ABX - Alle Blindtesters Mor

[Valentino]

Før ørene mine gikk føyken var jeg veldig god på å høre små endringer i mellomtonenivå, ned mot 0,1 dB endring i 2-4 kHz-oktaven.

Man skulle hatt ørene til en 20-åring og 40 års erfaring med lyttetester….

 

[ufo]

steve guttenberg har holdt på i tiår og er fortsatt clueless på hva som låter rett og feil for høyttalere

 

[na_X]

steve guttenberg har holdt på i tiår og er fortsatt clueless på hva som låter rett og feil for høyttalere

Han er vel ikke alene der vel...?

 

[Snickers-is]

Hva er så en dyktig lytter?
Er det en på 90 år med masse erfaring og nedsatt hørsel? En ungdom med god hørsel? En som har hørt på 2000 forskjellige hifi anlegg? En som sier han hører bedre enn alle andre, men ikke nødvendigvis beviser det? En som hører alle slags forskjeller, også innbilte?

Problemet er jo veldig ofte sin overvurdering av egen hørsel. Det ser vi jo alt for ofte her inne også. Ja, så var det forskjeller da. Så er det jo kanskje morsomt å vite HVORFOR og HVA det er forskjell på, og ikke bare konkludere med at det er en forskjell med to streker under.

En dyktig lytter er en som raskt klarer å identifisere forskjeller og kan beskrive dem med faglig forankring. Hva man selv synes og hvor mange år man har holder på betyr ingen ting.

Man kan lett teste hvor dyktig en lytter er ved å gjøre ulike typer prosessering som legger til konkrete avvik. Da ser man raskt et tydelig mønster i hvem som fanger opp forskjellene raskt, og hvem som fabulerer om "større plass mellom instrumentene" når man egentlig bare har senket området 500-3k med 0,3dB.

En dyktig lytter vil automatisk score veldig mye høyere i blindtest, og vil sjeldnere la seg forlede til å tro at det er forskjell når det ikke er det. Vi snakker rett og slett om et ekstremt mye høyere nivå av presisjon.

Lytting er litt som Kims lek med 1000 gjenstander. Jo bedre man har lært seg å gruppere disse gjenstandene og jo mer man har trent på å memorere hver gruppe i detalj, jo bedre rustet er man. Hvis man stirrer formålsløst i timevis på disse gjenstandene mens man gjør filosofiske tanker om meningen med livet har man brukt tid på noe, men ikke på det som gir virkelige resultater.

Noe av det aller viktigste i denne treningen er at man hele tiden kan konsultere fasiten. Uten den kan man bare synse om hvilke gjenstander som er endret eller flyttet, men man vil aldri få bekreftet om man tenkte rett. Uten å kunne måle sin egen treffprosent vil ens egen oppfatning om ens egen fortreffelighet være den eneste rettesnoren, og det er en retning som kan gi svært interessante og veldig unyttige resultater.

 

[na_X]

En dyktig lytter er en som raskt klarer å identifisere forskjeller og kan beskrive dem med faglig forankring. Hva man selv synes og hvor mange år man har holder på betyr ingen ting.

Man kan lett teste hvor dyktig en lytter er ved å gjøre ulike typer prosessering som legger til konkrete avvik. Da ser man raskt et tydelig mønster i hvem som fanger opp forskjellene raskt, og hvem som fabulerer om "større plass mellom instrumentene" når man egentlig bare har senket området 500-3k med 0,3dB.

Så en dyktig lytter er vel egentlig bare en dyktig lydtekniker da?

 

[Snickers-is]

Så en dyktig lytter er vel egentlig bare en dyktig lydtekniker da?

Ofte, men det finnes en veldig høy prosent av dem igjen som er totalt ubrukelige.

 

[slowmotion]

Før ørene mine gikk føyken var jeg veldig god på å høre små endringer i mellomtonenivå, ned mot 0,1 dB endring i 2-4 kHz-oktaven.

Man skulle hatt ørene til en 20-åring og 40 års erfaring med lyttetester….

Vi er jo en del her på sentralen som bruker høreapparater. Jeg må ærlig innrømme at det jeg hører helt sikkert er ganske forskjellig fra hva en "normalhørende" hører. Ville jeg hørt noen forskjeller på sånn test? Vet ikke.

 

[Elmer]

Det var sarkasme.

