Å lytte kvalitativt vs kvantitativt(!)

[om.s]

Jeg koser meg like mye med anlegget som med musikken. Begge deler er et mål for å oppnå det jeg er på jakt etter.

Temaet er at, for oss andre som ønsker å bevisstgjøre seg ytterligere som lyttere for å kanskje få enda mer glede av platesamlingen sin, så kan det være; som Jimmy Hughes også så fint påpeker; verdifullt å bevisstgjøre seg så godt som mulig på sine lyttevaner.

Mvh Vidar P

Ang JH og HFC, hvilket nr er det sitat du siterte fra? kjöpte nr 304/March 08 idag og har enda ikke funnet artikkelen.

mvh

 

[Vidar P]

April 2008, issue 305, side 16, "Audiofile. Dispatches"

Mvh Vidar P

 

[om.s]

April 2008, issue 305, side 16, "Audiofile. Dispatches"

Mvh Vidar P

Takker! da får man ta en tur til når det ankommer Pressbyrån, er del 2 av "tweake tips" heftet med der og? .....

mvh

 

[Vidar P]

Jada

Mvh Vidar P

 

[Voff]

Hughes sier vel mer korrekt at jo større dynamikk og båndbredde, desto større er faren for at man kan la seg avspore og lytte etter "lyden".

Det der skjønner jeg ikke. Er det ikke like lett å bli avsporet av dårlig lyd, middelmådig lyd evt ganske bra lyd? Hvorfor skulle lydkvaliteten i seg selv definere hvor lett man blir avsporet? : . Hvis det er en slik korrelasjon så er det vel flere som blir distrahert fra musikken pga dårlig lyd enn god lyd. Derfor blir premissene for hele diskusjonen en kunstig konstruksjon.
Hvis det er slik at det at man ønsker god lyd i seg selv som medfører at man kan bli revet bort fra musikken, hvorfor frekventerer slike folk hifi sentralen og hvorfor kjøper de ikke like greit et billig rack på Elkjøp? Da kan man jo virkelig nyte musikken uten fare for distraksjoner pluss at man sparer en masse penger. :
Jeg ser ingen motsetning mellom god lyd og innlevelse i musikken; tvert imot - jo mer du hører hva som er på innspillingen jo større er potensialet for å forstå det musikalske innhold. Jeg tror nok at det finnes de som er i denne hobbyen som er mer opptatt av teknikk enn musikk, men det er nå greit nok; jeg mener ikke at det er en riktig og en gal måte å lytte til musikk. .

 

[Voff]

Jeg brydde meg ikke en tøddel om HiFi i en periode på ca 15 år. Hadde samme anlegg, var fornøyd og var bare opptatt av musikken. Nå når jeg har fått mye bedre anlegg er jeg overhodet ikke i tvil om at jeg nå nyter musikken betydelig bedre. Å vurdere anleggets kvaliteter bruker jeg ikke mye tid på, men det er naturlig at man lytter etter kvaliteter når nye komponenter dukker opp. Eller en ny plate..... Jeg har ikke tenkt å høre på den bare én gang så om jeg tenker litt på lyden første gang så ser jeg ikke noe problem med det. Er opptaket strålende blir jeg dradd mer inn i musikken. Det er en flott opplevelse.

Usedvanlig godt sagt.

 

[kbwh]

Enig, Lyngen.

 

[Voff]

Temaet er at, for oss andre som ønsker å bevisstgjøre seg ytterligere som lyttere for å kanskje få enda mer glede av platesamlingen sin, så kan det være; som Jimmy Hughes også så fint påpeker; verdifullt å bevisstgjøre seg så godt som mulig på sine lyttevaner.

Dersom dere ikke ser dette, så har dere ikke sett poenget mitt.

Mvh Vidar P

Jeg ser poenget men mener det er kortslutning. Det er helt korrekt at det kan finnes nevrotikere som ikke ser musikken for lyd. Kortslutningen inntreffer når man korrelerer dette med absolutt lydkvalitet.

 

[om.s]

Temaet er at, for oss andre som ønsker å bevisstgjøre seg ytterligere som lyttere for å kanskje få enda mer glede av platesamlingen sin, så kan det være; som Jimmy Hughes også så fint påpeker; verdifullt å bevisstgjøre seg så godt som mulig på sine lyttevaner.

Dersom dere ikke ser dette, så har dere ikke sett poenget mitt.

Mvh Vidar P

Det er helt korrekt at det kan finnes nevrotikere som ikke ser musikken for lyd.

Jeg tror man skal väre forsiktig med å dra det så langt som til å kalle det nevrotisk, noen lytter vel slik ubevisst, og det er vel dette hele poenget til JH som Vidar P henviser til, handler om, alle kan misse dette poenget gammel som ung i gamet.
det er nesten ufint å hele tiden forsöke å legge mer i dette enn hva som faktisk er sagt i sak, poenget forsvinner og drukner nesten i all "bakgrunn stöyen" som virvles opp rundt dette tydeligvis litt såre temaet for enkelte.

Selv har jeg ikke probs med å innrömme at man til tider har lyttet feil og har nydt godt av en bevisstgjöring av egne lyttevaner, noe denne tråden også forteller meg at jeg ikke er alene om å (burde) ha.....

mvh

 

[utgatt60135]

Leksa er at man bør være forsiktig å antyde dette mot enkeltpersoner.

Jeg har i kveld vurdert nye høyttalere, en typisk "lytte til lyden" oppgave skulle man tro. Men det er besnævrende at testingen fort går over til ren nytelse. Det er første gang jeg har high-end lyd hjemme og merker at high-end dreier seg nettopp om å komme tettere innpå musikken. Kanskje kan man tro at fokus på de inneste detaljer som når hendene leker med strengene, pusting og andre lyder fra musikerne, instrumenternes fineste klangforskjeller til lydene som brer seg i rommet hvor utspringet lett kan pinpointes kan ta vekk fokus mot musikken men for meg blir det stikk motsatt. Alt sammen drar meg så tett på at det er frisende å si at jeg nesten kan få tak i musikernes følelser. Men det synes jeg har mye lettere for å skje når ikke bare musikerne er i toppklasse men også når innspillingene er i high-end klasse.

Det er mine tanker etter å ha hørt på 2L innpillingen "BNB -ein song frå dei utsrugne stunder" i kveld. Slik musikk kan lett karakteriseres som kjedelige men får så mye mer liv og nerve når kvaliteten er så høy fra a til å.

Jeg får litt dårlig samvittighet for å bruke mye penger på HiFi, antagelig fordi mange synes det er et nerdete forhold til lyd. Men når musikkopplevelsene når nye høyder forsvinner samvittigheten som dugg for solen.

 

[Vidar P]

Leksa er at man bør være forsiktig å antyde dette mot enkeltpersoner.

Sukk... du har visst gjort det til en livsoppgave å prøve å terge meg med slikt tøv du. Jeg har vært saklig og forklarende for mitt ståsted; og har ikke gått ut for å plage enkeltpersoner. Bare les innleggene. Jeg har påpekt poenger. Det er du som går på person, nemlig meg. Hele tiden. Slutt med det der!

