Å lytte kvalitativt vs kvantitativt(!)

[Voff]

Ikke slik jeg leser den. Det er mer en diskusjon om hva som styrer oss når vi lytter på musikk. Er det et større kick å høre på hvor definert og klart opptegnet saksofonen er med sin perfekte plassering i forhold til pianisten, enn det er å høre på for et vanvittig driv, for en intensitet og for en vanvittig spilleglede saksofonisten har?

Her legger du inn en kvalitativ subjektiv antydning om den "riktige" måten å lytte på. Det er dette jeg reagerer på. Om man får større musikalsk kick av å høre hvordan saksofonen er i forhold til pianisten kontra og høre på spillegleden til saksofonisten, så er vel det samme greia. Det dreier seg vel om å ha mest mulig glede av musikken?
Igjen indikerer du en ikke eksisterende motsetning: Hvorfor ikke ha gleden av begge deler?

 

[Dr.No]

.. Men tenk over om audioperfeksjonisten er mer opptatt av perfeksjon av audioen enn perfeksjon av anleggets musikalsk kommuniserende evner?
......

NB! Ikke ta dette som en stillingskrig, det er alt for interessant til det!!

Hei RoDa

Jeg vet ikke akkurat det med "musikalsk kommunikasjon"....

Skjønner muligens hva du mener, men vi er jo tross alt ikke i et forum for musikk(opplevelse).

Jeg er intressert i "den gjenskapte akustiske begivenhets magi", og derfor er jeg her.

Ellers kunne jeg jo også sagt meg fornøyd med reisegrammofonen, som godt kunne gjenskape den musikalske magi, men ikke den akustiske. No

PS
Litt stillingskrig blir det jo alltid

 

[Konrad_Johnsen]

Ikke slik jeg leser den. Det er mer en diskusjon om hva som styrer oss når vi lytter på musikk. Er det et større kick å høre på hvor definert og klart opptegnet saksofonen er med sin perfekte plassering i forhold til pianisten, enn det er å høre på for et vanvittig driv, for en intensitet og for en vanvittig spilleglede saksofonisten har?

Her legger du inn en kvalitativ subjektiv antydning om den "riktige" måten å lytte på. Det er dette jeg reagerer på. Om man får større musikalsk kick av å høre hvordan saksofonen er i forhold til pianisten kontra og høre på spillegleden til saksofonisten, så er vel det samme greia. Det dreier seg vel om å ha mest mulig glede av musikken?
Igjen indikerer du en ikke eksisterende motsetning: Hvorfor ikke ha gleden av begge deler?

Hei

Selvfølgelig er det mulig å ha gleden av begge deler!
Det som er interesant er om, og i så fall hvorfor, vi lar oss irritere av (som Lyngen skrev) vokalister i skrevet på saksofonister, eller noe sånt.
Når 3D og luft er "feil", klarer vi så å nyte av den geniale fremførelsen til artistene? Selv om de skulle være plassert oppå hverandre i midten av lydbildet.

Ødelegger grunne, trange lydbilder for deg når du hører på musikk, selv om musikken er rent ut perfekt og perfekt fremført?
Lar du feil bruk av mikrofoner som skaper litt overtydlige sibilanter ødelegge for deg, selv om vokalisten har en gudsbenådet stemme og synger helt vidunderlig?

Hva er styrende for hvilken musikk du lytter på, og hva kan skape eller ødelegge gleden av å lytte for deg?

Ser du motsetningen nå?

 

[nb]

Dette ER en kortslutning fordi du skaper en motsetning mellom det å la seg rive med av musikken og god lyd. Dette er en påstand det ikke finnes dokumentasjon for.

Voff; jeg skaper ingenting; og påstår ingenting. Slik sett trenger jeg ikke "dokumentasjon" for det heller. Jeg tror du blander kortene litt. Jeg siterte fra Jimmy Hughes; og det var han som foreslo at økt lydkvalitet kan i noen tilfeller ha potensiale til paradoksalt nok å lede lytterens oppmerksomhet over fra musikken til lydkvaliteten til en viss grad. Det er ingen som har sagt at det er en motsetning mellom god lyd og en god musikkopplevelse.
Oss imellom så skal jeg ikke påstå noe, men jeg synes faktisk han har et poeng det er verdt å merke seg, og iallefall tenke igjennom. For meg iallefall.

Hvorfor er dette et så provoserende spørsmål? Og hvilke argumenter har du for at vi ikke bør ta en runde med oss selv og våre lyttevaner?

Mvh Vidar P

Enig, jeg har selv "arrestert" meg selv ved flere anledninger i å lytte til lyden når jeg egentlig skulle lytte til musikk. Det er et "problem" jeg kun har på HiFien i stuen. Med Tivoliradioen på kjøkkenet eller på jallaanlegget på dataspilrommet/kontoret/serverrommet skjer det meg aldri...

 

[ch]

Hadde tenkt å skrive et innlegg nå, men musikken og lyden er så god at jeg ikke klarer å fokusere på HFS.
Hva gjør jeg feil?
Og er det kvantitativ eller kvalitativ lytting da?

 

[Konrad_Johnsen]

Hei RoDa

Jeg vet ikke akkurat det med "musikalsk kommunikasjon"....
Skjønner muligens hva du mener, men vi er jo tross alt ikke i et forum for musikk(opplevelse).

Nja, der er vi nok ikke helt på linje.
Det jeg snakker om er komponentenes/anleggets musikalsk kommuniserende evner.
Evner som jeg mener ikke er noe man kan hekte på de sedvanlige hifiparametre.

Jeg er intressert i "den gjenskapte akustiske begivenhets magi", og derfor er jeg her.
Ellers kunne jeg jo også sagt meg fornøyd med reisegrammofonen, som godt kunne gjenskape den musikalske magi, men ikke den akustiske. No

Utdyp gjerne hva du mener med "den gjenskapte akustiske begivenhets magi".
Jeg leser det litt som 3D og luft, men det er mulig du mener noe annet?

Fornøyd med reisegrammofonen, hmmm la meg prøve noe:
Hva om denne grammofonen har noen egenskaper som gjør at den innenfor sitt aktive område låter bedre enn mega-anlegget akkurat der?
Og at dette bedre - derunder bedre på å formidle musikk - gjør at det er mer behagelig å lytte til?
Det kan faktisk være sånn at reisegrammofonen er en målestokk for musikalsk kommunikasjon, også for mega-anlegget.

Helt klare mangler, men kanskje med en eller to spitzenklasse-egenskaper?

 

[consen]

Takker til Vidar P. for gode og saklige artikler.
Har lest hele tråden her, og har kost meg.
Takk for at du åpner øynene våre.

