Proffutstyr er ikke hifi

[vredensgnag]

Du trenger kunnskap om hva du gjør, noen bevisste valg omkring preferanser for lyden og ganske enkelt utstyr.
Lytt f.eks. til Truls Mørks cello-suiter av Bach. Dette opptaket er ekstremt ulikt de fleste andre innspillinger av disse, og det finnes hundrevis. Vanligvis er man tett på instrumentet i lyden og rommet det spilles i er med eller ikke, men uten stor dominans.
Ved første lytt på Mørks versjon kan man tro at det er veldig mye klang i opptaket, men så skjønner man at det er celloens stråling det er gjort opptak av - en cello vil stråle lyd i ulike retninger, alt etter hvilken frekvens som strykes.



Setter man opp kun to mikrofoner, vil man få den lyden som de fleste cello-opptak er gjort med, og siden celloen fungerer som en mono-kilde, kunne man tro at én er nok, men da ville instrumentlyden kommet fra en sokk. Du trenger minst to mikrofoner for å få noe tegning av spektra (den frekvensbundne strålingen).

Se på skissen - ulike frekvenser i ulike retninger, etter helt spesielle distribusjonsmønstre, og i tillegg er disse dynamiske, lyden skyter i ulike retninger som nordlys. Vanligvis definerer man en betrakterposisjon, og setter opp mikrofoner som skal representere dennes ører for å få et stereoperspektiv -- og så setter man stikkmikrofoner for ulikt man ønsker å ha med.
Men som man ser av skissen er det mye som skyter vekk fra en betrakter i front, når man spiller på en cello - og spesielt strålingen som går rett opp og bakover blir dermed oppfattet som refleksjoner, og ikke direktelyd. Så skal man få disse som direktelyd, for å se hvordan en cello bloomer lyden, må du ha flere mikrofoner.

Og dette får du høre på Mørks opptak, men sjelden ellers, fordi man i Mørks tilfelle bevisst har gått inn for å forsøke å fange dette. Jeg vet ikke hvor mange mikrofoner som er brukt der, men det er sikkert seks stykker, minst.

Mbares eksempel kan vanskelig brukes for å sparke bena under proffutstyr. Det er noen Tom Waits konserter som er tatt opp med en Nagra og to mikrofoner, samt mange live jazz-fremføringer som er gjort på lignende vis. Har man ører, og vet hvor man skal sette mikrofonene, så kan det bli særs godt.

Her er Ken Kessler, fra januar i år, om min Grace m902 DAC. Han tar for seg eksakt det vi snakker om her. Den brukes mye i musikkopptak på location, som monitorenhet til hodetelefoner. Det finnes ikke bedre, og den er kommet inn i audiofilien fra proffmiljøet.
http://hometheaterreview.com/grace-m902-headphone-amp-reviewed-/

Med en slik, en Mac laptop med software, en harddisk, gode mikrofoner, hodetelefoner og en interface for mic'ene, er du langt på vei.

 

[nb]

Du trenger kunnskap om hva du gjør, noen bevisste valg omkring preferanser for lyden og ganske enkelt utstyr.

Det var det siste som var antagelsen min - man må selvsagt vite hva man driver med og hva man vil oppnå, men de gangene jeg har vært på konserter som blir tatt opp, så er det ikke mye utstyr som har vært brukt, i alle fall ikke i opptaksrommet.

 

[vredensgnag]

Ken Kessler begynner artikkelen slik:

Because the chasm between audiophiles and professionals seems as wide as ever - they think we're freaks and we know they're deaf - those rare 'crossover' moments are all the more delicious.

;D

 

[Valentino]

Da Decca tok opp Nibelungens Ring i Bayreuth i 1955 brukte de seks mikrofoner. Ett "Deccatre" over scenen og ett overorkesterhulemunningen (Jeg får meg ikke til å kalle Bayreuths for en orkestergrav).

Jeg har tokanalsopptak fra klassiske konserter gjort i på Hedmarken, og de låter utmerket, men det er selvfølgelig grenser for hva man klarer å gjenskape når sangere er plassert både ved alterringen, under korgalleriert og i et sideskip.

 

[Sniff]

Et par små kommentarerer, siden jeg er trøtt og det er sent:

Jeg har en god venn av meg som spiller i band og de spiller, som mange andre band, inn plater i ny og ne - uten å få gitt ut noe, de burde vel kutta ned på konsumet av alternative lungekreft-fremkallende-remedier i så fall, men dog. Halvproft studio beskriver de utstyret/rommet sitt som, trur utstyret (før instrumenter) ligger et sted mellom 50-70 000 - så vidt jeg har skjønt på dem (er dette vilt mye, vilt lite eller realistisk, dere som har peil på studiolyd?). Uansett.