At det skal være så umulig å diskutere en slik ting her; som om.s sier så er nivået av bakgrunnsstøy påfallende; pussig nok tydeligvis fra folk som 1) ikke forstår tema, og 2) ikke har noen interesse av det, og 3) hevder seg hevet over problemstillingen.

Jeg er iallefall ikke så klok, bevandret, erfaren og perfekt lytter som mange andre her tydeligvis er at jeg ikke har mer å lære; så jeg føler et behov for å lese slike artikler som JH sin og reflektere litt over det, og føler et behov for og ønske om å til stadighet lære meg å bli en bedre lytter. Det er ikke det at jeg nødvendigvis synes alt det skrevne er rett jeg heller, men jeg liker da å reflektere litt over det som sagt, og se om det er noe jeg kan plukke opp i det som kan hjelpe meg å utvikle meg. Og det finner man ofte.

Jeg mange ganger, ikke minst før i tiden pre-Naim, hatt vansker med å fokusere helt og holdent over tid til musikken via hifi. Ikke minst lange symfonier osv fra cd. Merkelig nok var det enklere med LP. Kan det ha noe å gjøre med at det er lettere å konsentrere seg i 2x20 minutter enn 40 minutter kanskje. Eller at LP-lyden er annerledes. Eller at fjernkontroll ikke fins. Noe er det iallefall. Har jeg tenkt iallefall.

Mvh Vidar P

 

[Vidar P]

Temaet er at, for oss andre som ønsker å bevisstgjøre seg ytterligere som lyttere for å kanskje få enda mer glede av platesamlingen sin, så kan det være; som Jimmy Hughes også så fint påpeker; verdifullt å bevisstgjøre seg så godt som mulig på sine lyttevaner.

Dersom dere ikke ser dette, så har dere ikke sett poenget mitt.

Mvh Vidar P

Jeg ser poenget men mener det er kortslutning. Det er helt korrekt at det kan finnes nevrotikere som ikke ser musikken for lyd. Kortslutningen inntreffer når man korrelerer dette med absolutt lydkvalitet.

Hei Voff. Leste du artikkelen jeg skrev inn? Det er ikke slik at noen hevder en omvendt korrelasjon mellom nivå lydkvalitet og musikkutbytte. Ingen av oss her inne er uenige i at et godt musikksystem er bedre enn et dårlig.

Det som ble nevnt var en masse farer vi som lyttere kunne bli distrahert av, og som slik sett kan ta bort litt av oppmerksomheten vår fra musikken. Det er vanlig konsensus å tenke (og oppleve forsåvidt) at feil i lydkvaliteten, irriterende unoter i systemet, dårlig romakustikk, skurr og støy fra dårlig innspillinger osv står i veien for musikkopplevelsen. Og det kan det da også godt gjøre, ingen protester herfra på det. Denne diskusjonen går imidlertid et steg videre fra det, men bygger på samme tanker; distraksjoner fra musikkfokus.

Men hva da når vi har oppnådd super lydkvalitet? Er vi da alle sammen i musikkhimmelen? Sitter vi og lar oss begape i all slags musikk bestandig, uten å la oppmerksomheten gli bort fra musikken? Det er blant mine poenger (og JH's poenger) at ikke bare dårlig, men også god lydkvalitet kan være så besnærende at det også kan ta noe oppmerksomhet vekk fra lyden. Ikke minst dersom vi oppdager at i vår musikkgjengivelse vektlegger vi ting som f.eks 3D og holografi svært høyt. Da spør jeg om det er på tide å reflektere litt over sine lyttevaner. Så kommer det noen og forklarer at de er så henledet i sin musikk de, at det er direkte frekt av meg å i det hele tatt foreslå en slik uhyrlighet.
Jeg ønsker iallefall å reflektere over slike ting for egen del, fordi jeg ønsker å bli en bedre lytter; og slik sett har tråden vært lærerik for meg så langt. Jeg har fått satt ord på endel tanker, og lært mye fra andre her synes jeg.
Selverkjennelse-> refleksjon -> bevisstgjøring -> forbedring er ikke en skam, enten man hevder seg hevet over problemstillingen eller ei.

Det er antakelig ikke mye i veien med å nyte både musikk og god lyd samtidig forsåvidt, selv om JH mener at enhver tanke om lyd, enten den er god eller dårlig, blir en distraksjon fra den konsentrasjonen han liker å ha om musikken når han lytter. Det er hva han sier, ikke at god lyd gir dårlig musikkutbytte.

Jeg tror egentlig at vi alle kjenner oss igjen innerst inne i større eller mindre grad; vi setter på en fin plate med god musikk og super lyd; nyter helheten, ikke bare musikken på plata. Har vi et potensiale til å forbedre oss som lyttere der? Jeg tror iallefall at jeg har det. Igjen og påny; Sir Thomas Beecham snakket om folk som "don't appreciate the music, but loves the sound it makes". Hva legger han i det? Reflekter litt over den berømte dirigentens uttalelse.

Kan det være noe i det at musikklyttere befinner seg en eller annen plass på en linje mellom dette;

Elsker god lyd. Intet forhold til musikk <------------------> Elsker musikk. Intet forhold til lyd.

Mvh Vidar P

 

[KindOfBlue]

Elsker god lyd. Intet forhold til musikk <------------------> Elsker musikk. Intet forhold til lyd.

Siden musikk er lyd blir denne "linjen" en absurditet.

Du skriver:
Men hva da når vi har oppnådd super lydkvalitet? Er vi da alle sammen i musikkhimmelen? Sitter vi og lar oss begape i all slags musikk bestandig, uten å la oppmerksomheten gli bort fra musikken? Det er blant mine poenger (og JH's poenger) at ikke bare dårlig, men også god lydkvalitet kan være så besnærende at det også kan ta noe oppmerksomhet vekk fra lyden.

Det er utrolig som du holder på og pukker på at man lar seg distrahere og trekke bort fra musikkopplevelser fordi man går etter ren lyd. Og hva er poenget med å skulle kritisere 3D og holografi (vel to ord for samme sak?) Når dette faktisk er til stede er det vel også helt i orden å kunne nyte det, på et godt anlegg.
At du selv liker å vandre omkring i musikkhistorien er en personlig preferanse, ingen kritiserer deg for dét, velbekomne. Andre, inkl undertegnede, har prioritert musikalske opplevelser i henhold til hifi kriterier der utsøkt lydkvalitet er et gode. Du behøver ikke sitte og bekymre deg over alle musikkopplevelsene 3D-mafiaen går glipp av. Verden er full av fantastiske musikere som er i live, og som trakterer sine vidunderlige instrumenter foran utmerket opptaksutstyr - det kan være en jubel å lytte til, som regel. Akkurat som det kan være rene nytelsen å lytte til et historisk opptak, dog gjennom det slør av historisk teknikk det medfører.

Men jeg har lyst til å kritisere din misbruk av Sir Thomas Beecham.
Du skriver:
Sir Thomas Beecham snakket om folk som "don't appreciate the music, but loves the sound it makes". Hva legger han i det? Reflekter litt over den berømte dirigentens uttalelse.