Consen

 

[Rojoh]

Hmm, ja... Vanskelig tema dette. Av og til føles denne interessen som en rundttur i sentrifugen - man kommer til et punkt hvor man gjerne har glemt både det ene, og det andre. Hvor ble fascinasjonen og fryden av? Eller var det jakten på fascinasjonen og fryden som var selve bomskuddet?

Det har blitt noen små stæsjopplevelser opp gjennom årene. Husker f.eks. da jeg skulle trappe ned. Var lei av spiralen. Solgte alt, og dro først til Elkjøp og kjøpte en integrert Yamaha. Deretter til Expert etter et par Acoustic Energy 3-veis gulvstående med 2x5"/5"/1" til rundt 6kkr. En billig Rotel cdspiller til rundt 4kkr. Ingen kvaler. Ingen oppgraderingsplaner. Ingen nevroser. Utstyret fungerte knirkefritt og fjernkontrollen styrte alle nødvendige funksjoner. Ikke kostet det allverden heller. God samvittighet.

Så en dag ble idyllen brutt: En kamerat som var i audiofilmodus kom på besøk, og satte selvsagt på noe Mari Boine-greier (Eallin Vullin', eller noe i den sullen...), og skrudde opp. Han skulle jo bare teste anlegget siden jeg allerede var klassifisert som hifi-freak. Jeg mener; hvem i helv... gidder å spille Mari Boine til vanlig? (Please, ikke skyt... ;D ) Selvsagt låt ikke bassen helt bra. Komprimering og nesten bunning av elementene.

Solgte selvsagt hele skiten som jeg var så fornøyd med, og handlet inn dyrere og mer ytedyktig utstyr. Begynte å spille Mari Boine igjen - iallefall de første dagene... Var det Klipsch jeg kjøpte, mon tro? Lenge siden...


Nå er på påskeferie hos mine foreldre, og sitter i min gamle kjellerstue hvor broderens anlegg står. En sliten Yamaha-reciever som kostet rundt 3000,- for 7-8 år siden(?), noen gamle (15år?) Dalier (4-veis med bånddiskant) klint inntil en vegg, og en DVD-spiller kjøpt på Lidl eller Europris. Akkurat nå hører jeg på lokalradioen, og U2 med Desire tyter ut. HiFi? Nope! Avansert musikk? Nope! Er det greit å høre på? Ja, på sitt vis egentlig. Gode minner til U2 og en topp i testosteronproduksjonen. Man hører bare de store/brede linjene i musikken - noe dypdykk er umulig på anlegget. Altså: Jeg sitter ikke i sweetspot. Ingen vits i det.


Likevel sitter jeg og koser meg litt med listepop som slentrer i bakgrunnen - idet jeg taster disse bokstavene var det Mira Craig som spilte "Hold on", eller noe i den duren. Tviler sterkt på at dette hadde blitt avspilt på anlegget hjemme. Ikke Aerosmith/Don't wanna miss a thing heller. Vel, jeg handlet en Mahavishnu-plate på veien til hjemmekos - blir godt å komme hjem til det anlegget også... Hva er det man sier?: A little bit of this, and a little bit of that...

Bare litt tankespinn på tomgang - ingen dype tanker, eller refleksjoner. Er ikke i hifi-modus akkurat nå - kvelt som jeg er av anlegget jeg sitter på siden av. Åh, dæven: Nå er det Lionel Ritchie/Say you, say me som er på radioen. Når begynner påskekrimmen, mon tro?

Mvh. Johan

 

[Konrad_Johnsen]

Hehehe

Herlig tilstandsrapport Rojoh!! ;D ;D ;D

Er på påskeferie jeg også.
Men faderens MingDa MC-84a, Pioneer opp-ned-plate cdspiller og Klipsch B-3 er pinadø ikke så verst!

R

 

[Dr.No]

RoDa: Det handler jo ikke om 3D eller noe annet snevert parameter. Det er mange raffinerte klanger som skal kunne gjengis, og mye annet rart. La oss heller si at et godt anlegg/gode høyttalere skal skape et imaginært vindu inn til konsertsalen (som det het i de gamle Quad annonser). Jeg synes det blir galt å snakke om apparater som "gode musikkformidlere". De skal etter min mening bare slippe gjennom signalet på en balansert måte, noe som i praksis kan vise seg å være vanskelig (sef særlig for høyttalere). Slik sett kan man si at det bare finnes mer eller mindre ufullkomment utstyr.

Jeg mener også at "vinduet til konsertsalen" bør være et overordnet ideal innen audio, selv om jeg respekterer avikere på individuell basis. Det er på en måte gunstig for utviklingen av audiokomponenter at det finnes et slikt ideal, uansett om det finnes masse innspillinger som ikke har akustisk opphav. I en ideell verden* ville producere sørge for at også slik musikk lød optimalt (f.eks mest mulig fargerik og rytmisk fengende) på helt nøytralt utstyr.

Kort sagt, flest mulig parametre bør være på plass i en fin blanding, og et bevisst forhold til disse vil alltid være en stor hjelp under utvelgelse og oppstilling av komponenter. Hvis man derimot begynner å bedømme utstyr ved å kikke ned på foten for å se om den begynner å trampe takten, så er man på gyngende grunn (gulv).
No



*Hvis vi ikke skulle styre mot en ideell verden, hvor skulle vi ellers ta kursen?

 

[Konrad_Johnsen]

Kort sagt, flest mulig parametre bør være på plass i en fin blanding, og et bevisst forhold til disse vil alltid være en stor hjelp under utvelgelse og oppstilling av komponenter. Hvis man derimot begynner å bedømme utstyr ved å kikke ned på foten for å se om den begynner å trampe takten, så er man på gyngende grunn (gulv).
No

Du snakker parametre, jeg snakker om å kunne høre på musikken ikke teknikken.
Tror vi er på forskjellig grunn, kan hende jeg tramper takten sånn at min gynger 8)

 

[Parelius]

Kort sagt, flest mulig parametre bør være på plass i en fin blanding, og et bevisst forhold til disse vil alltid være en stor hjelp under utvelgelse og oppstilling av komponenter. Hvis man derimot begynner å bedømme utstyr ved å kikke ned på foten for å se om den begynner å trampe takten, så er man på gyngende grunn (gulv).
No

Du snakker parametre, jeg snakker om å kunne høre på musikken ikke teknikken.
Tror vi er på forskjellig grunn, kan hende jeg tramper takten sånn at min gynger 8)

Dette blir da merkelig. Trampe takten kan jeg gjøre i bilen sågar; viktigere i denne sammenheng, er jo spørsmålet - skal vi ikke forbli i skyttergraver, noe ditt svar bare er et eksempel på - hvilken betydning lyden har for musikkopplevelsen? Eller er det slik at de parametre du nå så herlig har lagt bak deg i denne diskusjonen, er uvesentlige? Skal dette være en meningsfull diskusjon, så må en i det minste ikke ta ut av likningen disse parametre.

