Legg ned A/S Norge

[ErosLoveking]

Man kan fjerne så mye tollmurer man bare vil men det vil ikke endre folks kjøpevaner og/eller matkultur. Er fortsatt den billige subsidierte industrimaten som kommer til å dominere (bare ikke vår). På veien så tror jeg vi mister de få bøndene i Norge som virkelig går inn for å produsere kvalitet.

Helt greit at du ikke vil betale det det koster å drive matproduksjon i Norge men jeg har ingen som helst tro på at det kommer til å endre vareutvalget i butikkene.

spot on!

 

[Gjestemedlem]

Man kan fjerne så mye tollmurer man bare vil men det vil ikke endre folks kjøpevaner og/eller matkultur. Er fortsatt den billige subsidierte industrimaten som kommer til å dominere (bare ikke vår). På veien så tror jeg vi mister de få bøndene i Norge som virkelig går inn for å produsere kvalitet.

Mye av grunnen til at slik industrimat er så utbredt i Norge og at matkulturen er så laber henger vel mye sammen med sårlig utvalg og høye priser på ordentlig mat. Mat som ikke er graps blir sett på som en luksus.

Helt greit at du ikke vil betale det det koster å drive matproduksjon i Norge men jeg har ingen som helst tro på at det kommer til å endre vareutvalget i butikkene.

Hvilket resonnement ligger bak dette?

Hvorfor i all verden skulle ikke vareutvalget endres hvis man slapp til utenlandske bønder, selskaper og kjeder i vårt marked? Det tar sikkert litt tid å endre nordmenns forbruksmønster etter å ha levd på middagspølser, Gransiosa, sommerkoteletter og norwegia i så mange år. Men det er ikke umulig å bedre situasjonen og få folk til å spise ordentlig mat hvis det er et reelt alternativ og ikke bare en svindyr luksus.

 

[cruiser]

Hehe, europeiske landbruk er mye mer industrialiserte enn våre, også videreforedlingen. Det du drømmer om er italienske og franske nisjeprodukter som aldri kommer til å dominere dagligvarekjeder.. tollmurer eller ei.

 

[Gjestemedlem]

Hehe, europeiske landbruk er mye mer industrialiserte enn våre, også videreforedlingen. Det du drømmer om er italienske og franske nisjeprodukter som aldri kommer til å dominere dagligvarekjeder.. tollmurer eller ei.

Du pirker ved kjernen i problemet når du på god norsk vis omtaler kvalitetsmat som nisjeprodukter.

Det er slett ikke pris alene som gjør Norge til et uland i kuliarisk sammenheng. For det går helt utmerket å lage god mat av det man får tak i her hjemme hvis man handler med omhu. Men vi er vant med å spise søppelmat, og vi er vant med at det er liten sammenheng mellom hva noe koster og hvilken kvalitet det har.

Hovedårsaken til den begredelige situasjonen er at vi ikke er vant med å finne annet enn det kjedene har bestemt at vi skal forbruke i hyllene, og dette får de gjøre helt uten reell konkurranse fra annet enn jallabutikker i de store byene.

Jeg forventer ikke et tyrkisk fiks- og grønnsaksmarked, et britisk supermarked, en dansk vindisk, eller en polsk kjøttdisk, eller en fransk ostedisk, eller .... eller hvorfor ikke egentlig? Jeg er piss lei av Tine og Synøve Finden, Gilde, Toro og Stabburet. Og det er de som totalt dominerer de norske butikkene... alle som en.

Men det trenger ikke være slikt, for hele Europas matvaremarked er bare noen timers biltur unna. Men bøndene, deres politisk allierte og Reitan & Co. vil ikke ha det slik. De er fornøyd med tingenes tilstand.

Så er spørsmålet hvor lenge vi finner oss i dette. For å svare selv... lenge. Og det er trist, men nordmenn er et søppelspisende, autoritetstro, selvsentrert nissefolk.

 

[cruiser]

Vet ikke hva du mener med jallabutikker i de store byene, men jeg har ingen problemer med å styre unna et beinrangel av en kylling til 25 kroner (som du forøvrig tydeligvis syns er dyrt) på rema 1000.

At du er uenig i de distriktspolitiske grunnene til å opprettholde et norsk landbruk og dens nåværende finansieringsform er helt greit det, men jeg vil bare fram til at de dominerende kjedene i europa og det dominerende landbruket er akkurat like nitrist som vårt. Forskjellen er jo selvsagt at matkulturen og interessen for nisjeprodukter er større ergo er også tilgangen større, men liten i kjedene.

 

[wotg]

Så klart det er forskjell på utvalget her i Norge fremfor et land som f.eks Storbritania (60mill) eller Frankrike (65mill)
Men det forundrer meg at Oslo, den største byen, med ca 600.000 inbyggere ikke har et ordentlig matmarked.
Jeg tenker på det hver gang jeg går forbi de folketomme butikkene i glassmagasinet eller steen og strøm. Trenger vi virkelig nok et parfymeri, jernvarehandel eller H&M?
Kan man ikke heller bruke et par av etasjene i ett av disse byggene på å lage et skikkelig heidundandes matmarked ala Harrods. Jeg tror det hadde vert god butikk fra dag 1.