Jeg fikk oversendt noen låter av dem som de hadde mastra og ville ha feedback på, gjerne fra en eller annen audiofil gærning, i tilfelle de hadde kuka til noe. I mine ører hadde de strengt tatt kuka til det meste. Jeg har mailen liggende som jeg sendte som feedback til gutta, men oppsummering er vel at lydkvaliteten sugde svett ape. Jeg har tidligere skrevet om sirkelsagmusikk og dette var noe av det verste jeg har vært med på. Så enten har de gutta blitt rundlurt når de kjøpte utstyret, evner ikke til å bruke det, eller så er 50-70 000 langt fra nok til å spille inn vettug musikk som ikke skjærer i ørene, er avrullet på fløyene, ikke eier dynamikk og er generelt sett blekt og tamt. Og det er ikke spesielt avansert, det utstyret de gutta driver med. Poenget: er nødvendigvis studiolyd billigere enn hi-fi lyd? Jeg har ikke betalt mer enn dem for hi-fi anlegget mitt (og, som dem, i stor grad kjøpt brukt).

Et annet poeng og som kanskje fortjener å gjentas: det er forskjell på å lytte analytisk til musikk og å lytte for å få en opplevelse av musikk. Men det har vi diskutert før.

More to come at a later date. Tror jeg.

Supertypisk. Enten har de handlet dette studioutstyret tungt påvirket av dette lungekreftfremkallende remediet, eller så kan de ikke bruke skiten. Høres ut som om de ikke har tak på bruk av dynamiske prosessorer (om de bruker slike) samt at ting som mikrofonplassering, ballansering osv. ikke er en del av deres dannelse. Håndtverket må være på plass for å få noe ut av utstyr (som jeg har mast om tidligere).

Kjenner et par som sitter i sine hjemmestudioer og tar opp ting de vil skjenke verden. Utstyret er i orden, men koster langt mindre enn det du skisserer. Det som slår meg er hvor stor variasjon det er på de opptakene som er midt i løypa av hva de pleier å gjøre, og kvaliteten når de skal prøve noe nytt sjangermessig eler bruke nye virkemidler. De har erfaring og fått råd fra proffer om hvordan de skal få god vokal- og kassegitarlyd. Det de derimot mangler er faglig allsidighet til å få ut potensialet i utstyret i møte med ulike utfordringer. Send kammeraten din på kurs.

Mvh
Sniff

 

[Valentino]

Fra en signatur på Gearslutz:

"JS Bach or Beethoven never used auto-tune or comp tracks, nor an eq, a compressor/limiter, a reverb or a delay an analog or digital mix system. All that was achieved in the writing and performance of the music. Obviously Bach and Beethoven were doing it wrong."

;D ;D ;D

 

[Sniff]

Da Decca tok opp Nibelungens Ring i Bayreuth i 1955 brukte de seks mikrofoner. Ett "Deccatre" over scenen og ett overorkesterhulemunningen (Jeg får meg ikke til å kalle Bayreuths for en orkestergrav).

Jeg har tokanalsopptak fra klassiske konserter gjort i på Hedmarken, og de låter utmerket, men det er selvfølgelig grenser for hva man klarer å gjenskape når sangere er plassert både ved alterringen, under korgalleriert og i et sideskip.

Men man kan komme langt. Disse to-kanalopptakene innholder vel stort sett reflektert lyd, akkuratt slik dine ører sikkert fanget opp under konserten. Gode 2-kanalsopptak kan skape virkelig god "være-der-illusjon".

Mvh
Sniff

 

[vredensgnag]

( han er litt "irriterende" antiaudiofil han derre vreden)

Det håper jeg da virkelig at jeg ikke er - antiaudiofil, altså.

Jeg tillater meg å sette spørsmål ved hvor mange steg det er nødvendig/tilrådelig å ha i en signalbane, men det som bidrar til bevaring av kvaliteten og korrekt forsterking hører til i banen.
Lytterom og akustikk har jeg stor tro på at man må være bevisst.
Høyttalerkvalitet, -prinsipp, utførelse og plassering tilsvarende.
Komponentene må tilfredsstille krav om full-range, realistisk lydtrykk, meget god SNR, null egenstøy, motstand mot interferens, transparens (eller bevisst valg av farging, så lenge vi vet hva som skjer), samhandling komponentene imellom er også viktig - så de ikke skaper problemer for hverandre.
Kilden er ytterst viktig.
Og det man lytter til er kanskje viktigst av alt - at dette er gjennomført, både i opptak og produksjon, slik at man kompromissløst søker å oppnå høyest mulig oppløsning, minst mulig støy og minst mulig degradering eller kompresjon.
I tillegg er jeg ganske opptatt av hvordan vi hører, og hva som skal til for å nærme seg realistisk lyd, og hvordan ulike løsninger leverer eller kommer til kort overfor dette målet.