Du vet øyensynlig lite om min erfaring og preferanser. Jeg har vært hifi-entusiast i 45 år. Har eid og testet mye utstyr i alle prisklasser. Har god kjøpekraft, men er meget kritisk til dette med pris/ytelse. Har feks ingen kostbare boutiqe kabler, men hadde ingen kvaler med å bruke 100.000,- på et par TAD 4003, verdens beste kompresjonsdrivere, som inngår i min nye hornrigg. Har brukt mer tid og penger på akustikken i stua enn de fleste.
Jeg er også levende opptatt av bransjen, og miljøet rundt den. Har fulgt med på denne utviklingen siden slutten av 70-tallet.

Jeg vet ikke hvem du er, men gir deg en siste sjanse til å skrive saklig, innen du settes på IGNORER. Da kan du eventuelt skrive hva du vil for min del.

"Jeg har vært hifi-entusiast i 47 år. Så det så " Du bare 45 år !

Makan te sludder. Dette er et kremeksempel på det som kalles argument by authority innen vitenskapsteori. "Jeg har så mye erfaring/kompetanse/penger osv.osv så da er mine utsagn sanne og gyldige". NEI de tillegges faktisk NULL verdi utover et vanlig personlig utsagn fra hvem som helst, f.eks tanta mi som er 88 år - slå den !

Det hjelper heller ikke at man er opptatt av bransje, miljø og har fulgt utvikling siden .... . Slår deg med et par år også der, . NULL verdi også der.

 

[Jim I Hendriksen]

Har vel egentlig aldri helt skjønt hvorfor det er så viktig hva andre hører. Det er jo helt irrelevant i forhold til egne opplevelser.

 

[Deng1]

"Jeg har vært hifi-entusiast i 47 år. Så det så " Du bare 45 år !

Makan te sludder. Dette er et kremeksempel på det som kalles argument by authority innen vitenskapsteori. "Jeg har så mye erfaring/kompetanse/penger osv.osv så da er mine utsagn sanne og gyldige". NEI de tillegges faktisk NULL verdi utover et vanlig personlig utsagn fra hvem som helst, f.eks tanta mi som er 88 år - slå den !

Det hjelper heller ikke at man er opptatt av bransje, miljø og har fulgt utvikling siden .... . Slår deg med et par år også der, . NULL verdi også der.

Det går fint.. det han holder på med er bare en form for hersketeknikk

Jeg har mine 35 år med "hifi" og jeg distanserer meg mer og mer ifra det, konsekvens av og være her....

 

[Harry Stoteles]

Man foretrekker og hva man hører forskjell på er to forskjellige ting.

Man kan vel ikke foretrekke en ting fremfor en annen om man ikke kan oppfatte forskjellen mellom dem?

 

[na_X]

"Jeg har vært hifi-entusiast i 47 år. Så det så " Du bare 45 år !

Makan te sludder. Dette er et kremeksempel på det som kalles argument by authority innen vitenskapsteori. "Jeg har så mye erfaring/kompetanse/penger osv.osv så da er mine utsagn sanne og gyldige". NEI de tillegges faktisk NULL verdi utover et vanlig personlig utsagn fra hvem som helst, f.eks tanta mi som er 88 år - slå den !

Det hjelper heller ikke at man er opptatt av bransje, miljø og har fulgt utvikling siden .... . Slår deg med et par år også der, . NULL verdi også der.

Det er litt slik i bransjen jeg jobber i også, mange med lang erfaring kan fort bli forbigått av yngre og ivrige folk.
Man må hele tiden være villig til å lære, og ikke minst omstille seg. Hvis ikke så betyr ikke lang erfaring en dritt. Det som var gjeldende i fjor, er ikke nødvendigvis gjeldende i år. Kompetanse er et ord som sier litt mer enn lang erfaring. God kompetanse er vel gjerne viktigere enn lang erfaring. Mengdetrening er greia, ikke sitte der passivt å la verden gå sin gang i lang tid.

 

[Valentino]

Man kan vel ikke foretrekke en ting fremfor en annen om man ikke kan oppfatte forskjellen mellom dem?

Andre ting enn lyden kan bety noe. Jeg velger Yamaha foran Accuphase hver gang. Trynefaktor.

 

[Harry Stoteles]

Det er det jeg også tenker. Hvis en lytter lenge til noe, så er det så utrolig mye annet som skjer. Det blir vår ute, en glemmer at en har betalt mange tusen kroner for en ny boks og begynner å bli glad i den, en får tatt seg en tur på trening, en kaffe i solen, finner ei ny kul plate, og vips! så låter den nye boksen mye bedre enn den gamle.