Din bruk av den "berømte" dirigenten er dypt tvilsom. Dette er hva han faktisk sa:
"It is quite untrue that British people don't appreciate music. They may not understand it but they absolutely love the noise it makes."
Mao så refererer han til musikkforståelse på et teoretisk plan - men betviler ikke at folk verdsetter lyden. (Han sa forøvrig "noise," som kan bety lyd, som i "what's that noise?" -- så slik sett er din bruk av "sound" ikke helt feil, men siden du er musiker så hører du hvorfor han valgte "noise.")

Du må gjerne ligge på kne foran Sir Thomas. Siden han sa følgende kan vi jo betvile hans egen musikkforståelse, men det er vel snarere at han føyde seg inn i rekken av engelske Beethoven-kritikere, som løper helt fra John Ruskin til Beechams generasjon. De kjempet jo på for å vise verden at også GB kunne skape store komponister:
"Beethoven’s last quartets were written by a deaf man and should only be listened to by a deaf man."

Jeg sier to ord: [size=10pt]Große Fugue[/size], Opus 133. Opprinnelig skrevet som finalesats for en av Beethovens siste kvartetter, men så krevende i sin samtid at den ble avvist av lyttere og senere fikk sitt eget opusnummer. Beethoven måtte så skrive en "riktigere" avrunding på Opus 130.
Er ikke dette et eksempel til ettertanke? Det går an å grave rundt så mye i fortiden at man går glipp av hva som foregår nå.

===

 

[om.s]

Elsker god lyd. Intet forhold til musikk <------------------> Elsker musikk. Intet forhold til lyd.

Siden musikk er lyd blir denne "linjen" en absurditet.

Du skriver:
Men hva da når vi har oppnådd super lydkvalitet? Er vi da alle sammen i musikkhimmelen? Sitter vi og lar oss begape i all slags musikk bestandig, uten å la oppmerksomheten gli bort fra musikken? Det er blant mine poenger (og JH's poenger) at ikke bare dårlig, men også god lydkvalitet kan være så besnærende at det også kan ta noe oppmerksomhet vekk fra lyden.

Det er utrolig som du holder på og pukker på at man lar seg distrahere og trekke bort fra musikkopplevelser fordi man går etter ren lyd. Og hva er poenget med å skulle kritisere 3D og holografi (vel to ord for samme sak?) Når dette faktisk er til stede er det vel også helt i orden å kunne nyte det, på et godt anlegg.
At du selv liker å vandre omkring i musikkhistorien er en personlig preferanse, ingen kritiserer deg for dét, velbekomne. Andre, inkl undertegnede, har prioritert musikalske opplevelser i henhold til hifi kriterier der utsøkt lydkvalitet er et gode. Du behøver ikke sitte og bekymre deg over alle musikkopplevelsene 3D-mafiaen går glipp av. Verden er full av fantastiske musikere som er i live, og som trakterer sine vidunderlige instrumenter foran utmerket opptaksutstyr - det er en jubel å lytte til, som regel.

Men jeg har lyst til å kritisere din misbruk av Sir Thomas Beecham.
Du skriver:
Sir Thomas Beecham snakket om folk som "don't appreciate the music, but loves the sound it makes". Hva legger han i det? Reflekter litt over den berømte dirigentens uttalelse.

Din bruk av den "berømte" dirigenten er dypt tvilsom. Dette er hva han faktisk sa:
"It is quite untrue that British people don't appreciate music. They may not understand it but they absolutely love the noise it makes."
Mao så refererer han til musikkforståelse på et teoretisk plan - men betviler ikke at folk verdsetter lyden. (Han sa forøvrig "noise," som kan bety lyd, som i "what's that noise?" -- så slik sett er din bruk av "sound" ikke helt feil, men siden du er musiker så hører du hvorfor han valgte "noise.")

Du må gjerne ligge på kne foran Sir Thomas. Siden han sa følgende kan vi jo betvile hans egen musikkforståelse, men det er vel snarere at han føyde seg inn i rekken av engelske Beethoven-kritikere, som løper helt fra John Ruskin til Beechams generasjon. De kjempet jo på for å vise verden at også GB kunne skape store komponister:
"Beethoven’s last quartets were written by a deaf man and should only be listened to by a deaf man."

Jeg sier to ord: [size=10pt]Große Fugue[/size], Opus 133. Opprinnelig skrevet som finalesats for en av Beethovens siste kvartetter, men så krevende i sin samtid at den ble avvist av lyttere og senere fikk sitt eget opusnummer. Beethoven måtte så skrive en "riktigere" avrunding på Opus 130.
Er ikke dette et eksempel til ettertanke? Det går an å grave rundt så mye i fortiden at man ikke skjønner hva som faktisk er verdt å lytte til ... Gro

===

: Sukk......

mvh

 

[KindOfBlue]

: Sukk......

mvh

Jesu sukk på korset er kjent. Men her har du en del andre referanser til bruk av sukk i Nytestamentet.

http://www.prca.org/refwitness/1998/1998nov29.html

 

[om.s]

: Sukk......

mvh

Jesu sukk på korset er kjent. Men her har du en del andre referanser til bruk av sukk i Nytestamentet.

http://www.prca.org/refwitness/1998/1998nov29.html

Jeg tror du skal lære deg selv å lese hva som faktisk skrives her inne (Parelius, du synes ha rett ang lesing.) på hfs, før du gir deg ut på slike idiotiske, i denne sammenhengen, anbefalinger.

mvh

 

[KindOfBlue]

Jeg kjøper med glede at jeg er idiot.

Skriver ikke Vidar P at det å forfølge hifi-kriterier distraherer fra musikkopplevelsen? Misbruker han ikke et utsagn fra Beecham? Setter han ikke opp en merkelig "linje" mellom:

Elsker god lyd. Intet forhold til musikk <------------------> Elsker musikk. Intet forhold til lyd.

Hva har jeg misforstått, som foranlediger ditt "sukk?"

Skulle forøvrig satt noen smiletryner på min reaksjon på ditt sukk. Hermed avlevert:

 

[Rune.U]

Bare god musikk og drømme seg bort en dag,og så leke seg med lyd og anlegg en annen.To hobbyer i en! Ikke noe problem,og ikke verd å tenke for mye på.
Mvh Rune.

 

[om.s]

Jeg kjøper med glede at jeg er idiot.

Skriver ikke Vidar P at det å forfølge hifi-kriterier distraherer fra musikkopplevelsen? Misbruker han ikke et utsagn fra Beecham? Setter han ikke opp en merkelig "linje" mellom:

Elsker god lyd. Intet forhold til musikk <------------------> Elsker musikk. Intet forhold til lyd.

Hva har jeg misforstått, som foranlediger ditt "sukk?"

Skulle forøvrig satt noen smiletryner på min reaksjon på ditt sukk. Hermed avlevert:

Om du noen steder leser at jeg kaller deg det, så vis meg, men anbefalingen din, i denne sammenheng, er totalt urelevant (burde brukt ett annet ord, ber om unnskyldning for det), men leser du det slik så forklarer jo dette en del på at poenget til JH/VP ikke oppfattes.

mvh

 

[KindOfBlue]

Nå har jeg vært inne og lagt meg igjen, og stått opp med det andre benet!