Du var nærmere noe som gav mening når du snakket om fokus. Fokus i lyttingen på det hele som musikk, betyr ikke at hifi-parametre forsvinner. Det eneste det innebærer at de ikke tar vårt fokus i lyttingen på musikken, men de er der! Skulle det være noe i det Vidar sier, så ikke det at disse parametre er uvesentlige, men de er der i vår lytting på en ikke-fokuserende måte. Og som tilstedeværende, på en ikke-fokuserende måte, så gir de større inngang til den musikalske opplevelse, enn om de ikke var der. (Dette var min subjektive erfaring jeg tok utgangspunkt i når jeg svarte Vidar.)

Skal det være noe mening i det omtalte paradoks og overvinnelsen av det, så nettopp gjennom det at fokus på visse parametre ikke skal dra oss vekk fra musikken, og ikke ved å gi blanke i disse parametre i oppbyggingen av anlegget, og så tro at en mysteriøst plutselig er inne i musikken.

Til syvende og sist er dette 1) for meg bare et spørsmål om lyttemodus - fremhevet også av andre -, ikke at det er feil å være opptatt av lyd i visse sammenhenger. For en kunne jo stille spørsmålet; hvilke parametre ved lydgjengivelsen er det som gjør at du så voldsomt fokuserer på musikken ut av anlegget ditt, slik at foten går? Skjer det "parameterløst"? Eller kan det være 2) at det hele koker ned til at disse parametre først blir problematiske når de så og si uttrykkeliggjør seg på bekostning av andre, slik at det blir en ubalanse, og gjennom denne ubalanse nettopp drar vår oppmerksomhet mot seg, og slik sett setter seg i fokus? (Altså også noe som er bragt på bane i diskusjonen, bl.a. i det som du svarte på med ditt innlegg.)

Høre på musikk og ikke teknikk! Du er da slett ikke unik der. Eller koker det hele ned til å være en terapietråd for nevrotikere?

 

[utgatt60135]

Jeg holdt på å skrive omtrent samme svar som deg, Parelius .

..........jeg snakker om å kunne høre på musikken ikke teknikken.

Er ikke teknikken endel av musikken? Parametrene kan vi ananlysere om vi vil, men også glemme dem igjen selv om de fortsatt er der. Burde være en grei øvelse . Man kan jo også spørre om man kan bli distrahert av musikernes teknikk, men det er jo også endel av musikken.

Det jeg snakker om er komponentenes/anleggets musikalsk kommuniserende evner.
Evner som jeg mener ikke er noe man kan hekte på de sedvanlige hifiparametre

Har du reflektert hva "musikalske kommuniserene evner" er rent teknisk? Det kan helt sikkert analyseres for dem som har interessen. Kanskje mikrodynamikk, transienter, "oppløsning", utkliningning, timing osv....? Alså det kommer når de viktigste parametre er "på plass"? Og "musikalsk kommuniserende evner" øker med bedre anlegg? Mine tilkommne nye babyer beviser dette til fulle for meg i allefall.

Men det som er en svakhet med HiFi er faren for at vi avstår fra å lytte med stor innlevelse på dårlige innspillinger også. For min del gjelder det bare de dårligste, ikke middels kvalitet. Så langt har jeg bare lagt de vekk eller bare hørt dem som bakgrunnsmusikk. Jeg tror ærlig talt det ikke er så viktig for meg ennå i allefall da jeg har vært i noen klar klassisk mudus de sist årene. Men jeg skal gi de dårligste teknisk en sjanse senere. Jeg tror faktisk ikke jeg har noen plater med annen akustisk musikk eller jazz av ulik art som har under middels kvalitet. Rock hører jeg mer på enn å lytte konsentrert. Men endel "pop" plater kan distrahere litt teknisk, men må bare forsøke så godt som mulig å ikke henge seg opp i lydkvaliteten.

 

[Voff]

Eller koker det hele ned til å være en terapietråd for nevrotikere?

JA!!

 

[Dr.No]

Det der som var rettet mot å bruke "rockefoten"s utslag som kriterium for god lyd var sef litt provokatorisk ment. Jeg synes jeg støter på litt for mye av det (etter min smak), og forbinder det med fremhevelsen av enkeltparametre (aldri bra). Jeg tenker også av og til med gru på et ekstremt eksempel på en ikke helt ulik( dvs ikke-analytisk) tilnærmelse ved utvelgelse av komponenter: En venn av meg kan overhodet ikke peke på hva som er godt og dårlig i en komponent eller et anlegg (ikke engang det helt elementære som f.eks mengden eller kvaliteten av bassgjengivelsen, men legger utelukkende vekt på om han "blir satt i stemning". Han ville vært totalt lettlurt i en butikk om selgeren visste hvilken musikk han digger. Eller jeg ser tester i blader hvor det snakkes mest om musikalitet og musikkformidling og rockefotens gang. Jeg vil vite konkret om hva som er godt og dårlig, hvilket sef har sammenheng med at jeg tror det meste kan beskrives i forhold til et tenkt ideal. Musikksmaken er heller ikke alltid den samme, naturligvis. Rockefoten kan være malplasert i Fartein Valen, hvem vet.

Ellers (Parelius) har jeg vanskelig for å se noe "paradoks". I mitt bilde er god lyd god lyd (=alle parametre på plass). Kan ikke se noe som helst problem i forholdet mellom å lytte til musikk/nyte at et opptak et er godt/lytte etter forbedringspotensiale i anlegget, osv. Men det er sent, og jeg skal se gjennom det du skrev imorgen, eventuelt be deg om å sitere meg mer direkte, så jeg skjønner bedre hva du reagerer på. No

 

[KindOfBlue]

Du har modifisert din inndeling av antagonister:

Ok, jeg ser noen svakheter ved modellen. Men for å justere den en smule da;

Elsker god lydkvalitet <--------------> Elsker musikk

Alt jeg har gjort er å fjerne "intet forhold til"-setningen; nå faller de som elsker musikk og lydkvalitet like mye på midtpunktet på linja. Husk at hvor man ligger på linja ikke er noen absolutt kvantifisering av ens lyd/musikk-interesse; det er kun forholdet mellom de to fokusområdene som relateres. Eller hva?

Dette er fortsatt et retorisk og tendensiøst forsøk på å skape opposisjon mellom lydglede og musikkglede, som om disse var eksklusive kategorier. Du har satt sammen to ikke-relaterte distinksjoner - alt du nå har oppnådd er at folk plasserer seg midt i denne dikotomien. Hvilket betyr at den ikke er et anvendelig inndelingskriterium for å øke forståelse.