Det må da være audiofili? Og i de fleste tilfeller, i det jeg har beskrevet over, er det lett å høre forskjell når man bytter ut eller justerer.

Jeg er skeptisk når det gjelder de store variasjonene som påstås når det gjelder interconnects, og ser ulike forklaringsmuligheter, men det gjør meg ikke antiaudiofil.
For å være krystallklar -hadde Mike Lavigne klokket inn kablene sine utvetydig i hver eneste gjennomkjøring i den famøse testen, ville det vært helt i orden for meg. Da hadde jeg visst at i et slikt lytterom, med slike komponenter, er kabelvalg en kritisk faktor for å oppnå best mulig lyd - og så ville jeg arbeidet i retning det.

(En serviett jeg bruker i luken på svenskeovnen var blitt borte i ferien, så den luken klirret ved ekstremt høy SPL og lav frekvens på lørdag. Å sette en serviett der i utgangspunktet er vel tegn på audiofil holdning? ;D )

 

[trex]

Idag er det meste av utstyr mer enn godt nok for en dyktig tekniker til å produsere en skive med god lyd.

Det er helt og holdent teknikere og musikere som "det står på" om det blir bra eller dårlig. Selvom godt utstyr kan gjøre det enda bedre selvfølgeig.


Det kanskje sånn at selv små hjemmestudioer har for mange valg og muligheter til redigering, spesielt for amatører. I noen tilfeller er det lettere å få gode opptak med en mik rett i laptopen og bruke all tiden på å plassere mik'en.
Har selv fiklet en del med hjemmestudio, og det er meget vanskelig å få en låt med 20-30 spor til å låte proft.
Spesielt når man skal være musiker, tekniker og kritiker selv .

 

[Sniff]

Særlig det siste, altså kritiker. Det er en grunn til at rollene utøver, teknikker, produsent og mastering som regel ikke er ivaretatt av en person...

Mvh
Sniff

 

[mell22]

Ja dette var jo god underholdning Pedal!

Noen her sitter jo inne med endel vettugt om proaudio,
men jeg begynner å se for meg at pollen "Er du jevnlig i et studio?" hadde blitt interessang...

Vredensgnag; jeg tror vi er på nett: http://www.lydrommet.no/artikkel/nyhet/vis.html?id=471

 

[Pedal]

Ja dette var jo god underholdning Pedal!

He-he. 3,500 treff på 3,5 dag er ikke så verst. En populær tråd om et aktuelt tema. Som vanlig en salig blanding av skjemt og alvor, men innimellom noen lærerike og interessante momenter.

 

[Bols]

( han er litt "irriterende" antiaudiofil han derre vreden)

Det håper jeg da virkelig at jeg ikke er - antiaudiofil

(En serviett jeg bruker i luken på svenskeovnen var blitt borte i ferien, så den luken klirret ved ekstremt høy SPL og lav frekvens på lørdag. Å sette en serviett der i utgangspunktet er vel tegn på audiofil holdning? ;D )

Det var bare en liten spøk fra min side, for det innlegget jeg refererte var meget treffende og godt. Ellers følger jeg med på tråden, dere har mange interessante innlegg

 

[lark]

Tråden er full av uinteressant, intetsigende vås og svada!
Jeg fatter ikke hvorfor jeg leser den.

mvh
larkus

 

[tkr]

Tråden er full av uinteressant, intetsigende vås og svada!
Jeg fatter ikke hvorfor jeg leser den.

mvh
larkus

Antakelig din medfødte intelligens. 8)

mvh

 

[Valentino]

Endel festlig på Gearslutz også, tkr, det har du helt rett i.

 

[slowmotion]

Interessant tråd.

Jeg tviler på om jeg er audiofil,
det føles i hvert fall ikke slik når jeg leser enkelte av trådene her på sentralen.

Hifipuritaner er jeg i hvert fall ikke, og jo mer jeg leser om studioutstyr
og opptaksmetoder, jo mer absurd virker hifipuritanismen.

YMMV

 

[lark]

Tråden er full av uinteressant, intetsigende vås og svada!
Jeg fatter ikke hvorfor jeg leser den.

mvh
larkus

Antakelig din medfødte intelligens. 8)

mvh

Hmm... du er nok inne på noe der

 

[R.S.]

Du trenger kunnskap om hva du gjør, noen bevisste valg omkring preferanser for lyden og ganske enkelt utstyr.
Lytt f.eks. til Truls Mørks cello-suiter av Bach. Dette opptaket er ekstremt ulikt de fleste andre innspillinger av disse, og det finnes hundrevis. Vanligvis er man tett på instrumentet i lyden og rommet det spilles i er med eller ikke, men uten stor dominans.
Ved første lytt på Mørks versjon kan man tro at det er veldig mye klang i opptaket, men så skjønner man at det er celloens stråling det er gjort opptak av - en cello vil stråle lyd i ulike retninger, alt etter hvilken frekvens som strykes.



