Jeg regner med at jeg har drevet med litt av hvert, egentlig. Noe av det værste Taliban kan komme til å møte, må være reindriftssamer vervet i til spesialoperasjoner i Afghanistan. Nå skal jeg riktignok ikke det. Ikke har jeg tilknytning til FSK heller.
Dog har jeg, og dette er for å innformere min venn Affa, øvd sammen med amerikanske styrker på Balkan, på den måten jeg tidligere har beskrevet, med direkte samband mellom troppsjefer (i motorisert infanteri eller hjulpansret/mekanisert infanteri) og amerikanske AH-64 kamphelikoptre. Vi snakker om ildledning fra direkte fra troppen(e) som støttes. Og jeg vil presisere igjen, at tyskerne aldri utviklet den type ildledningskommunikasjon mellom bakkeenhetene og luftstøtten. Bokstavelig talt innebærer dette at en soldat med samband kan kalle opp luftstøtte og lede inn ild på målet. "skyt der!!!" rett og slett.
Dette kalles på norsk for "samvirke", og er et godt begrep for hvordan ulike avdelinger av ulik art samarbeider, der det er befalet i den avdelingen som har behov for støtte som leder denne, om han/hun så er korporal, menig eller løytnant. Og dette på direkte linje mellom befalet og pilot/skytter over sambandet. Dette er ildledning. Det er det "motsatte" av dette er "punktbeskytning" som gjerne besluttes høyere opp i systemet via OP'er av ulik art (I Norge faset vi ut artelleri OP i småfly på 80-tallet), eller f.eks. på bestemte tidspunkter i henhold til plan (et annet morsomt militært begrep: "I henhold"). Ildledning via samvirke er den moderne formen der ild nyttes mer effektivt og tilstrekkelig og "etter behov".
Dette er en forlengelse av Blitzkrigens kjerneelementer kjent fra Heinz Guderians Achtung -Panzer! fra 1937, der konsentrasjon av styrkene og ildkraften sammen med mobilitet er vesentlige kjernelementer. Mye av utviklingen er som kjent bare en evolusjon, eller videreutvikling av tankene Guderian hjorde kjent der.
Samvirke er et meget treffende og egnet begrep i moderne militær virksomhet. På NATO-engelsk kalles det gjerne "joint operation", "joint task-force" osv, og er betegnelser på samarbeid mellom avdelinger av ulik art.
Fra 1943 var Tyskland på defensiven, uten tvil, og evnet ikke lengre å dominere hverken luftrom, sjøområder eller bakken. Det finnes et annet militært begrep som dekker aktive defensive operasjoner som ikke har til hensikt å bringe egne styrker over på offensiven: og det kalles "Oppholdende Strid". Utter slaget ved Kursk er dette med få unntak (unntakene her gjelder i særdeleshet Normandie-kampanjen og Ardenneroffansiven i 1944, hvorav bare den første hadde reell mulighet til å føre til avgjørende nederlag for de vest-allierte). Oppholdende strid har en offansiv karakter, men hensikten er rett og slett å hemme/hindre/stanse motpartens offansive operasjoner. Kort og godt: vinne tid.
Ardenneroffansiven var rask over i pga. to avgjørende faktorer: mangel på drivstoff og det amerikansk-britiske fullstendige fullstendige luftherredømme (noe sovjeterne også hadde). Vi skal her ikke glemme at 9 av 10 tyske stridsvogner ble slått ut av fly, og ikke panservern eller allierte stridsvogner. Uansett var tysk panser underlegent i minst forholdet 10:1, og siden vi nåe er inne på statistikk bør man ta en titt på amerikansk, sovjetisk og Britisk produksjon av krigsmateriell. Sherman stridsvognen er blant de mest produserte med over 50 000 eksemplarer, bare overgått i produksjon antagelig av de sovjetiske T-34/76 eller T34/85 og T-54/55 man i dag finner overalt.
Hvis vi sammenlikner produksjonstallene, så var den allierte militære produksjonen dobbelt så stor som aksemaktenes i 1941 (19,5 milliarder dollar målt i 1944 dollar, mot 9 milliarder dollar målt i 1944 dollar). Den amerikanske militære produksjonen målte alene i 1943, 37,5 milliarder dollar målt i 1944 dollar og den sovjetiske var nesten "bare" en tredel så stor: 13,9 milliarder dollar målt i 1944 dollar.Den tyske og den japanske militære produksjonen målte bare 18,3 milliarder dollar i 1944 dollar, hvorav den tyske var på 13,8 milliarder. (tallene er fra Paul Kennedy 1989: s458, tabell 35, "The Rise and Fall of the Great Powers").
