Det er mange faktorer som avgjør hvordan det låter.
Frekvensresponsen og andre parameterers sier mye, men ikke hele sannheten.
Frekvensresponsen og andre parameterers sier mye, men ikke hele sannheten.
|
Høyttalere Hva skjedde med B&W's evne til å lage gode høyttalere?
- Trådstarter Madmax_1
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Snert og luft....ift lytteavstand tenker jeg. mtp at diskanten daler opp mot 6 db m, er det ikke usannsynlig at de er "tilberedt" for en viss avstand fra lytter....Typisk 3m og mer.Er vel bare 800 som måler brukbart (i mine øyne) .... Hvorfor skal de absolutt ha denne voldsomme peaken på 10khz på de rimeligere modellene?
Ja det vet jeg og jeg venter spent på hva du synes! Er veldig godt fornøyd med min egen modding av Adam selv om det kanskje var mindre risikabelt på sett og vis siden utgangspunktet allerede var aktivt og jeg (stort sett) bare satt inn bedre dsp med litt tweaking av delefiltre og bedre amper. Men tipper aktive 800D3 + Trinnov må bli himmelsk ;-)Sist redigert:MMarkusH
Gjest
Usikker på hvordan de som har designet dette delefilteret egentlig har tenkt, må i alle fall være pålagt med en dsp for å justere ned nivået i mellomtone/diskant til et overkommelig resultat.
Hvilke frekvenser som gir typiske trekk ved en høyttaler har jeg ikke nok kunnskap til å uttale meg om, sikkert noen andre her inne som kan svare dog.
Et slikt aggressivt uttrykk i mellomtone/diskant kan jeg ikke tenke meg at passer så veldig mange, men det er sikkert mulig å overkomme på en eller flere måter. En dsp og demping riktige steder vil nok også gjøre mye, men det finnes vel andre alternative høyttalere mtp prisen på 800-serien som måler mer "akseptabelt" vil jeg tro. Litt kjipt at kun den dyreste av de måler "normalt" også da ....
Gikk litt raskt i svingene her....
Ingenting negativt har skjedd. Hos Bowers. Den evnen til fantastiske høyttalere har de fortsatt. Men grunnen til eventuelt skuffende resultater, er enkel: KLASSE D. Og heldigital, rent ut databasert kildebruk. Bruk klassisk signaturmatchreglement på disse, så får du ut musikken og, MB
Bowerser er fortsatt både krevende og avslørende, men digitalistene korrigerer dem ihjel, samtidig som strømkravene glemmes. Signatur er en hjelp, ikke et hinder. For den som hører etter
. Gode høyttalere formidler det de skal ha sagt til eiere og lyttere. Også om sine krav til partnere. Slik har det alltid vært. Og Bowers har noe av verdens tydeligste signaturspråk om akkurat den saken. De sier fra om hva de skal ha for å synge.
Nye modeller derfra kan ha blitt noe endret, men grunnideen i signatur er den samme. Bruker du Lyngdorf på dem, er lyden flat som ei pannekake. Men gi dem etpar svære Classe monos..en helt annen sak..for eksempel..De canadiske ampene tilfører fortsatt et helt eget musikalsk liv..Det.gjør blant annet Hegel, Bladelius, Denon, Marantz, EC…alle disse er klassiske, tidsprøvde Bowersmatcher. Som fortsatt funker.Sist redigert:SSyncrolux
Gjest
Signaturmatchreglement ? WTF ?
- Ble medlem
- 14.06.2014
- Innlegg
- 1.228
- Antall liker
- 2.245
Å lese anekoiske eller nærfeltsmålinger alene viser bare en liten del av bilde og kan også bli misvisende. Det sier selvsagt noe om hvordan høyttaleren er tunet on-axis og det er viktig, men man må se på langt mer enn får å vite høyttaleren opptrer. F.eks er det mer matnyttig å se hvordan høyttalerne måler over et reflekterende gulv foruten hvordan det eller integreres med rommets flater. Det er jo slik vi lytter.
Under er 801 Matrix nærfelt uten rombidrag vs. en måling på 1 m avstand i ørehøyde (1 m) ned til ca. 70 Hz.
Og under er 801 Matrix målt i ørehøyde (1 m) med ulike distanser. Svart graf med 10 cm avstand blir for nært og man ser lobing. Men de andre fra 1 m til 3 m avstand er interessante. Jo større avstanden blir, jo mer slår rommets flater inn på responsen.
