Den svenske "powerhouse" jazz fusion trioen
Dirty Loops inntok Sentrum Scene 26.november 2025.
De 3 herrer musiserer i den mer progressive delen av jazzrock/fusion delen i mine ører, og er i grenseland for undertegnedes musikk preferanser.
Men for jamakr er det midt i smørøyet.
wikipedia.com sier følgende:
Dirty Loops is a band from
Stockholm, Sweden, made up of
Jonah Nilsson (keyboards and lead vocals), Henrik Linder (bass and backing vocals) and Aron Mellergård (drums and backing vocals). Their arrangements borrow from jazz and jazz fusion, gospel, funk, electronica, pop, and disco. Trioen var for anledningen utvidet til en kvartett.
Stjerna i bandet er utvilsomt Henrik Linder på diverse elektriske bass instrumenter. Herremannen er i mine ører intet mindre enn "world class" på sitt instrument.
Han har noen "licks and runs" som jeg nesten ikke skjønner er mulig, men når man er så fingernem så blir det umulige mulig. I tillegg til lekent fingerspill, og slapphand bass som intet står tilbake for de "store gutta" kan han spille tordnende dypt og heftig med lange toner. Han kan i grunn spille med hvem han vil om det passer ham. For anledningen stilte Henrik og Aron med forvokste gule caps. Jeg har en teori om at det var for ikke å bli blendet av det pulserende lysshowet som var heftig på grensen til slitsomt.
Hans rytmeseksjon makker Aron Mellergård må ei glemmes. Hva virtuositet og forståelse av et slagverk angår er han HØYT oppe i hierarkiet (igjen i mine ører). Definitivt "master class drummer". Du verden for kombinasjoner han serverer

Han er usedvanlig kjapp uten å mist rytme eller groove, men han kan også varte opp med de lekreste små detaljer. Sistemann Jonah Nilsson er klaviatur trollmann, og vokalist. Han synger mye falsett i salige herr M.Jacksons landskap, og det bli noe slitsomt over tid for min del, men det er klokkerent med skikkelig "range". Når Jonah fikk scenen "alene", akkompagnerte seg selv og la stemmen en god oktav lavere satt det det skikkelig. Alle tre er musikk utdannet.
På SS bød de på seg selv, og da i første rekke Jonah og Henrik. Dro i gang koring med hele salen, og lurte frem 2 damer fra publikum med forbløffende vokal egenskaper. Kult, men Henrik og Aaron altså. Fy te bikkja for en grunnmur med så mye variasjon og tyngde. Helt sjukt bra!
Konsert med disse gutta anbefales på det varmeste.
Til sist et lite spark til lydteknikeren. Du må skru ned bassen på stortromma slik at bass spillet til Henrik kommer mer til sin rett. Det romlet godt til tider nede på gulvet, men man fikk da blåst ordentlig press i buksebena. Og trenger vi 104 dbA topper med så kompetente musikere som krydrer musikken sin med så mye lekre detaljer? Nei, det gjør vi ikke! Æ så dum atte!
Dog forlot vi Dirty Loops med store smil om munnen. TUSEN TAKK for en suveren konsert karer