 

[Gjestemedlem]

Vet ikke hva du mener med jallabutikker i de store byene, men jeg har ingen problemer med å styre unna et beinrangel av en kylling til 25 kroner (som du forøvrig tydeligvis syns er dyrt) på rema 1000.

Kyllingskrotter og svin er ikke så heise dyrt det. Men gå i et fransk supermarked og se utvalget i kylling der, med hoder fjærpryd og lang beskrivelse av opphav og gårdsbruk, omtrent det samme som med vin og ost. Og prisene er vel heller ikke så mye høyere enn det vi betaler for smakløs pappkyliing fra Prior her hjemme.

Jeg kjøper gjene kylling eller and selv, gjerne fra Stange, og helst når der ligger til halv pris i butikken fordi siste forbruksdato nærmer seg.

Jallabutikker er forøvrig et utrykk jeg bruker om importbutikker og innvandrersjapper, som stort sett er i byene. Steder jeg gladelig handler mye, så det ligger ikke noe negativt i begrepet fra min side... men jeg er ikke så ivrig på å bruke politisk korrekt terminologi til enhver tid.

At du er uenig i de distriktspolitiske grunnene til å opprettholde et norsk landbruk og dens nåværende finansieringsform er helt greit det, men jeg vil bare fram til at de dominerende kjedene i europa og det dominerende landbruket er akkurat like nitrist som vårt. Forskjellen er jo selvsagt at matkulturen og interessen for nisjeprodukter er større ergo er også tilgangen større, men liten i kjedene.

Jeg er ikke helt enig med det. Går man inn i Careefour, El Corte Ingles, Albert Hein, Tescos eller M&S så finner man et helt annet vareutvalg enn her hjemme. Og går man i nabobutikken, så er det andre produkter der og ikke nøyaktig de samme som her hjemme. Her er det noen få produsenter som har sinnsyke markedsandeler og er representert i hver eneste butikk i hele Norge.

Hvis du finner en eneste dagligvarebutikk i dette landet som ikke fører basissortimentet fra Idun, Stabburet og Findus så blir jeg imponert.

For å bedre utvalget er vi nødt til å slippe til flere aktører som har anledning til å handle fra andre grossister enn de som har nestenmonopol i Norge i dag. Jeg kan ikke se noen annen måte å få dette til på.

 

[Gjestemedlem]

En grei vinkling på situasjonen er å se på hva man ønsker seg.

Hvilken situasjon i dagligvarehandelen ønsker man seg, hva ønsker man å finne i butikkene og på markedene og hva er man villig til å betale for den daglige handlingen.

Jeg liker godt både spesialbutikker, grønnskatorg, fisk/kjøttmarkeder og de store supermarkedene med mat fra hele verden.

Det jeg er rimelig lei er å finne de samme produktene i samtlige butikker jeg handler i.

Det er kanskje viktigere enn pris, men den spiller også en rolle. For utvalg i seg selv er ingen gode hvis man ikke har råd til å handle.

På den lokale menybutikken kikket jeg litt i kjøledisken for et par dager siden, og de der var det ganske greit nok utvalg i Serrano og Parma. Men prisen på oppskjært pålegg lå på nesten 1100kr/kg for vakumpakket fabrikkpakket spekeskinke av de dyre sortene. Og det var ikke annet enn hva man ville funnet i et hvilket som helst supermarked lenger syd for 1/5 av prisen.

.. og alternativet er ramsalte norske skosåler til 3-400 kr/kg oppskjært. Og de er knapt spiselige for mennesker.

 

[cruiser]

Vet ikke hva du mener med jallabutikker i de store byene, men jeg har ingen problemer med å styre unna et beinrangel av en kylling til 25 kroner (som du forøvrig tydeligvis syns er dyrt) på rema 1000.

Kyllingskrotter og svin er ikke så heise dyrt det. Men gå i et fransk supermarked og se utvalget i kylling der, med hoder fjærpryd og lang beskrivelse av opphav og gårdsbruk, omtrent det samme som med vin og ost. Og prisene er vel heller ikke så mye høyere enn det vi betaler for smakløs pappkyliing fra Prior her hjemme.

Jeg kjøper gjene kylling eller and selv, gjerne fra Stange, og helst når der ligger til halv pris i butikken fordi siste forbruksdato nærmer seg.

Jallabutikker er forøvrig et utrykk jeg bruker om importbutikker og innvandrersjapper, som stort sett er i byene. Steder jeg gladelig handler mye, så det ligger ikke noe negativt i begrepet fra min side... men jeg er ikke så ivrig på å bruke politisk korrekt terminologi til enhver tid.

At du er uenig i de distriktspolitiske grunnene til å opprettholde et norsk landbruk og dens nåværende finansieringsform er helt greit det, men jeg vil bare fram til at de dominerende kjedene i europa og det dominerende landbruket er akkurat like nitrist som vårt. Forskjellen er jo selvsagt at matkulturen og interessen for nisjeprodukter er større ergo er også tilgangen større, men liten i kjedene.

