Debatten om norsk matberedskap følger kjente skillelinjer også i media.
Her er kommentator Hans Bårdsgård i Nationen;
Motkultur, Dagens Næringsliv | DN tryner i matfatet
Barnemat og tullprat
Anders Nordstad mener at et land uten matproduksjon ikke kan kalle seg et land. Dagens Næringsliv har en annen oppfatning.
Her om dagen lanserte landbruksskribent og systemrefser Anders Nordstad sin første bok. Nasjonalbibliotekets sal var full av stortingspolitikere, kokker med rutete flanellskjorte og bønder med langt fremskreden kunstgjødsel-aversjon.
Mens folk fikk servert det som Sps Geir Pollestad ville kalt pinsettmat, snakket kokkene Eyvind Hellstrøm og Heidi Bjerkan om de gode råvarene, om norsk matberedskap, og hvor bra Anders Nordstads engasjement er.
Argumentene har han jo. Som at summen vi bruker på å nå Stortingets mål for jordbruket ikke burde være en forhandlingssak. Hvis målene ikke nås, og det gjør de jo ikke, så har jordbruksoppgjørene vært for små. Selv om Bondelaget har signert på dem.
Mens jeg fulgte boklanseringen fikk jeg et varsel om
ny leder fra Dagens Næringsliv inn på mobilen. Her fremkom det en skremmende teori: Tenk om Hellstrøm, Bjerkan og Nordstad er hjernevasket?
«Gjennom omfattende reklamekampanjer, repetitivt budskap og en urokkelig tro på egen vranglære, har bondelagene klart å selge en idé om at nordmenn faktisk er avhengig av norsk jordbruk.»
DNs argument for uavhengighet er at bare om lag 40 prosent av maten vi spiser, kommer fra Norge. Vi er altså ikke avhengig av norsk jordbruk I DAG.
Dette er som å si at vi ikke er avhengig av Forsvaret i dag. At behovet for tanks, jagerfly og soldater er noe vranglære som Offisersforbundet og Befalets Fellesorganisasjon har pushet på oss. Fordi: Akkurat som vi har mat å kjøpe på vei hjem fra jobb i ettermiddag, slipper vi å bli beskutt på vei hjem. Hvorfor skal vi da ha flere soldater?
Det må helt ekstreme situasjoner til for at det internasjonale matmarkedet skal kollapse, mener DN. Ja, som en krig av typen vi har vært i to ganger siden 1914. Som matvarekrisen i 2008, som utløste opptøyer flere steder i Afrika og Latin-Amerika. Høyst reelle og påregnelige ekstreme situasjoner.
Den ville fisken i sjøen kan være med å redde oss i krig, lover DN. Avisen som tidligere het Norges Handels- og Sjøfartstidende holder seg ikke lenger med kompetanse om elementære forhold som at under siste krig sto fisk for ni prosent av matforsyningen.
Ni prosent. Selv om vi hadde en million flere fiskefartøy enn i dag, og en million flere nordmenn som kunne egne og sette en line. Det er mulig DNs lederskribent tror at lakseturistene Pekka og Toivonen ved Gaula leverer til Jacobs på Holtet, og at en brisen Preben André på daycruiser-tokt på en forurenset Oslofjord er en del av norsk matberedskap, men det stemmer altså ikke.
Også kornprodukter og rotgrønnsaker vil redde nordmenn - men i dag går mer enn 90 prosent av jordbrukssubsidiene til å produsere kjøtt og melk, beklager DN.
Ja, det er fordi subsidiene ikke gis for å produsere i en uviss fremtid, men for å produsere maten folk vil ha i dag. Dersom vi skal ha beredskap om ett år, ti år, hundre år, må norsk jordbruk produsere i dag og i morgen.
Det går fint an å produsere mer matkorn, poteter og kål i Norge. Men hva er det norske forbrukere spiser stadig mindre av? Det er grøt, flatbrød, poteter og kål. DNs omlegging av subsidiene vil booste produksjonen av mat nordmenn ikke vil ha. Også kalt overproduksjon.
Vi er nær selvforsynt på melk og kjøtt. Det er bra, fordi Norge er naturlig egnet til husdyr. Vi kan ikke dyrke sukker og appelsiner nord for Skagerrak, men gras vokser godt. I krig og krise kan storfe- og sauebønder derfor produsere melk og kjøtt, helt uten importfôr.
Husdyrhold har bygget opp små, desentrale fabrikker rundt om i landet. De som kan levere melk og kjøtt i måneder og år, samtidig som de har matlagre som kan slaktes og spises i ekstreme tider. De kalles fjøs. Dessverre for matberedskapen blir det stadig færre av dem.
Hvis du tror det er god beredskap å fase ut kua og få potetlefse igjen, kan du ta deg en tur til Irland og diskutere med to millioner gravstøtter, om hvor lurt det var å legge om irsk landbruk fra dyrehold og til potetdyrking som ble utradert av potetpest for 200 år siden.
DNs raljering over den feil innrettede jordbruksstøtten er et blendverk. Uansett hvor mye jordbrukssubsidiene vris mot økologiske beter, biodynamisk eplejuice og annet snadder som selger på CC Vest, vil Dagens Næringsliv ønske å kutte dem.
Fordi avisen ikke ser at matproduksjon i hele landet er en del av norsk beredskap. DN mener det er sikkerhetspolitisk relevant at det bor folk i hele landet, men at småbrukerne i nord bør få betalt for å pleie hverandre på sykehjem heller enn å dyrke mat i en «ufruktbar» landsdel.
Å holde liv i norsk jordbruk er et politisk verdivalg og en legitim interesse, skriver DN. Her er det bare å si Amen.