Det er fullt mulig å elske musikk som er gjengitt til fulle etter hifi-ens mest krevende kriterier; akkurat som det er mulig å elske musikk som kommer gjennom et negler-på-tavle teppe av skurr og støy, fordi det er en unik innspilling.

Jeg har tidligere i tråden idioterklært meg selv, da jeg ikke er i stand til å forstå din inndeling.
Hvordan det å prioritere musikk som er innspilt etter strenge hifi kriterier og som utgjør lydnirvana på noe vis kan bety at man ikke elsker musikk er ubegripelig.
Dette er ikke en relevant måte å inndele på, hverken i forhold til kvalitet/kvantitet eller elsker/hater musikk.

For om noen elsker musikk er den rette opposisjonen til dette noen som hater musikk, å påstå at det snarere er noen som elsker god lydkvalitet er retorikk, ikke logikk.

Diskusjonen tok av med et utsagn om at:

Dersom du prioriterer god lyd går du glipp av musikologiske skatter og da er det synd på deg.

Nå har vi en søkt distinksjon mellom musikkelskere som har trent seg opp til å unngå distraksjoner og de ubegavede som ikke har trent sine evner som lyttere tilstrekkelig og som derfor er avhengige av ren lyd for å verdsette musikk ... ?

 

[Vidar P]

KoB; nei, jeg tror du tar feil. Jeg tror vi har en hel del lesere av tråden som har tenkt over sine lyttevaner i lys av hva som er blitt debattert, og kanskje noen har fått en verdifull bevisstgjøring; om ikke annet tenkt tanken på hvordan de lytter. Og det er sunt.

Du fremstiller det som om jeg ønsker å oppnå noe, ja nærmest har en skjult agenda i det å skape opposisjon og motsetning. Ord som retorisk, tendensiøst, skape opposisjon, hater musikk (jeg sa jo klart "intet forhold til musikk") osv.. Et tilfelle av å male fanden på veggen? Spør du meg så har du en nokså aggressiv tone overfor meg og tankene jeg presenterer her; jeg skjønner ikke helt hvorfor enda, men jeg synes ikke det er på sin plass. Ikke bry deg om å lete etter slikt i innleggene mine, du vil ikke finne det. Agendaen er å få en sunn diskusjon omkring lyttevaner.

Jeg har jo sagt at modellen min er en modell, og at de to ekstremitetene neppe fins. Men det går ikke an å si at det ikke er mulig å ha en kombinasjon av lydinteresse og musikkglede slik du synes å si her; at de to distinksjonene er ikke-relaterte. For det er de vel tror jeg. De fleste her inne er interessert i både lyd og musikk. Tror nå jeg da. Modellen simpelthen visualiserer at det kan eksistere et relativt forhold mellom de to interessene; det er ikke mulig å fornekte det.

Jeg har stilt et enkelt spørsmål flere ganger nå til de som synes å være motstandere av denne debatten;
hva er motargumentene mot at de som er interessert skal ta en debatt på lyttevaner med det formål å bevisstgjøre seg ytterligere som lytter?

Mvh Vidar P

 

[KindOfBlue]

KoB; nei, jeg tror du tar feil. Jeg tror vi har en hel del lesere av tråden som har tenkt over sine lyttevaner i lys av hva som er blitt debattert, og kanskje noen har fått en verdifull bevisstgjøring; om ikke annet tenkt tanken på hvordan de lytter. Og det er sunt.

Du fremstiller det som om jeg ønsker å oppnå noe, ja nærmest har en skjult agenda i det å skape opposisjon og motsetning. Ord som retorisk, tendensiøst, skape opposisjon, hater musikk (jeg sa jo klart "intet forhold til musikk") osv.. Et tilfelle av å male fanden på veggen? Spør du meg så har du en nokså aggressiv tone overfor meg og tankene jeg presenterer her; jeg skjønner ikke helt hvorfor enda, men jeg synes ikke det er på sin plass. Ikke bry deg om å lete etter slikt i innleggene mine, du vil ikke finne det. Agendaen er å få en sunn diskusjon omkring lyttevaner.

Jeg har jo sagt at modellen min er en modell, og at de to ekstremitetene neppe fins. Men det går ikke an å si at det ikke er mulig å ha en kombinasjon av lydinteresse og musikkglede slik du synes å si her; at de to distinksjonene er ikke-relaterte. For det er de vel tror jeg. De fleste her inne er interessert i både lyd og musikk. Tror nå jeg da. Modellen simpelthen visualiserer at det kan eksistere et relativt forhold mellom de to interessene; det er ikke mulig å fornekte det.

Jeg har stilt et enkelt spørsmål flere ganger nå til de som synes å være motstandere av denne debatten;
hva er motargumentene mot at de som er interessert skal ta en debatt på lyttevaner med det formål å bevisstgjøre seg ytterligere som lytter?

Mvh Vidar P

Til ditt siste spørsmål er det umulig å ha motargumenter. Det er også retorikk - det blir som å spørre folk som kjører bil hva de har av motforestillinger mot å bli bedre sjåfører.

Jeg er ikke ute etter å ta deg, påpeker bare at jeg syns din argumentasjon er tendensiøs -- elsker/elsker ikke musikk blir tendensiøst. Etter modifikasjonen er det likevel en kunstig opposisjon, fordi den ene "leiren" fortsatt elsker musikk.

Jeg leter ikke etter noe som helst - det står ganske glassklart i dagen hva du syns om folk som ikke deler din tilnærming. ;D

 

[Vidar P]

Du beskylder meg for å være tendensiøs. Det i seg selv er tendensiøst ift en debatt. Jeg synes det er et temmelig snålt spor å følge for å være ærlig, men siden du tar det opp. Kan like godt klippe ut Arne Næss sine bud for å unngå en tendensiøs diskusjon;


Arne Næss sine normer for ein saklig diskusjon;

- 1) Unngå tendensiøst utanomsnakk
Eksempel: Personkarakteristikkar, påstandar om motparten sine motiv, årsaksforklaringar til argument.

- 2) Unngå tendensiøse gjengjevingar
Gjengjevinga må være nøytral med tanke på stridsspørsmål.

-3) Unngå tendensiøs fleirtyding
Fleirtyding gjer at argumentet kan tilpassast kritikken.

- 4) Unngå tendensiøs bruk av stråmenn
Dette vil seie å tillegge standpunkt åt motstandarane eit innhald han ikkje står inne for.

- 5) Unngå tendensiøse originalframstillingar
Informasjon som leggast fram må ikkje være usann, ufullstendig, skeiv og eller holde tilbake relevant informasjon.

