|
Pedalkraft
- Trådstarter pedal
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
-Målemic plassert i lyttepos, midt mellom ørene. Kontrollmålt avstand til høyttalerne med laser.
Bruker målingene til å korrigere for rommet under Schroeder.
TAD4003/Trauet trenger ingen særlig korreksjon, jfr nærfeltsmålinger gjort av konstruktør Espen Evensberget. Men jeg bruker allikevel fullfrekvensmålingene til gainjustering av de 3 seksjonene. Så blir det mye kontrollytting og etterjustering i trinn à 0,5dB.
Og sånn går nu dagan. Det er så mye sprik forskjellige album imellom, så trangen til å justere litt slipper ikke helt taket i deg. Betjeningsmessig er analog PEQ et mareritt
OPPDATERING: 2 ukers kritisk lytting bekrefter førsteinntrykket - The New Mini Beast er en vellykket partner for TAD4003/Trauet.TAD4003 + OTL = Sant
Disse effektforsterkerne kjøpte jeg på impuls. To stk endatil. Byggesett The Mini Beast fra Transcendent Sound. OTL, Single Ended, klasse A.
Rett opp til @Audiomix for bygging. Han måtte selvsagt modifisere litt her og der. Derav ny sokkel og større tilgang på rørtyper med kontaktpunkt i toppen. Jeg kjøpte to stk for brokobling = 5 watt, i tilfelle 1 watt ikke var nok. Men det er det. Har da uansett gleden av å kunne gjemme de på gulvet, bak hver sin høyttaler. Ved å bruke bare en kanal, så avlastes strømforsyningen også litt. Kjekt også med et backup-/utlånseksemplar.
HVORFOR OTL?
OTL-forsterkere har rykte som brunstekt flesk. Notorisk ustabile, de eksploderer og ødelegger alt i en mils omkrets, elendig dempningsfaktor, samt forvandler stua til badstue. What's not to like?
-Så viser det seg at verden har utviklet seg siden Futtermann. Bruce Rozenblit (Transcendent Sound) har laget nye løsninger, og skrevet bøker om det. Og han tilbyr det hele til lavpris DIY selvbygg. Så jeg klinte til.
Fordi TAD 4003 er på 16 Ohm, hvilket bøter på forsterkerens høye utgangsimpedans. Dernest har driveren i kombinasjon med Trauet en følsomhet på ca 110dB. Da holder det med fluewatt, str 1-5 watt. Sist men ikke minst har jeg aktiv deling, så OTLen jobber bare >600Hz.
RAKE RØR
Greia er selvsagt at med OTL har man ikke utgangstrafo, som isolert sett er en dritt-komponent, med mindre den koster en månedslønn. Da er den bare litt bedriten. Hos meg nå er det bare en kondensator mellom utgangsrøret og TAD4003. Fri eksos, som det heter på bilspråket. Og det høres! Førsteinntrykket er positivt: Usedvanlig kjapp og lettflyende klang. Låter ikke "rør" i det hele tatt.
Det er avskrekkende priser på de beste rørforsterkerne, men med The Mini Beast føler jeg at jeg har gjort et kupp. Får jeg oppgraderingsskjelven, kan jeg saktens oppgradere kondensatoren på utgangen.
I forkant har jeg prøvde Topping LA90 og 300B fra Opera Consonance Cyber 500. LA90 var oppløst og detaljert, men ble (ørlite) for påtrengende i presensområdet. Det ble litt for mye av en god ting. 300B hadde ingen tendens til lyttetrethet, og var en bedre match til TAD4003, selv om den ikke hadde samme oppløsning som LA90. The New Mini Beast kombinerer det beste av begge verdener. Det låter vanvittig oppløst, hurtig og lettflytende. Som å betrakte musikken gjennom et forstørrelsesglass. Samtidig er det null betoning. Null hardhet. Diskanten bare "er" der. Konklusjon: Disse tar jeg med meg i grava.
Vi snakker altså om en Single Ended Class A rørforsterker med måledata som en god transistorkonstruksjon.
