Nå har jeg ikke gått igjennom alle svar, men her er min teori (Muligens adoptert og/eller insprirert av andres teorier):
Jeg, og alle med meg vet ingenting om hva som startet universet, men det er riktig nok teorier om emnet, som med vår viten i dag synes å være teorier med holbarhet. Jeg er for øvrig nokså sikker på at det er en viss utløpsdato, best før dato, på disse teoriene.
Jeg tror på evolusjon, det virker for meg den selvsagte måten å utvikle seg på - ja nettop evolusjon. Vel, rett nok er definisjonen på evolusjon at arter kan forandre seg, oppstå nye arter, og andre arter dør ut. Men likefullt er dette et resultat av perfeksjonisme som baserer seg på hvilke levevilkår den enkeltes art er underlagt. En gruppe innenfor hver art er ikke kopier av hverandre, men alle individene innenfor én art er ulike. Og ut av dette er det sansynlig at under et bestemt vilkår vil noen individer av arten takle vilkårene bedre enn andre. Disse best tilpassede individene vil med større sansynlighet føre sine gener videre. At den sterkeste overlever, baserer seg altså på hvilke vilkår individet lever under - et sp.mål om tilpasning. De svakeste vil altså med sansynlighet vært like sterke under andre vilkår. Men hvis disse ikke greier å forflytte seg raskt nok til et, for dem, bedre vilkår - hvis det finnes på det tidspunktet-, vil de dø ut.
Ut i fra et startsted, big bang, eller hva vi kaller det, vi ennå ikke helt vet når begynte (hvis det overhodet har begynt noen sinne), har materie, energi, alle bestanddeler i universet, blitt tvunget til å finne sitt equibrilium. I denne prosessen utvikles det og skapes det hendelser, og omstendigheter, som med minste motstands vei prøver å utligne noe - en ubalanse, gjennom en rekke kompliserte og effektive prosesser. Resultatet "in the bitter end of existence" er etter min teori en perfekt balanse mellom alle bestanddeler i universet. En slik perfekt balanse vil ikke lenger ha noe referanser å forholde seg til, og dermed kan vi si at universet opphører i det øyeblikk balansen er fullkommen.
Bakgrunnen for denne teorien er sett i lys av hvordan vi utnytter energi, og hvodan vi på mest effektiv måte greier å utnytte naturen. Her kommer også evolusjonen inn - det sterkeste individ under dette vilkår utnytter energi i større grad til egen vinning - og dermed går energiutligningsprosesen raskest mulig.
Vi kan utnytte energi bare så lenge det er en potensiell differanse mellom to energinivåer. I utnyttelsesprosessen av denne potensialdifferansen går utligningen mellom energinivåene raskere - altså er vi skapt for å prøve å finne minste motstands vei til å utligne to energinivåer raskest mulig. Dette foregår heletiden i hele universet - ikke bare når vi fyrer med ved eller strøm. Når denne energidifferansen begynner å bli mindre, kreves det ytterligere perfeksjonisme av individet for å utnytte dette nye vilkår på best mulig måte - så fortsetter dermed evolusjonen.
Evolusjonen er ikke bare øremerket det vi definerer som liv, men det "liv" vi ser i kraft av jordens jordskjelv, vulkaner, værtyper. Men også "liv" som solen, stjernene. Universet tilpasser seg, føyer seg, utligner energidifferanser i stor skala. At disse "vesner" også gjennomgår en evolusjonsprosess, er etter min mening derfor like aktuellt - og vi mennesker, og dyr, er nødt til å tilpasse oss stadig nye vilkår i universet.
Naturlovene er altså årsaken til at vi er som vi er. Vi som mennesker, og dyr, fisker, fugler, planeter virus, og stjerner etc. er et ledd i denne prosessen som på bestemte vilkår utvikler oss akkurat slik vi gjør. Vi liker å se på oss selv som noe gudommelig, og mystisk, men i det hele er mennesket ikke mer enn et lite økosystem som følger naturlovene og utnytter all den energi vi greier, og tilpasser oss sakte men sikkert gjennom generasjoner for å kunne overleve stadig nye vilkår. Alle sanser, følelser, og viten er et resultat av en evolusjon som gjør oss i stand til å beskytte oss mot destruksjon av vår egen art, for videre å kunne føre våre sterkeste gener videre, så neste generasjon i større grad er rustet til å kunne utnytte ressurser som det for øvrig stadig blir mindre av.
Så hvis dette er måten Gud valgte å skape oss på, så er det helt greit for meg. Men det kan jo hende jeg tar feil - all teori har jo en utløpsdato.
Vidar
Selv er jeg ikke overbevist i noen rettning, som nevnt.