- 6) Unngå tendensiøs utforming av innlegg
Eksempel: ironi, sarkasme, skjellsord, overdrivingar eller truslar.

Som de fleste nå vil se, så er jeg redd det er din argumentasjon som er tendensiøs, iallefall om vi setter Arne Næss sin norm for saklig diskusjon til grunn.

Du driver tendensiøst utenomsnakk (pkt 1) ved å påstå omkring mine motiver, og årsaksforklare mine argumenter med poenger jeg ikke har lagt i de; i tillegg karakteriserer du min person, eller iallefall "glassklart...hva jeg synes om".
Gjengivelsen din av min argumentasjon er tendensiøs (pkt 2) fordi den er ikke nøytral, men gjort om for å passe din argumentasjon. Og slik kan jeg fortsette. Men det holder, for det er ikke et poeng jeg ønsker å diskutere.

Vis meg ett punkt her hvor jeg har syndet. Nei forresten; la oss legge dette aspektet ved debatten død; det fører ingen sted. Det gjør det forresten heller ikke å kalle meg tendensiøs retoriker hvis holdninger til annerledestenkende er glassklar.

Jeg foreslår at vi fokuserer på tema; iallefall de av oss som er interessert i det.

Mvh Vidar P

 

[endrea]

Og sånn går no dagan........

 

[Vidar P]

For å føre diskusjonen tilbake til det egentlige poenget; hvordan bli en bedre lytter og få større utbytte av sin musikk og sin hifi; jeg lovde å sitere noen linjer fra Robert Harleys store bok "The Complete Guide to High-End Audio".

Boka er på over 600 sider (3.utgaven), et omfattende verk som kom for 15 år siden eller så i førsteutgave, og som er mye anbefalt av mange i bransjen. Svært interessant er den også, og kan leses fra perm til perm. Noe jeg faktisk gjorde påsken for et år siden, istedet for påskekrimmen.

Velvel, nok om det; temaet vårt her i denne tråden kan umulig være så irrelevant, meningsløst eller uhensiktsmessig i øynene til forfatteren; fordi Harley har inkludert et helt kapittel på 40 sider om akkurat dette temaet, kapittel 3: "Becoming a better listener".

Det er selvsagt for langt (og for ulovlig antakelig) å sitere i sin helhet. Jeg skal heller sitere etpar avsnitt derfra; og jeg siterer disse i sin helhetlige sammenheng, uavkortet og umodifisert. Det er ikke ment å på noe vis være til støtte for det noen kan kalle mitt ståsted; men et utgangspunkt for refleksjon (som faktisk er mitt virkelige om enn noe misforståtte ståsted!).

Først åpningslinjen fra avsnittet "Audiophile Values";


A general discussion of audiophile values is important in understanding the sections of this chapter.


Så avsnittet hvor han eksemplifiserer noe som minner fælt om to ytterpunkter nær hver sin ekstremitet på min infamøse linje;


Good sound is only a means to the end of musical satisfaction; it is not the end itself. If a neighbor or a colleague invites you over to hear his hifi system, you can tell immediately whether he's a music lover or a "hifi buff" more interested in sound than in music.
If he plays the music very loud, then turns it down after about 30 seconds to seek your opinion (=approval) he's probably not a music lover. If, however, he sits you down, asks what kind of music you like, plays it at a reasonable volume, and says or does nothing for the next 20 minutes while you both listen, it's likely that this person holds audiophile values or simply cares a lot about music.

In the first example, the acquaintance tried to impress you with sound. In the second case, your friend also wanted to impress you with his system, but by it's ability to express music, not shake the walls. This is the fundamental difference between "hifi enthusiasts" and music lovers.

(You can use the same test to immediately tell what kind of hifi store you're in)


Så avsnittet "Pitfalls of becoming a Critical Listener".


There are dangers inherent in developing critical listening skills. The first is an inability to distinguish between critical listening and listening for pleasure.
Once started on the path of critiquing sound quality, it's all to easy to forget that the reason you're involved in audio is because you love music, and to start thinking that every time you hear music, you must have an opinion about what's right and what's wrong with the sound.
This is the surest path toward a condition humorously known as Audiophile Nervosa. Symptoms of Audiophile Nervosa include constantly changing equipment, playing only one track of a CD or LP at a time instead of the whole record, changing cables for certain music, refusing to listen to great music if it happens to be poorly recorded, and in general "listening to the hardware" instead of the music.

But high-end audio is about making the hardware disappear. When listening for pleasure - which should be the vast majority of your listening time - forget about the system. Forget about critical listening. Shift into critical-listening mode only when you need to make a value judgement, or just for the practice to become a better listener. Draw the line between critical listening and listening for pleasure - and know when to cross it and when not to cross it.

There is also the related danger that your standards of sound quality will rise to such a height that you can't enjoy the music unless it's "perfectly" reproduced - in other words, to the point where you can't enjoy music period.


Mvh Vidar P

 

[Dog]

Denne tråden ble jo faktisk både dynamisk og interessant som lesning! Hvordan vi lytter og hva vi vektlegger i den situasjonen rører jo ved kjernen i det å ha både musikk og hifi-utstyr som hobby(det er helt klart at disse to tingene ikke alltid henger sammen) - men i motsetning til endeløse kabel & tullball-debatter, så blir det her sterke meninger som er stimulerende å reflektere over.

Personlig har jeg vel kjent meg igjen i flere av bidragsyternes perspektiv; mer presist en syklus(på en måte) som ser omtrent slik ut(svært kort fortalt):

1. 9 år gammel - får "Wish you were here" av min mor(førsteopplag må vite - still got it, still play it). Blir spilt på et komplett alt-i-ett RadioNette-anlegg i stuen til min mor - og et B&O+ Technics platespiller + Tandbergsaker + egenbygde høyttalere hos min far(ja, der er det vel en link ), begge steder husker jeg
låt fantastisk bra Uansett, dette setter i gang musikkinteressen min for fullt, jeg kjøper LPer jevnt og trutt gjennom hele ungdommen og langt inn i studietiden, jeg oppdager mange av de "store" i denne perioden, og det er et like stort eventyr hver eneste gang(spesielt Dylan og Bowie var dramatisk!). Sammen med venner hører jeg på BBC på kvelden(slik oppdaget vi mange band som i Norge var helt ukjente, noe vi var SVÆRT stolte av), vi kjøper NME og Melody Maker(og selvsagt Puls & Beat & Nye takter når det var noe av verdi der) - musikk var like essensielt for oss som jenter, mopeder, tennis og mat

2. CDen kommer etterhvert, jeg er skeptisk, bruker mange år på å konvertere - men gir opp og konverterer. Samtidig daler interessen for musikk. Jeg har på dette tidspunkt et "bra" NAD(nær eller top-of-the-line) & BW-oppsett, uten at jeg egentlig vet hva det betyr eller om hvilke kvaliteter det evt. har. Jeg jobber, tjener mer penger enn jeg trodde jeg skulle gjøre, fortsetter å kjøpe skiver(CDer nå), men hører ikke på dem lenger. Får ikke ståpels a la første gangen jeg hørte Diamond Dogs eller Blood on the tracks eller Berlin etc etc. Jeg konsumerer musikk, hjerte og sjelløst. Jeg er fortapt!

