Olav E`s ryddesjau!

[Olav E]

Er det lov med en liten utskeielse? Dere som har fått med dere starten på denne tråden, vet at man har sansen for god mat. Inspirasjon til å lage risotto har jeg gitt dere. Så her blir det kun litt selvskryt av dagens middag. Fruen mener det er berettiget, med litt skryt altså!

Vi er på hytta i fjellheimen. Pakker ned ute for å forberede vinteren. Lillesøstera til Amy er foresten på vei. Melder om 32 m/s i kasta i morgen. I morgen venter vedlass og vedstabling. Da trenger vi litt fast føde for å orke å sjaue nok ved til vinteren.

Startet med dette:

Ble til dette:

Som det passer seg, delte kokken og gryta edle dråper. Kokken fikk mest, men det ble nok ril å dele med fru også.

Må rette en spesiell takk til hyggelig passiar med @TT under matforberedelsene, og til James Taylor, Willie Nile, Graham Parker og Van Morrison for musikalsk følge under kokkeleringen.

Mv Olav E

 

[Olav E]

Når ikke alle gode ting er tre!

Siden man har en mer enn ok platespiller, og siden det er mange her som skriver med stor kunnskap og musikkglede om sine ulike platespillere, armer, pickuper, riiaer, suter mm, blir man inspirert til å sondere litt på egenhånd, ikke fordi man ikke er tilfreds med dem man har, men - ja dere vet vel så alt for godt….

Så da ble man litt nysgjerrig på å klatre videre på Hana-stigen. Kul farge, gode omtaler, og så plutselig dukket det opp en pent brukt Umami Red.

Jeg mener jeg var rask, skrev jeg var interessert i å kjøpe, stilte noen relevante spørsmål, fikk svar, og bekreftet at jeg ville slå til. Da var den solgt til en annen! Mulig jeg er litt naiv, men er man først i køen tenker jeg det er greit at man også får sjans til å stille noen spørsmål for så å bekrefte handel eller takke nei.

Siden Hanaen glapp, og man er en enkel sjel, så holdt man seg til sprek farge. Ny lekker rød pickup, pent brukt.

EMT HSD 006 dukket opp. Mitt bud ble akseptert. Dette var i ferietid, så da avtale om å hente ble berammet noen dager senere, hadde selger ombestemt seg og ville prøve og få en bedre pris. Jeg minnet selger på at vi hadde inngått forpliktende avtale. Det endte med at han ikke ville selge.

Dette var en 006 med laveste utgangssignal. Med avtale om kjøp i boks, kjøpte jeg meg en SUT.

Min SUT som ikke har en trengende pickup er i hvertfall ganske så fin å se på!

Det var to kjøpsforsøk. Den tredje gangen ble det et avvik i farge. Kjøpt mest av nysgjerrighet, gode omtaler, og en hyggelig pris. God kommunikasjon og hyggelig selger. Selger forventet nok litt for mye av transportselskapet. En for snau innpakking er nok beviset for det. Og sluttresultatet ble:

Etter prøvespilling var det lett å konstatere at her hadde den gullskimrende Gold Noten fått uopprettelig skade. Dvs at den nok kunne repareres, men ikke til forsvarbar kostnad. Penger tilbake fra en beklagende selger.

Så da er det er ledig headshell som venter på passende selskap.

Et ord er et ord, het det før. Med netthandel mellom private ser det ut som om det ikke er sånn bestandig. Hører at det er ganske ofte at avtaler brytes av både kjøper og selger. Juridisk sett er man bundet dersom avtale er inngått. Få gidder vel å følge opp en brutt avtale. Da blir det fort en ny normal.

Må tillegge at man har mange gode opplevelser både som kjøper og selger. Truffet hyggelige folk og alt er gått greit. Derfor blir man vel litt ekstra skuffet når det skjærer seg.

Foresten så kan det være at Luxman-shellet ikke trenger å vente så lenge!