Man kan observere at det er for lite nivå i grunntoneområdet og litt for høyt nivå i 600-1200 Hz området (avhenger av distanse) foruten at responsen er ujevn. Det er helt vanlig med denne type høyttaler uavhengig av merke. Det meste kan ikke EQes på en virkelig god og fornuftig måte. Det blir det i så fall dårligere på andre områder. Det er kun tiltak som kan minimere det, men det er også vanskelig og noe som regel umulig.
Et vanlig gulvteppe vil forresten ikke endre noe særlig her, hvis noen skulle tro det.
Kan det være så enkelt og (trist) som at mer diskant gir et inntrykk av flere detaljer og dermed kan fremstå som en «bedre høyttaler»? Jeg hørte nylig på en annen høyttaler som ved første lytting virket svært imponerende, vanvittig med krydder i toppen, men dette gikk på bekostning av mellomtonen og jeg kunne aldri hatt den høyttaleren (selv om jeg nok langt i fra er spesielt kresen sammenliknet med mange her inne). Jeg kan imidlertid forstå at en slik voicing er egnet til imponere under demo i butikken:/ nå skal det sies at også dette ble testet med klasse d (125asx2) uten at jeg helt kan forstå hva det skal ha å gjøre med saken.Var på en demo med Nautilus og Gryphon som gjorde uslettelig inntrykk sent 90 tall. På den tiden var jeg stort sett vant til studiolyd og live og fikk virkelig øynene opp for Hi-Fi etter det. Siden det har det bare gått nedover
Har vist tråkka sikkerlig i salaten i går daIngenting negativt har skjedd. Hos Bowers. Den evnen til fantastiske høyttalere har de fortsatt. Men grunnen til eventuelt skuffende resultater, er enkel: KLASSE D. Og heldigital, rent ut databasert kildebruk. Bruk klassisk signaturmatchreglement på disse, så får du ut musikken og, MB Bowerser er fortsatt både krevende og avslørende, men digitalistene korrigerer dem ihjel, samtidig som strømkravene glemmes. Signatur er en hjelp, ikke et hinder. For den som hører etter. Gode høyttalere formidler det de skal ha sagt til eiere og lyttere. Også om sine krav til partnere. Slik har det alltid vært. Og Bowers har noe av verdens tydeligste signaturspråk om akkurat den saken. De sier fra om hva de skal ha for å synge.
Nye modeller derfra kan ha blitt noe endret, men grunnideen i signatur er den samme. Bruker du Lyngdorf på dem, er lyden flat som ei pannekake. Men gi dem etpar svære Classe monos..en helt annen sak..for eksempel..De canadiske ampene tilfører fortsatt et helt eget musikalsk liv..Det.gjør blant annet Hegel, Bladelius, Denon, Marantz, EC…alle disse er klassiske, tidsprøvde Bowersmatcher. Som fortsatt funker. ,bare å returnere skiten over påske siden de ikke prater samme språk.Vedlegg
Sist redigert:MMarkusH
Gjest
Hahaha, Auditor skuffer ikke i påska! Virkelig gøyal lesning, kanskje han burde lage tegneserie om hifi? 
Hørte noen dyre B&W med Denon klasse A/B forsterker hos HFK i Marcus Thranes gate for noen få år siden, og det låt temmelig "på" i øvre mellomtone og diskant, noe som ble veldig tydelig sammenlignet med Dali som nesten låt helt neddopet i toppen i forhold. Ikke noe problem å drive dem med Denon, men det låt som noe man fort kunne gå litt lei av i mine ører. Men de var "tydelige", det skal de ha.Ingenting negativt har skjedd. Hos Bowers. Den evnen til fantastiske høyttalere har de fortsatt. Men grunnen til eventuelt skuffende resultater, er enkel: KLASSE D. Og heldigital, rent ut databasert kildebruk. Bruk klassisk signaturmatchreglement på disse, så får du ut musikken og, MB Bowerser er fortsatt både krevende og avslørende, men digitalistene korrigerer dem ihjel, samtidig som strømkravene glemmes. Signatur er en hjelp, ikke et hinder. For den som hører etter. Gode høyttalere formidler det de skal ha sagt til eiere og lyttere. Også om sine krav til partnere. Slik har det alltid vært. Og Bowers har noe av verdens tydeligste signaturspråk om akkurat den saken. De sier fra om hva de skal ha for å synge.
