Et drømmeanlegg i 1975!
Flere ting rett fra topplista til Svein Erik Børja, som visste hva han snakket om!
Gode minner fra de få gangene jeg har hørt DQ10, men var ikke «the 2 channel» litt lite effekt?
Julekort-lista innsnevres kraftig. Sluket kommer til å bli mangemillionær på all portoen han sparer. Det ryktes at han har ansatt Musk til denne jobben.
Hilste på'n på messa og han så nå høyst oppegående ut. I godt humør.
Skjønner vel godt at det tas pauser fra denne runddansen hifisentralen egentlig er. Mye går på repeat
Har hatt mange innlegg på sentralen. Har nok hørt på samme gnålet. Ikke alt som er like givende å være med på! Godt med litt pause og fordypet seg i sluket
Aldri sett Sluket så lett og leken som på messen i Asker, og med en tannstilling som gjør enhver skuespiller i Hollywood misunnelig Tydeligvis gruske ting som ferdigstilles i kjelleren på østkanten av Tiggerstaden. Hadde hatt troen hvis det ikke hadde vært for at mannen hadde en finger med i spillet på BEST in Show i Asker
Jan Erik Melgårdsbakken (1958– 24.09.2025, kl. 16:45)
Det finnes mennesker som etterlater seg stillhet når de går — ikke fordi de var tause, men fordi de sa så mye. Jan var en slik mann. En sjelden kombinasjon av skarp hjerne, rett rygg og varm tilstedeværelse.
Født i 1958, vokste Jan opp på Vålerenga med nysgjerrighet i blikket og sannheten på tunga. Gjennom livet ble han kjent som mannen med svarene — ikke nødvendigvis de du ønsket, men de du trengte. Han bar sin kunnskap med ydmykhet, men også med en autoritet som gjorde at folk lyttet når han snakket. Og han snakket. Med presisjon, med vidd, med klokskap. Uten å måtte heve stemmen. Det er mange av oss i Hifi-miljøet som har mye å takke Jan for, enten de drev med DIY, eller jugglete boutique-hifi.
Jan hadde den sjeldne evnen til å si akkurat hva han mente, uten å såre. Han kunne være brutal i sin ærlighet, men aldri respektløs. Med en sjelden evne til å skille mellom rett og galt, fantes det en egen trygghet i å være i nærheten av ham – en visshet om at her var det ingen skjult agenda, ingen spill. Han kastet ikke bort tid på folk som ikke ville ham vel, og han forventet samme respekt tilbake. Det var aldri bittert – bare grensene til et menneske som visste hvem han var, og hva han sto for.
Vennene hans, og de var mange, kjente ham som en lojal og inspirerende kraft. De som bare møtte ham én gang, husket ham ofte for livet. Han etterlot seg ikke bare minner, men perspektiver – små frø av ettertanke som fortsatte å vokse lenge etter samtalen var over. I tillegg var han alltid raus og empatisk. Hans humor og elleville replikker vil aldri bli glemt og vi fattet aldri hvor han hentet alt fra. Hans lune vidd ble vår glede.
Jan Erik Melgårdsbakken etterlater seg Hui (Juan), familie, nære venner, dype spor, både i nasjonalt- og internasjonalt hifi-miljø og et tomrom der en kompromissløs stemme pleide å være. Han etterlater seg også et forbilde: En påminnelse om at det går an å være både tydelig og raus, både urokkelig og åpen. At det går an å leve et liv med integritet – og å dø med det samme.