Mvh Olav E

 

[Olav E]

Å svare, stille spørsmål og si man er interessert er desverre hverken avtale eller reservasjon.
Å få et bud akseptert er avtale, og du kunne gått videre mot vedkommende for avtale brudd.

Enig. Det første har med høflighet å gjøre, det andre med juss. Det tredje er å ha tid og ork og vilje til å bruke ressurser på noen som ikke forholder seg til inngåtte forpliktelser. Og så lærer man så lenge man lever…

Mvh Olav E

 

[Karmana]

Kjipt! Men som kjent er ikke alle gode ting tre, men en to tre på det fjerde skal det skje

 

[Hønndjevelen]

Du får sutte på SUTen så lenge.
Er en SUT jeg også har sikla etter.

 

[Olav E]

Kjipt! Men som kjent er ikke alle gode ting tre, men en to tre på det fjerde skal det skje

Og det er på det fjerde det skjer også! Liker litt sprek farge på på disse PUene.

Mvh Olav E

 

[Olav E]

Du får sutte på SUTen så lenge.
Er en SUT jeg også har sikla etter.

Hehe! Skal ikke sette tenna i den i hvertfall. Får la den stå på varastyr en stund. Tar heldigvis ikke stor plass.

Mvh Olav E

 

[tkr]

Og det er på det fjerde det skjer også! Liker litt sprek farge på på disse PUene.

Mvh Olav E

Det finnes jo denne, da:

Mvh

 

[Olav E]

Det finnes jo denne, da:

Vis vedlegget 1151820

Mvh

Uffda! Du byr på fristelser.

Holder oss i fargesjanger, men ditt forslag heller litt mot det varme.

Det 4. forsøket er allerede i hus. Landsmann til ditt tips, og kanskje et åpenbart valg for en som liker å trå varsomt fram i jungelen av gode kandidater?

Flere tips tror jeg ikke dere trenger ut over at 4+1=?

Mvh Olav E

 

[Olav E]

Litt skuffet over manglende forslag til svar på Quizen vedr ny venn til 171en, men skal klare å øve med det…

Mye jobb og på farta har gitt lite tid hjemme. Guttemiddag, eller mer korrekt Gubbemiddag, til sent eller tidlig i går og i dag, alt etter som, har medført en sen og sakte start på dagen. Da er det svært så lettvint med en knapp og en app for å få godlyd.

Har vært venn med noen miniWiimer. Nå har de fått følge av storebror Ultra. Foreløpig koblet via RCA til Karanen. Må si jeg er imponert over mengde godlyd pr krone og gram. Brukervennligheten er sublim. Oppkoblingen var superenkel. Litt kult med skjerm. Fru likte denne også. Som svært travel pensjonist tar hun seg nå tid til å å sette musikk til hverdagen.

Med litt god hjelp fra Jan Garbarek begynner de små grå å stable seg på plass. Heldigvis ikke behov for å sitere Arild Nyqvist «Hvor har jeg vært?», men en luftetur ut i finværet er nok passende.

Nyt dagen!

Mvh Olav E

 

[Olav E]

Ryddesjau og ryddesjau, ække lett å kvitte seg med hverken det ene eller det andre eller begge deler.

Hadde lissom tenkt å legge LMen ut for salg. Tok til og med esken til den med hjem fra hytta. Har lagring på hytteloftet til tomesker må vite. Og så kommer det en ny venn rekanes inn på IKEAen til den. Nå har Utraen hengt seg på rørkompisen, litt klemt mellom det stramme Karan designet og det litt rørete, men sjarmerende LM uttrykket. Nå med vinteren nært forestående er det ikke så rart at man søker mot varmen. Karanen får tåle det lille sviket fra Utraen.

Koblet Utraen på pre in på LM. Hektet høyttalerkabler på 4ohm ut. Sjekket bias. Hadde støtt en stund uten å bli brukt. Trykket på en knapp eller to på Utraen, og dermed ble det lyd. Selv med kalde rør, var dette noe man kunne like.

