Nå har jeg sittet litt på gjerdet og sett debatten skride frem, men nå vil jeg delta litt, jeg også. Som regel ender de ikke godt for noen parter, disse debattene om evolusjon og skapelse, ikke helt ulikt våre egne kabeldiskusjoner her på HFS, men så langt viser ikke tråden den dummeste
utviklingen jeg har sett. Kanskje jeg kan bidra litt, jeg også.
Litt om min bakgrunn og interesse for emnet først: Jeg var lært opp av min far til å bli en god evolusjonist allerede mens jeg gikk på barneskolen, og da jeg ble tolv år gammel, ble jeg i motsetning til min far - kristen og begynte å tro på Gud og Jesus. Det var da jeg plutselig kom til å tenke på at skapelsesberetningen hadde en litt annen forklaring på opprinnelsen enn Darwin, og jeg antok straks at Bibelens måte å forklare ting på var ved å bruke
bilder som alle kunne forholde seg til, og ikke nødvendigvis bruke vitenskapens forklaringsmåte ved å analysere ting og henvise til matte og naturfag. Ikke dårlig tenkt av en tolvåring, var det vel?
Strengt tatt hadde det kanskje ikke vært nødvendig å gå dypere inn i materien, for jeg hadde aldeles ingen problemer med å tro på både Darwin og Skapelsesberetningen på en gang, de var for meg to sider av samme sak. Og for å bruke ord jeg har lært siden da: Darwin og Skapelsesberetningen var
samme greia, men skrevet i hver sin
sjanger.
Så har jeg da siden jeg var tolvåring levd med en fot i hver leir, og jeg ser ikke noen store problemer med det. Det er de som er mest ytterliggående, hver på sin kant, som må slite med forklaringene sine: De som på død og liv hevder at alt har blitt til av seg selv, og de som på død og liv må tolke Skapelsesberetningen bokstavelig - som om Bibelen selv alltid gjør krav på bli tolket bokstavelig. (Skal man f.eks. tolke følgende bokstavelig: Om ditt høyre øye lokker deg til synd, da riv det ut, for det er bedre at du går vanfør inn til livet enn seende inn i fortapelsen!)
Først til de som alltid skal overfortolke Bibelen: Dere bør slutte å kreve at Skapelsesberetningens
litterære sjanger skal måles opp mot sjangerkravene til en lab-rapport. Forstå at sannhetsgehalten i Skriften ikke er avhengig av hvor nært Skapelsesberetningen ligger en naturfagbok eller matematikkbok som sjanger! Gud
kunne selvfølgelig ha inspirert Moses til å skrive Skapelsesberetningen som en naturfagbok, men problemet ville jo da ha blitt at ingen ville ha forstått bæret av det som stod der før flere tusen år senere! Og hvor kjip hadde ikke Gud vært om han skulle starte boka si med å spille naturfaglærer!
Og så til den andre ytterligheten: Den største "synden" jeg ser noen ihuga darwinister gjøre, er at de krampeaktig ønsker å avfeie muligheten for at det finnes en gud - fordi en slik størrelse ikke møter deres "vitenskapelige" krav. Til dette vil jeg si to ting:
For det første, så kan man ikke
fjerne ideen om en gud fra vitenskapelig tenkning, slik noen hevder, bare fordi man ikke kan undersøke gud (eller Gud eller Gudrun) med vitenskapelig metode. Antakelig går det ikke an å bevise Guds eksistens vitenskapelig, det ser i alle fall ikke slik ut, men det er logisk umulig å
motbevise Guds eksistens. Det logisk riktige å gjøre, er dermed å la muligheten stå åpen!
For det andre så bør man for oppriktighetens skyld legge merke til at Skapelsesberetningen faktisk inneholder mange av grunntrekkene til Darwin! Den store forskjellen er bare det at det ikke er "tilfeldighet" som er drivkraften til utviklingen, slik Darwin påstod, men det er Guds skaperevne som driver den. Legg f.eks. merke til hvordan Gud skaper liv på jorda: Først forskjellige vekster, så fisker og sjødyr, så fugler og krypdyr, og så mennesket til slutt. Dette er selvfølgelig ikke et bevis for noe som helst, men man må vel innrømme at den gamle boka har noen poeng her? Poenget mitt er at dersom Darwin faktisk skulle vise seg å ha helt rett i det han sa, så utelukker dette nødvendigvis verken Gud eller Skapelsesberetningen! Fra en troendes synspunkt betyr det bare at evolusjon var
måten Gud skapte alt på!
Vel. Så skinner det selvfølgelig gjennom at jeg ikke er noen vaskeekte evolusjonist slik jeg engang var. Jeg tror på Guds skaperkraft midt oppi alt. Men jeg har likevel ingen behov for å måtte
fjerne utviklingslæren. Den fungerer godt nok som en
arbeidsteori, som et mønster for å forsøke å klassifisere og beskrive likheter og ulikheter i dyreverdenen. Det store problemet, slik jeg ser det, er likevel at teorien i seg selv ikke gir en tilfredsstillende forklaring på
tilveksten av genetisk informasjon hos artene, eller sagt på en annen måte: Hvordan kan antallet kromosomer økes (eller rett og slett bare endres) uten at avkommet blir sterilt?
Alle endringer av kromosomantallet man har observert hos noen art, har vært en gedigen genetisk tilbakegang for arten, om det i det hele tatt har blitt noe avkom ut av det. Den som hevder at antallet kromosomer med hell kan endres ved tilfeldighet, slik evolusjonister impliserer (men sjelden nevner høyt), er også nødt til å hevde at mennesker med Downs syndrom (de har et kromosom for mye) før eller siden - kanskje om noen millioner år - vil kunne representere en genetisk videreutvikling av menneskerasen. Her er det utvilsomt evolusjonistene som blir sittende igjen med bevisbyrden - og for å si det rett ut - svarteper.
Jeg spurte en foreleser i biologi på Universitetet i Oslo om hvordan man forklarte dette med endringer i antall kromosomer i forbindelse med evolusjon, og jeg fikk tilbake som svar at man rett og slett ikke hadde noen forklaring på det. - Når det gjelder dette kan man likegodt si at det er en gud som står bak, la hun til, men at man ikke skal forkaste hele teorien selv om det er enkelte ting man ikke kan forklare.
Evolusjonister roter ofte sammen begrepene forandring og utvikling, slik jeg ser det. Man tror at bare ting forandrer seg, så blir det utvikling til slutt. Jeg har skrevet et lite kåseri om dette på min hjemmeside, og jeg har selvfølgelig brukt mitt ståsted som audiofil for hva det er verdt
Ta gjerne en titt!
http://synaptiskbris.blogspot.com/
Konklusjonen min er relativt enkel: Jeg går god for evolusjonsteorien så lenge man innser at den trenger litt drahjelp fra noe med skaperevne!
Men da er jeg ikke noen vaskeekte evolusjonist, er jeg vel?