 

[Armand]

akustikk og som forresten absolutt ikke handler om "etterklangstid" (tilhører storroms akustikk)

Hva kaller du "RT60 Reverberation Time" på norsk da?

 

[Valentino]

Sist jeg målte hadde i alle fall mitt stereoanlegg RT60.

 

[Armand]

Har vel egentlig aldri helt skjønt hvorfor det er så viktig hva andre hører. Det er jo helt irrelevant i forhold til egne opplevelser.

Hva andre mener om saker og ting er da viktig i de aller fleste sammenhenger. Mennesker har siden vi var aper kommunisert meninger og utvekslet erfaringer om alt fra steinøkser til programmeringsspråk.
Mener du at alle skal leve på sin egen tue og ikke mene noe som helst om noen ting?

 

[Jim I Hendriksen]

Hva andre mener om saker og ting er da viktig i de aller fleste sammenhenger. Mennesker har siden vi var aper kommunisert meninger og utvekslet erfaringer om alt fra steinøkser til programmeringsspråk.
Mener du at alle skal leve på sin egen tue og ikke mene noe som helst om noen ting?

Det der ha da ikke noe med hva andre hører fra hifi`en å gjøre.

 

[lydogakustikk]

Hva kaller du "RT60 Reverberation Time" på norsk da?

Det heter RT60 etterklangsmåling og kan kun brukes til rom med Dc og et diffusjonsfelt. Dvs. ikke til småroms akustikk. Bruker man det til det, havner man godt på viddene. En vanlig feil i markedet.

 

[AOC]

Det denne ABX-testen viser, er at forskjellen mellom god og elendig/vond lyd ikke ligger i forsterkeren, men i strømkabelen, i strømkabelen, ja. Ikke rart panelet ikke hørte forskjell når de samme kablene ble brukt hele tiden.
Det er ved kabelbytte vi observerer flest "dette ble noe heeeelt annet", -"enorm forbedring" og "jeg trodde nesten ikke det var mulig"-reaksjoner etter pengeslø.... -jeg mener investering av 10-tusenvis av kroner i en meter kabel.

 

[PederP]

Det er ikkje alltid den "beste forsterkaren" som vinn ein abx-test.
For ein god del år sidan lånte eg heim ein Audio Research SP-9 (preamp) og testa mot Yamaha C-70 som er knallgod på alle parameter.
Kona og eg (begge aktive musikerar den gong) var ikkje i tvil om at SP-9 var meir musikalsk (mindre steril om det går an å seie slikt).
(C-70 som er ein framifrå preamp blir framleis brukt som RIAA-trinn.)

 

[KJ]

Det er ikkje alltid den "beste forsterkaren" som vinn ein abx-test.
For ein god del år sidan lånte eg heim ein Audio Research SP-9 (preamp) og testa mot Yamaha C-70 som er knallgod på alle parameter.
Kona og eg (begge aktive musikerar den gong) var ikkje i tvil om at SP-9 var meir musikalsk (mindre steril om det går an å seie slikt).
(C-70 som er ein framifrå preamp blir framleis brukt som RIAA-trinn.)

Det fleste blindtester handler om det er forskjell, ikke hvem som "vinner". Blindtester om smak sier som regel null, nix og nada om det ev er hørbar forskjell.

mvh
KJ

 

[Snickers-is]

Jeg har ikke stort mer enn 41 år med hifi, så jeg setter meg pent i skammekroken og venter på at det blir min tur til å snakke med rektor.

 

[Armand]

Det heter RT60 etterklangsmåling og kan kun brukes til rom med Dc og et diffusjonsfelt. Dvs. ikke til småroms akustikk. Bruker man det til det, havner man godt på viddene. En vanlig feil i markedet.

Ok. Hva er et godt samlebegrep på norsk da? Romklang? Akustisk respons?

 

[lydogakustikk]

Et interessant spørsmål er om en ABX test krever mer tid for å svare korrekt enn en vanlig AB blindtest når forskjellene begynner å bli små. Når man kan høre en forskjell selvsagt.

Altså om en tredje element i testen gjør det vanskeligere eller mer tidkrevende. Jeg har ikke nok erfaring med ABX selv, og har primært utført AB blindtester. Men ser for meg at et tredje element som skal sammenlignes med AB vil ta lengre tid i alle fall.

Uansett så tenker jeg blindtester i seg ikke et hinder for å detektere små forskjeller, men hvordan de utføres ofte blir det.

