S
Storebror
Gjest
Dette må da være selvterapeutisk? (hvis det ordet nå finnes....)Mbare skrev:Jeg vil nok få "mer" ut av musikken også, i den forstand at bedre romakustikk o.l. vil gjøre at ting høres bedre ut - men i et mål om "musikalsk kommunikasjon" savner jeg ikke noe.
Når jeg leser gjennom det jeg har skrevet kan det også sies på denne måten: det føles ikke som om jeg trenger eller virkelig må gjøre noe med anlegget mitt lengre. I mange år har jeg ønsket meg litt mer bass, mer definisjon, bedre lydbilde, mindre hardhet når det trøkker som verst, større evne til å takle symfonier etc. Nå er jeg der. Og det føles, akkurat nå, som om veien videre handler mer om hi-fi for hi-fi'ens skyld og ikke for musikken sin skyld. Det er godt. Jeg liker det.![]()
Jeg ser hva du leser, men klarer ikke helt å relatere det til egne tanker. Veldig bra innlegg når det klarer å tvinge meg inn på en slags selvransakelse!
Hvorfor driver jeg med denne hobbyen og hva er det som driver meg framover?
Ærlig talt, så tror jeg ikke at tanken på kun lyden ville vært nok. Tenker jeg lydgjengivelse så er det mer i banen:
- En kanonsalve skal kunne gjengis på realistisk nivå og uten forvregning
- Hele det hørbare området SKAL gjengis, inkludert det følbare
- Plinger, plonger, lyder 38,62 cm til høyre for høyre høyttaler
- Her skal stemmen komme fra et sted bak deg
Det handler om å kunne formidle musikk slik at du som lytter føler at det ikke er noe mellom deg og musikken.
(Terskelen for dette er jo forskjellig for folk, noe har det sånn med klokkeradio)
Dersom lyden er i veien for musikken, så krasjer det.
Jeg er også happy med tingenes tilstand. Tanken på at det finnes noe bedre vil vel alltid være der, men ikke alle kan gå fremst.
Men dersom min utprøving av nytt utstyr ikke ville vært motivert av bedre gjengivelse av musikken (med bedre så mener jeg et større utbytte for meg selv), så ville jeg ikke gjort det.
Sånn sett er jo mitt valg å skrive om hifiutstyr litt rart, spesielt når det er rimeligere (og da normalt mindre vellydende) utstyr enn det jeg selv eier.
Her er motivasjonen både å lære noe, og jeg vet at jeg snubler over "gull" fra tid til annen.
Du skriver:
"I mange år har jeg ønsket meg litt mer bass, mer definisjon, bedre lydbilde, mindre hardhet når det trøkker som verst, større evne til å takle symfonier etc."
Her beskriver du for meg kvantitative mål, "tick the box" på hifipolitiets liste. Jeg leser ikke så mye musikk ut ifra den setningen.
Her om dagen gikk jeg mot cdhylla for å hente ut en ny plate, samtidig som 'somliga går i trasiga skor' kom ut av høyttalerne. Idet jeg passerte venstre høyttaler slo det meg: Nå hørtes det ut som om Lyngdal faktisk var her, stemmen låt som om han var her og snakket i dette rommet. Uvventet, og for meg en større a-ha opplevelse enn bass, definisjon, lydbilde og hardhet samt takling. Det at anlegget takler er for meg en idrettsgren....
"Hah, det anlegget knelte jo da den 23,4Hz tonen kom! Bwahahahha!!"
Du er rå på å skrive innlegg som får meg til å tenke, fortsett med det!!
Snakkes
R