Nå når rørene har kommet opp i normal kroppsvarme, for dem, må det stadig plukkes kjente godsaker fra Qobuz. Men landet nå på Boine og Wesseltoft som er gode kjenninger som er blitt flittig brukt når ting og tang byttes og stokkes om. Selv om dette er et album spilt nogle runder før, er kombo LM og Ultra på et nivå som forfører og inviterer gjennomspilling av hele albumet for n’te gang. Normalt ved endringer hopper jeg mellom ulike artister og sjangre for å teste. Nå velger jeg å lytte til magien disse to artistene skaper sammen.

Mvh Olav E

 

[xerxes]

Er det lov med en liten utskeielse? Dere som har fått med dere starten på denne tråden, vet at man har sansen for god mat. Inspirasjon til å lage risotto har jeg gitt dere. Så her blir det kun litt selvskryt av dagens middag. Fruen mener det er berettiget, med litt skryt altså!

Vi er på hytta i fjellheimen. Pakker ned ute for å forberede vinteren. Lillesøstera til Amy er foresten på vei. Melder om 32 m/s i kasta i morgen. I morgen venter vedlass og vedstabling. Da trenger vi litt fast føde for å orke å sjaue nok ved til vinteren.

Startet med dette:

Vis vedlegget 1151613

Ble til dette:

Vis vedlegget 1151614

Vis vedlegget 1151615

Som det passer seg, delte kokken og gryta edle dråper. Kokken fikk mest, men det ble nok ril å dele med fru også.

Må rette en spesiell takk til hyggelig passiar med @TT under matforberedelsene, og til James Taylor, Willie Nile, Graham Parker og Van Morrison for musikalsk følge under kokkeleringen.

Mv Olav E

Lekkert!
Risotto er alltid bankers!

 

[Olav E]

Måtte gi Gradientene litt luft og sjekke hvordan rør og WiiM Ultra ville oppføre seg sammen med finnene. Først ble det litt rens av plugger. Ikke akkurat godlukt fra rensen, men det lukter litt arbeidsinnsats. At det var en nyttig øvelse viste seg på Q-tipsen.

Har noen jumpere å velge mellom, men valgte de som var enklest å montere. Gradient og Black Magic er bekjente. Burde funnet fram BM jumpere, men det er litt mikk å koble da de er litt stive. Av latskap ble det bananplugger på høytalerne og spader på LMen. Å kjøre signal ut mot anbefalt kjøreretning funker greit, og mer enn greit i dette tilfellet.

Lar WiiMen fungere som forforsterker koblet til pre in på LMen. Har ikke testet om WiiM senker volumet fra 100 og ned i pre out modus. Velger derfor å skru volum til null før lyd slippes på manuelt.
Gradientene opplyses til å være 6ohm. Kobler til 8ohm terminalene. Spiller «alltid» uten motkobling. Siden det ble mye damer som slapp ut av Perfection One på fredag, ble det også Madeleine P. som ble åpningsartist i kveld.

Har plassert Gradientene på lager. Har derfor ikke hørt dem på et år eller noe. Minnet om et åpent lydbilde med fravær av kasselyd ble bekreftet. Som eier av flere Magnepaner, og som fortsatt savner deres frie gjengivelse, så fikk jeg igjen bekreftet hvilke positive egenskaper Gradientene har. De fyller rommet på en meget positiv måte. Å låse seg til sweetspot for den gode lytteopplevelsen er ikke nødvendig.

Deres styrke er på akustisk musikk og gjengivelse av stemmer. Kort seanse i kveld. Gleder meg til mer tid med dem i morgen.

mvh Olav E

 

[Olav E]

Sto opp litt tidig til å være fridag og søndag. Måtte varme opp LMen for å fortsette gjenhøret med Gradientene. Oppvarming med Tord G mens obligatorisk teseremoni ble gjennomført.

Inntrykket og gjenkjennelsen ble bekreftet selv med kalde rør. Instrumenter og musikk fritt i rommet. God bredde i lydbildet.