 

[Harry Stoteles]

Tror ikke jeg helt skjønner hva du mener. Det er bare to elementer i en ABX-test, A og B. Først får du høre den ene, så den andre, og til sist får du høre en som er enten A eller B på nytt. Da må du bestemme denne som enten A eller B.

ABX test - Wikipedia

en.wikipedia.org

An ABX test is a method of comparing two choices of sensory stimuli to identify detectable differences between them. A subject is presented with two known samples (sample A, the first reference, and sample B, the second reference) followed by one unknown sample X that is randomly selected from either A or B. The subject is then required to identify X as either A or B. If X cannot be identified reliably with a low p-value in a predetermined number of trials, then the null hypothesis cannot be rejected and it cannot be proven that there is a perceptible difference between A and B.

Hvis en bare har A eller B, og ikke X, hvordan kunne en påvist at noen hører forskjell da? Bare vekslet mellom dem?

 

[lydogakustikk]

Vet at dette ikke handler om 80-tallet, men en liten digresjon angående testene fra den tiden og som artikkelen beskriver.

De beste LP spillere fra slutten av 80-tallet hadde en SINAD mellom 60 og 70 dB.
De beste CD spillerne, forforsterkere og effektforsterkerne lå alle mellom 80-90 dB på SINAD.
Og hvor bra var egentlig høyttalerne og elementene i testene.

Regel rett for mange flaskehalser til å høre forskjeller i særlig grad?

 

[KJ]

XY - spørsmålet er likt eller ulikt, ikke om x er lik a eller b.

Mvh
KJ

 

[lydogakustikk]

Tror ikke jeg helt skjønner hva du mener. Det er bare to elementer i en ABX-test, A og B. Først får du høre den ene, så den andre, og til sist får du høre en som er enten A eller B på nytt. Da må du bestemme denne som enten A eller B.

ABX test - Wikipedia

en.wikipedia.org

An ABX test is a method of comparing two choices of sensory stimuli to identify detectable differences between them. A subject is presented with two known samples (sample A, the first reference, and sample B, the second reference) followed by one unknown sample X that is randomly selected from either A or B. The subject is then required to identify X as either A or B. If X cannot be identified reliably with a low p-value in a predetermined number of trials, then the null hypothesis cannot be rejected and it cannot be proven that there is a perceptible difference between A and B.

Hvis en bare har A eller B, og ikke X, hvordan kunne en påvist at noen hører forskjell da? Bare vekslet mellom dem?

Du har tre spor fremfor to spor man skal lytte til. Først A og B som du nevner og bestemme om X er lik A eller B. Det krever mer sammenligning enn en AB test.

I en AB blindtest sammenligner man kun to og velger den man mener representerer f.eks lavest forvrengning. Tilstrekkelig korrekte svar gir statisk signifikans.

 

[na_X]

Vet at dette ikke handler om 80-tallet, men en liten digresjon angående testene fra den tiden og som artikkelen beskriver.

De beste LP spillere fra slutten av 80-tallet hadde en SINAD mellom 60 og 70 dB.
De beste CD spillerne, forforsterkere og effektforsterkerne lå alle mellom 80-90 dB på SINAD.
Og hvor bra var egentlig høyttalerne og elementene i testene.

Regel rett for mange flaskehalser til å høre forskjeller i særlig grad?

Er det ikke enklere med lav SINAD å høre forskjeller?
Men sinad er vel heller ikke det som er avgjørende her, dempefaktor/utgangs impedansen er det som er lett påvirket. Gjelder ikke bare effekt forsterkere dette, man har en impedanse på hver inngang og utgang i alle ledd. Lav utgangs impedanse og høy inngangs impedanse er det som er den beste tekniske løsningen som motvirker hvordan kabler og annet tull påvirker frekvensgangen. Høyttalere er jo litt "satt", og trenden har jo vært 4 Ohm og skummelt mye lavere i dipps. 8 og 16 Ohms høyttalere har jo falt veldig bort i HIFI sammenheng, det var jo vanlig på 80 tallet. Mest mulig effekt og SPL fra små høyttalere er det som har vært den største drivkraften, da blir det jo gjerne litt slik og krav til forsterkere blir enda hardere for å takle lav Ohmige greier og krever en massivt høy dempefaktor/lav utgangsimpedanse fra forsterker for å ikke bli påvirket.. Når det gjelder pre, så er det mye feilkonstruksjoner ute og går som er dårlig designet med for lav inngangs impedanse og for høy utgangsimpedanse. Kanskje ikke rart at så mange hører så store forskjeller med disse dårlig tekniske løsningene når det kommer til kabler og hele tiden bytter kabler uten å komme helt i mål..