Du har aldri sagt jeg er idiot, men jeg har lesevansker skjønner jeg. ;D

Linken var ment som humor - sukket har en helt klar betydning i vestlig kulturhistorie. Nyt god lyd. Jeg har fjernet sofaen fra lytterommet, og skal tweake meg vekk i påsken!

 

[om.s]

Nå har jeg vært inne og lagt meg igjen, og stått opp med det andre benet!

Du har aldri sagt jeg er idiot, men jeg har lesevansker skjønner jeg. ;D

Linken var ment som humor - sukket har en helt klar betydning i vestlig kulturhistorie. Nyt god lyd. Jeg har fjernet sofaen fra lytterommet, og skal tweake meg vekk i påsken!

;D
Ha en fortreffelig påske, og lykke til med tweakingen, vær forsiktig så du ikke tweaker deg bort, det er fort gjort, selv skal jeg nå legge meg etter nattens arbeid, og forhåpentligvis også stå opp med riktig fot først ;D ...

mvh

mvh

 

[ErosLoveking]

Skriver ikke Vidar P at det å forfølge hifi-kriterier distraherer fra musikkopplevelsen? Misbruker han ikke et utsagn fra Beecham? Setter han ikke opp en merkelig "linje" mellom:

Elsker god lyd. Intet forhold til musikk <------------------> Elsker musikk. Intet forhold til lyd.

: : :
Hvis du hadde lest linjen før f.eks:

Sitat Vidar P.
"Kan det være noe i det at musikklyttere befinner seg en eller annen plass på en linje mellom dette; "

Legg merke til kan, for meg indikerer det et åpent spørsmål som gir rom for videre diskusjon, ikke en absolutt påstått sannhet, som ellers er så vanlig.

Takk til Vidar P. som nok engang leverer et strålende innlegg, og som tør å stå midt på slagmarken og lufte sine tanker, stille spørsmål ikke bare til oss, men også går i seg selv og stiller de samme spørsmålene.

 

[Vidar P]

Vil anbefale folk boka "The Complete Guide to HighEnd Audio" av Robert Harley. Der er bl.a et kapittel som heter "Become a better listener", som tar for seg akkurat de problemstillingene og de temaene som er luftet her i tråden. Jeg kan sitere noen av Harley's poenger for diskusjon omkring de, om det er ønskelig.

Mvh Vidar P

Editert etter fjernelse av et innlegg jeg svarte på.

 

[om.s]

Vet du; en diskusjon om hvor slem jeg er synes jeg blir veldig OT her; og jeg tror vi lar den ligge. Slikt er kun egnet til krangel, og ødelegger tråder. Ta heller å fokuser på det interessante temaet istedet for på meg og alt du synes er galt med meg.

Vil anbefale folk boka "The Complete Guide to HighEnd Audio" av Robert Harley. Der er bl.a et kapittel som heter "Become a better listener", som tar for seg akkurat de problemstillingene og de temaene som er luftet her i tråden. Jeg kan sitere noen av Harley's poenger for diskusjon omkring de, om det er ønskelig.

Mvh Vidar P

Kjør sitater Vidar, selv skal børste støv av mitt eksemplar

mvh

 

[utgatt60135]

Vet du; en diskusjon om hvor slem jeg er synes jeg blir veldig OT her; og jeg tror vi lar den ligge. Slikt er kun egnet til krangel, og ødelegger tråder. Ta heller å fokuser på det interessante temaet istedet for på meg og alt du synes er galt med meg.

Vil anbefale folk boka "The Complete Guide to HighEnd Audio" av Robert Harley. Der er bl.a et kapittel som heter "Become a better listener", som tar for seg akkurat de problemstillingene og de temaene som er luftet her i tråden. Jeg kan sitere noen av Harley's poenger for diskusjon omkring de, om det er ønskelig.

Mvh Vidar P

Jeg slettet den fordi den er mest mellom oss. Du har lest den, og du får velge om du tar den til til deg eller ikke.

 

[Vidar P]

Kjør sitater Vidar, selv skal børste støv av mitt eksemplar

mvh

Takk. Vil først bare forklare denne linja mi, siden den tydeligvis hadde potensiale til å bli såpass misforstått. Jeg satte den opp som en modell. En modell på at brukere av lydanlegg kan ha mange innfallsvinkler til lydkvalitet og musikk; fra den (tenkte) ekstreme lydentusiast som gjerne lytter på "bikkja til Waters", tog som forsvinner ut til høyre, fly under takeoff, besnærende lydeffekter etc... altså alt som kan gi voldsomme aurale opplevelser men som ikke har mye med musikk å gjøre, til den ekstremt musikkopptatte som er så inn i musikken at han ikke engang reflekterer over eller bryr seg om aspekter ved gjengivelsen av lyden.

Om man kan være med på disse to ekstreme ytterpunktene, så kan linja fungere som en modell på at graden av interesse for lyd og musikk, og forholdet mellom disse to fokusområdene, kan variere trinnløst; og være forskjellig fra person til person. De aller fleste av oss er et eller annet sted på denne linja vil jeg tro.

* Elsker god lyd/intet forhold til musikk; dette er en person som er svært opptatt av lydgjengivelse. Han bryr seg ikke om musikk; det er nærmest det samme for ham hva som spilles bare det gir ham en stor lydopplevelse.

* Elsker musikk/intet forhold til lydkvalitet; personen kan høre sin musikk på hvilket som helst lydsystem, og bryr seg ikke med annet enn å få hørt musikken sin, lydkvaliteten er ham revnende likegyldig.

Jeg sier ikke at disse to personene fins i realiteten; jeg sier at vi kan sette opp en tenkt linje mellom disse to tenkte modellene på ekstreme ytterpunkter; og mange av oss vil kunne falle inn på et punkt et sted på den linja.

Elsker god lydkvalitet. Intet forhold til musikk. <------> Elsker musikk. Intet forhold til god lydkvalitet.

Hvor ligger jeg? Hvor ligger du? Midt i? Litt til høyre? Litt til venstre? Egentlig en interessant linje og en interessant tanke, synes nå jeg da. Straks man beveger seg en millimeter til venstre for høyrepunktet begynner lydkvaliteten å bety noe. Jeg vil tro det gjelder oss alle. Straks man beveger seg en millimeter til høyre for venstrepunktet, begynner musikken å bety noe. Det gjelder nok også oss alle. Så hvor er vi på linja?

Mvh Vidar P

 

[Konrad_Johnsen]

Klarer ikke holde kjeft!

Forord........
Denne tråden har fått et nytt liv, og noen (i mine øyne) svært interessante innspill fra blant andre Vidar P. Det er så interessant at det ikke lengre er moro å stå på sidelinja og se på.
Jeg synes også det er beklagelig at Vidar får såpass mye problemer og motbør etter å stille disse viktige spørsmål, kanskje er han den eneste som ”tok” mitt poeng?
Vidar har også utdypet mine klønete kommentarer om ”kvalitativt kontra kvantitativt” lytting. Essensen i mitt utspill var det tekniske aspektet ved lytting kontra det musikalske dypere innhold.