Båndbredde >200kHz, perfekt 10kHz firkantpuls og 0,1% forvrenging.
-Men forutsetningen er altså at man klarer seg med 1 (en!) watt og høyttaleren er på 16Ohm, slik som TAD driverne. Eventuelt 4 watt brokoblet. I daglig bruk er de problemfrie. Kan slå de Av/På når man spiller, uten knepp. Gain 12dB = ingen bakgrunnsus i mitt oppsett.
The Mini Beast leveres kun som byggesett. Rørene er rimelige i anskaffelse og har svært lang levetid.
En stereoforsterker koster $649,- + rør + importkostnader.
PRODUSENT LINK: https://www.transcendentsound.com/mini-beast.html
Råflott: Med 2 stk stereotrinn, bruker jeg pt. bare ene kanalen i hver forsterker. Da slipper jeg til gjengjeld unna med 50cm sølv i silke til hver driver.LYKKE
Når lyden er god er allting godt.
For en deilig følelse når anlegget er komplett og ferdig tunet. Ikke ferdig-ferdig selvsagt, men godt nok til at man bare kan slenge seg ned i sofaen en lørdag formiddag og ta seg tid til å høre hele jazzalbum. Balsam for sjelen.
Venstre hjernehalvdel er dog ikke helt utkoblet. Innledende rom-målinger og EQ-justeringer må etterprøves med musikk. Kind of Blue versjonen på Quobuz i 192/24 er fenomenal. Innspillingsutstyret den gang var ikke så mye å skryte av. Vi skal være glad for at den i det hele tatt er i stereo. Det var ikke nok mikrofoner/spor til hvert enkelt instrument, så kontrabassen ligger og rumler i bakgrunnen, godt innsauset i romklang. Men dess jevnere bassgjengivelse i rommet man får til, så belønnes man med lag på lag med detaljer og nyanser. Det som før var romling, er nå distinkte toner. Det er messingen som stikker av med spotlighten på denne plata, men nå synes jeg det er vel så interessant å følge bassisten.
Takk for det. Det har vært mye nedetid siste 10 årene, så deilig å være tilbake i sporet igjen.
Anskaffelsen av et enkelt vinylanlegg på hytta var en påminnelse om verdien av det enkle. Ett trykk på forsterkeren, ett på platespilleren og vipps har man godlyd før man har tatt av seg lua.
Her hjemme har det til sammenligning vært rene hinderløypa for å få musikk, med 14 bortgjemte apparater. Men det har jeg løst nå, takk være Adyton Isovolt 6k og 12V triggere. Nå er det One-Touch. Et knappetrykk og rett tilbake i sofaen.
One-Touch. Faen meg verdt prisen alene for bekvemmeligheten. Mer om min kjære Isovolt 6k senere.
Ah - lissepasning, thank you very much. Gir meg påskudd til å skryte av mine 5 runder rundt Skallum i morges. Latmannslivet er FORTJENT!Latstokk er det du er!! En sann fornøyelse å gå rundt og slå på de forskjellige komponentene, snakke litt med de, kjæle litt.... det er jo halve gleden med dette
Den naturlige fortsettelsen etter KoB. Også den i hires på Quobuz. Tar en stund før jeg skjønner at det er mono. Men fort overstått disse gamle, korte albumene, så tar en ny runde med stereo-versjonen til Rudi Gelder. Den vinner. Red Book 16/44 oppløsningen blir her underordnet.
LINK: En fin tråd herom på Hoffman forumet
Chuck Rainey, WFT?!
Sitter og nidkoser meg i sweetspoten. I kjølvannet av nyanskaffelser og finjusteringer, har jeg for vane å lytte til gamle travere. Ikke nødvendigvis de beste innspillingene, men musikk jeg har digget gjennom et langt liv. Det er den ultimate syretesten: Funker det på gamle favoritter, og ikke bare håndplukkede show-off låter?