Vi kan ta flere tall: i 1944 produserte USA 17 500 stridsvogner, Storbrittania 5000, sovjet 29 000 og Tyskland 17 800, det høyeste antallet de kom til å produsere. I 1943 produserte USA 29 500 stridsvogner, altså reduserte USA produksjonen. (Kennedy 1989: s455, tabell 33) -i 1942 produserte USA alene nesten halparten av over 101 500 produserte allierte fly, mens Tyskland stod for 15 409 fly av aksemaktenes 26 670 totalt.
I 1943 produserte Tyskland 43 807 fly av aksmaktenes 43 100, i 1944 produserte Tyskland 39 807 fly av aksemaktenes nesten 68 000 fly, og i 1945 produserte Tyskland 7500 fly og Japan 11 000. Til sammenlikning produserte de allierte i 1943 totalt over 151 760 fly hvorav USA nesten 86 000, i 1944 ble 167 645 fly produsert hvorav USA produserte 96 318, i 1945 produserte de allierte over 85 000 fly som USA produserte nesten 50 000 av. (Kennedy 1989: s455, tabell 34).
Tall er tall. Men det setter det hele i perspektiv. Det amerikanske Forsvaret og industri var det desidert sterkeste i 1945 på kloden, muligens bare overgått i antall soldater i den Røde Armé. Samtidig hadde ikke sovjet den flystyrken, flåten og de kapasiteter militært og industrielt som USA, hvis man vil sammenlikne de to supermaktene. I tillegg hadde USA Atombomben (alene til 1949 da sovjet slapp sin egen).
Det eneste Nazi-Tyskland kunne håpe på, var i beste fall en våpenhvile og kanskje en "Dead-Lock" i krigssituasjonen og et tynt og urealistisk håp om separatfred med de vest-allierte, men aldri vinne. Som de sier i USA: Outgunned, Outnumbered. Situasjonen var håpløs.
På toppen av det hele innbilte en del fremtredende ledere, sivile som militære at vesten ønsket deres assistanse mot kommunistene i øst. Husker jeg ikke helt feil, så stilte Heinz Guderian (hans "Achtung - Panzer!," fra 1937 la mye av grunnlaget for Blitzkrig doktrinen. Dagens amerikanske Air-Land Battle2000 kan ses på som en del av en videre evolusjon av denne doktrinen) seg til disposisjon da man startet planleggingen av Bundeswehr i 1950, og som ble opprettet i 1955. Han var uønsket av de allierte. Morsomt nok, var han egentlig utdannet sambandsoffiser og tjenestegjorde som det ved det tyske Generalstaben i Berlin netsen hele 1. Verdens Krig. Navnet Bundeswehr ble forresten foreslått av en annen tidligere Wehrmacht general: Hasso von Manteuffel, som da var en liberal politiker for FDP med sete i Bundestag mellom 1953-57.
Affa må gjerne utfordre meg til edel strid. Jeg vil da etter tradisjonen få velge våpen og det blir neppe kårde eller pistol, men regelrett nærkamp, siden jeg har 16 års erfaring med Taekwon-Do, litt Karate, Krav Maga og Jiu Jitsu. Det er en mer rettferdig, siden man i dag hverken trenger trenger å stikke hverandre eller skytes. Etter mitt syn, langt mer humant.
JA jeg synes alkohol kan være spennede å granske. Jeg synes ikke det er nødvendig å avgjøre dette med vold, da det ikke tjener argumentene i det hele tatt, bare misforstått maskulinitet og muligens forsøk på å ydmyke motparten fysisk etter en eventuell krenkelse. Og skulle det være slik at Affa skulle være så uheldig å være over 83 år, vil jeg jo helst at han ska få dø av alderdom, og ikke hjerteinfarkt eller lårhalsbrudd.
Jeg synes vi skulle treffes over noen glass Chateau de Laubade Bas Armagnac, vinmonopolet har en som går for å være fra 1977, altså året druene ble plukket og destillert. Armagnac er et et interessant distrikt i Frankrike, og lager mye interessant. Denne er ikke så fryktelig dyr, bare 740- kroner, en overkommelig pris.
Men nå må jeg pakke bagen, siden jeg skal reise til Israel og flyet mitt går 06.55. Jeg må belage meg på noen timer på flyplassen ved Amsterdam: Schiphol, som er den fjerde største i Europa. Derfra går ferden til Tel Aviv. Jeg skal bl.a. innom Jerusalem og Eilat. Jeg ser frem til god mat og drikke selvsagt. For tiden er temperaturene gjerne mellom 24 og 30 grader i Israel for tiden.
Forhåpentligvis finner jeg Hifi-butikker der nede. Det blir i så fall spennende. Kos dere så lenge, og får jeg mulighet skal jeg skrive noe til min venn Affa her på sentralen.
Mvh.