3. Jeg skiller meg(hurra!), en katalysator av de sjeldne!

4. En av mine venner(Jetman, som nå mer eller mindre (klokelig)har forlatt HFS for å sykle ;D), utfordrer meg på dette med hifi. Han tror ikke jeg EGENTLIG liker disse NAD-greiene...at det jeg EGENTLIG vil ha er mer high-end stash(bergensk manipulator). "kom igjen no! Du kan ikkje høre på den driten der!". På dette tidspunktet har jeg en noe stigende musikkinteresse igjen, og tror cd-spillere er cd-spillere(0 og 1 er jo 0 og 1 og annet tøys), er relativt ignorant i forhold til hva som er mulig å få ut av en musikkopplevelse. Jetman starts me up - og jeg løper.

5. Så begynner moroa...2-3 år med kontinuerlig forskning og utvikling(som jeg stort sett humørfylt og upretensiøst har delt med dere på HFS), kjøp og salg, gud bedre så morsomt a gitt! Men viktigst og relevant for denne tråden, i denne perioden revitaliseres musikkinteressen formidabelt! Klart jeg også hører på lyder i denne perioden...skulle bare mangle, men jeg innser primært at godt utstyr(merk: jeg sier ikke dyrt! Selv om det har en viss sammenheng må jeg erkjenne) faktisk gir meg langt større og sterkere opplevelser, at jeg(som både Valentino, Parelius og sikkert flere har vært inne på), plutselig forstår kompleks musikk på en helt annen måte enn tidligere. At utstyret faktisk gjør det mulig å gå inn i verket, bli fanget, kastet rundt og spyttet ut i enden - omtumlet og lykkelig ;D Om det er Litany av Pärt eller Geogaddi av Boards of Canada er ikke så viktig, jeg hører ting i Kind of blue på en ny måte(ikke lyder, men fraseringer, samspill, kommunikasjon, små og store ting) og jeg skal stoppe der. Listen blir fort lang.

6. Den verste kjøp og salg-perioden er over, cd-spilleren er solgt til fordel for migrering over til VIRKELIG digital plattform(lossless på HD trådløst til DAC), samtidig som jeg kjøper mye mer vinyl igjen. Musikk er på nytt essensielt, og de timene jeg får foran galloene i løpet av en uke, med gammel eller ny musikk, klassisk eller elektronika, rock eller pop(etc etc) - er viktige og jeg vet å sette pris på dem. Samtidig er musikk med i familielivet hele tiden, småtassene responderer med å klappe og rugge når de hører min gode venn Bob, min kjære hører på elektronika a la Biosphere når hun trenger å slappe av litt og 12-åringen syntes det er tøft med Queens of the stoneage og At the drive in.. Slik skal det være, og på mange måter er jeg nesten tilbake til start. Bare at jeg nå har utstyr som gjør det mulig å dykke dypere, hoppe høyere og smile bredere Det kan sikkert bli utrolig mye bedre, men jeg forholder meg litt gyldent artistotelisk til det hele. This works - why kill it.

God påske!
(pyntet til fest av 12-åringen ;D)

O.

P.S Bra du krøp frem fra busken din igjen RoDa!





O.

 

[Parelius]

@ Vidar: Innholdet i sitatene fra Robert Harleys store bok "The Complete Guide to High-End Audio" har jeg ikke noe problem med! Og jeg mener fremeles det jeg har sagt i denne tråden. Hvor er egentlig uenigheten? Lyttemodus, hifinevrotikere, alt nevnt.

Lyngen nevnte vel også noe i samme gate som "There is also the related danger that your standards of sound quality will rise to such a height that you can't enjoy the music unless it's "perfectly" reproduced - in other words, to the point where you can't enjoy music period.". Ser vi her bort fra at den må være perfekt, så kan det ligge et poeng her. For min egen del; jeg gidder vel ikke sitte og høre så mye på de merksnodigste bootlegutgivelser fra The Song and Dance Man, med sin forferdelige lydkvalitet. Men problemet her er at dette ikke har noe med evalueringen av anleggets ytelse, det angår ikke en annen måte å rapportere om dets fortreffelighet i sin kvalitet (muskalitet) vs. sin kvantitet (parametergreier).

 

[Vidar P]

@ Vidar: Innholdet i sitatene fra Robert Harleys store bok "The Complete Guide to High-End Audio" har jeg ikke noe problem med! Og jeg mener fremeles det jeg har sagt i denne tråden. Hvor er egentlig uenigheten? Lyttemodus, hifinevrotikere, alt nevnt.

Parelius; jeg tror ikke det er noen særlig uenighet. Jeg er jo f.eks enig i det du har sagt, bortsett fra at jeg synes JH's paradoks synes gyldig. Jeg tror evt tildragninger mot uenighet må bunne i en misforståelse av intensjon og tema for tråden.

Jeg er jo videre helt overbevist om at jo bedre musikksystem, jo bedre musikkutbytte er mulig. Og at bedre systemer åpner for utforsking av musikk som ellers ville ha vært mer utilgjengelig. Det har jeg forresten ikke lagt noe skjul på i de årene jeg har vært på HFS.

Hvorfor lete etter uenighet? Jeg har flere ganger sagt at dette er ikke et tema jeg tar opp for å på noe vis være uenig med noen i noe; men jeg fremlegger noen tanker fra meg og andre som kan være verdt å reflektere over.

Poenget mitt er flerleddet;

- Vi er enige om at vi ønsker best mulig musikkutbytte alle sammen
- Vi er videre enige om at god lydkvalitet er veien å gå
- Vi søker altså via god lyd å oppnå best mulig musikkutbytte

- Det er en del farer på veien vi går i vår søken mot god lyd, som enkelte av oss vil kunne snuble i.
- Dette vil for noen kunne distrahere eller lede oppmerksomhet vekk fra målet, altså best mulig musikkutbytte.
- En bevisstgjøring på våre verdier, lyttevaner og fokusområder vil for noen kunne forhindre snubling på veien mot målet.
- En bevisstgjøring vil også kunne få noen av oss til å innse feil eller blindveier vi har rotet oss opp i.
- En slik bevisstgjøring vil følgelig kunne gjøre noen av oss til bedre lyttere, og gi noen av oss større utbytte av vår hifi og musikk.