Først Rickie Lee Jones/debutalbumet og nå Aja. Etter et par låter går det opp for meg at jeg sitter og lytter til bassisten. Glem Fagen, Gadd og gitarsoloene. Nå er det bassisten som stjeler showet. Fenomenalt spennende spill. Han kjører solo på hver eneste låt. Har spilt Aja tusen ganger, og hadde vinylen i sin tid på MF Original Master (basstung mastering). Allikevel, først nå nyter jeg Mr Chuck Rainey i full utfoldelse.
Tilskriver dette mine doble Tractrix midbass horn, signert @Haglund84. Har aldri før hørt slik en detaljert og samtidig engasjerende mellombass.
Viser seg at Rainey var fast inventar hos Steely Dan og på tusen andre innspillinger.
Hei Elskede, jeg tenker å gjøre en liten endring i anlegget. Bytte ut subbene. Har fått et godt tilbud på Hifisentralen. Kan selge de gamle til nesten samme pris. Litt mindre fotavtrykk enn de vi har nå. Ligner på de vi hadde tidligere. Og så er de hvite. Hva synes du? -Jo, det blir sikkert fint, Petter. Supert, da tar jeg med meg Gunnar og henter de i kveld.
(Grugleder meg til hun kommer hjem i kveld).
Før/etter
Takk til @AKA for hyggelig handel. Fikk hjelp av naboen til å få de i hus.
Fikk tilbake trua på trykkammer i linjekilde etter Langesund. Stua er hjemsøkt av noen slemme romnoder. Selv om drømmen var hornsub, må jeg bare konstantere at linjekilder fungerer bedre i stua mi.Bra prioritering
Det er bra, egentlig ganske viktig å ha et godt og solid fundament for å bygge resten på.
Jeg for øvrig har trykkammer fra 80 og ned , liggende på gulvet i en halvmåne i forhold til lytterposisjonen. Linjekilden er åpen bak og tar seg av 80 Hz og opp et stykke.
Har prøvd så godt jeg har kunnet å spre de to forskjellige bass-løsningene ut i de lengderetningene som skaper problemer. Subbene burde nok vært spredd ennå med ut i lengderetningen av rommet, men det skaper andre artefakter. Ingenting blir helt kompromissløst.Sist redigert:Dere synes det smilet er for godt til å være sant?
Hehe, det er helt riktig. No free lunch for en ektemann i dette gamet. Men når sant skal sies, så er planen å flytte de bakover, inn i hjørnet av nisjen og med stofftrekk.
Men jeg tar meg god tid. Nå i starten står de på ca samme sted som de forrige subbene, og med uendrede eq-settinger. Med nogenlunde samme vilkår, får jeg et brukbart grunnlag til å sammenligne forskjellen i spredningsmønster. Viktig å supplere teori med praktisk lytteerfaring.
-Flytting inn i nisjen kommer til å gi store endringer i frekvensgangen. Det kan jeg saktens måle i REW. Men er spent på om jeg klarer å høre noe i tidsdomenet. Nå står de 100cm foran hornriggen. I nisjen blir det 50cm bak. Hører man 150cm latency av de 2 laveste oktavene?
#623 En halvering av avstanden mellom horn og bass må jo bare være av det gode? Bassen går fra å være ca. 50 grader for tidlig ute ved 50 Hz til å være ca 25 grader for sent ute, eller fra ca. 3 ms for tidlig ute til 1,5 ms for sent ute. Ved en bølgelengde på bortimot 7 m. Men DSP hadde vært kjekt. Innrøm det nå.
I en ideell verden er nok hornbass best. Den råeste bassen EVER var en snarvisitt hos @emokid , med 4 stk NNNN Devor 23 hornbasser. Men ekte hornbass blir fryktelig stort og de færreste har plass. En annen ting er dette med latency, og hvor hørbart det er? Alle de 4 horn-sub systemene jeg har hørt (Emo, @LMC , @Endpoint Audio og @rama) bruker DSP/digital delay.
