Gjestemedlem skrev:
Lyspunkter. Misjonærene er blitt redusert til nostalgiske vaffelspisende 70-åringer.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3572796.ece
At det er færre som støtter det arbeidet norsk misjon har stått bak i mange land over hele verden, er altså et lyspunkt for deg. Det er mange som har et snevert og negativt syn på arbeidet til norske misjonærer, ofte begrenset til å kalle det kulturimperialisme. Men det er en alt for enkel karakteristikk, dessuten er den også i all hovedsak feil.
Hovedtrekkene i norsk misjon de siste par hundre årene, i hovedsak i Sør-Amerika, Afrika og Asia, er en strålende innsats med å bygge opp skoler, sykehus og infrastruktrur. Dette i tillegg til kristen forkynnelse. Dette er det idag mange statsledere i disse landene som har uttrykt stor takknemlighet for. Jeg har selv noen venner som har vært flere perioder i Mali som misjonærer. Dette er vel så oppegående personer som deg og meg, og som ellers har bra jobber innen skole og kultur i Norge. Men de bruker altså flere år for å jobbe med mennesker i et av verdens fattigste land, Mali. Har vært med på å bygge opp og undervist på skoler, dessuten har den ene, som er habil musiker, dratt igang og vært med på å starte lokale band med musikk i krysning jazz/lokal musikk. Men den viktigste drivkraften er den kristne tanken om rettferdig fordeling og det å dele med andre det vi har overflod av, bl.a. penger og kunnskap.
Og disse gamle misjonskvinnene som mange ironiserer over med at de "strikker sokker til de fattige i Afrika" har jeg den største respekt for. De bruker tid og krefter på å gi til de som har det vanskeligere enn seg selv, ofte av egen beskjeden pensjon.
Den tyske teologen og presten Martin Niemöller som var i fangenskap i Sachsenhausen og Dachau fra 1937 til krigens slutt i 1945 har sagt det slik i diktet Likegyldighet:
Først tok de kommunistene, men jeg brydde meg ikke for jeg var ikke kommunist
Deretter tok de fagforeningsfolkene, men jeg brydde meg ikke for jeg var ikke fagforeningsmann,
Så tok de jødene, men jeg brydde meg ikke for jeg var ikke jøde.
Til slutt tok de meg, men da var det ingen igjen til å bry seg.
Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet. (Elie Wiesel)
At disse misjonsorganisasjonene sliter med økonomien er altså lyspunkt for deg. Det forteller det meste. Men vi har vel nok med å fundere over innkjøp av nye kabler til noen tusen og tekniske duppeditter som vi ellers har mer enn nok av. Egoismen og selvforherligelsen lenge leve.