ABX - Alle Blindtesters Mor

[Balle Clorin]

Enig i at latterliggjøring ikke er hyggelig, man bør tenke på hvordan man ville ordlagt seg ansikt til ansikt. Ikke alltid jeg klarer det

 

[Snickers-is]

Et utsagn jeg tilslutter meg 100%

Jeg synes det burde formuleres litt annerledes. Målingene forteller egentlig alt, men det er ikke alt typer måling eller filtrering som gjør det lett å lese og forstå.

Og joda, jeg synes det er litt trist på en måte, at gleden ved et godt musikkanlegg blir desimert til "forvrengning", og der slutter debatten.

Kort sagt er takhøyden i ferd med å bli som en krypkjeller.

Den verden vi navigerer her handler jo tross alt bare om forskjellen på det opprinnelige signalet og den forvrengningen som er tilført.

Jeg antar du sikter til påstandene om at "den liker du bare fordi den tilfører forvrengning". Men vi må ikke glemme at i den debatten sitter ofte frontene på hver sin side og uttaler seg uten helt å vite hva de snakker om. Jeg mener jo helt klart at i en slik diskusjon bidrar tildels begge partene til å senke takhøyden. Det er viktig for takhøyden at man er nysgjerrig på hvorfor folk liker ting i stedet for å avskrive dem som mindre begavet.

Det finnes en svært god forklaring på hvorfor vi noen ganger måler høyere harmonisk forvrengning fra en forsterker uten at den nødvendigvis bidrar med mer forvrengning i lyden ut av høyttalerne. Der tar med andre ord den ene siden feil. Samtidig har det mang en gang vært demonstrert "super rørlyd" der det utvilsomt er folk som kjører rørforsterkere i klipping, åpenbart i den tro at det de hører er tilført lydkvalitet. Det er med andre ord noen "forvrengningselskere" der ute, men det er ikke det samme som at når vi leser 25W ved 1% THD så sitter man konstant med høy forvrengning.

Vi må tillate nyanse og legge opp til det. Vi må alle ta vår del av ansvaret når takhøyden krymper. Og vi må gidde å være nysgjerrige, både på det vi tror vi kan mye om og det vi tror vi kan mindre om.

 

[lydogakustikk]

Og joda, jeg synes det er litt trist på en måte, at gleden ved et godt musikkanlegg blir desimert til "forvrengning", og der slutter debatten.

Kort sagt er takhøyden i ferd med å bli som en krypkjeller.

Dette stemmer absolutt ikke slik jeg ser det. Det er en mengde diskusjoner om masse annet (mye nevnt allerede) og som dessuten har lang større innvirkning på lyden enn forvrengning fra elektronikk.

Jeg forstår virkelig ikke hvordan du kan komme frem til en slik konklusjon.
Kan det henge sammen med at du kort og godt ikke fokuserer på disse områdene i særlig grad og at mye av hifi hobbyen for deg handler om søken etter en type favoritt forvrengning fra elektronikk?

 

[Armand]

@Håkon_Rognlien
Jeg skjønner godt følelsen. Når mysterier blir regneark og romantikk blir realfag, så mister man noe. Den gamle magien ved å koble til et nytt apparat, lytte og føle at noe skjedde… det kan kjennes som den er blitt borte når man lærer mer, måler mer, og hører mindre forskjell.
Men kanskje det ikke er magien som er borte. Kanskje den bare har skiftet form?
Det er ikke bare kunnskap. Det er makt over naturen. Når vi forstår hvorfor ting låter som de gjør, får vi også evnen til å forme lyd på våre egne premisser. Det er ganske vakkert i seg selv.
Jo mer vi vet, jo dypere kan vi lytte. Det er fortsatt gøy å undre seg “kan det være noe i dette?” men det er enda bedre når vi vet at det er sant, og vi kan spørre: hvorfor? hvordan? hva kan vi bruke det til videre?
Mer viten drar med seg noe godt. Ofte noe stort. Kanskje ikke like gåtefullt. Men desto mer ekte.

 

[Bergfinn]

@Armand
Dagens beste innlegg.

 

[PederP]

Ser bra ut, men spørs hvordan de oppgir det. Man kan bruke ulike målemetoder for å beregne SINAD som spesifikk frekvens, last og effekt slik at det ser bedre ut eller er oppgitt kun under ideelle forhold.

Jeg ville tro at sjansen er liten at den ville ha målt med disse dataene med dagens metode som f.eks ASR bruker og om sier noe om gjennomsnittet.

Også usikker på hvor nøyaktig måleutstyret var på den tiden. Tror maks dynamikk området var på 90-100 dB mot dagens 130-140 dB.

Dersom du gjer ein liten innsats, så trur eg du finn ut at det ikkje så store forskjellar som du trur.

