roesok skrev:
vredensgnag skrev:
Men man er naiv om man tror at religiøse overgrep mot barn og svakerestilte er noe som er forbeholdt katolikkene - det ligger innebygget i det handlingsmodus man kommer inn i som religiøs. Overgriperne føler de er nærmere Gud, og handler på Guds vegne. Det meste kan berettiges da.
Dette er bare tull og tøys. I tillegg er det helt feil.
......................
Det må du gjerne mene, men du må også gjerne belegge dine meninger. Det er dessverre en altfor stor gjenganger i patologien bak overgrep.
Men psykolog Totland kan ta deg i lære. Muligens vil du mene at tidsskriftet Kirke og kultur også tar helt feil og farer med tull og tøys:
http://www.sakkyndig.com/psykologi/innlegg/sektpsykopati2.html
Og dette er bare en av tusener av studier som viser til det samme.
I avsnittet om Autoritære holdninger vil du finne følgende tankevekkende gjennomgang:
AUTORITÆRE HOLDNINGER
Egosentriske holdninger er etter min mening et grunnleggende kjennetegn hos sekter, og den bakenforliggende årsaken til den mangel på respekt og likeverd som man finner i sekter. Etter min mening ligger det også til grunn for andre holdninger, for eksempel autoritære holdninger. Nå er verken egosentriske eller autoritære holdninger noe som bare finnes i religiøse sammenhenger, men noe man finner i kulturen i sin alminnelighet. Dette vil jeg illustrere ved å sette opp en sammenligning mellom autoritære holdninger slik de kan vise seg for eksempel i barneoppdragelsen, og slik de kan vise seg i religiøse sammenhenger. Det skilles ikke da mellom sekter og ikke-sekter. Den interesserte leser kan jo selv gjøre seg opp en mening om et slikt skille, eventuelt også å trekke paralleller mellom egosentriske holdninger i henholdsvis religiøse sammenhenger og generelt i barneoppdragelsen.
1. Målsetning
Barneoppdragelse / Religiøse sammenhenger
a) Den voksne har ingen plan ut over det å oppleve "ro-og-fred" (sml. med Kaptein Vom i tegneserien "Knoll og Tott"). / Man har ingen planer ut over det å opprettholde en tradisjon og å "holde hjulene i gang".
b) Målet er å bli sett opp til av andre og ha et "godt rykte". / Målet er å ha makt, innflytelse og bli beundret, både av ens egne medlemmer og av utenforstående.
c) Målet er å realisere seg selv gjennom sine barn. / Målet er å realisere sitt kall gjennom menigheten.
2. Holdninger
Barneoppdragelse / Religiøse sammenhenger
a) Den voksne har på forhånd bestemt hva barnet skal utvikle seg til. / Parolen er: Kom som du er, men bli som oss. Det finnes en generell, konkret målsetning som skal gjelde for alle medlemmer.
b) Den voksne lar seg styre av pliktfølelse, lover og prinsipper. / Det henvises til "Guds kall", Guds lover og formelle og uformelle bestemmelser.
c) Den voksne er mest opptatt av barnets oppførsel. / Det fokuseres mest ved det ytre og synlige, bl.a. for å gi et god inntrykk utad. Man benytter seg først og fremst av målbare kriterier for å få bekreftet fremgang og utvikling.
d) Den voksne er lite interessert i samvær med barnet som en verdi i seg selv. / Ledelsens samvær med medlemmene betraktes først og fremst som en strategisk handling (investering), og ikke som en verdi i seg selv.
e) Den voksne er for lite opptatt av de positive mulighetene barnet har i seg selv. / Det fokuseres på å fjerne negative hindre hos medlemmene. Det positive tilføres fra trossamfunnet.
f) Den voksne er lite interessert i barnets følelser og opplevelser. / Man er lite interessert i hvordan medlemmene egentlig opplever situasjonen, i hvert fall så lenge de ikke reagerer negativt.
g) Den voksne viser liten respekt for å la barnet vokse i sin egen takt. / Det er ledelsen som bestemmer tempoet for utviklingen. Den er gjerne samordnet med utviklingen til de andre medlemmene. Man skal m.a.o vokse i takt.
h) Den voksne har problemer med å godta at barnet er underveis i forhold til det å mestre en oppgave, ha en god vane eller fremvise et resultat. Atferdsvansker må lukes bort. / Lydighet må oppnås så snart som overhodet mulig. Usikkerhet og tvil betraktes som noe negativt. "Orden i rekkene" er viktig. Store og små negative reaksjoner fra medlemmene blir det reagert strengt på.
3. Metoder
Barneoppdragelse / Religiøse sammenhenger
a) Den voksne tillater ikke at barnet stiller kritiske spørsmål til barneoppdragelsen. / Ledelsen har fått sitt kall og sine oppgaver fra Gud. Kritikk av dette "nedenfra" blir derfor en umulighet.
b) Den voksne snakker fortrinnsvis til barnet og ikke med barnet. / Det legges lite opp til dialog. Kommunikasjonen går stort sett i en retning når det gjelder spørsmål omkring etikk og moral.
c) Den voksne bruker sin egen formelle posisjon som referanse. "Husk hvem jeg er". "Den slags skal vi ikke ha noe av i mitt hus". / Ledelsens myndighet som er gitt "fra oven" er en vanlig referanse for å opprettholde motivasjonen hos medlemmene.
d) Den voksne satser mer på frykt og ytre tvang enn samarbeid. / Frykt for Guds vrede, fortapelse og ekskludering og isolasjon er vanlige motivasjonsfaktorer.