Tråden oppfordrer til en viss selvransakelse; noen vil velge å reflektere over det, andre ikke. Denne selvransakelsen kan lede til en erkjennelse som man kanskje ikke tidligere var klar over; og som kan føre til nevnte bevisstgjøring. Jeg tror det kan være sunt for noen av oss.

Mvh Vidar P

 

[frans]

En ny doktorgradsavhandling viser at vi oppfatter musikk som bevegelse. Det er mer å snakke om å "sanse" musikken fremfor å lytte til musikken. Artikkel på forskning.no . Burde vi ikke diskutere konsekvensen av dette i forhold til hobbyen vår?

Lignende diskusjone her

 

[utgatt60135]

A general discussion of audiophile values is important in understanding the sections of this chapter.


Så avsnittet hvor han eksemplifiserer noe som minner fælt om to ytterpunkter nær hver sin ekstremitet på min infamøse linje;


Good sound is only a means to the end of musical satisfaction; it is not the end itself. If a neighbor or a colleague invites you over to hear his hifi system, you can tell immediately whether he's a music lover or a "hifi buff" more interested in sound than in music.
If he plays the music very loud, then turns it down after about 30 seconds to seek your opinion (=approval) he's probably not a music lover. If, however, he sits you down, asks what kind of music you like, plays it at a reasonable volume, and says or does nothing for the next 20 minutes while you both listen, it's likely that this person holds audiophile values or simply cares a lot about music.

In the first example, the acquaintance tried to impress you with sound. In the second case, your friend also wanted to impress you with his system, but by it's ability to express music, not shake the walls. This is the fundamental difference between "hifi enthusiasts" and music lovers.

(You can use the same test to immediately tell what kind of hifi store you're in)


Dette synes jeg er et oppsatt motpolarisering som sier meg lite, slik som din modell. Man kan vel skru opp høyt for å vise trøkket f.eks?. Man kan vel demonstrere korte musikkstykker for å demonstrere lydkvalitetene i anlegget? Er det noe galt i det? Begge kan vel nyte en hel plate en annen gang? Eller nesten all annen tid?

Så avsnittet "Pitfalls of becoming a Critical Listener".



This is the surest path toward a condition humorously known as Audiophile Nervosa. Symptoms of Audiophile Nervosa include constantly changing equipment, playing only one track of a CD or LP at a time instead of the whole record, changing cables for certain music, refusing to listen to great music if it happens to be poorly recorded, and in general "listening to the hardware" instead of the music.


Her er jeg helt enig med symtomene! Hvis mye av tiden brukes til å vurdere lyden til utstyret burde man virkelig sette seg ned å tenke igjennom hobbyen sin. Men nå det er sagt så ser jeg ikke noe problem at det blir slik i noen peridoder, vi har nå tross alt forkjærlighet for boksene våre og vil lære dem å kjenne. Når vi har blitt kjent med dem trenger vi ikke å gjøre annet enn å nyte dem.


But high-end audio is about making the hardware disappear. When listening for pleasure - which should be the vast majority of your listening time - forget about the system. Forget about critical listening. Shift into critical-listening mode only when you need to make a value judgement, or just for the practice to become a better listener. Draw the line between critical listening and listening for pleasure - and know when to cross it and when not to cross it.

Presis!!! Men husk at de parametrene vi har analysert er der og påvirker absolutt vår innlevelse i musikken.

There is also the related danger that your standards of sound quality will rise to such a height that you can't enjoy the music unless it's "perfectly" reproduced - in other words, to the point where you can't enjoy music period.

En høyst reel fare og som det er bra å reflektere over.

Elsker god lydkvalitet <--------------> Elsker musikk

Denne klarer jeg ikke å få noe ut av. Eneste fornuftige er å plassere meg i begge ender.




Klarer ikke å nyte dårlig lydkvalitet på platene <---------------------> Klarer å nyte platene uavhengig av lydkvalitet

Denne synes jeg er mye mer interessant. Hvor befinner vi oss?

Flere..

Skiller mellom analysering av lyden og ren musikklytting på et blunk <-----------> Strever med å skille dem.

Kanskje interessant? Jeg vet ikke......

 

[KindOfBlue]

Jeg får mye ut av å legge et silkelaken over klangbrettet på flygelet når jeg skal spille sonater av Beethoven. Da slipper jeg å fokusere så jævlig på lyden, og kan konsentrere meg om musikken. Det er akkurat som om dette sløret bidrar til musikkopplevelsen.

En muligens interessant kuriositet. Gould likte å spille med støvsugeren på i samme rom når han øvde, han fant det ble lettere å konsentrere seg om musikkens linje da.

Vidars dikotomi, hvor mye den enn er modifisert, er forøvrig meningsløs som distinksjonskriterium, men den diskusjonen blir vi aldri ferdige med. (Elsker god lydkvalitet <--------------> Elsker musikk.)

There is also the related danger that your standards of sound quality will rise to such a height that you can't enjoy the music unless it's "perfectly" reproduced - in other words, to the point where you can't enjoy music period.

Tja. Jeg pleier velge en innspilling som tilfredsstiller mine krav til både fremføring og innspillingskvalitet, men det handler ikke om perfeksjon. Har lyttet til både Horace Greeley og Robert Johnson i dag, man omstiller etter forholdene når musikken er god nok?

Det vi preker løs om nå har forøvrig ingen ting med kvalitet vs. kvantitet å gjøre, eller?

 

[utgatt60135]

Jeg får mye ut av å legge et silkelaken over klangbrettet på flygelet når jeg skal spille sonater av Beethoven. Da slipper jeg å fokusere så jævlig på lyden, og kan konsentrere meg om musikken. Det er akkurat som om dette sløret bidrar til musikkopplevelsen.

;D ;D

 

[Vidar P]

Jeg får mye ut av å legge et silkelaken over klangbrettet på flygelet når jeg skal spille sonater av Beethoven. Da slipper jeg å fokusere så jævlig på lyden, og kan konsentrere meg om musikken. Det er akkurat som om dette sløret bidrar til musikkopplevelsen.

;D ;D

Ser at dere har et behov for å latterliggjøre andres innfallsvinkel.
Det synes jeg er svært smakløst, usaklig og utidig, så mye energi som RoDa, Parelius, Karma, jeg og andre i beste mening har lagt ned i å redegjøre for og diskutere gode poenger innen lyttebevissthet. Samtidig kritiserer dere begge meg for usaklighet, lavtoleranse, tendensiøs argumentasjon etc.
Men det sier vel i grunnen det meste. For de fleste.