Fortsatt litt oppvarming. Nå med mer en lunk på rørene. Pat M. med kjente låter. Magisk! Dette er hjemmebane så det holder for denne komboen. På sporet «Pipeline» demonstreres attak så det formelig spruter av gitarstrengene. Gjennomgående presenteres nærhet og klang fra hver streng på gitarene. Stor lyd, som ved alle opptak som dette. Masse detaljer. Lang utklingning. Liker dette.

Gjør seg ikke helt bort i dagslys heller.

Og litt solskinn og varme i overskyet
vær.

Og denne «lille tassen» imponerer stadig. Som forforsterker og streamer sammen med LMen er det åpenbart to gode venner som byr på godlyd.

Med litt ulike gjøremål ut over dagen, får rørene hvile etter hvert. WiiM kobles tilbake til Karanen etter bare en låt til, eller enda en eller ….

mvh Olav E

 

[Olav E]

Og så ble det å legge på litt stemmer og ikke bare akustisk. Damene har rangen.

Fantastisk låt. Flott coverversjon. Må skru opp. Funker meget bra. På grensen til gåsehud. Bredt lydbilde. Ok dybde. Kan sikker jobbe mer med plassering. Nærvær!

mvh Olav E

 

[Musikkmannen]

Huke er meget bra. Flott musikk. Test ut (hvis du ikke har gjort det alt) Anna Christoffersson også..
Hilsen ex-Gradient, nå Magnepan lytter.

 

[oseanna]

Måtte gi Gradientene litt luft og sjekke hvordan rør og WiiM Ultra ville oppføre seg sammen med finnene. Først ble det litt rens av plugger. Ikke akkurat godlukt fra rensen, men det lukter litt arbeidsinnsats. At det var en nyttig øvelse viste seg på Q-tipsen.

Vis vedlegget 1158657

Vis vedlegget 1158658

Har noen jumpere å velge mellom, men valgte de som var enklest å montere. Gradient og Black Magic er bekjente. Burde funnet fram BM jumpere, men det er litt mikk å koble da de er litt stive. Av latskap ble det bananplugger på høytalerne og spader på LMen. Å kjøre signal ut mot anbefalt kjøreretning funker greit, og mer enn greit i dette tilfellet.

Vis vedlegget 1158660

Lar WiiMen fungere som forforsterker koblet til pre in på LMen. Har ikke testet om WiiM senker volumet fra 100 og ned i pre out modus. Velger derfor å skru volum til null før lyd slippes på manuelt.
Gradientene opplyses til å være 6ohm. Kobler til 8ohm terminalene. Spiller «alltid» uten motkobling. Siden det ble mye damer som slapp ut av Perfection One på fredag, ble det også Madeleine P. som ble åpningsartist i kveld.

Vis vedlegget 1158661

Har plassert Gradientene på lager. Har derfor ikke hørt dem på et år eller noe. Minnet om et åpent lydbilde med fravær av kasselyd ble bekreftet. Som eier av flere Magnepaner, og som fortsatt savner deres frie gjengivelse, så fikk jeg igjen bekreftet hvilke positive egenskaper Gradientene har. De fyller rommet på en meget positiv måte. Å låse seg til sweetspot for den gode lytteopplevelsen er ikke nødvendig.

Vis vedlegget 1158662

Vis vedlegget 1158663

Deres styrke er på akustisk musikk og gjengivelse av stemmer. Kort seanse i kveld. Gleder meg til mer tid med dem i morgen.

mvh Olav E

Hei!
Syns du volumkontrollen på Wiim er bedre enn LM?

 

[Olav E]

Huke er meget bra. Flott musikk. Test ut (hvis du ikke har gjort det alt) Anna Christoffersson også..
Hilsen ex-Gradient, nå Magnepan lytter.

Hei!

Takk for tips. Skal sjekke ut. Ser hun spiller med Steve Dobrogosz. Makker til min store favoritt Radka Toneff.

Og hadde vi hatt plass, så hadde jeg nok fortsatt med Magnepan.

Mvh Olav E

 

[Olav E]

Hei!
Syns du volumkontrollen på Wiim er bedre enn LM?