Nye modeller derfra kan ha blitt noe endret, men grunnideen i signatur er den samme. Bruker du Lyngdorf på dem, er lyden flat som ei pannekake. Men gi dem etpar svære Classe monos..en helt annen sak..for eksempel..De canadiske ampene tilfører fortsatt et helt eget musikalsk liv..Det.gjør blant annet Hegel, Bladelius, Denon, Marantz, EC…alle disse er klassiske, tidsprøvde Bowersmatcher. Som fortsatt funker.
De fungerer nok bra, gratulererHar vist tråkka sikkerlig i salaten i går da ,bare å returnere skiten over påske siden de ikke prater samme språk.
Bowers & Wilkins 805 D4 review
The finest standmounters Bowers & Wilkins currently makes
www.whathifi.com
Og data, spesielt IBM.
Dette er direkte flaut å lese. Fryktelig lite faglig kvalitet i responsen til 804 D4. Det virker som en markedssjef som tvinger gjennom at de vil «høre den dyre diamant diskanten». Dette kommer også fram i testen til stereopluss, hvor de gjentatte ganger advarer mot lys klang. Dessverre evner de ikke å ta et oppgjør med produsent og importør og si at dette er ikke godt nok. Jeg husker at jeg hadde med fruen og hørte på 802 D3, og hun var alt annet enn imponert. Den var tydlig for lys i området over va 7khz. Den målte responsen til 804 D4 ser enda værre ut.804 D4 målt av Stereophile. Jeg får ikke vann i munnen nei. Fakkelen brenner videre.
Bowers & Wilkins Diamond Series 804 D4 loudspeaker Measurements
Sidebar 3: Measurements I used DRA Labs' MLSSA system, a calibrated DPA 4006 microphone, and an Earthworks microphone preamplifier to measure the Bowers & Wilkins 804 D4's frequency response in the farfield. My primary axis for the measurements was level with the tweeter, but I also performed a...www.stereophile.com
(Korrigert modellnavn.)
Designet er imidlertid flott, det skal de ha!
Konklusjon på feilaktig grunnlag.
Dette vitner om manglende erfaring med kl. D.
Kl. D har ingen egen kl. D lydsignatur.
Kl. D kan ha like varierende resultater i en gitt setup som hvilkensomhelst annen setup med forskjellige kl. A eller A/BIngenting negativt har skjedd. Hos Bowers. Den evnen til fantastiske høyttalere har de fortsatt. Men grunnen til eventuelt skuffende resultater, er enkel: KLASSE D. Og heldigital, rent ut databasert kildebruk. Bruk klassisk signaturmatchreglement på disse, så får du ut musikken og, MB Bowerser er fortsatt både krevende og avslørende, men digitalistene korrigerer dem ihjel, samtidig som strømkravene glemmes. Signatur er en hjelp, ikke et hinder. For den som hører etter. Gode høyttalere formidler det de skal ha sagt til eiere og lyttere. Også om sine krav til partnere. Slik har det alltid vært. Og Bowers har noe av verdens tydeligste signaturspråk om akkurat den saken. De sier fra om hva de skal ha for å synge.
Nye modeller derfra kan ha blitt noe endret, men grunnideen i signatur er den samme. Bruker du Lyngdorf på dem, er lyden flat som ei pannekake. Men gi dem etpar svære Classe monos..en helt annen sak..for eksempel..De canadiske ampene tilfører fortsatt et helt eget musikalsk liv..Det.gjør blant annet Hegel, Bladelius, Denon, Marantz, EC…alle disse er klassiske, tidsprøvde Bowersmatcher. Som fortsatt funker.
Jeg brukte klasse a/b og rør. I tillegg til vinyl. Ikke mye klasse D nei. Avstanden til lytteposisjon hjalp heller ikke. Lengden på rommet er bredden på huset; ca 10m tipper jeg. For mye diskant på 10meters avstand også......
Det er jo direkte fjas fra lyd og bilde å hevde at dette er en sannferdige høyttaler med slike frekvensavvik. Man kan gjerne ha forskjellige preferanser, men dette er et villet ujevn respons med klar fremheving av høyere frekvenser. Med en slik respons så blir en stor del av platesamlingen liggende urørt. Fra hifi news:
TEST: Bowers & Wilkins 801 D4 – Herfra til evigheten
Dette er ultra high-end som får deg til å gråte. Av glede, over å føle den fullkomne magien av musikk. Og av sorg, fordi du aldri får råd.
www.lydogbilde.no
Rolig nå…Poengene mine er relevante, de. Det jeg sier, er at de nye Bowersene fortsatt er Bowerser. Med det som følger. De reglene som alltid har funka på dem funker nå også. Merkets grunnideer, rent sonisk, er klare som dagen i den nye 800-linja også, og den som ikke kan høre det har svært lite i den folden å gjøre. Jeg lyttet selv på den absolutt utmerkede 805 D4 igår, og hørte da akkurat hva jeg selv ville gjort med den for å ta ut det potensial de utvilsomt innehar. Det inkluderer å IKKE gi dem klasse D. Men jeg har faktisk også en passende forsterker til dem- det har jeg hatt siden 2009. Der kan jeg ovenikjøpet VELGE mellom A/B- og D-drift.