Jeg er ikke helt enig med det. Går man inn i Careefour, El Corte Ingles, Albert Hein, Tescos eller M&S så finner man et helt annet vareutvalg enn her hjemme. Og går man i nabobutikken, så er det andre produkter der og ikke nøyaktig de samme som her hjemme. Her er det noen få produsenter som har sinnsyke markedsandeler og er representert i hver eneste butikk i hele Norge.

Hvis du finner en eneste dagligvarebutikk i dette landet som ikke fører basissortimentet fra Idun, Stabburet og Findus så blir jeg imponert.

For å bedre utvalget er vi nødt til å slippe til flere aktører som har anledning til å handle fra andre grossister enn de som har nestenmonopol i Norge i dag. Jeg kan ikke se noen annen måte å få dette til på.

Hvis du går inn i en carrefour butikk i polen så renner det ikke akkurat over med bresse kylling. Carrefour i frankrike og andre steder har sine egne merkevarer og volumprodukter som stammer fra subsidiert industrielt landbruk, så er det selvsagt godt ispedd regionale varer som står i forhold til eksisterende matkultur lokalt.

Argumentasjonen din henger jo ikke helt sammen hvis jeg forstår deg riktig, du liker ikke Norsk subsidiert landbrukt, men fransk subsidiert landbruk er helt greit fordi de har lavere kostnadsnivå slik at du sparer noen kroner i forhold til Norge?

Forøvrig så er jo Danmark et godt eksempel på at ditt opplegg ikke fungerer, de er medlem i EU med fri handel, ingen Carrefour, M&S eller Tesco der, derimot så har Rema nå suksess med sine Landlord produkter.

 

[cruiser]

En grei vinkling på situasjonen er å se på hva man ønsker seg.

Hvilken situasjon i dagligvarehandelen ønsker man seg, hva ønsker man å finne i butikkene og på markedene og hva er man villig til å betale for den daglige handlingen.

Jeg liker godt både spesialbutikker, grønnskatorg, fisk/kjøttmarkeder og de store supermarkedene med mat fra hele verden.

Det jeg er rimelig lei er å finne de samme produktene i samtlige butikker jeg handler i.

Det er kanskje viktigere enn pris, men den spiller også en rolle. For utvalg i seg selv er ingen gode hvis man ikke har råd til å handle.

På den lokale menybutikken kikket jeg litt i kjøledisken for et par dager siden, og de der var det ganske greit nok utvalg i Serrano og Parma. Men prisen på oppskjært pålegg lå på nesten 1100kr/kg for vakumpakket fabrikkpakket spekeskinke av de dyre sortene. Og det var ikke annet enn hva man ville funnet i et hvilket som helst supermarked lenger syd for 1/5 av prisen.

.. og alternativet er ramsalte norske skosåler til 3-400 kr/kg oppskjært. Og de er knapt spiselige for mennesker.

Jeg driter en lang marsj i både idun stabburet og findus, jeg lager maten min selv.

Syns forøvrig at 1100 kr/kg for f.eks iberico skinke er helt ok jeg, greit nok billigere i Spania, varen produseres jo der, men justert for kostnadsnivå.. ikke veldig mye billigere.

Forøvrig så produseres det mye god gris i Norge også, blant annet hos Grøstad og på Jæren, men pga lavt produksjonsvolum og pris er det lite tilgjengelig i kjedebutikkene. For deg som bor i Bergen så er jo Solheim kjøtt og Colonialen gode alternativer til Meny.

 

[decibelius]

Kanskje på tide å sørge for att det blir påbudt og bygge nye leiligheter med såkalt "Bonderom" hvor man kan holde husdyr og dyrke mat.

 

[cruiser]

Kanskje på tide å sørge for att det blir påbudt og bygge nye leiligheter med såkalt "Bonderom" hvor man kan holde husdyr og dyrke mat.

Jaha?

 

[Gjestemedlem]

Argumentasjonen din henger jo ikke helt sammen hvis jeg forstår deg riktig, du liker ikke Norsk subsidiert landbrukt, men fransk subsidiert landbruk er helt greit fordi de har lavere kostnadsnivå slik at du sparer noen kroner i forhold til Norge?

For meg må man gjerne subsidiere landbruket både hjemme og ute, det er jo ikke negativt for forbrukerne. Det virkelig store problemet slik jeg ser det er tollmurene. Det er dem jeg vil til fjerne. Det er trist at konkurransen blir ødelant av flere hundre prosent prisøkning på mage produkter som følge av tollsatsene. MVA får være nok avgifter.

Men i dag har vi et system der bøndene blir subsidiert, marvarebaronene beskyttet, alternative produkter stengt ute og forbrukere som må betale for det hele.. det er en dårlig kombinasjon.

Forøvrig så er jo Danmark et godt eksempel på at ditt opplegg ikke fungerer, de er medlem i EU med fri handel, ingen Carrefour, M&S eller Tesco der, derimot så har Rema nå suksess med sine Landlord produkter.