Setter man opp kun to mikrofoner, vil man få den lyden som de fleste cello-opptak er gjort med, og siden celloen fungerer som en mono-kilde, kunne man tro at én er nok, men da ville instrumentlyden kommet fra en sokk. Du trenger minst to mikrofoner for å få noe tegning av spektra (den frekvensbundne strålingen).


Så skal man få disse som direktelyd, for å se hvordan en cello bloomer lyden, må du ha flere mikrofoner.

Og dette får du høre på Mørks opptak, men sjelden ellers, fordi man i Mørks tilfelle bevisst har gått inn for å forsøke å fange dette. Jeg vet ikke hvor mange mikrofoner som er brukt der, men det er sikkert seks stykker, minst.

Besynderlig.
"..instrumentlyden kommet fra en sokk"? Hvor mange mikrofoner og av hvaslags karakteristikk egentlig må til for å fange opp en gjengivelse til forveksling lik den man ved liveframførelse fanger opp via ørene?


Mvh. RS

 

[totte]

Jeg tviler på om jeg er audiofil,

Da er du i hvert fall ikke "die hard audiofil", det høyeste høye man kan være innenfor feltet.

 

[vredensgnag]

Du trenger kunnskap om hva du gjør, noen bevisste valg omkring preferanser for lyden og ganske enkelt utstyr.
Lytt f.eks. til Truls Mørks cello-suiter av Bach. Dette opptaket er ekstremt ulikt de fleste andre innspillinger av disse, og det finnes hundrevis. Vanligvis er man tett på instrumentet i lyden og rommet det spilles i er med eller ikke, men uten stor dominans.
Ved første lytt på Mørks versjon kan man tro at det er veldig mye klang i opptaket, men så skjønner man at det er celloens stråling det er gjort opptak av - en cello vil stråle lyd i ulike retninger, alt etter hvilken frekvens som strykes.



Setter man opp kun to mikrofoner, vil man få den lyden som de fleste cello-opptak er gjort med, og siden celloen fungerer som en mono-kilde, kunne man tro at én er nok, men da ville instrumentlyden kommet fra en sokk. Du trenger minst to mikrofoner for å få noe tegning av spektra (den frekvensbundne strålingen).


Så skal man få disse som direktelyd, for å se hvordan en cello bloomer lyden, må du ha flere mikrofoner.

Og dette får du høre på Mørks opptak, men sjelden ellers, fordi man i Mørks tilfelle bevisst har gått inn for å forsøke å fange dette. Jeg vet ikke hvor mange mikrofoner som er brukt der, men det er sikkert seks stykker, minst.

Besynderlig.
"..instrumentlyden kommet fra en sokk"? Hvor mange mikrofoner og av hvaslags karakteristikk egentlig må til for å fange opp en gjengivelse til forveksling lik den man ved liveframførelse fanger opp via ørene?


Mvh. RS

Siden svaret på ditt spørsmål står i avsnittet du kommenterer, går jeg ut ifra at du har fått det med deg? Selv om "til forveksling lik" er vel et diskusjonsspørsmål når det gjelder HaiFai ...

Setter man opp kun to mikrofoner, vil man få den lyden som de fleste cello-opptak er gjort med, og siden celloen fungerer som en mono-kilde, kunne man tro at én er nok, men da ville instrumentlyden kommet fra en sokk. Du trenger minst to mikrofoner for å få noe tegning av spektra (den frekvensbundne strålingen).

Og merk, her snakker vi om instrumentkarakteristika.
Analogien til en sokk gjelder i forhold til de frekvensbundne lydstrålene (directional tone color) som celloen avgir.
Weinreich gjorde studier omkring dette i 1994, og konkluderte som følger:

The rapid variation of the angular radiation patterns with frequency, an important characteristic of violin tone, describes what has been called "directional tone color." The sharp and closely spaced radiativity maxima and minima do not represent overal power maxima and minima as much as radical variations in the directional pattern of radiation and create the illusion that each note is coming from a different direction. This effect is enhanced by the constant changing of orientation of a violin while bowing (especially by soloists - komm: ikke like aktuelt med Cello) and by the use of vibrato, which constantly varies the frequency and thus the directional radiation patterns as well.
This effect makes it very difficult to produce a realistic violin sound with a single ordinary loudspeaker (or microphone.)

Og i opptaket av Truls Mørks versjon av Bachs cello-suiter kan man lytte til noe man sjelden hører i slike opptak - det som beskrives i sitatet.