Lydkvalitet eller musikk?
Den siste tiden etter at anlegget mitt har begynt å nå et (for meg) tilstrekkelig nivå, så har jeg reflektert over min egen innstilling til (og opplevelse av) lyttingen. Faktisk kjenner jeg meg igjen i hvordan musikken låt i ”gamle dager”, og at jeg nå igjen hører på musikken, ikke bare lydkvaliteten. Hvorfor skjer dette?
Jeg har tro på at det er kombinasjonen av en læreprosess og modning, samt en normalisering av disse imponerende (og forstyrrende) hifiparametre. Du blir vant til at det meste er på plass, og lytter forbi ”hifi-en”.

Tenk tilbake på den gang da hifien fikk virkelig tak, og du begynte å høre platene dine på nytt. Lydbilde, detaljer, definisjon (+++) dukker opp som herlig besnærende effekter som tidligere var ukjente for deg. Det er ikke til å nekte for at dette lar deg høre musikken på en annen måte, og kanskje som en funksjon av lydkvaliteten? Jakten på strammere bass, bedre oppløsning og pinpoint er i gang…. Selv har jeg vært nødt til å gå noen runder med meg selv på dette, for det føles litt som et nederlag og som et savn at nå jakten på hifi-ens egenskaper er borte. Selvfølgelig er det ikke slik, men det er faktumet at anlegget nå låter innspillingstro nok til å la meg høre på musikken. Samt at jeg har vokst forbi dette lydfokuset. (ikke ment å være så sårende som det er skrevet)

Jeg leser og tolker flere av ny-naimistene på denne måten også. Du gir opp noe av det imponerende innen hifi for å åpne for en bedre måte å spille musikken din på? Ikke bedre for alle, det er ikke poenget, poenget er at du må gi opp dine innlærte evner til å lytte på oppleste og vedtatte sannheter og åpne for en annen måte å høre musikk på. Kanskje blir du litt redd for at hifikompisene som kommer innom hører at nå er det mindre luft og 3D enn tidligere…… (Også provoserende for noen sikkert, beklager igjen)

Har man ikke bruk for god lydkvalitet?
Jo, men det er min påstand at bygger du anlegget opp av komponenter som til sammen skaper en musikalsk kommuniserende enhet, i stedet for å mestre ekstremegenskaper i 3D og pinpoint ergo ”tick all the boxes” så er du på rett vei. Ta Espen R sitt anlegg. Aldri har jeg hørt slik oppløsning i lydbildet, og aldri har jeg hatt slik fokus på musikken! Men dette er ikke normen, og noe som mange får til. Det vanlige med dette er at oppløsningen ”låter” i stedet for å bidra til musikken, hvis dere skjønner?

Tenk på følgende:
Det skal være lyder utenfor høyttalerne, pianisten skal sitte 3.8 meter skrått til høyre og bak i forhold til vokalisten. Slik er det noen storheter som har bestemt det skal være, og dett er et mål på hvor bra anlegget spiller, og hvor bra høyttalerne er plassert…… Men! Hvem er pianisten, og hvem er det som synger?
Jeg setter stor pris på følgende: Bloom, tyngde, klangfarger, engasjement og intensitet.
Hvordan måle dette? Hvilken lyttemetode benyttes for å sjekke av slikt?






Live kontra pinpoint
Er det så vanskelig å se Vidar Ps poeng med lytting live?
3D og presisjon i lydbildet er IKKE noe man fokuserer på under en konsert.
Poenget er ikke hvor dårlig eller ikke dårlig akustikken er i konsertsalen, poenget er at live så er ikke 3D og spesielt pinpoint noe som eksisterer i like høy grad som på hjemmeanlegget til enkelte.




A og B ? Eller litt lengre kanskje?
Begge mine elektronikk-komponenter er ting som ikke blåser deg vekk ved første møte, du blir heller ikke blåst vekk av ditt liv til vanlig? Hører man noe naturlig og riktig så faller skuldrere ned et par hakk og man bruker noe tid på å høre det geniale og korrekte med komponentene.
Det er ikke store forskjeller ute og går på Benchmark DAC1 og Marantz SA-11S1 ved kjappe A-B tester. Men på musikalsk kommunikasjon? Oh-la-la

Noe interessant har skjedd med mine siste kabelbytter på strømsiden. FAT LMC med Furutech kontakter har jeg laget selv. Hvilken lykke og hvilken lydkvalitet! Men så går tiden, og som normalt er det først da de negative aspekter kommer frem. Faktisk har den økte kontrasten, definisjonen, luften og oppløsningen en hemmende effekt på musikkens flyt. Jeg er tilbake på kjøpekablene foreløpig og vil bruke litt tid på det her.
Hva forteller dette? Jo, at det som direkte er best på hifiparametre ikke nødvendigvis er best for musikknytelse. Det er ikke tvil om at FAT LMC er best på mange parametre, og hifinerden i meg skriker når jeg bytter til kabler som ikke er like stramme, ikke like definerte, eller ikke like skarpt opptegnende av opptaksrommet…..

R

 

[utgatt60135]

Elsker god lydkvalitet. Intet forhold til musikk. <------> Elsker musikk. Intet forhold til god lydkvalitet.

Hvor ligger jeg? Hvor ligger du? Midt i? Litt til høyre? Litt til venstre?

Hvor på linja ligger de som elsker lydkvalitet og musikk på samme tid?

Eller er ikke det mulig?

 

[Vidar P]

Elsker god lydkvalitet. Intet forhold til musikk. <------> Elsker musikk. Intet forhold til god lydkvalitet.

Hvor ligger jeg? Hvor ligger du? Midt i? Litt til høyre? Litt til venstre?

Hvor på linja ligger de som elsker lydkvalitet og musikk på samme tid?

Eller er ikke det mulig?

Ok, jeg ser noen svakheter ved modellen. Men for å justere den en smule da;

Elsker god lydkvalitet <--------------> Elsker musikk

Alt jeg har gjort er å fjerne "intet forhold til"-setningen; nå faller de som elsker musikk og lydkvalitet like mye på midtpunktet på linja. Husk at hvor man ligger på linja ikke er noen absolutt kvantifisering av ens lyd/musikk-interesse; det er kun forholdet mellom de to fokusområdene som relateres. Eller hva?

Jeg skal ikke påstå noe, jeg lufter kun forslag til modeller; men jeg vil tro at det er svært få som kan krysse seg av på det nøyaktige midtpunkt. Og det vil kunne variere i perioder for hver enkelt person også antakelig.

RoDa; et imponerende innlegg; så bra at jeg sporenstreks skal sette meg å lese det flere ganger; dette var imponerende interessant og poengtert! Så gode og reflekterte innlegg fordrer den ytterste respekt og anerkjennelse.

