impulse skrev:
Du hører ikke forskjell på et ferskt og et innspilt produkt, og dermed kan du ikke begripe at det er forskjell heller. Videre må jo da alle som hører det du ikke hører være under en eller annen påvirkning eller innbille seg ting. Det er så arrogant at det ikke finnes grenser. At du ikke er i stand til å sanse noe, betyr ikke at det ikke eksisterer.
Så du skjønner altså ikke at dersom det hadde forholdt seg slik - at motstander, kondiser, ledninger og spoler såpass drastisk endret karakteristika over noen hundre timer, for så å stabilisere seg, så ville det vært komplett umulig å lage dingser hvor kravene til presise toleranser er mye større. Ubrukelige ved kjøpsdato, men med litt flaks funker de etter et par hundre timer. Du snakker like fullt om effekter som er så store at de med åpenbar lettet lar seg detektere med det blotte øre i et passe støyfullt miljø gjennom et osean av forvrengning (høyttalere). Det er ikke arrogant, det er rett og slett sunn fornuft.
Men kanskje det gjelder helt spesielle regler for disse standardkomponentene så snart noen finner det for godt å putte de i en HiFi-digs?
Og igjen: Hvorfor må det nødvendigvis bli bedre etter denne innspillingsperioden? En rimeligere antagelse ville være at det går slakt nedover fra dag 1 - det ville i det minste være et noenlunde logisk forklarbart standpunkt. Komponenter varer ikke evig, ting tørker ut osv. Men det er tydligvis å oppfatte som at det blir bedre (av og til i rykk og napp) i løpet av noen hundre til tusen timer. Så er det happy days til det sier poff og dingsen ikke virker lengre. Varierer dog fra komponent til komponent, innspillingstiden ser ut til å være lengre jo mer tingen koster.
Logikken har svært trange kår i denne bransjen.