 

[lark]

Besynderlig.
"..instrumentlyden kommet fra en sokk"? Hvor mange mikrofoner og av hvaslags karakteristikk egentlig må til for å fange opp en gjengivelse til forveksling lik den man ved liveframførelse fanger opp via ørene?


Mvh. RS

Noen som husker "kunsthode"-opptakene? Et kunstig hode i lytterens posisjon med mikrofoner der ørene skal være. Et slikt opptak avspilt via hodetelefoner låt visst svært ekte. Husker ikke om det fungerte like bra når opptaket ble avspilt via høyttalere.

 

[slowmotion]

Jeg tviler på om jeg er audiofil,

Da er du i hvert fall ikke "die hard audiofil", det høyeste høye man kan være innenfor feltet.

Jeg er nok heller "nesten ikke audiofil i det hele tatt, og knapt nok det" ... ;D

Men jeg bruker litt "pro-sumer" utstyr, så denne tråden er interessant.

 

[vredensgnag]

Besynderlig.
"..instrumentlyden kommet fra en sokk"? Hvor mange mikrofoner og av hvaslags karakteristikk egentlig må til for å fange opp en gjengivelse til forveksling lik den man ved liveframførelse fanger opp via ørene?


Mvh. RS

Noen som husker "kunsthode"-opptakene? Et kunstig hode i lytterens posisjon med mikrofoner der ørene skal være. Et slikt opptak avspilt via hodetelefoner låt visst svært ekte. Husker ikke om det fungerte like bra når opptaket ble avspilt via høyttalere.

Fungerer fint, og brukes fortsatt. Neumann-hodet er vel det mest kjente.

Milwaukee-symfonien gjør opptak av alle sine opptredener med et slikt hode. Det henger i luften over publikum, over de forreste radene. Har et Tchaikovsky-opptak med dem.

Binaural.com har en del info om denne opptaksteknikken.
http://www.binaural.com

Jeg har også en innspilling der man har gjenskapt Glenn Goulds første Goldberg-innspilling, som var i mono. Innspillingen er gjenspilt på et Yamaha-flygel, og opptaket er gjort i stereo, med perspektiv fra salen, og med et alternativt opptak gjennom Neumann-hode, så man skal kunne høre hva Gould hørte mens han spilte ...
Innspilling ved Zenph på Disklavier.
http://www.amazon.com/Bach-Goldberg-Variations-Performance-Re-performance/dp/B000LE0THE

 

[R.S.]

Besynderlig.
"..instrumentlyden kommet fra en sokk"? Hvor mange mikrofoner og av hvaslags karakteristikk egentlig må til for å fange opp en gjengivelse til forveksling lik den man ved liveframførelse fanger opp via ørene?


Mvh. RS

Siden svaret på ditt spørsmål står i avsnittet du kommenterer, går jeg ut ifra at du har fått det med deg? Selv om "til forveksling lik" er vel et diskusjonsspørsmål når det gjelder HaiFai ...

Setter man opp kun to mikrofoner, vil man få den lyden som de fleste cello-opptak er gjort med, og siden celloen fungerer som en mono-kilde, kunne man tro at én er nok, men da ville instrumentlyden kommet fra en sokk. Du trenger minst to mikrofoner for å få noe tegning av spektra (den frekvensbundne strålingen).

Og merk, her snakker vi om instrumentkarakteristika.
Analogien til en sokk gjelder i forhold til de frekvensbundne lydstrålene (directional tone color) som celloen avgir.
Weinreich gjorde studier omkring dette i 1994, og konkluderte som følger:

The rapid variation of the angular radiation patterns with frequency, an important characteristic of violin tone, describes what has been called "directional tone color." The sharp and closely spaced radiativity maxima and minima do not represent overal power maxima and minima as much as radical variations in the directional pattern of radiation and create the illusion that each note is coming from a different direction. This effect is enhanced by the constant changing of orientation of a violin while bowing (especially by soloists - komm: ikke like aktuelt med Cello) and by the use of vibrato, which constantly varies the frequency and thus the directional radiation patterns as well.
This effect makes it very difficult to produce a realistic violin sound with a single ordinary loudspeaker (or microphone.)

Og i opptaket av Truls Mørks versjon av Bachs cello-suiter kan man lytte til noe man sjelden hører i slike opptak - det som beskrives i sitatet.

Er du sikker på at du forsto hva jeg antydet?

For meg er ikke dette noe jeg ville spørre om, jeg ville definitivt valgt et minimalt mikrofonoppsett basert på dertil egnede mikrofoner. Skal jeg demonstrere ultimat lydekthet er det nettopp slike puristisk enkle inspillinger jeg av en eller annen grunn tyr til.


