Krokofant på Postkontoret. 22.11
Det er umulig å skrive om dette uten ta opp savnet av Axel Skalstad. Hver gang jeg så Krokofant eller noen av de andre prosjektene Axel deltok i undret jeg over hvorfor ikke et mye større publikum oppdaget og oppsøkte dette unikumet av en musiker.
Nå er han borte, men jeg føler forsåvidt det samme for det nye Krokofant. Ole Mofjell er ingen novise og sammen Rune Nergaard på bass er den nye rytmeseksjonen absolutt kapabel til å holde riffmaskinen i gang med alle tellevarianter som kjennetegner en Krokofantlåt. Mofjell slår stort og hardt og mindre på hihat og cymbaler, det blir mindre jazz og mer prog i mine ører. Fett uansett.
Litt rufs var det jo, ikke rart når de spiller er helt nytt sett av ganske komplekse greier for første gang. «Nå skal vi spille en låt til som vi ikke kan» som en tydelig berørt Tom Hasslan sa underveis.
Jeg kommer til å savne Axel Skalstad i årene framover, men Krokofant er fortsatt et av mine absolutt favoritt liveband. Også etter i går.