Hei!

Der gav du meg en liten utfordring. Ble imponert over hvor bra det ble med Ultraen som forforsterker koblet til LMens pre in på Gradientene. Klarte å nyte musikken uten kritiske ører og tanker på sammenligninger, selv om jeg forsøkte å gi noen kommentarer.

Nå har jeg slitt ut mine og Frus ører med Hukes heftige versjon av «Not dark yet». (Skulle egentlig brukt tida til noe helt annet, som ble prokastinert til fordel for noe mye morsommere. )

Dette må bli en litt uvitenskapelig vurdering basert på kun en låt og uten kalibrering av hverken volum eller rens av øreganger. LMen har pre in. Dermed bypasses ikke bare volum, men hele forforsterkerdelen i LMen. Den fremstår da som en ren effektforsterker. Forforsterkerdelen i LMen er rørbesrykket. Man skulle derfor anta at det vil være en vesentlig forskjell mellom LMen som integrert og med WiiMen som forforsterker. Uten gullører, og med Gradientene, som ikke kan defineres som
monitorer, er det forskjeller, men ikke så store som teoretisk forventet. Her spiller nok også rørene inn.

Med WiiM blir man fascinert av et detaljert og frampå lydbilde. Lett å få med seg spesielt alt som skjer med trommesettet i denne låta. Stemmen til Huke står klart og tydelig i senter. Skrus volumet opp, kan det merkes et snev av sibilanter. Det «hardner» litt til på stemmebåndet.

Med forforsterkerdelen i LMen aktiv, dvs WiiMen kobles til linjeinngang, virker det som om trommesett rykker litt bakover i lydbildet, piano og bass følger etter med et lite steg bakover. Huke nøyer seg med et halvt lite steg. Hun får litt mer luft rundt seg. Å finne et bedre uttrykk enn at hun også får litt mer kropp og kjøtt på beinet, sliter jeg med. Litt mer helt menneske og ikke bare stemme kanskje? Skrus volumet opp uteblir det snev av sibilanter som med teleskopisk fokus kunne anes når WiiMen fungerte som forforsterker. Selv om de øvrige rykket bakover i lydbildet, forsvant ikke deres tilstedeværelse og detaljering. Også her litt mer ro.

Et forsøk på oppsummering er at dette låter bra uansett. Kun ved et nærmere dusin gjennomspillinger og sterk konsentrasjon, kan jeg identifisere det som etter hvert er beskrivbare forskjeller. Kan leve med begge. Dog med forkjærlighet for nærhet og menneskelig substans i musikken, velger jeg å la LMen selv gjøre jobben.

Ultraen ble kjøpt for å teste ut usb til dac. Dens universelle egenskaper anses som pluss, også som forforsterker. Derfor denne lille utskeielsen.

Mvh Olav E

 

[oseanna]

Hei!

Der gav du meg en liten utfordring. Ble imponert over hvor bra det ble med Ultraen som forforsterker koblet til LMens pre in på Gradientene. Klarte å nyte musikken uten kritiske ører og tanker på sammenligninger, selv om jeg forsøkte å gi noen kommentarer.

Nå har jeg slitt ut mine og Frus ører med Hukes heftige versjon av «Not dark yet». (Skulle egentlig brukt tida til noe helt annet, som ble prokastinert til fordel for noe mye morsommere. )

Dette må bli en litt uvitenskapelig vurdering basert på kun en låt og uten kalibrering av hverken volum eller rens av øreganger. LMen har pre in. Dermed bypasses ikke bare volum, men hele forforsterkerdelen i LMen. Den fremstår da som en ren effektforsterker. Forforsterkerdelen i LMen er rørbesrykket. Man skulle derfor anta at det vil være en vesentlig forskjell mellom LMen som integrert og med WiiMen som forforsterker. Uten gullører, og med Gradientene, som ikke kan defineres som
monitorer, er det forskjeller, men ikke så store som teoretisk forventet. Her spiller nok også rørene inn.