Mvh. RS

 

[vredensgnag]

Hei RS -

Følg meg på dette, vi må skille mellom:

1. Det minimum som skal til for at vi skal oppfatte lyd som et stereobilde.

2. Det som skal til for at lyden som sendes mot oss er en realistisk beskrivelse av den opprinnelige lyden.

Et tidlig stereo-eksperiment brukte 80 høyttalere for å få til Nummer 2, men de som lyttet brukte selvsagt kun to ører.

Det er en distinksjon som det er verdt å få med seg.
Selv mener jeg vi nå står på trappene til et gigantisk gjennombrudd når det gjelder stereogjengivelse, om vi bare kan få selskap som 2L og andre til å slutte å sette oss midt i musikken - vi skal ha musikken foran oss, men ved mange høyttalere, slik Blumlein ønsket det.

Jeg har forsøkt å beskrive det her, og Flageborg kom med et fint innspill den 24!

http://www.hifisentralen.no/forum/index.php?topic=34935.0

Men få høyttalerne foran oss, ikke rundt oss! Vekk fra surround-kinoen, det er noe fattig ræl.

 

[achri-d]

vi skal ha musikken foran oss, men ved mange høyttalere, slik Blumlein ønsket det.

Hei - ønsket Blumlein å bruke fler enn to høyttalere for å realisere stereo - i.e. totalt/komplett lydbilde? Jeg leste for noen år siden om Blumlein og husker ikke annet enn at han beskrev løsninger der to ht ble benyttet. I dag forsøkte jeg et nettsøk, men fant ikke noe som - i hvertfal direkte - underbygger det du skriver. Har du en ref jeg kan lese? Jeg vet at andre på tredvetallet (husker ikke navnene) beskrev oppsett med fler enn to ht for å realisere stereo. At man må benytte fler enn to ht er vel i dag allment akseptert, ref eksempelvis Tooles siste bok. Mvh.

 

[vredensgnag]

vi skal ha musikken foran oss, men ved mange høyttalere, slik Blumlein ønsket det.

Hei - ønsket Blumlein å bruke fler enn to høyttalere for å realisere stereo - i.e. totalt/komplett lydbilde? Jeg leste for noen år siden om Blumlein og husker ikke annet enn at han beskrev løsninger der to ht ble benyttet. I dag forsøkte jeg et nettsøk, men fant ikke noe som - i hvertfal direkte - underbygger det du skriver. Har du en ref jeg kan lese? Jeg vet at andre på tredvetallet (husker ikke navnene) beskrev oppsett med fler enn to ht for å realisere stereo. At man må benytte fler enn to ht er vel i dag allment akseptert, ref eksempelvis Tooles siste bok. Mvh.

Hei. I patent British #394,325, så beskrev Blumlein romillusjonen som ble skapt ved stereofonisk lyd, ved bruk av "two or more loudspeakers." Han beskrev også bruken av "multiple" kildemikrofoner.

Har du AES-medlemskap er det gratis, ellers kan du kjøpe patentet her:
http://www.aes.org/e-lib/browse.cfm?elib=233

I sitt patent beskrev Blumlein også hvordan man kunne få stereofonisk effekt fra vinyl, med kun to kanaler, og dette ble dermed rådende løsning - men hadde han gjort patentet idag ville han brukt mulighetene i harddisk, høyoppløsning og multikanal, tenker jeg.

Harvey Fletcher fra Bell tok dette med "multiple microphones" bokstavelig, og satte opp 80 høyttalere i ett rom, som fikk lyd fra et tilsvarende antall mikrofoner i et annet rom der orkesteret befant seg:

Harvey Fletcher of Bell Laboratories investigated techniques for stereophonic recording and reproduction. One of the techniques investigated was the "wall of sound", which used an enormous array of microphones hung in a line across the front of an orchestra. Up to 80 microphones were used, and each fed a corresponding loudspeaker, placed in an identical position, in a separate listening room.

Men å bruke så mange er unødvendig.

 

[8x12_TOM]

Jeg har vel likefullt yst til på komme med et annet poeng. Har nylig (i dag) hørt på et spennende oppsett jeg skal skrive om i en annen tråd - men dette oppsettet var "radikalt" forskjellig fra mitt eget - men er nok kanskje det oppsettet jeg har hørt som lydmessig ligner mest på mitt eget.

Mvh
OMF

Ble veldig nyskjerrig på hvilket oppsett dette er, siden lyden jeg opplevde hos deg er noe av det beste jeg har hørt

 

[Pedal]

Lytt f.eks. til Truls Mørks cello-suiter av Bach

Apropos Truls Mørk. Har han en distinkt spillestil? Vil man feks kunne høre forskjell på han og Yo-Yo Ma hvis de tolker samme musikkstykke?

Jeg er ikke så bevandret i cello musikk, så interessant å vite hva dere 'kjennere' mener.

