Poenget mitt var og er ikke at jeg er MOT blintester - jeg tror det kan ha noe for seg, i gitte sammenhenger og på gitte premisser. Jeg tror bare ikke det er den eneste valide måten å evaluere hi-fi komponenter på, som det nesten kan virke som det er på en del av folka som deltar i denne tråden. Det jeg også syns er underlig er at ingen av de som faktisk har forsket på kabler (siden det er det heteste temaet) og delvis publisert ting om det, tas til inntekt for at det kan være forskjell - jeg lagde selv en tråd om Russ Andrews som fikk testet sine strømkabler, men den ble fullstendig nedsablet som metodisk feil - jeg skjønte forsåvidt ikke helt det, da det på meg virka som det var rimelig store, målbare forskjeller de viste. Analysis Plus folka skriver opp og ned og i mente om firkantpulser og hvordan kabler endrer dette. Hi-Fi News hadde en runde for noen år siden hvor de testa ut innbrenning av kabler og mente å dokumentere at det hadde noe for seg. O.s.v. Problemet er at alt dette bare tas til inntekt for at bransjen er korrupt, de vil lure oss, ingen av de som produserer kabler gjør det med hederlige hensikter (de vil mest sannsynlig bare bli rik i en fei) og de har knapt nok noen ærlige hensikter med det de gjør. Jeg skjønner ikke den biten, jeg.
Forøvrig og i kabel-sammenheng - hva skulle jeg tjene på å ønske at det var forskjeller på kabler? Mitt ønske er at det ikke var det, for da kunne jeg spart penger og bare kjørt på lakris eller andre minimums-standard-kabler og spart en bråte penger. Tror folk virkelig at jeg har lyst til å bruke en hel masse penger på kabler? Sånn sett: min bias er nok heller at det ikke burde være forskjell på kabler, samtidig hører jeg klart at det er det og velger å forholde meg til det.
Dessuten kjenner jeg ikke igjen beskrivelsen av sinnet/hjernen som så ekstremt påvirkelige - vi søker først og fremst stabilitet, forutsigbarhet og at ting skal være det samme. En av grunnene til at film funker, er jo nettopp det. Videre er det vanskelig å endre folk sine holdninger, det har sosial-psykologien vist gang på gang og sånn sett er det minst like vanskelig å overbevise kabelskeptikerne som omvendt - og det er vesentlig lettere å være kabelskeptiker fordi du kan sitte på den fysiske hesten og rope ut at vitenskapen finner ingen forskjell (selv om jeg jo har forsøkt å si noe om at det gjør de jo, men det blir nedsablet som metodisk på trynet og ikke troverdig) og så bevise det ved å ikke gjenfinne forskjeller i blindtest - men det å sette en kabelskeptiker til å gjennomføre en blindtest er jo meningsløst, for det er jo null problem å si at det ikke er forskjell.
Og stakkars Lavigne trekkes fram igjen og igjen og igjen som et prim-eksempel på hvor mye vi som tøyser om kabelforskjeller er på bærtur, men ærlig talt: det var 1 mann! Det har jo lite validitet i den større sammenhengen at en mann en gang ikke klarte det. Mange av folka i Stereophile, TAS o.l. har forøvrig beskrevet blindtester hvor de har vært med og klart å ta forskjellene, men dette tas ikke til inntekt for noe som helst - det er kanskje for anekdotisk?
Jeg vet ikke - jeg blir provosert av folk som skal fornekte mine opplevelser, kreve at jeg MÅ vise det i en blindtest for at de skal tro på det og konsekvent velge å avfeie mine erfaringer og opplevelser som placebo, forventningsbias eller annet. Som jeg skreiv i beg. av denne tråden: det er gode grunner til å være skeptisk til blindtesting i audio, slik jeg ser det fra et psykologisk perspektiv. Og for hver Lavigne, kan jeg godt trekke fram et eksempel som viser det motsatte (men ikke med en blindtest).
Et av de mest brukte, for min del, kan jeg godt gjenta nå, da det var noe av det merkeligste jeg selv har opplevd. Dette var på den tiden hvor Duelund herjet sentralen og mange av oss (inkl. meg) fjernet plast fra kondiser. Jeg og brodern styrte med det hjemme hos meg en kveld, hvor også min daværende samboer var til stedet - hun dreiv riktignok å vaska badet og annet, så hun stakk bare hodet inn i stua med ujevne mellomrom og rista på hodet over oss. Hun ante i hvert fall ikke hva vi dreiv med. Så i hvert fall fjerna vi all plasten vi kom til på en Rega Planet cd-spiller og satte den til å spille igjen - både jeg og brodern tror jeg var rimelig overraska over at vi mente å høre forskjell. Desto større var overraskelsen over at samboeren min kom inn i stua og utbrøt: hva i all verden har dere gjort? Det høres jo mye bedre ut nå! Men det var sikkert placebo, det og...
Dessuten: hvis vitenskap skal trekkes fram i hytt og gevær: hva er er galt med den vitenskapen jeg bruker som grunnlag for en metodisk skepsis mot blindtester? Det er, i min verden, mange grunner til å være skeptisk mot blindtesting i audio som har med hvordan arbeidshukommelsen, eksekutive funksjoner og persepsjon fungerer. Hvorfor tar ikke kabelskeptikerne, som er så glad i vitenskap, tak i denne vitenskapen og aksepterer det?
