pengesluk skrev:
Blir nok juling å få fra RoDa nå, men det får vi ta på strak arm! Gutten må lære seg å LESE før han sabler ned på velfundert filosofi 8) 8).
For det første, jeg unner ALLE alt som er av GOD MUSIKK, uansett. Men ser gjerne at den betales, slik at verden fortsatt kan SKAPE god musikk.
Videre tilhører i hvertfall ikke jeg noen dessertgenerasjon hvis det var det han mente. Har jobbet som et svin siden 14, doble skift og alt mulig annet, ikke arvet eller tatt over noe, etterutdanning i 8 år, 200 reisedøgn/år til tider, kort sagt ingen gratis lunsj på Sluket.
Men RoDa er snill og grei han, bare han får nok mat. Akkurat som Elvis.
Dessertgenerasjonen viser vel så mye til hva dere har fått igjen for hver krone investert opp gjennom årene.
Men det var et ufortjent spark i din retning. Unnskyld.
Det jeg reagerer på i tråden er denne bekymringen og navlebeskuende holdningen til hvordan musikk skal nytes.
Hvordan folk får inn musikken får være deres sak så lenge det er lovlig. (WiMP, Spotify f.eks og ikke pirat-ditt-eller-datt)
For folk flest er ikke musikk noe som nytes egosentrisk foran anlegget hjemme i perfekt oppmålt (med hyssing, anbefales) sweetspot.
Men disse kan like fullt nyte musikken på sin måte, om det er som hjelp til å holde tråkkfrekvensen oppe gjennom topp nr 2 på spinningtimen eller på en storslagen konsert i operaen.
Det virker som om trådstarter er redd for at ungdommen ikke klarer å velge og ikke klarer å nyte musikk siden de har et sånt stort utvalg. Jeg har møtt noen av disse massekonsumerende unge, og de har også klare meninger om hva de liker og hva de ikke hører på. Det kan hende at de faktisk på en annen måte enn oss oldiser (Ja, jeg har nettopp blitt sammenlignet med Elvis og en kollega trodde her om dagen at jeg var 45...). Jeg tror at de ser/hører gjennom søppelet og finner frem til sin musikk bedre enn hva vi klarer når vi blir overveldet av store mengder musikk.
Om det er riktig musikk og godkjent av de høye herrer her inne? Sikkert ikke, men hvilken musikk man liker er høyst personlig og uangripelig.
Hørte et par kollegaer som diskuterte hvor jævli dyktig Lilly Allen er, blandet meg ikke inn i diskusjonen men tenker mitt om at de kanskje har gitt den musikken en bedre sjanse enn jeg har gjort og at de hører noe inni der som ikke jeg får med meg på min høye hest som ikke hører på sånn drittmusikk?
Dette med fysisk format på musikken tror jeg kommer til å forsvinne og erstattes av noe bedre. Jeg ser for meg at man kjøper musikken med et gjennomført sett ekstra data/tags. Jeg har noe musikk i dag som er rippet med tekster og når jeg spiller av det på iPeng så kan jeg hente opp teksten som ruller over skjermen i fanget i rett takt i forhold til musikken. Når dette øker så kan det følge med mer bilder, tanker fra artisten om hva som ligger bak utgivelsen osv. Det er store muligheter!
Eiergleden, "samlemanien" forstår jeg ikke helt. Men det er mer min greie. Jeg forstår ikke hva som er så flott med håndsydde italienske sko, klokker til en månedslønn eller kunst til mangehundretusen. Det har andre greie på og kan fortelle om hva det gir dem av lykke.
Ting som jeg synes er flott og som gir glede har ofte litt historisk tilknytning og henger sammen med folk jeg kjenner. Som for eksempel "The Wall" på vinyl som jeg har fått fra en kollega som selv gikk i butikken og kjøpte den da den kom ut. Jeg føler på en måte hans glede ved å endelig få tak i den LPen og er stolt og glad for å ha fått den LPen fra han. Glede som jeg kan ta med videre og hente frem når jeg spiller platen. Å synes at musikken i dag burde vært like vanskelig å få tak i er smålig. Den tiden er forbi, man kan være nostalgisk og synes det er trist.
Dette med betale for musikken sånn at musikk fortsatt kan lages? Kurt Nilsen, rørlegger fra Bergen, far i tidlig alder, raka blak.
Idol, jippi en plate utgitt og milliongitarhytte på fjellet. Er musikken drivkraften til artistene eller er det muligheten til å bli millionær om du slår gjennom? De artistene som audiofile setter pris på en sjelden de som regjerer på hitlistene eller som tjener mest penger. De kommer til å lage musikk og folk kommer til å kjøpe den musikken også i fremtiden. På vinyl, på digital lagring enten ved nedlasting eller på et kommende superduperformat spesielt for Audiofile. (eller, vent. Det er jo vinyl det)
Når dere besøker andre audiofile og får høre ny musikk som dere selv vil kjøpe, hva er det dere tenner på? Er det coveret? Er det de usedvanlige flotte coverbildene og teksten inni coveret, eller er det musikken? Er det ikke musikken som er knyttet til følelser og hendelser og ikke den fysiske innpakningen? Joda, det er forsåvidt trist at det har blitt så enkelt å kopiere og stjele musikk, men det er fordi platebransjen ikke har fulgt med i timen. Spotify og WiMP er genialt i så måte, det sørger for kontinuerlige inntekter og har så liten terskel at mange hopper på karusellen. Hva koster det å produsere en CD? Hva burde prisen på en CD eller digital nedlastbar utgave av et album vært? Er det lavt nok så gidder ikke folk å stjele.
Når Spotify og WiMP kommer opp i tilsvarende 16/44 CDripp så forsvinner behovet for å ha egen digital musikksamling.
De som må leve livet med sikkerhetsnett kan ordne seg med egen strømgenerator og egen musikksamling så de kan spille
Give The Music Back fra The Hooters
Zig Zag
Jeg er fortsatt litt forundret og får ikke helt taket på hva dere er sinte på eller redd for.
Er det at den orntlie musikken skal dø? Artistene ikke skal gidde å lage musikk? Ungdommen ikke skal huske på å høre på musikk?
At folk ikke skal respektere musikken og musikerne som dere gjør ved å nilytte på detaljer i sweetspot?
Velkommen til verden, folk flest er ikke så opptatt av og avhengig av musikk (og god lyd) som oss.
Men vi er ikke de siste audiofile, godlyden dør ikke med oss. Ta det med ro.
Guttungen har fått ca 200+ CDer fra meg og CDhyller til dem som han har på rommet sitt. Han er seks år gammel.
Snurrer CDplater så det står etter og har funnet sine favorittplater og favorittspor. Mellomste på ni får stereoanlegg til våren, med sin egen Squeezebox og tilgang til min samling og WiMP. Største har stereoanlegg (NAD + DALI, finn.no) og spiller CDer eller musikk fra mobilen. Glemmer av og til å spille over anlegget og hører på det direkte på mobilen sånn at far må minne på hvor mye bedre det låter på anlegget.
Det blir ikke bedre av at dere oppfører dere som sutrekukerpeiser og uffer over hvor fæl verden er.
Det blir bedre av at dere misjonerer for god lyd og sprer den musikken dere synes er god musikk (med god lyd)
Vi kan gå i fortiden med våre kassetter, våre LPer og våre CDer. Det er for oss en deilig minnetripp.
Men vi kan ikke forvente og tvinge nedover hodene på de unge våre egne minner og gleder. De må få skape sine egne.