 

[Valentino]

Et annet eksempel:
Jeg foretrakk Anner Bylsma framfor Jo-Jo Ma da jeg skulle kjøpe Bachsuiter for første gang en gang for lenge siden i en butikk på Karl Johan.
Når klassiskfolk blindlytter på utøvere går de fem på temmelig ofte, forresten.

 

[totte]

Et annet eksempel:
Jeg foretrakk Anner Bylsma framfor Jo-Jo Ma da jeg skulle kjøpe Bachsuiter for første gang en gang for lenge siden i en butikk på Karl Johan.
Når klassiskfolk blindlytter på utøvere går de fem på temmelig ofte, forresten.

Men skikkelige vinsmakere, i motsetning til dilletanter (trolig inkludert undertegnede, som insisterer på at han alltid i det minste vil kjenne igjen en nebbiolo, men aldri har testet blindt), går ikke så veldig fem på i blindtester. Kan dette overføres til hifi?

 

[Pedal]

Trinity Sessions ble laget med minimalistisk* utstyr, ikke enkelt (i betydningen billig).

*Om man kan kalle Calrec Ambiosonic-mikrofonen minimalistisk da.

Jeg tenkte ikke på mikrofonen. Selve opptaket er jo et mirakel av mikrofonteknikk. Denne CDen var et lystårn i min CD-samling dengang.

Altså, denne platen ble innspilt over 2 dager i november 1987 på en Sony DAT. Kun 2 spor fra mikrofon til opptaker. Ingen miksing. So far so good. Men så var det denne DATen da. Litt research viser at vi trolig snakker om denne her:



SONY DTC-1000ES. Alle DAT opptagere's mor. Lansert mars 1987. 92dB dynamic range, men overstyringsmeteret på denne generasjonen peaket 6dB for tidlig, så vi snakker i praksis om en bitoppløsning nede på 13-tallet. Early digital...

Artig poeng: En av tidenes beste innspillinger ble ikke gjort på en proffmaskin, men på en HAI-FAI maskin, he-he.

 

[nb]

Alle DAT opptagere's mor. Lansert mars 1987. 92dB dynamic range, men overstyringsmeteret på denne generasjonen peaket 6dB for tidlig, så vi snakker i praksis om en bitoppløsning nede på 13-tallet. Early digital...

Og derfra gikk det stort sett nedover, i alle fall så lenge masteringfolkene fikk lagt sine klamme hender på sakene

 

[nb]

Jeg er ikke så bevandret i cello musikk, så interessant å vite hva dere 'kjennere' mener.

Jeg er heller ikke så bevandret i Cello, men jeg innbiller meg å kunne høre når Heifetz spiller fiolin, men det er klart at 50-talls-lyden begrenser utfallsrommet av aktuelle kandidater en smule. Jeg <i>tror</i> han har en distinkt sound. Men om jeg hadde klart å prikke han uten å vite det (jeg vet jo tross alt hvilken plate jeg har satt på....) er jeg langt fra sikker på.

 

[vredensgnag]

Lytt f.eks. til Truls Mørks cello-suiter av Bach

Apropos Truls Mørk. Har han en distinkt spillestil? Vil man feks kunne høre forskjell på han og Yo-Yo Ma hvis de tolker samme musikkstykke?

Jeg er ikke så bevandret i cello musikk, så interessant å vite hva dere 'kjennere' mener.

Mørk er fysisk meget sterk, og har et drag på celloen som er spesielt.

Jeg har disse suitene med Fujiwara, Schiff, Fournier, Isserlis, Casals, Starker, Mørk, du Pre -- kunne jeg identifisert samtlige? Tør jeg ikke vedde på - men det er forskjell på instrumentene, på klangen og på opptakene. Yo-Yo Ma og Mørk spiller ikke likt, men jeg har ingen innspillinger av suitene med Ma, så jeg skal ikke være for påståelig før jeg lytter til sistnevnte i suitene.

 

[Pedal]

...Jeg foretrakk Anner Bylsma framfor Jo-Jo Ma da jeg skulle kjøpe Bachsuiter for første gang en gang for lenge siden i en butikk på Karl Johan.

Jeg er heller ikke så bevandret i Cello, men jeg innbiller meg å kunne høre når Heifetz spiller fiolin...

Mørk er fysisk meget sterk, og har et drag på celloen som er spesielt.

Jeg har disse suitene med Fujiwara, Schiff, Fournier, Isserlis, Casals, Starker, Mørk, du Pre -- kunne jeg identifisert samtlige? Tør jeg ikke vedde på - men det er forskjell på instrumentene, på klangen og på opptakene. Yo-Yo Ma og Mørk spiller ikke likt, men jeg har ingen innspillinger av suitene med Ma, så jeg skal ikke være for påståelig før jeg lytter til sistnevnte i suitene.