Denne stabukken har foreløpig en hel-analog løsning med analog PEQ (mer herom senere), og da er nok linjekilde-bass best. (Strengt tatt er det ikke linjekilde, men "stablet multi-sub". I vanlig rom med takhøyde 240cm, får man ikke ekte "linjekilde" spredning under 140Hz).
Alt i alt er nok implementasjonen vel så viktig som prinsippet. Dyp og tørr bass kan løses på flere måter. Det overordnede er å marginalisere romnodene.
Ser frem til å "forske" videre her hjemme.
Ovennevnte gjelder de 2 bunnoktavene (dypbassen). Når det kommer til midbass og øvre bass er det "no contest". Der er det hornbass som gjelder, og i særdeles frontladet horn. Det er nå min erfaring. Eventuelt åpen baffel à la @The Shy. Det låt også ekstremt bra i mid/øvre bass.
Made in Toten. Det nye kraftsenteret i Hifi-Noreg.
Jeg kjøpte mine brukt av en medforumist på flyttefot. Nydelig byggekvalitet. Alle sammenføyninger er gjæret. Polske elementer som virker å ha høy kvalitet.
Elementene heter W.27.500.8.FCX 10". Du finner byggetrinnet her: https://www.hifisentralen.no/forumet/threads/linjekilde-ids_25-insp.92531/page-3#post-3268516
En annen overraskende observasjon: Disse tårna overfører nesten ikke vibrasjoner til tregulvet. Enten er disse gummiføttene veldig effektive, eller så spiller søyleformen inn.
- Ble medlem
- 04.02.2004
- Innlegg
- 5.235
- Antall liker
- 6.368
Gøy at du likte bassen her, ganske happy selv
Ser at du begynner å lande etter en lang og målrettet planlegging, nå må du bare nyte og kose deg!
Ja, nå har spillelysten kommet for fullt, takk.Gøy at du likte bassen her, ganske happy selv
Ser at du begynner å lande etter en lang og målrettet planlegging, nå må du bare nyte og kose deg!
Boz/Thanks To You gjorde varig inntrykk. Ny referanselåt hver gang bassen skal evalueres. Tor ble litt snurt da jeg antydet det manglet ørlite herom i forhold til Devor 23
Ble ikke så lei meg daJa, nå har spillelysten kommet for fullt, takk.
Boz/Thanks To You gjorde varig inntrykk. Ny referanselåt hver gang bassen skal evalueres. Tor ble litt snurt da jeg antydet det manglet ørlite herom i forhold til Devor 23
. Jeg synes jo min bass er bedre fra den dypeste oktav til øverst. Det holder for meg
Mitt system går forresten to oktaver lavere ned enn det emokoid sitt gjør. Det er ikke alltid en fordel på alt.Sist redigert:
Den spiller jeg også, for de som aldri har hørt bass.
...men den er litt "soft" eller kjedelig etter x antall avspillinger.
Ja den blir litt soft når anlegge går i kjelleren. Er en kjensgjerning at den ofte brukes for tuning av bassen i PA-rigger. Neste aldri noe under 30Hz der-Jeg har stor sans for Boz Scaggs. Kan hende en aquired taste. En kompis mente Boz synger med en potet i halsen. Han har hatt noen lange karrierepauser, så ikke alle som er obs på hans mange gode utgivelser. Dig/2001 var ny for meg. Den spilles regelmessig. Hos Emo var det en spesiell opplevelse. Den nye stua hadde ganske lang etterklang. Riktignok bare delvis møblert/under innflyting. Kort avstand til lytteposisjonen, nesten nærfelt. Men med Audiolense måling og korrigering, så reduseres romklangen i lytteposisjonen. Hos Emo ble da bassen usedanlig tørr og presis, mens romklangen slo inn oppover i frekvens. Det var som om bassen eksisterte i sitt eget rom. Minner litt om Gaia-systemet hjemme hos BackDoor. Der hadde Snickers gjort noe lurt med bassene, de var liksom frigjort fra rommets resonanser. Husker ikke detaljene. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…