Jeg sier samtidig ikke at Klasse D ikke passer dem. For noen brukere gjør det det. Men i min bok finnes det mer intuitive trekk for å vekke disse slik JEG ønsker. Om de da må ha en NOGET FORSKJELLIG behandling enn forgjengerne for å leve på samme vis som dem….so be it. Men disse høyttalerne er akkurat som de skal være for å kunne kalles videreutvikling. Det innbefatter altså også at de fortsatt stiller totalt usjenerte krav til partnere, eiere og system. Som de studiomonitorer denne linja alltid har vært. Takle det, eller la være. Gode, det er de.
Ta dem som de er, vit å håndtere dem riktig og de gjør det de alltid har vært blant verdens referanser på. Da er de også verd prisen..Men, altså: Match er og blir alt! Det at disse høyttalerne er bånn ærlige, er en av deres aller største styrker- ellers hadde de aldri vært studioreferanser. Den evnen er noe jeg alltid har elsket ved dem, og i den nye linja er akkurat det blitt bedre enn noensinne før
Jeg SØKER alltid den evnen, og kommunikativt har de aldri vært bedre, imo..Sist redigert:
Jeg husker enda godt hvor enorm oppgraderingen av Nautilus 801 med aktiv deling, DSP og klasse D var. Husker eieren var i sjokk, han hadde forventet forbedring, men ikke til de grader. Men vi hørte kanskje feil? Alle sammen? Vi hadde jo ikke brukt signaturmatchreglementet?Ingenting negativt har skjedd. Hos Bowers. Den evnen til fantastiske høyttalere har de fortsatt. Men grunnen til eventuelt skuffende resultater, er enkel: KLASSE D. Og heldigital, rent ut databasert kildebruk. Bruk klassisk signaturmatchreglement på disse, så får du ut musikken og, MB Bowerser er fortsatt både krevende og avslørende, men digitalistene korrigerer dem ihjel, samtidig som strømkravene glemmes. Signatur er en hjelp, ikke et hinder. For den som hører etter. Gode høyttalere formidler det de skal ha sagt til eiere og lyttere. Også om sine krav til partnere. Slik har det alltid vært. Og Bowers har noe av verdens tydeligste signaturspråk om akkurat den saken. De sier fra om hva de skal ha for å synge.
Nye modeller derfra kan ha blitt noe endret, men grunnideen i signatur er den samme. Bruker du Lyngdorf på dem, er lyden flat som ei pannekake. Men gi dem etpar svære Classe monos..en helt annen sak..for eksempel..De canadiske ampene tilfører fortsatt et helt eget musikalsk liv..Det.gjør blant annet Hegel, Bladelius, Denon, Marantz, EC…alle disse er klassiske, tidsprøvde Bowersmatcher. Som fortsatt funker.
B&W har jo tunet 800D3 flatt, og det funker fjell med klasse D. Det er kanskje her B&W har gjort en stor feil da? De har vel glemt signaturmatchelementet?
Beklager hvis jeg virker aggressiv - det er ikke meningen. Når er høyttaler har så store avvik i frekvensgang som 803 D4 og 801 D4 så har det ikke noe med matching å gjøre. Det har med at de forsøker å skape en distinkt frekvensgang for å vise en lytter hvordan deres høyttalere låter annerledes og da presumptivt bedre enn andre høyttalere. Dette er 100% kommersielt. Erfaringsmessig så får en lys frekvensgang fram detaljer og rominformajson som øker holografien i lydbildet. Motstykket er at det også fremhever forvrengning som av naturlige årsaker kommer på høyere frekvenser enn grunntonen. Jeg ville blitt overrasket hvis Pearl Jam og Nirvana høres naturlig ut på slike høyttalere.
Høyttalerprodusenter er selvsagt i sin fulle rett til å lage produktet som fremhever enkelte deler av frekvensregisteret, men det kan neppe sies å være high fidelity (høy troverdighet) på et helhetlig grunnlag.22xJ
Gjest
Signaturmatchelementet er den nye rettningslinjen !!!