Nå som jeg har den samlede oppmerksomhet fra dere tre, ”De 3 Blindebukkene Bruse” – Sentralens tapre forkjempere for blindelyttingens fremme, så er det nærliggende å spørre: Er alt bare selvbedrag? Dette med klassisk musikk og forskjellige tolkninger av individuelle musikere, altså?

Utgangspunktet mitt for denne spissformuleringen er ”at man hører jo ikke forskjell når man lytter blindt”. Man hører ikke forskjell på Stradivarius og Claes Ohlson fiolin, CD eller mp3, sinustoner eller firkanttoner, kvinnelige eller mannlige musikere. For ikke å snakke om hi-fi utstyr. Her hører man ikke forskjell på avspillingsprogrammer, DACer som koster mer enn Benchmark eller (fy-ordet über alles) kabler. Ja, lista er lang over ”hva man ikke hører av forskjeller”. Blindt altså. I dagens innslag er vi kommet fram til klassisk musikk og cello innspillinger av samme verk:

Driver plateselskapene med juks og fanteri, siden de i stor grad gjenutgir de samme verkene med nye artister? Burde medlemmene på Hifi Sentralen nøye seg med kun en innspilling av hvert verk (med samme besetning)? For å støtte norsk kulturliv så velger vi oss en innspilling av disse Bachsuitene med Truls Mørk på Cello. Føler du at denne ene innspillingen blir kjedelig i lengden, så drar du fram BILDER av de andre kjente cellistene. Vredensgnag nevner bl.a. Fujiwara, Schiff, Fournier, Isserlis, Casals, Starker og du Pre. Ved å veksle mellom bildene, da ville du altså oppleve å høre på en helt annen artist! Bort med Fujiwara og inn med Fournier! Er det slik for de aller fleste av oss? Er det bare selvbedrag det som bedrives inne på hifisentralens klassiske forum, når dere drøfter forskjellige innspillinger/tolkninger av samme verk?

 

[Valentino]

Hehe.
Når man ikke vet hvem som spiller har man færre fordommer. Karajanallergi (mange som har lest seg til den lidelsen) blir mindre uttalt, eller man velger en annen favoritt enn man ville gjort med coveret i hånden.
Her som ellers: Det krever trening å bruke ørene.

 

[nb]

Nå som jeg har den samlede oppmerksomhet fra dere tre, ”De 3 Blindebukkene Bruse” – Sentralens tapre forkjempere for blindelyttingens fremme, så er det nærliggende å spørre: Er alt bare selvbedrag? Dette med klassisk musikk og forskjellige tolkninger av individuelle musikere, altså?

Nå går tolkningene til ulike musikere på mye mer enn "lyden fra instrumentet de spiller på og måten de trakterer det på". For et ganske tydlig eksempel, hør f.eks forskjellene på Gardiners og Böhms inspillinger av Mattheuspasjonen til Bach. Böhm dirigerer med ca "halve" tempoet og bruker et orkerster som er minst dobbelt så stort. De befinner seg rett og slett i to helt forskjellige skoler tolkningsmessig. Gardiner er i "originalinstrumentbevegelsen" mens Böhm har begge bena solid plantet i den "klassiske" tradisjonen. Eller hør forksjellene på Furtwängler og Toscanini dirigere Beethovens symfonier. Noen bruker guttesopraner, noen bruker voksne kvinner til å synge de høye stemmene. Og så videre og så videre. At man ikke kunne ha gjenkjent at det f.eks er Mørk som spiller er ikke det sammme som at man med største letthet kunne hørt forskjell på hans innspilling og en annen av samme stykke. I to av innspillingene til Glenn Gould av Bachs Goldbergvariasjoner skiller det ca 20 minutter i hvor lang tid han bruker på å spille seg gjennom stykket, så man klarer ganske greit å finne ut hvilken av de to man lytter til, selv om man ikke nødvendigvis kan si at det er Gould eller hvilket flygel han spiller på. Gould var for øvrig et litt dårlig eksempel, han tar man lett på nynningen i bakgrunnen, det er det ikke mange som driver med

For øvrig har Vredensgang en fiffig historie om en fake pianist (husker ikke navnet i farten), så det er fullt mulig å lure en hel klassisk musikkverden, ja.

 

[nb]

Fant historien om den juksepiaisten:
http://en.wikipedia.org/wiki/Joyce_Hatto

Hun gav ut over 100 plater som egentlig var spillt av andre. Fikk strålende kritikker og ble først avslørt etter sin død.

<i>
In February 2007 it was announced that the CDs ascribed to Hatto had been discovered to contain copies, in some cases digitally manipulated (stretched or shrunk in time, re-equalised and rebalanced), of published commercial recordings made by other artists. While some of these artists were well-known, the majority were less so
</i>