Jeg var på konsert i dag/går!

[Antoine]

Stein Torleif Bjella i Bærum Kulturhus i kveld her også...


Under tvil kjøpte jeg billett pga live albumet deres som jeg liker, men konserten var mer slik jeg oppfatter albumene. Det var ok, men ikke helt min kopp te.

 

[Antoine]

Mektig opplevelse med Carl Orff sin Carmina Burana i konserthuset i kveld. Gripende og vakkert! Stort! Massivt!

Ikke dårlig med Swans på Vulkan etterpå heller. Jessica Moss varmet opp og spilte hele konserten med dem. Også på bass. Hun er en blant annet en del av Silver Mt. Zion (søsterbandet til Godspeed You! Black Emperor!) og har spilt på en av låtene på Funeral av Arcade Fire og på album av Broken Social Scene.

 

[4-string]

Stein Torleif Bjella minner meg alltid om "Eg sitt for meg sjøl - på ein gard. Og skriv songar om å sitte for seg sjøl, på ein gard". Osv.

 

[torf]

Carmina Burana var en mektig opplevelse igår.
Lyden var enormt bra der jeg satt. Undret hele tiden på hva slags hjemmeanlegg som skulle gjengitt dette. Tror det beste hadde vært en kunsthodeinnspilling i Stax hodetelefoner + sub.

 

[OMF]

Lars Vaular på Kulturhuset i går.
Intenst og morro.

 

[Antoine]

Honningbarna på Rockefeller....

 

[superhkm]

Krokofant på Postkontoret. 22.11

Det er umulig å skrive om dette uten ta opp savnet av Axel Skalstad. Hver gang jeg så Krokofant eller noen av de andre prosjektene Axel deltok i undret jeg over hvorfor ikke et mye større publikum oppdaget og oppsøkte dette unikumet av en musiker.

Nå er han borte, men jeg føler forsåvidt det samme for det nye Krokofant. Ole Mofjell er ingen novise og sammen Rune Nergaard på bass er den nye rytmeseksjonen absolutt kapabel til å holde riffmaskinen i gang med alle tellevarianter som kjennetegner en Krokofantlåt. Mofjell slår stort og hardt og mindre på hihat og cymbaler, det blir mindre jazz og mer prog i mine ører. Fett uansett.
Litt rufs var det jo, ikke rart når de spiller er helt nytt sett av ganske komplekse greier for første gang. «Nå skal vi spille en låt til som vi ikke kan» som en tydelig berørt Tom Hasslan sa underveis.
Jeg kommer til å savne Axel Skalstad i årene framover, men Krokofant er fortsatt et av mine absolutt favoritt liveband. Også etter i går.

 

[91 Stomperud]

Konserten med Airbag og Oak på Cosmopolite i går ble en kveld som virkelig satte spor

 

[Grumpy]

Enig med Stomperud - 3 timer med bra trøkk etterlot seg er godt inntrykk. OAK leverte varene i 90 minutter, hvorpå Airbag kom inn og sementerte scenen. Deilig var det når Airbag avsluttet med en 20-minutters versjon av Homesick med sugende gitarsoloer fra Bjørn Riis.

Vi var noen Greyhounds fra OVK som stod på gjestelista hvor jeg tror alle koste seg med middag, en prat med Bjørn før konsert, noen signerte vinylskiver og annen merch. En god kveld for klubbens gråhåra prog.huer som varte frem til midnatt.

 

[weld77]

Kraftwerk på Sentrum Scene. Jeg hører ikke på elektronika og foretrekker fuzzgitar, menn med langt hår og doble basstrommer men når Kraftwerk er i byen må man nesten fire litt på prinsippene. Et britisk musikkblad (husker ikke hvilket) omtalte Kraftwerk og The Beatles som de to viktigste bandene i populærmusikkens historie. Det kan man sikkert diskutere, men at de var pioneerer i sin tid er det liten tvil om.

For min del var dette en høydare - to timer og 15-20 minutter på scenen. Visuelt svært imponerende show, også med et par nikk til Oslo og Sentrum Scene i projeksjonene. Sammenlignet med moderne elektronika så fremstår det sikkert som litt sidrumpa og kjedelig/utdatert - samboeren min fikk ikke allverdens ut av dette, med unntak av et par låter så kjedet hun seg gjennom konserten. Stinn brakke på Sentrum Scene - konserten ble utsolgt på null komma svisj da den ble lagt ut for noen måneder siden. Litt rart å være på en konsert der det er såpass lite liv, men det er vel slik det skal være på slikt.