 

[PederP]

Vet at dette ikke handler om 80-tallet, men en liten digresjon angående testene fra den tiden og som artikkelen beskriver.

De beste LP spillere fra slutten av 80-tallet hadde en SINAD mellom 60 og 70 dB.
De beste CD spillerne, forforsterkere og effektforsterkerne lå alle mellom 80-90 dB på SINAD.
Og hvor bra var egentlig høyttalerne og elementene i testene.

Regel rett for mange flaskehalser til å høre forskjeller i særlig grad?

Yamaha C-70 preamp frå tidleg 80-tal har ganske gode data (kanskje betre enn mange i dag).

Signal to noise ratio: 90dB (MC), 94dB (MM), 105dB (line)

https://www.hifiengine.com/manual_library/yamaha/c-70.shtml

Eg trur at mange blir ganske overraska om dei får anledning til å høyre eit godt anlegg frå tidleg 80-tal.
(Du kan få ein sjekk hos meg om du er i nærleiken.)

 

[Groove]

Det var sarkasme.

Du vet øyensynlig lite om min erfaring og preferanser. Jeg har vært hifi-entusiast i 45 år. Har eid og testet mye utstyr i alle prisklasser. Har god kjøpekraft, men er meget kritisk til dette med pris/ytelse. Har feks ingen kostbare boutiqe kabler, men hadde ingen kvaler med å bruke 100.000,- på et par TAD 4003, verdens beste kompresjonsdrivere, som inngår i min nye hornrigg. Har brukt mer tid og penger på akustikken i stua enn de fleste.
Jeg er også levende opptatt av bransjen, og miljøet rundt den. Har fulgt med på denne utviklingen siden slutten av 70-tallet.

Jeg vet ikke hvem du er, men gir deg en siste sjanse til å skrive saklig, innen du settes på IGNORER. Da kan du eventuelt skrive hva du vil for min del.

Jeg reagerer på dit faktuelle vrøvl. Du har ingen kommentarer til det, det er dit valg. Også dit valg at gøre det personligt. Vær forberedt på at yderligere vrøvl vil blive kommenteret også (det var ikke sarkasme)

 

[lydogakustikk]

Yamaha C-70 preamp frå tidleg 80-tal har ganske gode data (kanskje betre enn mange i dag).

Signal to noise ratio: 90dB (MC), 94dB (MM), 105dB (line)

https://www.hifiengine.com/manual_library/yamaha/c-70.shtml

Eg trur at mange blir ganske overraska om dei får anledning til å høyre eit godt anlegg frå tidleg 80-tal.
(Du kan få ein sjekk hos meg om du er i nærleiken.)

Ser bra ut, men spørs hvordan de oppgir det. Man kan bruke ulike målemetoder for å beregne SINAD som spesifikk frekvens, last og effekt slik at det ser bedre ut eller er oppgitt kun under ideelle forhold.

Jeg ville tro at sjansen er liten at den ville ha målt med disse dataene med dagens metode som f.eks ASR bruker og om sier noe om gjennomsnittet.

Også usikker på hvor nøyaktig måleutstyret var på den tiden. Tror maks dynamikk området var på 90-100 dB mot dagens 130-140 dB.

 

[Balle Clorin]

Jeg er ingen ingeniør, men når en leser målinger av forsterkere i f.eks. Stereophile så viser de hvordan en forsterker reagerer på en simulert høyttalerlast, som dette:
Vis vedlegget 1119961

Eller en «power cube»-måling, som denne:
Vis vedlegget 1119963

Så fins det jo andre ting som dempefaktor etc som har innvirkning på frekvensresponsen. Ikke alltid disse oppgis i måledata fra produsenten.

Effekten av utgangsimpedanse og varierende last er bedre illustrert man velger en rørforsterker..men man skal følge med for å høre, Dette er over anerkjente hørbare grenser, men er mulig å ikke legge merke til også. Antagelig er det "noe" mange kan like ved gjengivelsen, og andre vil klage på avhengig av høyttaler og rom

De øvre kurven for 4 ohm er sannsynligvis en liten hørbar endring i klang og oppløsning , mens de nedre kurven for 8 ohm er neppe hørbar

 

[Håkon_Rognlien]

Mitt argument i mot ABX som metode, er slik:

Jeg har oppdaget at det tar tid å sirkle inn mindre forskjeller, man må leve med et produkt en tid for å oppdage egenskapene det innehar. Små forskjeller tenderer til å krype på deg, og bli mer åpenbare med tiden. Tenk deg at du blir presentert for et par eneggede tvillinger, de er likt kledd, og du få se på en og en av dem 1 minutt, for deretter en tilfeldig valgt, og du skal fastslå om det er tvilling A eller tvilling B. Det kommer med stor sannsynlighet til å ble et nullresultat. Setter du tvillingenes mamma til å gjøre samme oppgave, blir antakelig treffprosenten 100. Det betyr at det faktisk ER forskjeller, det tar bare litt tid å få dem inn i ryggmargen.

