Gjestemedlem skrev:
De alvorlige truslene mot mennesker og samfunn kommer fra kristendommen, islam og jødedommen. Det er disse tre mastodontene sammen, i alle sine avskygninger som forårsaker mest krig, undertrykking, hat og lidelse og ekstremisme. At ikke alle fotsoldatene ser hva de er med å støtte og holde i gang er trist men forståelig.
De alvorlige truslene mot mennesker og samfunn kommer fra menneskenes hjerte. Nobelprisvinner i litteratur, Sigrid Undset, som for øvrig også var katolikk, har med stor innsikt beskrevet dette slik: "... sed og skikk forandres meget, alt som tidene lider, og menneskenes tro forandres og de tenker anderledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager."
Om du vil religionen til livs så vil du også troen til livs. Det er en umulig oppgave. Mennesker har til alle tider, i alle kulturer og i alle land, hatt tro på skaperkrefter og forskjellige varianter av en Gudstro. Etter mine begrep ligger det nedlagt i menneskesinnet. En kan mene at religiøs tro er et resultat av påvirkning, og selvsagt kan det det. Spørsmålet er om eksistensielle spørsmål dukker opp uten slik påvirkning. Jeg tror det.
Dine gjentagelser om all elendighet i religionens navn kan du i all hovedsak sette likhetstegn med for kulturkollisjoner, maktkamp og kamp om land. Og da kan selvsagt religion være et nyttig redskap hos maktmennesker. Men utgangspunktet for kristen tro, som vi kjenner best til, er de egenskapene og kreftene som kjennetegnet Jesu liv og virke, og som senere har påvirket livsmønster og tankesett til mennesker over hele verden. Paulus omtalte disse som "kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, sanktmodighet, avholdenhet."
Men er helt enig, om religion misbrukes som politisk maktapparat, der det er meningskontroll, overvåking etc. som vi ser i f.eks. Iran og en del strengt muslimske land så bære det galt avsted. Men du kan ikke sette likhetstegn mellom dette og den kristendom som har preget både Norge og de fleste vestlige land de siste hundre årene. Heng deg gjerne opp i ting som har vært gjort feil, men dette er utskuddene, hovedtrekkene er gode!
Og du blir alt for krampaktig med å gjenta og overdimensjonere disse feilgrepene og sette likhetstegn mellom det om kristendom, men jeg gjentar; dette er i første rekke politikk, kulturkollisjoner og kamp om makt over mennesker og landområder. Vi hadde politiske systemer som ville knuge kristen tro som i tidligere Sovjetunionen, uten videre suksess. Og i Kina, som etter årtier med ateistisk påvirkning, er det idag kanskje 100 mill. kristne. En enorm vekst.
Glem heller ikke den kraft som har ligget i frigjøringsteologien og kampen for sosial rettferdighet i mange land i Sør-Amerika og Afrika. Men der har du et paradoks; apartheidpolitkkken i Sør-Afrika og også raseskillepolitikken i USA ble i sin tid forsvart bl.a. med kristen begrunnelse. Samtidig var kristen tro og tanke, f.eks. representert av Desmund Tutu i Sør-Afrika, Dr. Martin Luther King jr. i USA og erkebiskop Dom Hélder Pessoa Câmara i Brasil en viktig kraft i arbeidet mot nettopp disse regimene. De to førstnevnte vinnere av Nobels fredspris, Câmara ble foreslått flere ganger til samme pris.
Disse brukte kristendommen aktivt på en postiv måte i samfunnsbygging og kampen for frihet og rettferdighet. Men dette er altså personer som trodde på Gud og Jesus og etter dine begrep da er tullebukker som tror på papp- og fantasifigurer. Ser du hvor håpløst ensidig du argumenterer...?
I dine angrep på kristen tro så har jeg neste inntrykk av at du likestiller kristendom med "apartheidkristendom", altså bare styggedom og elendighet. Men det meste har minst to sider, og om du går til kildene for kristen tro (Jesu liv og lære) så er det tydelig hvilken av disse to variantene som er den rette.
Jeg foreslår at du setter deg ut i vårsola og takker din skaper for det fine været, alternativt akkompagnert av Bachs Goldbergsvariasjoner med Glenn Gould.