Litt merkelig for min del med fire godt voksne menn som trykker på syntesizere eller hva de nå har. Litt vokal nå og da men eller kunne selve musikken sikkert vært playback fra ende til annen og man kunne hatt noen som stod på scenen og mimet til musikken. Ingen spontanitet eller sprell som jeg kunne registrere - min grunnantagelse er at dersom man så de dagen før eller dagen etterpå så ville det høres eksakt likt ut. Eneste brudd i koreografien kom da en tekniker måtte komme for å bytte batteri i mikrofonen til Ralf Hütter, eneste gjenværende originalmedlem og også han som sang. Han er 79 år gammel.

 

[Antoine]

Besøk fra Sverige, Portugal og Finland på Rockefeller i kveld.

Orbit Culture, Gaerea og Atlas

 

[weld77]

Var også der, det var stas. Publikum usedvanlig godt med også - crowdsurfing og det hele.

 

[Powerpoint]

Den svenske "powerhouse" jazz fusion trioen Dirty Loops inntok Sentrum Scene 26.november 2025.
De 3 herrer musiserer i den mer progressive delen av jazzrock/fusion delen i mine ører, og er i grenseland for undertegnedes musikk preferanser.
Men for jamakr er det midt i smørøyet.

wikipedia.com sier følgende: Dirty Loops is a band from Stockholm, Sweden, made up of Jonah Nilsson (keyboards and lead vocals), Henrik Linder (bass and backing vocals) and Aron Mellergård (drums and backing vocals). Their arrangements borrow from jazz and jazz fusion, gospel, funk, electronica, pop, and disco. Trioen var for anledningen utvidet til en kvartett.

Stjerna i bandet er utvilsomt Henrik Linder på diverse elektriske bass instrumenter. Herremannen er i mine ører intet mindre enn "world class" på sitt instrument.
Han har noen "licks and runs" som jeg nesten ikke skjønner er mulig, men når man er så fingernem så blir det umulige mulig. I tillegg til lekent fingerspill, og slapphand bass som intet står tilbake for de "store gutta" kan han spille tordnende dypt og heftig med lange toner. Han kan i grunn spille med hvem han vil om det passer ham. For anledningen stilte Henrik og Aron med forvokste gule caps. Jeg har en teori om at det var for ikke å bli blendet av det pulserende lysshowet som var heftig på grensen til slitsomt.

Hans rytmeseksjon makker Aron Mellergård må ei glemmes. Hva virtuositet og forståelse av et slagverk angår er han HØYT oppe i hierarkiet (igjen i mine ører). Definitivt "master class drummer". Du verden for kombinasjoner han serverer Han er usedvanlig kjapp uten å mist rytme eller groove, men han kan også varte opp med de lekreste små detaljer. Sistemann Jonah Nilsson er klaviatur trollmann, og vokalist. Han synger mye falsett i salige herr M.Jacksons landskap, og det bli noe slitsomt over tid for min del, men det er klokkerent med skikkelig "range". Når Jonah fikk scenen "alene", akkompagnerte seg selv og la stemmen en god oktav lavere satt det det skikkelig. Alle tre er musikk utdannet.

På SS bød de på seg selv, og da i første rekke Jonah og Henrik. Dro i gang koring med hele salen, og lurte frem 2 damer fra publikum med forbløffende vokal egenskaper. Kult, men Henrik og Aaron altså. Fy te bikkja for en grunnmur med så mye variasjon og tyngde. Helt sjukt bra!
Konsert med disse gutta anbefales på det varmeste.

Til sist et lite spark til lydteknikeren. Du må skru ned bassen på stortromma slik at bass spillet til Henrik kommer mer til sin rett. Det romlet godt til tider nede på gulvet, men man fikk da blåst ordentlig press i buksebena. Og trenger vi 104 dbA topper med så kompetente musikere som krydrer musikken sin med så mye lekre detaljer? Nei, det gjør vi ikke! Æ så dum atte!

Dog forlot vi Dirty Loops med store smil om munnen. TUSEN TAKK for en suveren konsert karer

 

[Antoine]

Shostakovitsj 5. Symfoni i kveld på konserthuset …..

 

[Antoine]

Tom McRae med 25 års jubileum av debutalbumet på et fullsatt John Dee...