Ja, det er mange kjeder som satser på det rimelige segmentet i Danmark. Jeg har ikke noe problem med Rema eller deres Landlord serie heller, for både de og First Price serien til Norgesgruppen er gjerne de samme produkter som selges som merkevarer til dobbel pris. Et godt eksempel på at det er liten sammenheng mellom pris og kvalitet i markedet, mens den viktigste prisfaktoren er merke og emballasje.

Forøvrig så produseres det mye god gris i Norge også, blant annet hos Grøstad og på Jæren, men pga lavt produksjonsvolum og pris er det lite tilgjengelig i kjedebutikkene. For deg som bor i Bergen så er jo Solheim kjøtt og Colonialen gode alternativer til Meny.

Jeg handler hos begge, men det er steder jeg går hvis jeg vil ha noe til spesielle anledninger. Det er for dyrt for meg å handle der ukentlig, så det er egentlig ikke et reellt alternativ til kjedene. Hadde jeg vært rik hadde saken stilt seg anderledes.

 

[cruiser]

Hele poenget med subsidiert landbruk er jo å sikre landbruk i en aktuell stat/sone, lite poeng i det uten tollmurer. Uten tollmurer er det jo det landbruket med mest subsidier i land med lavest kostnadsnivå som består.

Hva tror du en bresse kylling koster for en franskmann kontra en type 40 dagers 1kg's aldrisettdagslys kylling fra polen alla den som selges på svenskegrensa?

 

[Wright]

Hele poenget med subsidiert landbruk er jo å sikre landbruk i en aktuell stat/sone, lite poeng i det uten tollmurer.

Dette blir for enkelt. Vi kan jo bare øke subsidiene for å «nøytralisere» effekten av tollsatsene som fjernes, slik at totalpris ut i butikk blir lik for subsidiert norsk mat og importmat.

Det hjelper sikkert å fjerne tollsatser, men jeg tror vi må ta livet av både giganten Nortura og oligopolet hos matvarekjedene før utvalget og priser endrer seg betraktelig.

 

[yellow]

Kanskje på tide å sørge for att det blir påbudt og bygge nye leiligheter med såkalt "Bonderom" hvor man kan holde husdyr og dyrke mat.

Enig!
Det er på tide at ordet "sofagris" får en positiv klang ;D
Hva med "balkong-geit" og "kjøkkenhøne"?
Spøk til side, dyrevernerne vil nok protestere en smule...

 

[cruiser]

Hele poenget med subsidiert landbruk er jo å sikre landbruk i en aktuell stat/sone, lite poeng i det uten tollmurer.

Dette blir for enkelt. Vi kan jo bare øke subsidiene for å «nøytralisere» effekten av tollsatsene som fjernes, slik at totalpris ut i butikk blir lik for subsidiert norsk mat og importmat.

Det hjelper sikkert å fjerne tollsatser, men jeg tror vi må ta livet av både giganten Nortura og oligopolet hos matvarekjedene før utvalget og priser endrer seg betraktelig.

Vel det er jo nettopp nortura og kjedenes størrelse som gjør at vi kan bruke så lite som 10% av inntekt på mat, det er jo billig mat som Gjestemedlem og flertallet av norske husholdninger etterspør.

 

[Wright]

Det er høy BNP per capita som gjør at vi kan bruke så liten andel av inntekten vår på mat. Tror du virkelig prisene ville gått opp om vi fikk økt konkurranse i distributør- og salgsledd? Om alternativet hadde vært en liten, ineffektiv butikk på hvert eneste hjørne er jo saken klar nok, men det er knapt en aktuell sammenligning.

 

[Gjestemedlem]

Vel det er jo nettopp nortura og kjedenes størrelse som gjør at vi kan bruke så lite som 10% av inntekt på mat, det er jo billig mat som Gjestemedlem og flertallet av norske husholdninger etterspør.

Du blander sammen "billigmat" med god mat til lavere pris. Førstnevnte er et resultat av vår manglende matkultur, vår hang til å spise søppel, årelang propaganda, det dårlige utvalget og de høye markedsandelene for de sentrale aktørene som vil at det skal være slik i all fremtid. God mat til en rimeligere pris vil man oppnå ved å bryte ned monopolene, slippe til flere aktører både kjeder og grossister, og ved å fjerne straffetollen på produktene. Hvis et kilo med godt kjøtt koster 100kr inn til butikken uten toll, og 250kr med toll så er dette noe som også spiller en vesentlig rolle i prisen ut til kunden også.

Skal man klare seg på 10% av inntekten til mat her i Norge så må man enten være en del av en storhusholdning, spise søppel eller ha svært høy lønn. 10% av inntekten holder knapt til lunsj på jobben, i alle fall hvis man kjøper en avis på samme budgett.

Jeg blir heller ikke mer glad om jeg får kjøpe middagspølse til 5kr/kg eller Grandiosa til 9,98 kr for å si det slik.

 

[Gjestemedlem]

Det hjelper sikkert å fjerne tollsatser, men jeg tror vi må ta livet av både giganten Nortura og oligopolet hos matvarekjedene før utvalget og priser endrer seg betraktelig.