Men i bunn og grunn er det trist at ikke Auditor får skriveforbud - 2 much BS
Første gangen jeg hørte på B&W sammen med Lyngdorf (TDAI 2170) var uten dotter i ørene, og overaskende klar lyd som jeg aldri har hørt ut av B&W fra før.
EC, Denon og Marantz etc. er det verste jeg har hørt på sammen med B&W. Klarer du virkelig ikke å høre forvrengningen i diskanten? Jeg får dotter i ørene og piping i ørene en stund etter kort tid med den matchingen du anbefaler!
Flate pannekaker er klart tydeligvis de beste pannekakene! Sett heller på noe mer spennende musikk istedet, for det er musikken som er toppingen.
Men du lever vel på 70-80 tallet fortsatt, der var kanskje B&W noe helt annet og uten den store konkurransen.SSyncrolux
Gjest
Er signaturmatchelement ca det samme som kryssmatchingspotensiale ?
Det er nok uansett ikke noe ekte hifijord og renset strøm ikke fikser.22xJ
Gjest
Ser oxo at plantasjen.no kan få seg et nytt satsingsområde... HIFI jord til kun 899.- for 30 liter
Kan en bruke vanlig plantejord?22xJ
Gjest
NEI, det holder ikke standarden som EKTE High End HIFI entusiaster MÅ ha !!!
Jeg vil tro lyden opptrer mer organisk da.
Slikt er jo jeg som er kokk opptatt av.
Kanskje det hjelper med Innbrenning av jorda?
Brent hifi jord ute i hagen, sammen med kull fra bakerovnen
Synd at tråden sporer av med fjas.
Har ikke hørt noe nyere b&w enn d2 serien, har selv d og trives med det. Synd hvis de har begynt å lage søppel for designmessig er de jo fortsatt noe av det peneste man kan få
Er det bare meg eller er denne tråden seriøst på bærtur?
Jeg husker en kinesisk produsent for en del år siden, som hadde flere modeller som så relativt like ut men som låt totalt ulikt. Det var ikke bare ulikheter i filter og tuning, men valgene de hadde gjort mht drivere, kabinettuning, spredning, kvaliteten på komponentene osv vitnet om at dette var en produsent helt uten kontroll på det de holdt på med. Som om alle tingene var utviklet av en eller annen tilfeldig person uten egentlig tilknytning til selskapet, og at det ikke var noen i selskapet som egentlig hadde en plan på hva som var selskapets egentlige lydfilosofi. Dette har jo skjedd i en del tilfeller der produsentene har vinglet, enten fordi de har hatt utskiftninger av folk, de har hatt store utskiftninger på eiersiden, eller de har rett og slett surfet for lenge på en bølge og glemt hva deres identitet er.
Så får jeg overlate til noen andre å spekulere i om dette er tilfellet for B&W. Selv syntes jeg D-serien var et stort løft ift Nautilus, og selv om mange skyldte på diskanten var det nok delefilteret som var den viktigste oppgraderingen den gangen. Ellers synes jeg B&W har hatt en del interessante drivere opp gjennom årene.
Eller er det ingeniørene som drar på åra?
Vi er en gjeng gamlinger her som har systemer som likner mye mer på 801 S2 enn 802 D4 i frekvensgangen, så jeg kjøper ikke de to siste argumentene. Vi går framleis på konsert i Olavshallen/Grieghallen/Fartein Valen-salen/Oslo konserthus/Operaen/Slottskapellet. De har ikke blitt voicet annerledes gjennom årene.Var på hifi-klubben i Trondheim for noen år siden og ble sittende å høre på 800-serie og epicon med mulighet til å veksle fram og tilbake. På forhånd var jeg nok av den klare oppfatning at B&W skulle være langt å foretrekke foran Dali, som jeg mente stort sett lagde slitsom imponatorlyd og Epicon derfor måtte være overpriset pianolakk uten ordentlige audiofile egenskaper. Den gang ei...etter hvert som jeg fikk hørt på begge fram og tilbake over en time med ulik musikk måtte jeg erkjenne at jeg likte klangbalansen i Epicon bedre og ikke minst var diskanten i Epicon bedre, med mindre sibilans blant annet.
Han fra betjeninga som hjalp meg sa at dette var vanlig: hifiveteraner kom inn for å høre på B&W 800 og gikk ut med et sett Epicon. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…