 

[SigbergAudio]

Jeg synes jo det er fascinerende når man får fokus på akustikk, korreksjon av bass og gode høyttalere, hvor utrolig mye bedre lyd man får - som rett og slett er helt umulig å få med et tradisjonelt anlegg i en vanlig stue, uansett hvor mange ganger man bytter forsterker eller kabler. Og for meg er det litt som Armand sier, når man oppdager dette er det MER magi å hente, ikke mindre.

Så har jeg full respekt for at for noen så er det å bytte og prøve ut komponenter en vel så stor del av hobbyen som det å prøve å få best mulig lyd.

 

[Deng1]

Som jeg har skrevet noe om tidligere og... veldig mange av oss her inne er ødelagt av 90 tallets BS om kabler og alt annet fjas som rotter og steiner og grønn tusj..... Alt blir hele tiden bedre og bedre... NOT
Idag vet vi bedre, teknologien er på våres side, informasjonen er på våres side, og nå begynner vi og få en hel del konstruktører/produsenter som skjønner at det er mulighet for og komme seg videre.

Bort med BS og inn med fakta.

 

[Hurra_mann]

Er det ingen her inne som har reflektert over hvor lenge hørselen vår kan huske en lydopplevelse?
Jeg ser "audiofile" skribenter som "husker" hvordan en komponent låt for 5-10-15 år siden og kan sammenligne det med hva man hører i nuet. Er det pålitelig?
Noen her nevner at det dreier seg om timer.... Hva om jeg påstår at det kun dreier seg om sekunder?

 

[Balle Clorin]

Det er da ikke noe problem å huske om man likte noe og hva men likte ved det, selv om man ikke husker akkurat lyden.
Jeg husker fortsatt at jeg likte hønserfrikaseen jeg spiste på Reperbahn i Hamburg i 1975.. en sulten interrailer...

Men det er lettere om man dokumenterer det, målinger varer evig. Transistor vs rør målt i rommet

 

[Final]

Jeg tenker veien til god lyd er mangslungen og vanskelig.

Om det subjektivt låter dårligere når en ny komponent settes inn i kjeden behøver det jo ikke bety at den nye komponenten er dårlig. Den kan bare vise tydeligere hvor dårlige andre komponenter er. Typisk hvis en transparent forsterker erstatter en forsterker med høy annen harmonisk forvrengning.

Hvordan et komponent ikke låter, ikke setter noe gjenkjennelig preg fra musikkstykke til musikkstykke er kvalitetstegn.

Derfor er gode måledata viktig for meg. Måler det dårlig er faren for at neste gode komponent feilaktig blir avskrevet som dårlig, høy.

Jeg har prøvd A/B tester mellom DAC’er ved mange anledninger og synes det er vanskelig å skille.

Likefullt er det noe ved å lytte over tid. Feil oppdages etter hvert selv i «transparent» elektronikk og når de først oppdages er de vanskelige å overhøre. Da vokser de, og jeg kjenner meg igjen i Rognliens univers, selvom mitt utgangspunkt er temmelig annerledes.

 

[Harry Stoteles]

Jeg tenker at det er helt legitimt å foretrekke en boks fremfor en annen selv om en ikke har noen rasjonell grunn til det. Med andre ord: Om en blindtest, ABX eller noe annet, antydet at jeg ikke klarte å høre forskjell på boks 1 eller 2, ville jeg kjøpt den boksen jeg hadde mest lyst på selv om den kanskje kostet (mye) mer.

Subjektivitets-/objektivitetsdebatten er et blindspor. Hele hifi-hobbyen befinner seg i skjæringa mellom teknikk og estetikk, og det er etter mitt syn først når en kan akseptere det at en kan finne godlyden og sjelefreden.

 

[Elmer]

Det er da ikke noe problem å huske om man likte noe og hva men likte ved det, selv om man ikke husker akkurat lyden.
Jeg husker fortsatt at jeg likte hønserfrikaseen jeg spiste på Reperbahn i Hamburg i 1975.. en sulten interrailer...

Men det er lettere om man dokumenterer det, målinger varer evig. Transistor vs rør målt i rommet

Ikke spesielt god sammenligning. I hukommelseshierarkiet trumfer lukt/smaksansen desidert på toppen. Bildehukommelse som nummer to , og lyd helt nederst.

Vi skal være i stand til å skille/memorere forskjellige lukt/smaksnyanser på syvsifret nivå.

Dette har jo sin evolusjonstekniske begrunnelse selvfølgelig. Overlevelse rett og slett.

 

[Balle Clorin]

Ikke spesielt god sammenligning. I hukommelseshierarkiet trumfer lukt/smaksansen desidert på toppen. Bildehukommelse som nummer to , og lyd helt nederst.

Vi skal være i stand til å skille/memorere forskjellige lukt/smaksnyanser på syvsifret nivå.

Dette har jo sin evolusjonstekniske begrunnelse selvfølgelig. Overlevelse rett og slett.

Hva oppfatter du som oppfatter du som poenget i innlegget mitt?