Min oppskrift på dette består i å fjerne tollen. Da oppnår man at konkurrerende leverandører og kjeder slipper til i markedet. Hvis man kan handle fra en leverandør i Sverige, Danmark, Polen eller Tyskland i stedet for Notura så har man brutt monopolet deres. Og kommer det nye kjedere som handler der så vil det skje.

Hvis vi beholder tollmuren så slipper ikke andre til rett og slett, så da blir man ikke kvitt de norske kartellene. Jeg kan i allefall ikke se noen annen løsning på problemet.

 

[Kaare G. Opsahl]

Det hjelper sikkert å fjerne tollsatser, men jeg tror vi må ta livet av både giganten Nortura og oligopolet hos matvarekjedene før utvalget og priser endrer seg betraktelig.

Min oppskrift på dette består i å fjerne tollen. Da oppnår man at konkurrerende leverandører og kjeder slipper til i markedet. Hvis man kan handle fra en leverandør i Sverige, Danmark, Polen eller Tyskland i stedet for Notura så har man brutt monopolet deres. Og kommer det nye kjedere som handler der så vil det skje.

Hvis vi beholder tollmuren så slipper ikke andre til rett og slett, så da blir man ikke kvitt de norske kartellene. Jeg kan i allefall ikke se noen annen løsning på problemet.

Fornuftig!

 

[Wright]

Skal man klare seg på 10% av inntekten til mat her i Norge så må man enten være en del av en storhusholdning, spise søppel eller ha svært høy lønn. 10% av inntekten holder knapt til lunsj på jobben, i alle fall hvis man kjøper en avis på samme budgett.

Nåværende vekt for matvarer i SSBs konsumprisberegninger er ca. 10.4%. Dette skal være representativt for snittforbruk over fjoråret om jeg husker rett. Tallet ekskluderer «restauranttjenester». Tar du med drikkevarer (alkoholfrie og alkoholholdige) ender en på 13%, med restaurantbesøk 16%.

 

[cruiser]

Vel det er jo nettopp nortura og kjedenes størrelse som gjør at vi kan bruke så lite som 10% av inntekt på mat, det er jo billig mat som Gjestemedlem og flertallet av norske husholdninger etterspør.

Du blander sammen "billigmat" med god mat til lavere pris. Førstnevnte er et resultat av vår manglende matkultur, vår hang til å spise søppel, årelang propaganda, det dårlige utvalget og de høye markedsandelene for de sentrale aktørene som vil at det skal være slik i all fremtid. God mat til en rimeligere pris vil man oppnå ved å bryte ned monopolene, slippe til flere aktører både kjeder og grossister, og ved å fjerne straffetollen på produktene. Hvis et kilo med godt kjøtt koster 100kr inn til butikken uten toll, og 250kr med toll så er dette noe som også spiller en vesentlig rolle i prisen ut til kunden også.

Skal man klare seg på 10% av inntekten til mat her i Norge så må man enten være en del av en storhusholdning, spise søppel eller ha svært høy lønn. 10% av inntekten holder knapt til lunsj på jobben, i alle fall hvis man kjøper en avis på samme budgett.

Jeg blir heller ikke mer glad om jeg får kjøpe middagspølse til 5kr/kg eller Grandiosa til 9,98 kr for å si det slik.

Heh, europeisk landbruk spyr jo ut "billigmat" over en lav sko, alle eksempler du har nevnt i tråden her på kvalitetsmat er jo nisjeprodukter i europa. Ergo tolker jeg det dit hen at du ikke er interesert i å betale det det koster å produsere kvalitetsmat i Norge men heller kjøpe det av land med lavere kostnadsnivå.

 

[Gjestemedlem]

Skal man klare seg på 10% av inntekten til mat her i Norge så må man enten være en del av en storhusholdning, spise søppel eller ha svært høy lønn. 10% av inntekten holder knapt til lunsj på jobben, i alle fall hvis man kjøper en avis på samme budgett.

Nåværende vekt for matvarer i SSBs konsumprisberegninger er ca. 10.4%. Dette skal være representativt for snittforbruk over fjoråret om jeg husker rett. Tallet ekskluderer «restauranttjenester». Tar du med drikkevarer (alkoholfrie og alkoholholdige) ender en på 13%, med restaurantbesøk 16%.

Sikkert riktig det. Men det er like viktig å se hva slags mat man får for disse prosentene. Når vi snakker om frossengratin, Grandiosa, pølser, koteletter og hermetisk leverpostei, syltetøy i plastspann og kneipbrød... ja så kan man fint leve på slikt. Ønsker man å spise litt bedre mat enn dett så ryker fort prosentene oppover, og det samme gjelder om man er i en mindre enn gjennomsnittlig husholdning. For mange er nok det reelle tallet mer 20-25%.

Men uansett, som jeg har vært inne på før så er det egentlig fullstendig irrelevant å se på priser som en prosentdel av inntekten. Det ENESTE som teller er de reelle prisene. Det man faktisk betaler i kroner og øre om vi handler fra en norsk leverandør og hva vi ville betalt i kroner og øre for tilsvarende produkter kjøpt over grensen uten straffetoll.