Mvh Vidar P

 

[utgatt60135]

Dårlig lyd

Jeg har tro på at det er kombinasjonen av en læreprosess og modning, samt en normalisering av disse imponerende (og forstyrrende) hifiparametre. Du blir vant til at det meste er på plass, og lytter forbi ”hifi-en”.

Det er presist slik jeg opplever det også.

Men jeg synes det er utfordrende å kunne unngå å tenke på lydkvaliten når den blir under et visst nivå når vi har lagt til oss tilvenningen av god lyd. Fravær av nøyaktige plasseringer og naturlig romakustikk er ikke så nøye, men blir fort forstyrret av kunstige effekter som klang til erstaning for ekte akustikk og aller mest innpillinger som forstyrrer logikken. Hvordan kan saxofonisten spille på samme sted som vokalisten? Eller står han virkelig mellom beina på dama? For en gris ;D...

På mange rockeplater er det ikke så nøye, men jeg sliter med å nyte klassisk musikk når akustikken er et eneste stor rot og instrumenetene ikke låter naturlig. Hardt og skingrende i tillegg.

 

[Vidar P]

Dårlig lyd

På mange rockeplater er det ikke så nøye men, jeg sliter med å nyte klassisk musikk når akustikken er et eneste stor rot og instrumenetene ikke låter naturlig. Hardt og skingrende i tillegg.

Da kan du jo reflektere litt over hvor du kan plassere deg på linja mi med din klassiske musikk da. Det er jo akkurat dette som er tema for meg iallefall; hvor er min fokus; hva står i veien for min musikknytelse; hvordan kan jeg bli en bedre lytter; hvordan kan jeg øke opplevelsen min av musikken?

Jeg hadde samme problemer som deg med å akseptere rotete perspektiv, mono og begrenset klangkvalitet før i verden.
I en prosess som har tatt tid, og som jeg har beskrevet i denne tråden for mange sider siden, så har jeg (heldigvis synes jeg) kommet til en noe annen måte å lytte på etterhvert; ved hjelp av oppmerksomhet på ting som RoDa nevner, og ikke minst ved hjelp av mange gode (men på det tidspunkt litt sårende) stikk fra debattanter på Naim-forum og andre har jeg gått mer i meg selv og mine lyttevaner og lyttefokus.

Det er ikke det at jeg ikke verdsetter god lyd som en ekstra bonus; det gjør jeg da virkelig; men jeg er ikke lengre avhengig av det for å kunne fokusere på og nyte musikken. Det er jeg glad for nå. Og det er denne utviklingen av oss selv som lyttere som jeg vil sette fokus på; for å gi økt utbytte og glede av hobbyen. Ikke så slemt.

Mvh Vidar P

 

[Voff]

Ok, jeg ser noen svakheter ved modellen. Men for å justere den en smule da;

Elsker god lydkvalitet <--------------> Elsker musikk

Diskusjonen baserer seg jo på premissene at det skal være et motsetningforhold mellom å nyte musikk og god lyd. Eller at det er et potensiale for et slikt motsetningsforhold. Etter min mening er det en oppkonstruert problemstilling basert på en seiglivet myte. Vi har vel alle hørt om de som har stereoanlegg til hundretusner og 10 plater. Men det er vel ingen grunn til å tro at disse ville ha hatt 1000 plater dersom de hadde hatt et billig anlegg? De hadde vel heller hatt ingen!
Enhver befinner seg et eller annet sted på den nevnte skala ovenfor uavhengiig av kvaliteten på anlegget eller dets pespektivegenskaper.

Kan det være at enkelte med visse lydpreferanser insinuerer at andre med andre preferanser, f. eks 3D effekt/perspektiv kontra rytmisk driv, er på villspor og ikke er like opptatt av musikk som de med den rette tro? Det er mulig jeg tar feil.

 

[Vidar P]

Diskusjonen baserer seg jo på premissene at det skal være et motsetningforhold mellom å nyte musikk og god lyd. Eller at det er et potensiale for et slikt motsetningsforhold.

Ja nettopp. Det er tilsynelatende en absurd tanke ved første øyekast kanskje; men er den egentlig så absurd når du tygger litt på den? Og erkjenner argumentene for den?

Det er ikke med det sagt at det behøver å være en motsetning mellom god lyd og høyt utbytte av musikken, langt derifra, men det har jeg presisert så mange ganger nå at det neppe trengs mer; men at det kan være verdifullt for mange av oss med en bevisstgjøring på at vi ikke skal la lydopplevelsen ta overhånd over musikkopplevelsen, dersom vi ønsker å få mest mulig musikalsk utbytte av våre plater.

Argumentene til f.eks Jimmy Hughes går på distrahering, enten lyden er god eller dårlig. For den del dersom noen hoster i konsertsalen, eller man har visuelle distraksjoner. Mine argumenter, som synes sammenfallende med bl.a om.s og RoDas, går på det samme; og bl.a på dette med at selverkjennelse som lytter kan gi en økt bevissthet på ens egne lyttevaner. Denne økte bevisstheten kan gi oss noen verdifulle vink til hvordan vi kan oppnå enda større utbytte av våre timer foran hifien.

Det er ikke med det sagt at alle føler et slikt behov; ikke engang at alle erkjenner at en slik innfallsvinkel er hensiktsmessig. Imidlertid; motargumentene mot å bevisstgjøre seg enda mer som lytter skulle jeg gjerne ha hørt.

Mvh Vidar P

 

[Dr.No]

Parametrene må være på plass. Det er dette som er HF. Jeg ville holdt alt som har med musikkopplevelse utenfor diskusjonen egentlig. LF (Low Fidelity) kan være behageligere og tillate at man konsentrerer seg mer om musikken (særlig på dårlige plater for eksempel, og de er jo i overveldende flertall). Men man må ikke gå i fella og tro at en audioperfeksjonist er mindre interessert i musikk!

Det er ingen som sitter og hører på parametrene! (dypbass, overtonergerngivelse, 3D osv), slik enkelte synes å tro. Parametrene er noe jobber med for å få på plass og i balanse om man er interessert i optimal gjengivelseskvalitet. Noen kaller det å være audiofil, hi-fi- interessert osv. Parametre er også noe man kan påpeke som en mangel i et anlegg, om man blir spurt.

At man kan ha glede av for eksempel god 3D i enkelte inspillinger er en annen sak, og det kan sef være en liten bonus.

MEN, mangler f.eks 3D evnen, skyldes det at noe ikke funker optimalt i anlegg/akustikk. Tåkelagt og lite sammenhengende mellomtone, ujevn spredning, forstyrrende reflekser og stående bølger i rommet og denslags. Det vil slå negativt ut på alle gode inspillinger.