Det kan vel være et poeng å bevege seg mot tråder man er interesserte i, istedet for å gå inn for å ødelegge ellers gode tråder man ikke er interessert i.

Mvh Vidar P

 

[Konrad_Johnsen]

Enig med Vidar om at denne tråden har endret kurs, og blitt til en bevisstgjøring av egen lytting.
Ikke noe uenighet nødvendigvis, men mer en grunn til refleksjon.

@parelius
Mitt poeng er mer at det finnes komponenter og anlegg som er lydlig meget imponerende, men som ikke spiller musikk like bra.
Sett i sammenheng med Vidar Ps sitater, så er det typisk de anleggene du finner hos en "hifi-buff"

Så finnes det produkter som ikke er like egnet til å imponere, men som spiller musikk som bare helsike!
Jeg kan trekke frem Sugden A21a her, en forsterker som har noen "feil" i forhold til normale hifiparametre, men som spiller med stor kommunikasjonsevne når det kommer til det musikalske innhold.
LMC sitt anlegg (slik jeg hørte det) tør jeg også å plassere i denne kategorien, det låter ikke sinnsykt imponerende.
Men det spiller musikk som få andre anlegg, om noen , jeg har hørt.
(Det er en god stund siden jeg hørte det)
Men jeg har også hørt om personer som har vært der uten å bli imponert, skivebom spør du meg!!

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------





Det er jo i mine øyne innlysende at det man lettest gjør, og som mange hifi-interesserte gjør, er å demonstrere lyden i anlegget.
Ikke anleggets evne til å spille musikk, det er jo som denne tråden har vist ikke alle som tenker på engang.
(Eller tror er noe som kan skilles fra anleggets evne til å låte bra/imponerende)

Måten man lytter til anlegget på, også når det gjelder oppgraderinger, er bestemmende for hvilket resultat man ender opp med.
Dersom man fokuserer på bedre, bedre, bedre når det gjelder hifiparametre, (Luft, 3D, oppløsning i diskant, stram bass +++) så kan man ende opp med et anlegg som ikke nødvendigvis kan spille musikk på en tilfredstillene og involverende måte.
(Men det kan imponere hifikompisene som kommer på besøk)

Å ha dette fokuset på hvordan anlegget spiller musikk er enda viktigere når budsjettet er lite.

R

NB! Det er ikke noen motsetning mellom maks på hifiparametre OG glimerende musikkformidling.
Men det krever fokus i komponentvalg.

 

[utgatt60135]

Tja... vet ikke om jeg var helt enig med deg nå om jeg forsto deg rett. Men jeg ble nemlig usikker når jeg leste det siste.

NB! Det er ikke noen motsetning mellom maks på hifiparametre OG glimerende musikkformidling.
Men det krever fokus i komponentvalg.

Jeg syntes den sto litt i kontrast med det du skrev over. Etter min erfaring øker musikkformidlingen til det positive når hifiparametrene bedres. Men det må for all del ikke tippe over slik at det blir for lyst og "klinisk".

Men hva legger du i god musikkformidling egentlig? Jeg spurte deg for en side siden også .

 

[rolfozzy]

Jeg syns det er best når jeg kan lytte gjennom lyden og inn til essensen. Som er musikken.

 

[JAE]

Veldig mange gode innlegg,og noen veldig Gode innlegg.

Dette er VidarP og Roda på sitt beste,vel å merke viss du deler Deres syn---å lytte til musikken,kontra parametre fra dyre HIFI-dingser.

På motsatt side er Parelius glimrende,som sagt en veldig fin tråd.


Takk,takk VidarP og Roda

 

[bambadoo]

Føler nok en gang en tråd gjenspeiler "The Road to Audio Hell". Forøvrig en glimrende artikkel.
http://www.audionote.co.uk/articles/art_audio_hell.shtml

Vel litt av den da.

Men det er mange gode poenger i tråden.

 

[utgatt60135]

Dette er VidarP og Roda på sitt beste,vel å merke viss du deler Deres syn---å lytte til musikken,kontra parametre fra dyre HIFI-dingser.

Er det noen her som ikke ønsker å lytte til musikken men bare på HiFi parametre? Kan ikke se at noen ønsker det i denne fine tråden :.

Hvis svært gode HiFi-parametre bidrar til å øke realismen i pianostykket så forstår jeg ikke at det skulle være noe hinder for musikkgleden, tvert imot.

 

[JanR]

Er det noen her som ikke ønsker å lytte til musikken men bare på HiFi parametre? Kan ikke se at noen ønsker det i denne fine tråden :.

Kan man lytte på hifi parametre ?
Koser meg med musikken jeg.Ha en fortsatt fin og musikalsk kveld alle sammen

/jan

 

[JAE]

OIh oih,så vanskelig du er ikveld da Lyngen

Viss du oppgraderer din Cary 303 til den nye 306 Pro,vil et par ting forandre seg i ditt oppsett,men vil stemmen-musikken f.eks. til Freddie Mercury bli bedre/dårligere,gi deg mere glede ved å høre han synge,til tonene dette formidler fra 306 Pro,kontra 303,da er du mere opptatt av HIFI...kontra musikk

 

[utgatt60135]

Er det noen her som ikke ønsker å lytte til musikken men bare på HiFi parametre? Kan ikke se at noen ønsker det i denne fine tråden :.

Kan man lytte på hifi parametre ?

Det virker jo slik nå man leser endel innlegg. For meg er det to sider av samme sak med samme mål. Å kose seg med musikken som du sier.

 

[JAE]

Skal ikke være fullstendig uenig med deg,kreves endel av elektronikk,men når det tipper motsatt,at elektronikken kommer fremfor gleden av å lytte til musikk,stadig jaget etter forbedringer,da er mye av musikkgleden borte

 

[utgatt60135]

Viss du oppgraderer din Cary 303 til den nye 306 Pro,vil et par ting forandre seg i ditt oppsett,men vil stemmen-musikken f.eks. til Freddie Mercury bli bedre/dårligere,gi deg mere glede ved å høre han synge,til tonene dette formidler fra 306 Pro,kontra 303,da er du mere opptatt av HIFI...kontra musikk

Der kom denne motsetningen som jeg ikke helt forstår. Musikk kan man glede seg over på de fleste anlegg, dyrt som billig. Hvis ikke jeg har gledet meg mer over musikken med bedre utstyr så hadde jeg absolutt ikke brukt en eneste krone mer på HiFi utstyr fra mitt gamle anlegg. Jeg har masse annet jeg ville ha brukt oppsparte midler på . Men jeg bruker såpass mye tid på musikk at jeg synes det er verd pengene.