Hvem ser på hva en forsterker koster i norske som prosentdel av gjennomsnittsinntekten? Hvem regner det prisen på denne måten hvis man kjøper en bok, et fjernsynsapparat, en mobiltelefon, en jakke eller hva som helst annet som man bruker penger på.

Det at man plutselig skal legge om til slike kreative omregninger når det kommer til dagligvarehandling er kun et utslag av svindelpropaganda som kun har til hensikt å lure folk til å tro at et produkt koster mindre enn det egentlig gjør. Det er tragisk at folk biter på slikt sludder. :-\

Koster daligvare X 150kr i Norge og 50Kr i Danmark, så er det 3 ganger så dyrt, ferdig sak, og hva som er gjennomsnittlig inntekt i forskjellig lanf er totalt irrelevant i et slikt regnestykke.

 

[Gjestemedlem]

Heh, europeisk landbruk spyr jo ut "billigmat" over en lav sko, alle eksempler du har nevnt i tråden her på kvalitetsmat er jo nisjeprodukter i europa. Ergo tolker jeg det dit hen at du ikke er interesert i å betale det det koster å produsere kvalitetsmat i Norge men heller kjøpe det av land med lavere kostnadsnivå.

Presis.

Det er kun tollmuren som forhindrer norske butikker å selge importert god ost fra sydeuropa til samme pris som Norwegia og gulost fra SF.

Hvorfor skal vi betale 150kr kg for norske cherrytomater i vakumbrett når det samme kunne vært solgt for 1/4 av prisen hvis det ikke var for kombinasjonen av tollmuren, restriskjoner og det at kjedene ønsker at vi skal venne oss til å betale overpris for mat (dette må ikke undervurderes). For betalingsviljen til Nordmenn er det som skaper matvaremillardærene våre... og de er flinke til å gi milde gaver til politikere og partier som takk for hjelpen.

 

[cruiser]

hehe, det som i utgangspunktet skaper kvalitetsmat er jo stolthet for egne råvarer og en vilje til å betale det det koster å produsere disse, det som gjør at sydeuropa har gode oster etc. hadde de adoptert din tankegang hadde det vært så som så med kvalitetsprodukter.

 

[Gjestemedlem]

hehe, det som i utgangspunktet skaper kvalitetsmat er jo stolthet for egne råvarer og en vilje til å betale det det koster å produsere disse, det som gjør at sydeuropa har gode oster etc. hadde de adoptert din tankegang hadde det vært så som så med kvalitetsprodukter.

Jeg er ikke enig.

Hvis ikke folk blir eksponert for god mat og gode produkter så vil de neppe lære seg å like det, eller å forvente det, og til og med forlange det. Her hjemme har vi ikke den samme matkulturen fordi vi har blitt oppfostret med samvirkelagsmat og halvfabrikata som knapt egner seg som dyrefor.

For å snu denne trenden må vi gjøre kvalitetsproduktene tilgjengelig og det til en pris som gjør at folk begynner å handle dem, og bruke dem .. og ikke bare til fest og spesielle anledninger.

Jeg er overbevist om at vi må starte på bånn, og få folk til å kjøpe god ost, god skinke, kjøtt og alt det andre.. og det kan vi få til ved å gjøre dem tilgjengelig i butikken uten straffetoll.

Da, og først da, når folk begynner å se hvor berikende et godt kosthold kan være for livsglede og helse... da har vi skapt en etterspørsel etter kvalitet som også skaper et marked for våre hjemlige utmerkede produkter på en helt annen måte.

... men slik som det er i dag er slik kvalitetsmat en luksus.. og folk fortsetter å spise fiskepudding, frossenpizza og joikakaker. :-\

 

[Wright]

Men uansett, som jeg har vært inne på før så er det egentlig fullstendig irrelevant å se på priser som en prosentdel av inntekten. Det ENESTE som teller er de reelle prisene.

Selvsagt enig!

Hvis du ser for deg å fjerne toll, er planen å øke subsidier tilsvarende? Ellers er jo dette politisk umulig; ser for meg at det ville vært en (liten) teoretisk mulighet for å få gjennom en slik reform hvis bøndene fikk økt tilskudd slik at de ender opp ca. likt som i dag.

 

[cruiser]

Grunnen til at man kjøper halvfabrikat og Toro produkter er enten at man ikke gidder/har interesse av å lage mat eller at man ikke har kunnskap til å foredle råvarer selv.

Hvis man klarer å se forbi norvegia og beinrangel fra nortura så produserer man fantastiske råvarer i Norge, kan ikke se at matkulturen skulle bli bedre ved at man stikker kjepper i hjulene på disse, det avgjørende er jo at hver enkelt prioriterer kvalitetsmat både når det gjelder tid og økonomi.. slik italienere, franskmenn og spanjoler gjør.

 

[Odd J]

Først vil jeg gi honnør til folk for nyanserte innlegg, jeg gidder vanligvis ikke diskutere landbruk/landbruksproduksjon eller bondeyrket med folk utenfor næringen da det som regel skjærer rett ut i all verdens tullete konspirtasjonsteorier, politisk svada og annet tullballeri, jfr typiske avis- og nettfora. Det er en del faktiske feil ute og går her også men veldig bra sålangt!

