Jeg har lyst til å presisere et par ting som kan være relevant for alle hifidiskusjoner, spesielt der man strides om hva som er sant og hva som ikke er sant.
Vitenskapen representerer summen av den kompetansen som har reell verdi innenfor et fagområde. Den bygger i prinsippet ikke på hva man har klart å bevise, men på hva man, til tross for gjentatte forsøk, ikke har klart å motbevise.
For eksempel hadde man en hypotese om at jorda ikke var flat. Man gjorde et eksperiment der man plasserte påler i bakken og målte solskyggen på et gitt tidspunkt på dagen. Man beregnet så jordens diameter med forbløffende nøyaktighet basert på dette. Imidlertid var det ikke slik at man dermed var ferdige med den saken, og fastslo som ved en slags lov at "fra nå av er det slik". For det første kom dette eksperimentet i stand i en tid da de fleste med noe mellom ørene var enige om at jorden var en klode. Dette var med andre ord ikke en helt ny ide som hadde kommet som et innfall og dermed fikk endre vitenskapens retning for all fremtid.
Det var den greske vitenskapsmannen Eratosthenes som skal ha gjennomført eksperimentet ved å plassere en påle i sanden i Aswan, og en til i Alexandria. Han gjorde dette på en av de to datoene i året da pålen i Aswan ikke kastet skygge i det heletatt midt på dagen. Han målte så skyggens lengde i Alexandria på samme dato og beregnet forskjellen i vinkel. Med kunnskap om avstanden mellom de to målepunktene kom han frem til at jorden hadde en omkrets på 40 000km. Siden den omkretsen han da målte var tett på den som går via polene så kan vi sammenlikne hans måling med polomkretsen, som er 40 007km.
Selve eksperimentet var ikke ment for å fastslå at jorden var en klode, men for å finne ut dens faktiske omkrets. Dette var med andre ord ikke på noen måte ny kunnskap, men man forbedret den kunnskapen man allerede hadde. Etter dette eksperimentet er det blitt gjort utallige andre eksperimenter som ville fått et annet utfall dersom jorden hadde vært flat.
Hensikten med disse eksperimentene er å eksponere en ide for muligheten for at den er helt eller delvis uriktig.
Dette er selve virkemåten til vitenskapen. Man ønsker å unngå å tro på noe som ikke er riktig, og jobben består dermed i å finne ut av hva som ikke er riktig. Om man finner ut at man har tatt feil er det som regel regnet som en viktig seier.
Det er her kontrasten til synsing blir så grell. Her snur man bildet på hodet og starter med konklusjonen. Mange er ikke klar over at det er dette de gjør når de setter seg ned og lytter, for så å dele sin antatt verdifulle kunnskap. Problemet oppstår når man ikke anser det å finne ut at man har tatt feil som en seier. Det er den eneste måten å lære noe på siden vi ikke kan utvikle egentlig forståelse av et emne uten å ha sett konturene av alternativet. Virkelig kunnskap forutsetter perspektiv.
Når de store kabelviterne presenterer sine funn starter det ofte med en sterk overbevisning. Man ønsker ikke å gløtte på døra som eksponerer mulige menneskelige svakheter. I stedet blir man indignert. Det er nå det interessante kommer, nemlig angrepet på vitenskapen.
For ja, vitenskapen tar feil, så godt som hele tiden. Problemet er bare at de som angriper vitenskapen tar så uendelig mye mer feil. Her kan vi godt bruke Eratosthenes som eksempel igjen, for han bommet altså med 7km på jordens omkrets. Det er 0,0175% fra de mest presise målingene vi noen sinne har gjort. Konklusjon: Han tok feil, han representerte vitenskapen og vitenskapen tok feil. Men en feil på 0,0175% er en veldig liten feil, så for alle praktiske formål hadde han rett. Så med andre ord, samtidig som vitenskapen alltid tar feil så har den som regel alltid også helt rett og representerer den absolutt beste versjonen av sannheten.
Andre verktøy som brukes er forklaringer på hvordan religiøse oppfatninger og historiske hendelser innebærer at vitenskapen på et tidspunkt har tatt mer enn bare litt feil. Problemet er bare at selv om enkelte på 1300-tallet kan ha trodd at jorden var flat så gjorde Eratosthenes sine målinger for 2265 år siden, altså ca år 240 før kristus. Vi har antakelig flere flat-earthere i dag enn på 1300-tallet, og vitenskapens syn på saken i dag, på 1300-tallet og år 240 fkr var ikke at jorda var flat.
Med andre ord, selv om noen kan ha trodd noe fullstendig far out til alle tider så representerer ikke det vitenskapens syn. Disse historiene om hvordan vitenskapen trodde ditt, og i dag vet vi at datt, og siden vitenskapens syn på kabler er ditt, så vil den i fremtiden være datt, er en feilslutning.
Et mye brukt verktøy, som blant andre Danny fra GR Research bruker aktivt, er å gi kjetter-rollen til de som stiller seg bak vitenskaplige metoder, og kalle sine egne retoriske grep for vitenskap. For få sider siden ble også her det å støtte seg på vitenskapen sammenliknet med å tro at jorden er flat. Dette er en bedragersk taktikk for å vinne tilhengere basert på en løgn.
Men det er fullt mulig at vi hører forskjell på strømkabler. Men så langt sier alle tester som er gjort etter den vitenskaplige metoden at så ikke er tilfellet. Det bør bety at den fasiten vi så langt har er minst like presis som Eratosthenes måling av jordens omkrets. Det er med andre ord mulig med en feilkilde, selv om de dataene vi har i dag tilsier at feilkilden er ekstremt liten.
Men hvis du mener å ha funnet feilkilden i vitenskapen så vær beredt på å dokumentere det. Og husk at dokumentasjonen er verdiløs inntil den er blitt tilstrekkelig utfordret. Om du ikke har baller til å ta den diskusjonen på en voksen og seriøs måte, så la heller være å utfordre vitenskapen. For hvis du forlanger en slosskamp med en elefant, og får juling, så er det ikke urettferdig.
I en urolig tid er det betryggende å se at alt er som det pleier å være på Hifisentralen. Når en kabeltråd har fått to nye sider med innlegg bare siden i går, kjennes ikke verden så skummel lenger
Jeg har lyst til å presisere et par ting som kan være relevant for alle hifidiskusjoner, spesielt der man strides om hva som er sant og hva som ikke er sant.