Med WiiM blir man fascinert av et detaljert og frampå lydbilde. Lett å få med seg spesielt alt som skjer med trommesettet i denne låta. Stemmen til Huke står klart og tydelig i senter. Skrus volumet opp, kan det merkes et snev av sibilanter. Det «hardner» litt til på stemmebåndet.

Med forforsterkerdelen i LMen aktiv, dvs WiiMen kobles til linjeinngang, virker det som om trommesett rykker litt bakover i lydbildet, piano og bass følger etter med et lite steg bakover. Huke nøyer seg med et halvt lite steg. Hun får litt mer luft rundt seg. Å finne et bedre uttrykk enn at hun også får litt mer kropp og kjøtt på beinet, sliter jeg med. Litt mer helt menneske og ikke bare stemme kanskje? Skrus volumet opp uteblir det snev av sibilanter som med teleskopisk fokus kunne anes når WiiMen fungerte som forforsterker. Selv om de øvrige rykket bakover i lydbildet, forsvant ikke deres tilstedeværelse og detaljering. Også her litt mer ro.

Et forsøk på oppsummering er at dette låter bra uansett. Kun ved et nærmere dusin gjennomspillinger og sterk konsentrasjon, kan jeg identifisere det som etter hvert er beskrivbare forskjeller. Kan leve med begge. Dog med forkjærlighet for nærhet og menneskelig substans i musikken, velger jeg å la LMen selv gjøre jobben.

Ultraen ble kjøpt for å teste ut usb til dac. Dens universelle egenskaper anses som pluss, også som forforsterker. Derfor denne lille utskeielsen.

Mvh Olav E

Takk for et grundig svar! (Og så har LM en veldig kul fjernkontroll.)

 

[Olav E]

Takk for et grundig svar! (Og så har LM en veldig kul fjernkontroll.)

Takk for hyggelig tilbakemelding!

Må bare:

Kul, kulere, kulest!

Mvh Olav E

 

[Olav E]

Og så ble sjefen koblet opp på Gradientene:

Med WiiM som pre og ikke pre friskt i minne fra i går, så ble det noen runder med Huke nå i ettermiddag, sånn for å trene opp sansene igjen. Når man har kost seg med musikk og glemmer alle feil, mindre skavanker, og skulle vært og burde vært, og bare spiller, så luller man seg fort inn i tilværelsens utrolige misforståtte letthet som hifientusiast. Kan det være at det virkelig låter bra?

Karanen har vært med meg i nogle år. Den har fått bryne seg på ulike musikksjangere, ulike høyttalere, ulike kilder, ulike kabelkonstellasjoner, og blitt utfordret av ulike rivaler. Den er blitt stående, dvs blitt med på flyttelasset. Må innrømme at rør forfører, men er litt upraktisk og kostbart når man ønsker lyd hele dagene. Med Fru som pensjonist, meget aktiv sådan, glad i musikk, og nå svært tilfreds med brukervennligheten til WiiM Ultra, er Karanen en god kompis som fyller rommet og timene uten fusk og fanteri. Og så synes jeg den har et stilrent og tidløst design.

Satt opp mot de to andre konstellasjonene i går, leverer Karanen dypere toner. Den spiller med autoritet. Huke tar et halvt steg fram igjen. Fortsatt naturlig og med kjøtt på stemmebåndet. Litt tendens til sibilanter? Er det tendens til overstyring i miksen i partiene der hun går helt opp med trøkk? Trommene bretter seg mer ut sideveis. Mer detaljer og luft rundt trommer og blikk? Litt rar miks mhp opplevd bredde i trommesettet? Uffda, her ble det litt mye hi-fi. Fare for litt kløe og begynnende nevrosa.

Forebygger med litt svenske folketoner og kor. Turen til Gøteborg forrige helg og nytelsen av vakker kormusikk i Domkirken der inspirerer, og WiiM, Karan og Gradient leverer.

Mvh Olav E

 

[Olav E]

Annen dag jul!