EMV: Egne MerkeVarer. Dette er altså standard varer som produseres av næringsmiddelbedriftene på oppdrag fra kjedene. De er et alternativ til de vanlige, kjente merkeproduktene og selges side om side med disse. De markedsføres ikke eksternt i media osv, de bare er der og selger seg selv utelukkende på pris. De har gått fra å være snusfornuftige, nøytrale varer (noen som husker de blå-hvite vaskemiddelpakkene med en diger S på, fra Coop den gang de het Samvirkelaget? Dette var EMV før noen visste hva dette var) til til forveksling å ligne på 'originalen' jfr Landlord fra REMA. Dette er varer som alltid er betydelig billigere enn varen ved siden av. Det kan ofte dreie seg om 30 - 40% billigere med tilsynelatende lik deklarasjon/innhold. De kan være rimelig snusfornuftige (Euroshop) eller pynte seg med en aura av tradisjon og histori a la Landlord.

Hva er nå dette? Jo, matvarebransjens geniale knep for å vri enda mer ut av produksjonsleddene før butikken. Spør du kjedene om hvordan det kan ha seg at de kan selge dette produktet så mye billigere enn originalen får du til svar at det skyldes bransjens intense arbeid på å skaffe deg billigere varer, at det viser hvordan de bedre enn alle andre forstår seg på effektiv og kostnadsbesparende produksjon og at det også viser hvor håpløst store marginer 'de andre' tar for å lage maten din.

Som sagt, det er genialt! Og den sterkeste trenden innnenfor dagligvarehandel over hele verden. For kjedene er det supert, de tjener nemlig like mye som før. For hva skjer:

De får alle leverandører til å lage produkter som konkurrerer med egne og andres originalprodukter. Originalprodukter som det har knyttet seg store utviklingskostnader og markedsføringskostnader til. EMV vil alltid være billigere, det skal bare lisensproduseres og ikke ha markedsføringskostnad. Hvis en produsent ikke vil produsere går man bare til konkurrenten, samtidig som kontraktene på originalproduktet ditt henger i en tynn tråd.


Somebody's got to pay. Hvem skal ta regninga for at en vare selges til deg for 40% under andre tilsvarende produkter? Ikke kjedene hvertfall. De går derimot knallhardt ut mot produsentene, forlanger å få tilbud på produksjon av EMV som knapt gir verdiskaping der i det hele tatt. Alle leverandører av de fleste matvareprodukter sliter med disse kontraktene de er steinharde! Men riset bak speilet er altså risiko for å bli kastet ut av kjedene fullstendig. Og den risikoen er høyst reell. Hvis dere tro at alle kjeder selger alle varer er det feil. Internt kalles pris- og leveranseforhandlingene mellom kjedene og næringsmiddelbedriftene for høstjakta og er forholdsvis stygg og blodig.

Kryssubsidiering: Det er jo ikke alltid det blir så stor prisforskjell mellom originalproduktet og EMV: Det går tross alt med 20 liter melk for å lage en kg hvitost enten det er Tine eller Synnøve Finden som lager osten, være det seg Norvegia, Gulost eller EMV-ost. Hva gjør man så for å skape den digre prisforskjellen man ønsker? Jo man kryssubsidierer: Ved å ta seg mindre betalt for EMV-osten og ta det igjen på Norvegiaen som ligger ved siden av ordner det hele seg:

Kunden ser prisforskjellen og velger selvsagt EMV-osten og utbryter indignert; Hva er det disse bønna innbiller seg? makan til frekkhet! Butikksjefen (les Reitan & Co) legger armen rundt deg og sier seg enig; men heldigvis har vi jo et alternativ til deg som beviser hvor billig og bra dette kan gjøres, bare vi får styre dette....

På neste høstjakt får alle leverandører høre at EMV ha steget med 20%markedsandel og oppfordres til/avkreves å reklamere enda hardere for egne produkter og produsere enda billigere EMV. Op produsenten har ikke annet valg enn å adlyde.....

Kryssubsidiering er ikke lovlig iflg konkurranselovgivningen, og kjedene blånekter. Men alle vet at det foregår. Konkurransetilsynet får faktisk ikke innsyn i kjedenes avanseberegninger, visste dere det? Og leverandører inn til kjedene er så livredde for å miste kontrakter at de holder også kjeft selv om det går ut over egne merkeprodukter. Hvordan kan det skille 40% på ost når den er laget på samme måte, ved samme fabrikk og det er maks 5% markedsføringskostnader oppå originalosten?

Det er nå flere landbruksministre som har forsøkt å få innsyn i dette systemet uten å greie det. De møter en ugjennomtrengelig vegg av tåkeprat om produktspekter, spesialavtaler, forretningshemmeligheter osv. Konkurransetilsynet tør ikke, de tar heller og svinger pisken over andre deler av verdikjeden og skjuler seg bak argumentet om at det er jo tross alt flere kjeder i markedet. Og overser altså totalt kjedenes økende makt på bekostning av andre ledd i kjeden.