 

[Balle Clorin]

Foruten bra akustikk og som forresten absolutt ikke handler om "etterklangstid" (tilhører storroms akustikk" og høy kvalitet på høyttalere, så er det aller viktigste IMO å finne den delen av sporet i musikken som avdekker forskjeller. Og spille det korte området igjen og igjen. Da vil man langt enklere høre forskjeller enten det er snakk om en ulikhet i de høyeste frekvensene eller om det f.eks går på bassområdet.

Det var nettopp slik jeg fikk 8 av 10 riktige i blindtesten av høyttakerkabler (en slags ABX) et hifiblad utførte for en del år siden. Om det var statistisk signifikant eller flaks tør jeg ikke si. Når det gjaldt signal og power var resultatet for meg ren bingo. Siden har jeg ikke giddet å bruke tid og penger på kabler, høyttalerkablene min er helt OK Kimber Kwik -12 på 10de året.

EDIT:

 

[Valentino]

^Det argumentet holder slik jeg ser det ikke, @Håkon_Rognlien. Det er ingen som har hevdet at abx skal være en test av hvor kjapt du kan skille mellom to saker du ikke før har opplevd.

 

[Voff]

Problemet her er at enkelte tror at deres hørsel er pålitelig. Det er den avgjort ikke. Alle av arten Homo Sapiens har upålitelig hørsel der inntrykkene alltid blir prosessert av hjernen. Det er dokumentert av synsinntrykk trumfer lydinntrykk; altså at hva man hører ikke bare er påvirket av hva man ser men gjerne defineres av det.

 

[Harry Stoteles]

Mitt argument i mot ABX som metode, er slik:

Jeg har oppdaget at det tar tid å sirkle inn mindre forskjeller, man må leve med et produkt en tid for å oppdage egenskapene det innehar. Små forskjeller tenderer til å krype på deg, og bli mer åpenbare med tiden. Tenk deg at du blir presentert for et par eneggede tvillinger, de er likt kledd, og du få se på en og en av dem 1 minutt, for deretter en tilfeldig valgt, og du skal fastslå om det er tvilling A eller tvilling B. Det kommer med stor sannsynlighet til å ble et nullresultat. Setter du tvillingenes mamma til å gjøre samme oppgave, blir antakelig treffprosenten 100. Det betyr at det faktisk ER forskjeller, det tar bare litt tid å få dem inn i ryggmargen.

Jo, men eksempelet ditt viser bare at en blir mer treffsikker når en vet hva en skal se etter. Det er nettopp @Snickers-is sitt poeng. Mammaen vet hvordan hun skal se forskjell og dermed kunne hun også fått til en ABX-test uten problemer. Ikke ulikt en trent lytter som skal høre forskjell mellom to samples. Hva lytter man etter? Har en et repertoar av «forskjeller» som en kan bruke som mental referanse? Hvis ja, så funker jo ABX topp. Hvis nei, så hører en vel ikke forskjell på en kjapp ABX.

Kanskje det du sier er et argument for at lyttere trenger mer trening, innsikt og teknisk språk.

 

[vidarje]

Mitt argument i mot ABX som metode, er slik:

Jeg har oppdaget at det tar tid å sirkle inn mindre forskjeller, man må leve med et produkt en tid for å oppdage egenskapene det innehar. Små forskjeller tenderer til å krype på deg, og bli mer åpenbare med tiden. Tenk deg at du blir presentert for et par eneggede tvillinger, de er likt kledd, og du få se på en og en av dem 1 minutt, for deretter en tilfeldig valgt, og du skal fastslå om det er tvilling A eller tvilling B. Det kommer med stor sannsynlighet til å ble et nullresultat. Setter du tvillingenes mamma til å gjøre samme oppgave, blir antakelig treffprosenten 100. Det betyr at det faktisk ER forskjeller, det tar bare litt tid å få dem inn i ryggmargen.

Hva med å bli kjent med produktene over tid for så ta en ABX test?
Da burde du få bekreftet at du faktisk hører forskjell?