|
Ditto. Favorittsal/orkester.
Noe av det råeste jeg vet er Bjørling/Albanese/Merrill/Perlea i i Puccinis Manon Lescaut. Hårreisende enkelt og greit. Finnes reutgitt på Naxos.For noen dager siden var det i disse spalter en kort meningsutveksling om fru Callas og hennes stemme i store mengder. Nå har jeg alltid ment at såkalte "Best of" samleplater, ikke er måten å lytte til opera. Uansett, så blir jeg ofte litt ergerlig, når folk rynker på nesen av det forrige århundrets store diva. Jeg lurte på hvorfor jeg reagerer slik, og grunnen er nok at Callas i nesten alt hun har festet til rillene, alltid formår å få noe så vanskelig som opera, til å låte som det mest naturlige i denne verden. Hun sang i tillegg i en tid da hennes medmusikanter, også i stor grad visste hva de holdt på med. Mye av denne kunnskapen, er dessverre gått i glemmeboken hos mange av dagens utøvere. (ikke scenisk, men musikalsk). Mange er heldigvis enig med meg når det gjelder Tosca/de Sabata 1953 som det ypperste som noen gang er dokumentert, og på min personlige toppliste over de 10 beste operaer, er det nesten bare innspillinger fra midten av det forrige århundre. Go figure. Lang innledning for dagens anbefaling. Lyden er rævva, men det er utrolig hvor fort man kansellerer all støyen og mangelen på dynamikk når forestillingen er i gang. Den som ikke feller en tåre eller to når Jussi synger "nulla, nulla", han/hun er sikkert i tenårene ennå.
Vis vedlegget 906939
Steen
Spesielt Karlowicz er vel en "sleeper" som det heter med mye bra orkestermusikk (jeg har hørt et par verker) som det synes vel verdt å søke opp.Jeg spilte denne i kveld:
Vis vedlegget 908435
Veldig fin plate. Flotte, litt elegiske konserter. Ikke himmelstormende, men melodiøse og vakre. Ting jeg gjerne skulle hørt på konsert, men den sjansen byr seg nok aldri.
Jeg var en trofast samler av Pro Cantone Antiqua LPene etter hvert som de kom ut så langt som økonomien tillot. Står i hyllene fortsatt sammen med en komplett PCA boks på CD samt den store Archiv boksen som vel inneholder bare noen få av disse. PCA sin utgivelse av at par av Lassus sine botssalmer var en skjelsettende opplevelse og fortsatt en innspilling jeg vender tilbake til nå og da. Rå, ganske vibratofri, basstung og uten forsøk på forskjønnelse.Noen av oss ble fascinert av den type musikk for mange år siden og hev innpå med Archivs renessanse-plater som f.eks. denne:
Vis vedlegget 909090
Noe av det finnes vel i denne boksen på CD:
Vis vedlegget 909092
Begge disse Strauss-verker er også på min "øde ø" liste. Karajan er vanligvis ikke min kopp te, men når han dirigerer Strauss funker det storveis. I de "fire siste" sverger jeg til Norman/Mazur. Jammen godt vi har forskjellig smakSpiilte for øvrig Strauss' Metamorphosen samt 4 letzte lieder med Karajan/Janowitz i går, samt også Lisa delle Casas versjon av sistnevnte. Avsluttet med Shostakovich 14 med Nelsons. Tung og nostalgisk kveld.
Metamorphosen er vel et av mine favoritt stykker musikk ever.