Gradientene er forvist til boden igjen. Fru syntes en julepyntet stue fortjente å slippe to sett lett synlige talere. Før de ble stuet vekk, byttet LM og Cayin plass. To beist som bekrefter at vi bokstavelig snakker om tung hifi. Kjente en liten komprimering i ryggsøylen når den ene skulle opp en etasje og den andre ned. Kjekt da med svigersønner til å bistå med slike fysiske prøvelser.

Gradient og LM er god match. En kombo det er lett å leve med. Cayin gir Gradientene enda et løft. Ikke så lett å beskrive uten å måtte høste fra blomsterhagen og slakterbenken, så da nøyer man seg med å si: Mer av alt! Uansett hvilken av rørforsterkerene koblet opp og med passende musikkvalg, glemmes fokus på hifi. Musikken presenteres på naturlig og inviterende måte. Svært behagelig og helt fritt for lyttetretthet. Lydbildet er åpent og bredt og musikken bare er i rommet, helt fristilt fra høyttalerne. Uten å være begavet med den store tekniske innsikten tillater jeg meg å tenke at forklaringen til det fristilte lydbildet kan forklares med koakselementene, sammen med den åpne konstruksjonen. Minner meg om egenskapene til mine tidligere Magnepaner. Var også det jeg hadde lest meg opp på og begrunnet anskaffelsen i sin tid.

Gradienter dukker opp til tider på brukten. Tydeligvis ikke så lettsolgte. Heller ikke mine da jeg la dem ut for en stund siden. Til prisene disse blir lagt ut for, er det tilnærmet ubegripelig at de skal være tungsolgte. De byr virkelig på mye godlyd for pris som brukt. Parret med en kompetent rørforsterker er det bare å nyte. Besitter man et møblert hjem med nødvendig plass, er lei av jaget etter det uoppnåelige, og lei stressende sibilanter, og er klar for å bare nyte musikken, er rør og Gradient verdt å teste ut. Uansett, - som jeg tidligere har skrevet om Magnepan, verdt å prøve. En nødvendig øvelse for å bygge kunnskap og erfaring om hvordan musikk kan og bør presenteres.

Fru er fornøyd med ryddesjauen, så langt. Dac hentet ned fra Vinylkroken. Koblet til Ultra med USB for å prøve det. Ontech foretrekkes fremfor analogt ut fra Ultra. Skulle vel bare mangle. Oppoen gjemt bak lukket dør og må nøye seg som drivverk. Veksler mellom stream og cd. CD vinner de fleste sammenligninger.

Plukker fram noen passende sølvskiver fra den sesongbaserte delen av samlingen. Musikk og julefred nytes!

Fortsatt god jul!

Mvh Olav E

 

[Olav E]

Fjerde dag jul!

Og søndag. Stille og rolig søndag i en by som
så vidt begynner å våkne til liv. Særdeles nydelig å fyre opp Soul og la den gløde sammen med byens lys. Nesten så man både blir rørt og poetisk tidlig en søndag morgen. Etter tredje dags fylte hus med god mat og hyggelig familie, er ro og nydelig musikk en frelse. Eierglede til et anlegg som byr på vellyd er heller ikke å forakte.

Man har sine musikalske preferanser og sine musikalske vaner når julen er her. Som dere har forstått, så er byens egen Bugge Wesseltoft og hans «It’s snowing on my piano» like viktig for å oppnå julestemning som gull, røkelse og sprø svor på ribba. Flere konserter og to varianter på CD-er bekrefter en grad av avhengighet.

Nå streames «It’s still snowing on my piano.» Det er liveopptak fra konserter fra litt ulike steder rundt i gamlelandet. Denne nye utgivelsen er blitt favoritten framfor originalen. Originalen ble utgitt 1997. Paltinum utgaven med dvd i 2009. På «It’s still ..» er det en mer leken Bugge som improviserer og leker seg mer enn på førsteutgaven. Bugge fortalte under årets konsert i Porsgrunn at da han ble bedt om å spille inn julesanger, krevde han at det måtte bli slik han ville det. Plateselskapet hadde ingen tro på suksess….