La oss ta et annet parameter: Dypbass. Orgelbyggerne lager kjempessige orgelpiper ikke for ingenting. Bach og Buxtehude bruker den laveste oktaven med stor effekt, særlig i sine mest ekstatiske værker.Man føler noen ganger at taket på kirken vil løfte seg på slutten av en fuge når pedaltonene setter inn, og det er like mye en fysisk overveldende opplevelse som noe annet. Musikalsk kan jeg ha like stort utbytte av en orgelplate når jeg besøker barndomshjemmet og drar frem den gamle alt-i-ett transportable Philips platespilleren til mine foreldre. Faktisk har den en mellomtone som er mer sammenhengende enn den på det svære van Schweikert-tårnet med sine 13 elementer som står nede på nærmeste High End Senter. Det er jo ikke noe delefilter, elementet er drevet av en innebygget rørforsterker (jeg skimter et eneste rør inni der, sannsynligvis i SE drift), det er ikke engang en riaa del, siden pickupen er et high-output piezo element: Snakk om direkte drift! Potensialet for musikkopplevelse er det ikke noe i veien med, men man må sef bruke fantasien for å forestille seg basstoner (likeså dynamikk og overtoner osv). Det er ikke hf. Det mangler vesentlige parametre. Hf handler om å få dem på plass. Det er en egen interesse, en fascinasjon for musikken som akustisk begivenhet. Glenden ved å lage en illusjon, denslags.

At noen slutter å interessere seg for forbedringer , og at musikkinteressen da er det eneste som gjenstår, ville jeg heller ikke blandet inn i diskusjonen på et hf forum. Det er utmerket i og for seg, med det er uinteressant for de som holder på med audio-perfeksjonering, enten det skyldes at sistnevnte ikke har kommet like langt, eller det er fordi de har satt seg høyere mål. No

 

[rolfozzy]

Jeg har et problem. Jeg vet ikke nøyaktig hvilke plater jeg har som det er god lyd på.
Men på den annen side så vet jeg utmerket godt hvilke plater jeg har som det er god musikk på.

 

[Konrad_Johnsen]

Diskusjonen baserer seg jo på premissene at det skal være et motsetningforhold mellom å nyte musikk og god lyd.

Ikke slik jeg leser den. Det er mer en diskusjon om hva som styrer oss når vi lytter på musikk. Er det et større kick å høre på hvor definert og klart opptegnet saksofonen er med sin perfekte plassering i forhold til pianisten, enn det er å høre på for et vanvittig driv, for en intensitet og for en vanvittig spilleglede saksofonisten har?

Vi har vel alle hørt om de som har stereoanlegg til hundretusner og 10 plater. Men det er vel ingen grunn til å tro at disse ville ha hatt 1000 plater dersom de hadde hatt et billig anlegg? De hadde vel heller hatt ingen!

Jo, nettopp! Som jeg tidligere har nevt så hadde jeg en lærer på grunnkurs elektro som var musikkentusiast av de helt store. Tusenvis av plater og helt oppslukt i musikken. Han spilte på en minianlegg fra Sony og ble så oppslukt av Spyro Gyra at han bare måtte spille luft-trommer sammen med bandet, selv om det betød at skjea falt i frokostblandingen så både melk og cornflakes spruta. ;D

Hvordan klarte han det? Og hvorfor er det så mange av oss som ikke klarer det samme, selv om lydgjengivelsen fra våre anlegg er divisjoner over minianlegget?

Nei, istedet kan vi prestere å henge oss opp i detaljer (for den musikalske fremføring) som luft, artistenes innbyrdes plassering, sssss-er, dybde i lydbildet, kontroll i bassen.....osv.
Jeg sier ikke at dette er uviktig, jeg sier bare at vi kanskje lar kampen om best mulig lyd styre oss i en så stor grad at vi ikke kan nyte musikken.
Og kanskje viktigst, vi overser utstyrets evner til musikalsk kommunikasjon. Kanskje spesielt når utstyret ikke når helt opp i de "vanlige" disipliner.

Kan det være at enkelte med visse lydpreferanser insinuerer at andre med andre preferanser, f. eks 3D effekt/perspektiv kontra rytmisk driv, er på villspor og ikke er like opptatt av musikk som de med den rette tro? Det er mulig jeg tar feil.

Nei, jeg ser det mer som en måte å forklare hvorfor vi er så forskjellige i våre tilnærminger.
Samt at det mer enn antyder at forskjeller det krangles om ikke nødvendigvis er innbilte, men er tilstede eller ikke avhengig av hvordan vi lytter?

Jeg er ikke god nok på dette selv, og irriterer meg over de gangene hvor jeg lytter til musikk jeg egentlig elsker, men ikke klarer å nyte siden lydkvaliteten ikke er god nok......

R

 

[Konrad_Johnsen]

Parametrene må være på plass. Det er dette som er HF. Jeg ville holdt alt som har med musikkopplevelse utenfor diskusjonen egentlig. LF (Low Fidelity) kan være behageligere og tillate at man konsentrerer seg mer om musikken (særlig på dårlige plater for eksempel, og de er jo i overveldende flertall). Men man må ikke gå i fella og tro at en audioperfeksjonist er mindre interessert i musikk!

Dette er heller ikke saken. Men tenk over om audioperfeksjonisten er mer opptatt av perfeksjon av audioen enn perfeksjon av anleggets musikalsk kommuniserende evner?

Det er ingen som sitter og hører på parametrene! (dypbass, overtonergerngivelse, 3D osv), slik enkelte synes å tro. Parametrene er noe jobber med for å få på plass og i balanse om man er interessert i optimal gjengivelseskvalitet. Noen kaller det å være audiofil, hi-fi- interessert osv. Parametre er også noe man kan påpeke som en mangel i et anlegg, om man blir spurt.

At man kan ha glede av for eksempel god 3D i enkelte inspillinger er en annen sak, og det kan sef være en liten bonus.

MEN, mangler f.eks 3D evnen, skyldes det at noe ikke funker optimalt i anlegg/akustikk. Tåkelagt og lite sammenhengende mellomtone, ujevn spredning, forstyrrende reflekser og stående bølger i rommet og denslags. Det vil slå negativt ut på alle gode inspillinger.

Er det du prøver å si at man kun lytter til parametre i bestemte perioder, til bestemte tider? Hvordan skrur du så av denne bryteren og hører på musikken?
Eller prøver du å si at oppfyllelsen av disse parametrene er bestemmende for anleggets evne til å spille musikk?

La oss ta et annet parameter: Dypbass. Orgelbyggerne lager kjempessige orgelpiper ikke for ingenting. Bach og Buxtehude bruker den laveste oktaven med stor effekt, særlig i sine mest ekstatiske værker.Man føler noen ganger at taket på kirken vil løfte seg på slutten av en fuge når pedaltonene setter inn, og det er like mye en fysisk overveldende opplevelse som noe annet. Musikalsk kan jeg ha like stort utbytte av en orgelplate når jeg besøker barndomshjemmet og drar frem den gamle alt-i-ett transportable Philips platespilleren til mine foreldre. Faktisk har den en mellomtone som er mer sammenhengende enn den på det svære van Schweikert-tårnet med sine 13 elementer som står nede på nærmeste High End Senter. Det er jo ikke noe delefilter, elementet er drevet av en innebygget rørforsterker (jeg skimter et eneste rør inni der, sannsynligvis i SE drift), det er ikke engang en riaa del, siden pickupen er et high-output piezo element: Snakk om direkte drift! Potensialet for musikkopplevelse er det ikke noe i veien med, men man må sef bruke fantasien for å forestille seg basstoner (likeså dynamikk og overtoner osv). Det er ikke hf. Det mangler vesentlige parametre. Hf handler om å få dem på plass. Det er en egen interesse, en fascinasjon for musikken som akustisk begivenhet. Glenden ved å lage en illusjon, denslags.

