Jeg har vært på konsert!
svingen68 skrev:
Jepp, da begyner jeg.
Det som inspirerte meg til å starte denne tråden er at jeg akkurat har kommet hjem fra konsert med Motorpsycho & Supersilent . Det var bare helt rått. Du verden for ett trykk. Nå har jeg aldri vært på konsert med noen av dem før, men kombinasjnen var iallefall veldig veldig bra.
Motorpsycho & Supersilent
Nå har jeg jo tidligere skrevet i egen tråd hva jeg mener om Motorsilent/Superpsycho kombinasjonen som gikk av stabelen på Rockefeller 5 dager etter du så dem. Tar likevel med hva jeg opplevde for litt under en uke siden (27. mars), da jeg desverre ikke før nå oppdaget tråden som egentlig tar for seg det man har hørt siste to døgn! Here we go...
Hvor skal man starte etter å ha blitt overkjørt av et 14 vogners tungt improvisasjonstog på Rockefeller i går kveld?? Her var det lydkollasjer satt sammen av elementer som kunne ha vært stjålet fra en krysning mellom progbiter fra Grateful Dead meets early Pink Floyd (including Syd Barrett), lekne jazztyverier fra Miles og ikke minst Ornette Coleman, samples fra elektronika og samtidsmusikken som like godt kunne ha kommet fra PA anlegg tilhørende Tortoise, John Cage, Molvær, Eivind Aarset, Thomazs Stanko og støykrydder fra krydderbøssene til Supersilent (stjele fra seg selv?!), Marhaug, Spunk og andre kjente og ukjente bråkemakere. Det hele holdt i en Zappa basert tilnærming til hvordan hente ut det beste fra dagens musikere og dagens musikkmuligheter.
Det at Supersilent her får påbygning av mer rock basserte gitarriff, rocka og jazzete bassganger og komptrykk og leken jazztromming fra medlemmene i Motorpsycho gjorde bare at denne syntesen ga muligheter for nye musikalske forbindelser som normalbesetningens improvisasjonstilnærming ikke kan gi. Jeg mener de hentet ut denne muligheten for nye musikalske forbindelser, og at de i sum trollbandt oss med en litt kald, nordisk, drømmende og svevende monstermusikk som likevel kjelte med oss som snille teddybjørner.
Den dårlige lyden som nevnes at orkestrets lydmenn pumpet ut i Haugesund, var i allefall ikke tilstede i det tidligere badet midt i Oslo. Det er sjelden jeg har hørt såpass god lyd på Rockefeller, da jeg synes at dette lokale ofte har nettopp lyd som en liten sår akillessene. Det er klart at det i den gode lyden jeg henviser til her var en del støy, men støyen hadde god lyd og støyet med et klart og tydelig ansikt mot oss som overvar de to timene med improvisasjonsbading uten sikkerhetsnett.
Hvis det var noe jeg personlig ville at skulle ha vært annerledes denne kvelden, var vel det at jeg kunne ha tenkt med mer av Henriksens trompet og stemme som fremtredende elementer i lyd- og støybildet. Arve var i mine øyne denne gangen alt for ofte plassert bak det "ekstra" trommesettet og bak sine lydmaskiner, enn at han slapp toner ut gjennom lepper (enten direkte eller via et trumpet munnstykke).
Alt i alt en deilig 14 vogns overkjørsel fra Motorsilent og Superpsycho gjengen denne lørdagskvelden, så nå er det bare å omstille seg til de liflige tonene som Bachs påskeoriatorie skal kile meg med i sjelen de kommende forhåpentligvis rolige påskedagene.