En del av anlegget mitt jeg har skrevet lite om er hodetelefonanlegget mitt. Det oppsto som en løsning på et praktisk problem, da jeg et halv-års tid måtte bo i en liten leilighet hvor det var dumt å forsøke å sette opp det daværende anlegget mitt. Jeg trengte, desperat, en alternativ løsning. Løsningen var som alltd å finne hos min bror og i samarbeid med han begynte vi å planlegge et hodetelefonanlegg. CD-spiller hadde jeg, en Cayin CDT-15A, kabler ditto. Jeg trengte en forsterker og et par hodetelefoner.
Det var åpenbart fra starten at forsterken måtte bli en rør-forsterker, noe annet er jo som kjent bare tull (sa han som har et anlegg uten et eneste rør i stua, vel, vel, nok om det...). Og det måtte en solid strømforsyning til. Så han endte med å bygge en forsterker med 6H6A (?) røret (trur det er det som står på røret vafl...), trafo på utgangen og en strømforsyning som, i følge en kompis, ser ut som en liten støvsuger. Har ikke kameraet for hånden, men det finnes bilder av det i "Det er ikke Mbare Mbare" tråden under Østfold Hi-Fi. Det jeg vil si er at den ser griselekker ut og er håndbygd av brodern. Jeg har ikke lyst til å tenke på hvor mye jobb det må ha vært å få det chassiset til å bli slik. Nå, noen år senere, eksisterer den i en litt oppgradert variant, det er bl.a. av DACT som regulerer volumet og det er ikke lengre en tre-trinns-prosedyre å skru den på. Igjen: jeg er utrolig takknemlig for arbeidet min bror har lagt ned i denne forsterkeren og jeg tror og håper at den kommer til å være med meg i mange, mange år.
Det er som også er morsomt med denne rør-hodepre'en er at den også kan funke som ren pre - det er både ut- og innganger på den. Og jeg har prøvd den i ulike sammensetninger og anlegg som det og vi tre som har hørt noe særlig på den (jeg, brodern og Andreas her på forumet) er vel alle enige om at en villere bass-meister enn den lille tassen der har vi knapt hørt. Den gjør noe i bassområdet som er ganske så imponderende (nytt ord som jeg prøver å innføre i det norske språket). Det er litt som om den har tenkt at: "Skitt au, jeg kan ikke være god på alt og jeg er ikke ment å være en rein pre, så jeg legger ALLE ressursene mine i å fullstendig ut-basse alt". Utrolig morsomt. Som ren pre er det en stund sia sist jeg hørte noe særlig på den, det jeg husker er at den mangler litt på soundstaging, kan bli litt vel hard i kantene m.m., men tross alt: den er imponerende bra som pre, spes. med tanke på at den aldri var ment å være det.
Signalkilden er som sagt min nå ganske så blod-modda Cayin CDT-15A - LC-clock, nye kondiser, dioder, motstandere, op-amper, asfaltplater, the works. Bruker rør-utgangen (som minner meg på at jeg kunne nok trengt nye rør til den), btw. Solid cd-spiller, syns nå jeg, den har vært med meg i mange år nå.
Hodetelefonene er et sett med Beyerdynamic DT 880, kjøpt uhørt og knapt sammenlignet mot noe i relevant prisklasse. De er svært komfortable å ha på, sitter akkurat passe hardt og ser bra ut, i tilfelle noen lurte. De er åpne, så det lekker mye lyd ut, noe som ikke er et problem for min del.
Lyden? Jo, det var derfor jeg begynte med dette innlegget, for i de siste dagene har jeg hørt ganske mye på hodetelefonanlegget mitt, der det står i vinduskarmen i spisestua. Og det er lenge siden sist jeg har hørt særlig mye på det, delvis fordi hode-pre'en har vært i Trondheim i lang tid på oppgradering, delvis fordi det ikke har blitt sånn.
Det jeg syns er mest morsomt med gode hodetelefoner (som jeg innbiller meg at DT 880'en er) kontra et godt stereoanlegg (ditto) er hvor likt og likevel annerledes det er. Soundstaging er selvfølgelig noe helt annet med hodetelefoner, men samtidig tar du rommet fullstendig ut av ligninga. Og det som står igjen er en lyd som er så transparent, detaljert og oppløst at det er nesten skremmende. Dette er virkelig snakk om å høre detaljer jeg ikke har hørt før, om cymbaler som klinger ut på en så naturlig måte at jeg blir nesten perpleks, om kropp, om stemmer som gjengis så naturlig at jeg av og til blir helt perpleks. Og en bass som går så langt ned som jeg aldri har hørt den gjøre før og ikke minst med en renhet jeg ikke har hørt maken til. Fascinerende. Og det er ikke et bittelite spor av hardhet, skarphet, sibilanter eller noe som helst der. Jeg sverger, helt sant!
I tillegg er det musikalsk, i mangel av et bedre ord: jeg har nå sittet her i 3-4 timer og spilt meg gjennom Tindersticks, Louis Armstrong, Sade og nå Lucinda Williams - alle plater jeg har hørt mye på anlegget i stua og det er morsomt å registrere at jeg får like mye glede og nærhet til musikken ut av hodetelefonene som ut av stue-anlegget. Og jeg er ikke litt lyttetrett engang. Når jeg leser gjennom det jeg har skrevet føler jeg at akkurat dette mangler: fy faen hvor hodetelefonanlegget mitt SVINGER! Når jeg satt å hørte på Louis Armstron (Hot Five and Hot Seven sessions, fra tjue-tallet) satt jeg bare å gliste i en liten time. Nå går Beethovens 5. med Kleiber og jeg gliser fremdeles. Sånn, godt å få sagt det.
Jeg syns virkelig at flere burde prøve ut gode hodetelefonanlegg, det er en aha-opplevelse, syns nå jeg. Og det er rart å sammenligne hodetelefoner med anlegget i stua og høre hvor forskjellig det er - samtidig som begge deler er minst like bra i forhold til å gi meg et musikalsk utbytte. Og det er nyttig å få en ide om hva som kan skje hvis du tar rommet ut av ligninga.
Drømmen på sikt er å ha et såpass stort rede å bo i at jeg kan ha et lite bibliotek med alle bøkene mine og hode-pre'en, så jeg kan sitte godt tilbakelent i en god stol med en bok, en god single malt og musikk på ørene (kanskje til og med ha en god platespiller til det anlegget, hm?) . Det høres ut som en liten del av hi-fi himmelen for min del.
