slutt gir oss selv en betydelig tilfredsstillelse.
Jeg representerer selvsagt bare meg selv, selv om jeg ikke tror jeg er helt unik i min måte å se dette på. Samtidig tror jeg heller ikke du er unik i din måte å se dette på. Vi hadde jo ekstremversjonen for litt tid tilbake, der et medlem uttrykte individualisten i seg gjennom sine ekstremt kostbare "strømrensprodukter". Han sa jo også til meg at han ønsket å bli oppfattet som ekstrem, så det var utvilsomt "mission accomplished". Jeg har naturligvis respekt for at folk ønsker å leve på sin måte. Det blir litt som at noen kler seg for å synes, mens andre kler seg for å ikke synes. Vi som ikke er like glade i å synes kan lett se opp til de som tør å være synlige.
Samtidig ser jeg at dette nok er en kilde til at når vi begynner å diskutere objektive størrelser så blir det lett personlig for de som klart identifiserer seg med de valgene de har gjort. Denne effekten går neppe ned når størrelsen på investeringene går opp. Dette har vi sett mange eksempler på opp gjennom årene, og det er nok også forklaringen på mange opphetede diskusjoner.
Men i lyset av dette så tror jeg at "hva et kostbart produkt skal være" må sees langt forbi objektiv ytelse. Akkurat her tror jeg veldig mange misforstår essensen i en aktiv høyttaler. Hvis vi går tilbake til det å uttrykke individualisten i seg så ser jeg for meg at for dem som ikke er spesielt opptatt av hifi så er det å tapetsere hjemmet med de dyreste B&O-produktene en perfekt forlengelse av en livsstil som sier noe om å være vellykket, om enn kanskje ikke på samme måte som jeg definerer det ordet. Hvis vi definerer oss alle som tullinger (som driver med hifi) så er det liksom den eneste måten å bruke mye penger på lyd uten å være en "jævla taper". For å vende dette til en betydelig mer positiv tone, så var det for en tid siden en kompis av meg som fikk helt dilla på klassiske japanske produkter, og bygde opp et oppsett som var som tatt rett ut av 70-tallets hifikataloger. Det er åpenbart ikke den beste ytelsen han kunne oppnå, det signaliserer åpenbart en form for lek som følger av egen identitet, og det er åpenbart en måte å uttrykke sin identitet på når man dekorerer sitt eget hjem.
Så hvor står jeg da egentlig? Vel, jeg er opptatt av å ha god ytelse, å ikke "kødde det til" med dårlig romkorreksjon, å ikke fylle stua med unødvendige bokser, å få nøytralitetsbegrepet realisert på en slik måte at jeg opplever hva mixen er ment å være. Jeg finner inspirasjon i å høre innspillinger i ulike studioer, kanskje først og fremst for å høre at man ser etter de samme tingene. Jeg finner også inspirasjon i å høre ting rent akustisk for å slippe å alltid være filtrert gjennom en annen persons oppfatning av et ideal. Det er som om livet faller på plass når jeg føler at ting er i orden. Følelsen av at livet faller på plass er en slags følelse av harmoni mellom den jeg er og det jeg gjør. Så handler ikke dette også bare om identitet? Jo, egentlig, faktisk 100%. Det er bare en annen måte å se det på enn det du beskriver
@Ketil. Jeg beskyldte deg for å sette opp anlegget for andre, men det stemmer kanskje ikke? Jeg gjør dette for meg selv, men det er like fullt identitet. Jeg er bare ikke så glad i at min identitet skal være veldig synlig på alle mulige måter.
Så du har nok egentlig rett, vi alle bygger vårt oppsett for å få det til å passe til vår egen identitet. Om det skal eksponeres mot omverdenen er en helt annen sak, men jeg tror vi godt kan enes om at mange aktive høyttalere ikke er spesielt gode på å tilby noe ut over det grunnleggende. Sigberg viser oss at det kan gjøres helt sinnssykt bra, og de begynner å få litt mer sving på designen. Allikevel er de ganske nedtonede og forsiktige i sin fremtoning. Focal gjør et semi-hederlig forsøk, men prisen er ganske høy, spesielt sett i forhold til ytelsen. B&M har jo vist oss noen skikkelig gøy ting i München flere ganger, men ingen har bitt på her på berget etter alle disse årene? Ellers er det veldig mye der ute som er litt sånn basic. Selv de litt dyrere produktene er som å kjøpe en stor premiumbil, men med den minste motoren, og uten noe som helst ekstrautstyr. Det har liksom litt tendensen til å alltid falle den samme veien i spørsmålet om fornuftig vs gøy.
Jeg håper ingen tar dette støtende. Det er ment å sees i sammenheng med seg selv, og inneholder utsagn som ikke er gyldige uten at de sees i sammenheng med senere utsagn som er ment å skape motvekt. Intensjonen er å snakke om mennesker, og ikke å fremheve noen grupper som dummere, mindre verdige eller liknende.
