Litt generelt angående det med respekt for motdebattanter:
I kampens hete er det fort gjort å la seg provosere til å trå over streken i større og mindre grad. Da er det fort gjort å begynne og mene noe om sin motdebattants menneskelige egenskaper i stedet for selve saken. Undertegnedes overtramp er slike eksempler.
På den annen side: Aksepten av hverandres kilder er også egnet til konflikt. Som et eksempel sier Løkken: Tveit=tull. I denne sammenhengen må vi få spørre oss: Hvordan kan vi, som sitter i vårt trygge kontor tillate oss å mene det? Her har vi en mann som brukt sitt voksne liv til å formidle situasjonen, han har all den "hands on" erfaring du kan drømme om, eller ha mareritt om, for den del. Det han har opplevd har farvet ham, la oss enes om det, men langt fra i ekstremistiske retninger. Men fra å akseptere hans farging til derved å avskrive hele hans livsoppgave som tull er såpass arrogant og uvitende at det nærmer seg det patetiske. På samme måte kjenner jeg ofte at jeg ønsker å avskrive enkelte kilder som kasus i stedet for kunnskapsbaser. Dette er en form for rasjonalisering av egne standpunkter som strengt tatt er himmelropende urettferdig! Jeg MÅ lese litt på zion.com OGSÅ, for å se hva folk med store kunnskaper også fra denne siden opplever.
For øvrig er det min oppfatning at de ganger vi går over streken, er det på sin plass å krype til korset innimellom, og innrømme sin brøde. Og det skal f.eks. Løkken ha; at til tross for sin (etter min oppfatning) svært ytterliggående virkelighetsopfattelse, så er han av de mest intelligente, rentspillende og fokuserte debattanter her på Hifi-sentralen.
Til konflikter generelt: Mange ser på undertegnedes syn som latterlig og naivt. Det lever jeg greit med. Min tanke er kun den at verden går ikke videre ved å gå samme gamle stien om igjen. Min oppfatning er og blir at vi må løfte konfliken ut av skyttergravene og opp på høyre nivåer. Vi må bare innse at i sjelen har mennesket som art svært lik grunnutrustning, emosjoner og drømmer. Vi er ad naturlig vei betydelig mer frykt/aggresjonsstyrt enn vi i det daglige vil være ved. Men en analyse av så vel ens egne som andres handlingsmønstre, viser dette tydeligere for hver dag som går. Nekt og latterliggjør så mye dere vil, men vit da at det gjør dere av frykt for å se virkeligheten...!

Nå vel. Min tese er fortsatt den at alle konflikter lar seg løse via andre veier enn de mennesket hittil har prøvd ut. Jeg er optimist på vegne av vår evne til å løfte oss selv etter håret, og oppnå ny innsikt. Folk dør enten vi velger bomber eller andre dumme løsninger. Poenget er kun dette med at den ene løsningen gjør oss sintere og mer konfliktsøkende, den andre virker motsatt. Fritt valg. Svarer man som mange her gjør: -Det går ikke! får man rett, for da prøver man ikke. Og om man prøver, så nytter det ikke å tvinge dette frem, det må være genuine ønsker som ligger bak et slikt handlingsmønster. Det første man må begynne med er seg selv, og derved slutte å rangere grupper av mennesker etter mer/mindre slemme, intelligente, samarbeidsvillige, kulturelle, whathaveyou....
Tesen om "Ondskapens akse" var i så måte vår tids mest uintelligente trekk, bare for å understreke det.
Honkey
PS: "Verdibørsen" NRK P2 i dag var verdt en lytt angående flere debatter her, finn den på podcast!
http://www.nrk.no/programmer/sider/verdiboersen/