Byttet fra Gradient til Neeper Perfection One viser hvor forskjellig samme opptak kan gjengis, men i begge tilfeller presentere musikk som byr på innlevelse og nytelse. Mulig man også ble påvirket av de gode opptakene og mikrofonplasseringene på nyutgivelsen ved første lytt. Gradientene, og da kanskje begrunnet med coax-elementene, bød på en meget presis og levende gjengivelse med en «nær klaviaturet» opplevelse, er det litt mer luft og dybde fra Neeper. Neeper byr nok på mer detaljer, mer utklingning og legger nok på det som i hvertfall oppleves som mer påfyll i bunn. Med Gradientene var musikken nær og fri fra høyttalerne. Med Neeper er også musikken fri fra høyttalerne. De byr på noe mer dybde i lydbildet, men tar også ett eller to steg tilbake. Kan beskrives med å være på en måte mer tilstede, men samtidig mer som en betrakter. Kanskje er «litt mer hifi» beskrivende uten at det må oppfattes som negativt.

Må legge til at jeg ikke har den ideelle plasseringen av høyttalerne i stua. Venstre høyttaler er litt nærme hjørnet og skjules noe av armlene på sofaen. Mitt forslag til å velge sjeselongløsning, ble ikke akseptert av Fru. Sånn er det når man skal parre hverdagsbruk og hifi. Gradientene rager over armlenet og er pga sitt konstruksjonsprinsipp ikke så kritisk til plassering, også en fordel med Gradient.

Utfordringen nå er at Gradientene har skapt en smule forstyrrelse i hverdagens normale tilfredshet med dagens anlegg. Finnes det en mulig løsning der ute som parrer disse to høyttalernes gode sider? Man undres …..

Mvh Olav E

 

[Olav E]

Fjerde juledag del 2!

Hodet måtte luftes og en noe økt tonnasje kallet på reduksjon. På med passende antrekk på kropp og føtter. Elektro glide til Grenlendernes spydspiss mot fjernere strøk ble målet. Dette er @8x12_TOM sitt nærområde, heldig som han er…

Som halvt araber og halvt bambling, nå bosatt innerst i leden med kun gløtt til Skienselva, må kropp og sjel kalibreres ved å hvile blikket mot horisonten nå og da. I dag ble det nå. Vakkert vær og tilnærmet flatt vann. Noen små krusninger på Rognsfjorden indikerte en mulighet for at Tor var hjemme og luftet noen dype orgeltoner med anlegget. Passering av hans borg på hjemveien til bilen, indikerte at det nok var naturen selv som forårsaket krusningene, denne gang.

Julefred kan nytes på ulikt vis. Sammen med egenprodusert hodesylte og lefse, nedsunket i sofaen på tvrommet, og se norsk dominans i sporet, er en mørk med skum ikke å forakte. Med Carlsen som ubestridt sjakkmester, ble det litt vel mye rødt, hvitt og blått.

Så da gikk man frivillig over til svart, dvs svart vinyl! En vaskesjau har vært en ikke prioritert oppgave i alt for lang tid. Med utsikt til mange fridager, trodde man, ble vaskemaskin hentet opp fra kjelleren for en uke eller så siden. Litt rastløs etter litt mye jul og julemusikk er nok årsak til denne umiddelbare arbeidslysten. Hvem vet ….

Man er imponert over det meste med denne maskinen. Platene ser og høres ut til å bli gullene rene. Enkel å betjene. Fyll opp med rent vann blandet med noen dråper lurium, putt gullet på plass, trykk på start, vent, og plata er knusk tørr, men med saftig god lyd, klar for rent innercover. Rask er den. Noe negativt? Tjaaa, dyr og støyer litt.

I bakgrunnen snurrer The Man in Black nyvasket og ren.

Man har en motivasjon for å vaske litt. En anskaffelse venter på å bidra til godlyd i Vinylkroken. Håpet er å finne svaret på spørsmålet: Hva fortjener en Luxman PD-171A?

Mvh Olav E