Tenk over hvorfor denne bærbare saken kan oppleves like god eller tilsvarende på musikalsk utbytte som mega-anlegget?
Kan det være at mega-anlegget har noen vesentlige mangler til tross for oppfyllelsen av hifiparametre?
På samme måte som den bærbare kan ha noen vesentlige musikalsk kommuniserende evner til tross for åpenbare mangler på hifiparametre?

At noen slutter å interessere seg for forbedringer , og at musikkinteressen da er det eneste som gjenstår, ville jeg heller ikke blandet inn i diskusjonen på et hf forum. Det er utmerket i og for seg, med det er uinteressant for de som holder på med audio-perfeksjonering, enten det skyldes at sistnevnte ikke har kommet like langt, eller det er fordi de har satt seg høyere mål. No

Det er ikke diskusjonen.
Her er det snakk om at lytting til, og fokus på, hifiparametre kan ta gleden og fokuset vekk fra musikalsk kommunikasjon.

NB! Ikke ta dette som en stillingskrig, det er alt for interessant til det!!

 

[Vidar P]

....Som jeg tidligere har nevt så hadde jeg en lærer på grunnkurs elektro som var musikkentusiast av de helt store. Tusenvis av plater og helt oppslukt i musikken. Han spilte på en minianlegg fra Sony og ble så oppslukt av Spyro Gyra at han bare måtte spille luft-trommer sammen med bandet, selv om det betød at skjea falt i frokostblandingen så både melk og cornflakes spruta. ;D

Hvordan klarte han det? Og hvorfor er det så mange av oss som ikke klarer det samme, selv om lydgjengivelsen fra våre anlegg er divisjoner over minianlegget?

Nei, istedet kan vi prestere å henge oss opp i detaljer (for den musikalske fremføring) som luft, artistenes innbyrdes plassering, sssss-er, dybde i lydbildet, kontroll i bassen.....osv....

Klipt ut av sammenhengen forsåvidt; du får ha meg unnskyldt for det.
Men dette er jo sentralt i temaet; hvordan klare å bibeholde sin evne til å glede seg fullt ut over musikk; uavhengig av disse irritasjonsmomentene som kan ødelegge musikkopplevelsene for mange;- samtidig som man også er audiofil, og sånn sett ønsker å kritisk kunne evaluere ikke bare hva som låter bra, men også hvorfor det låter bra. Lytteprosessen kan bli en tosidig sak; man lytter på hifien og finner seg lyttende til lydkvaliteten OG man lytter på musikken.

Mange vil kunne være enig i følgende; lydkvalitet er veien til målet vårt, ikke målet. Best mulig opplevelse av og med musikken er målet.

Kritisk lytting, altså her for formålet definert som evaluering av utstyrs lydmessige evner etc ved analytisk lytting, er veldig forskjellig fra det å lytte for ren musikkglede.
Kritisk lytting er ikke egnet for å sette seg ned for å nyte musikken; men for å evaluere hvorvidt et komponent låter bra eller dårlig, og hvilke spesifikke aspekter ved lyden som nettopp gjør til at det låter bra eller dårlig. Dette er en lytterinnstilling og en teknikk vi lærer oss fort til som audiofile, og den ligger til grunn for hvordan vi ved evaluering velger de produktene vi synes låter best.
Men selv om vi anser dette som verdifull tillært kunnskap, ja simpelthen en god ting; så må vi klare å omstille oss til å nyte musikken når det er det som står på agendaen. Det er kanskje ikke alltid like lett for alle. Det har iallefall ikke alltid vært like lett for meg.

Denne elektrolæreren hadde helt åpenbart en evne som mange av oss audiofile kan misunne ham; han klarte noe som mange har sagt her på HFS at de ikke klarer; la seg rive med av musikken tross antakelig svært kompromittert lydkvalitet. Hvordan klarer han det?

Som Roda sier; om vi husker tilbake til før vår hifikarriere tok av, så kjenner de fleste av oss igjen i denne altoppslukende musikkgleden. Det er vel derfor vi begynte med hifi i utgangspunktet. Men hvor er vi idag? Det er det vel like mange svar på som det er debattanter på HFS; utvilsomt vil det være endel som kan ha mistet noe av denne altoppslukende musikkgleden på sin vei gjennom hifi-oppgraderinger og fokus på slik-og-slik aspekter ved lydgjengivelsen.

Det er for de av oss som kjenner seg igjen i dette, og ønsker å ta vår lyd-/musikkinteresse et steg videre at denne diskusjonen vil være interessant; og som RoDa sier; altfor interessant og sentral til å avfeie i en slags stillingskrig, eller som f.eks frekkheter fra min side, poengløsheter eller kortslutninger.

Mvh Vidar P

 

[Voff]

Denne elektrolæreren hadde helt åpenbart en evne som mange av oss audiofile kan misunne ham; han klarte noe som mange har sagt her på HFS at de ikke klarer; la seg rive med av musikken tross antakelig svært kompromittert lydkvalitet. Hvordan klarer han det?

Dette ER en kortslutning fordi du skaper en motsetning mellom det å la seg rive med av musikken og god lyd. Dette er en påstand det ikke finnes dokumentasjon for. Hvem sier at ikke audiofile ikke kan la seg rive med av musikken i like stor grad? Ja til og med la seg rive med av musikken når de lytter til dårlig lyd? Er det fordi denne elektronikklæreren har dårlig lyd at han lar seg rive med? Ville han ikke ha latt seg rive med dersom lyden var bedre?
Noen lar seg rive med av musikken uansett og andre ikke. Dete er vel uavhengig om man er audiofil eller ikke?

 

[Vidar P]

Dette ER en kortslutning fordi du skaper en motsetning mellom det å la seg rive med av musikken og god lyd. Dette er en påstand det ikke finnes dokumentasjon for.

Voff; jeg skaper ingenting; og påstår ingenting. Slik sett trenger jeg ikke "dokumentasjon" for det heller. Jeg tror du blander kortene litt. Jeg siterte fra Jimmy Hughes; og det var han som foreslo at økt lydkvalitet kan i noen tilfeller ha potensiale til paradoksalt nok å lede lytterens oppmerksomhet over fra musikken til lydkvaliteten til en viss grad. Det er ingen som har sagt at det er en motsetning mellom god lyd og en god musikkopplevelse.
Oss imellom så skal jeg ikke påstå noe, men jeg synes faktisk han har et poeng det er verdt å merke seg, og iallefall tenke igjennom. For meg iallefall.

Jeg imidlertid setter spørsmål ved hvorvidt noen av oss kan lære oss å bli bedre lyttere for vår egen del og for å øke vår egen musikkglede, og i så fall hvordan.

Hvorfor er dette et så provoserende spørsmål? Og hvilke argumenter har du for at vi ikke bør ta en runde med oss selv og våre lyttevaner?

Mvh Vidar P