Vatikanet frikjenner voldtektsprester
Den katolske kirke har offentlig fordømt og beklaget overgrepene som har kommet for dagen i USA, Østerrike, Irland og Tyskland. Det har pave Benedikt gjort og det gjorde Johannes Paul. Senest i denne måneden sa paven at slike overgrep er ekstra ille ettersom de er gjort mot sårbare barn og unge av prester som ofrene skulle hatt tillit til og respekt for. Flere høytstående geistlige har måttet trekke seg, fordi de har vært for unnfallende. I Irland går det mot omorganisering av bispedømmene, etter dette. At kirken betaler ut rekorderstatninger, viser at den tar på seg ansvaret og forsøker å bøte på skadene så godt den kan.
Mange av avsløringene de siste årene har kommet som resultat av kirkens egne, interne undersøkelser av overgrep. At en eller annen prest i Vatikanet går ut og sier til journalister at han mener dette handler om demonbesettelse, får stå som hans private regning. Dette er ikke kirkens syn.
Det kan være at det er flere overgrep i den katolske kirke enn i andre organisasjoner, det har jeg ikke sett tall på. Men vi lever i en tid der det er sterkt fokus på overgrep mot barn, de siste årene har kirken fått kastet lyset på seg. Alle historiene trenger ikke være sanne, det har en rekke sivile saker vist seg å være. Det er lov å være nøktern, også overfor vanskelige fenomen. Jeg tenger bare å nevne Bjugn som eksempel på hvor vanskelig det er å vite hva som faktisk skjedde.
Jeg synes at overgrepene er triste og sørgelige, men er mest kristisk til måten kirken har håndtert overgriperne på. I den kristne tenkingen om nåde, skal en tilgi den som har syndet. Det har nok gitt en rasjonalitet rundt å ikke gripe stekere inn mot overgripene, og har også gitt spillerom for den unnfallenhet som har vært. Det har vært spesielt ille mot ofrene, men også respektløst mot ovegriperne.
Hva voksne mennesker, prester eller ikke, frivillig gjør med hverandre, synes jeg ikke hører med i denne debatten. At noen katolske prester velger å bryte sølibatsløftet, gjør verken dem eller andre til pedofile overgripere. Heller ikke er det et argument verken for eller mot sølibatet, slik jeg ser det. Jeg tror at det på sikt går mot opphevelse av sølibatet i kirken, ikke for å forhindre overgrep, men fordi det vil tvinge seg frem pga den store rekruteringskrisen som kirken opplever.
Religion og tro er svært viktig for mange mennesker. Det gir mening, sammenheng og retning på deres liv og har til alle tider bidratt til at enkeltmennesker har stekt seg ut over seg selv. Religiøse organisasjoner er satt sammen av og drives av mennesker. Siden menneskene har feil og mangler, vil religiøse organisasjoner alltid være ufullkommene. Det er vi dessverre vitne til i disse sakene som ha vært rullet opp de siste årene.
Mvh
Dag