Det koster ikke mer å produsere epler i Norge enn i andre land. Men kjedene VET at forbrukeren både forventer og aksepter høyere pris på norske epler, derfor tar de seg bedre betalt og øker avansen.

Kjedemakta holder på å bli total og man vet når man har tapt....

 

[vredensgnag]

Viste min datter hvordan EMV brukes for å tyne originalprodusentene. Hun kjente ikke til dette. Vi gikk forbi en hermetikkhylle og jeg så EMV makrell i tomat i øyenhøyde. (Eldorado, om jeg husker rett).
Jeg pekte på hyllen og spurte min datter hva det var.
"Makrell i tomat fra Stabburet."
Jeg viste til nederste hylle, for der var Stabburets gjemt bort. Og så fortalte jeg henne at her drev kjeden og tynte Orkla for å få bedre innkjøpspris, og på denne måten sendte de et budskap om at det nok var best kjeden fikk det som de ville.
Og så viste jeg henne flere andre steder i butikken der tilsvarende foregikk. Hun ble meget fascinert.

 

[nb]

Jeg er glad jeg bor i Oslo hvor det er mulig å få kjøpt bra saker. Det koster riktignok en hel del til tider, men det er i det minste en mulighet om man vil. Jeg blir litt deprimert hver gang jeg er på besøk hos mamma og pappa på Sunnmøre, varer som jeg regner det som selvsagt å kunne handle inn i Oslo finnes ikke i det hele der. En barndomskompis av meg driver en ferskvareavdeling på Europris eller hva det nå er, han er tidligere kokk med yrkesstolthet og sier han gjerne skulle hatt litt ordentlig gode produkter tilgjengelig, men han sier det er bare å glemme, ingen som kjøper det der uansett sier han.

Og at Norges kanskje beste fiskebutikk ligger på Hamar sier egentlig det meste - lengre vekk fra havet i Norge er det knapt mulig å komme.

 

[Audiophile-Arve]

Gode poeng, og når talet på kolonialbutikkar her i kommunesenteret i utkanten har vorte redusert frå 3 til 1 i laupet av den tida eg har vore far til 3, er det skummelt.
Men det har mest å seie i ein setting der vi ser oss sjølve som konsumentar. Det finnest alternativ til å handle det som er i den lokale kolonialfrysaren. Når det handlast inn, er basisvarene relativt ok same kvar ein er. No handlar eg forsvinnande lite ferdigpizza og kjøtkaker, men poteter, mjøl og meieriprodukt. Det vert ofte kjøpt gode ostar, kjøt og spesielle grønsaker når ein er på tur, noko som skjer rett som det er, når ungane bur på hybel. Så er eg produsent/vidareforedlar på sett og vis, fordi staden eg bur på gjev meg ein del handlingsrom ved å ha kjøkenhage, kjøpe lokale deilikatessar (mellom anna kystgeit), og fiske (har eg ikkje rukke i år, men likevel).
EMV er interessant, og har fleire sider enn ein skulle tru. Lokale merkevarer er ikkje alltid dyre...

 

[Cyber]

Mange av disse billigproduktene er jo helt kurante, noen bedre enn de "ekte" sakene, men de fleste kjøttprodukter f.eks. er jo ikke mye å skryte av.

Her i gården øker bare antallet butikker. I en kommune med 10 000 innbyggere har vi nå 8 eller 9 større matbutikker.

 

[Gjestemedlem]

EMV:

Hva er nå dette? Jo, matvarebransjens geniale knep for å vri enda mer ut av produksjonsleddene før butikken. Spør du kjedene om hvordan det kan ha seg at de kan selge dette produktet så mye billigere enn originalen får du til svar at det skyldes bransjens intense arbeid på å skaffe deg billigere varer, at det viser hvordan de bedre enn alle andre forstår seg på effektiv og kostnadsbesparende produksjon og at det også viser hvor håpløst store marginer 'de andre' tar for å lage maten din.

Fra forbrukernes synspunkter er nok EMV et gode. For hvis produktene er tilsynelatende like og det bare er prisen og emballasjen som er forskjellig så er dette en bedre handlel. Er prisforskjellen på 30-40% så er det ikke mye tvil om at det er bedre å velge dette. For forbrukeren er det også en fordel at prisen er så lav som mulig inn til butikken. Selv om noen tar seg for høy avanse, så er det jo det motsatte som hevdes om mange EMV. Man kan ikke forvente at leverandørene er fornøyd med at prisen pressen, men for forbrukerne er det et gode. Og om det er 10.000 heltidsbønder i Norge.. så er det nesten 5.000.000 matvareforbrukere.

Somebody's got to pay. Hvem skal ta regninga for at en vare selges til deg for 40% under andre tilsvarende produkter? Ikke kjedene hvertfall.

Tja. Hvis det er som du sier at kjedene subsidierer salget av disse ved å ha høyere avanse på andre produkter, så ville nok kjedene tjent mer på at forbrukeren handlet de dyre produktene som de har bedre avanse på. Så dette kommer kundene til gode.

Kryssubsidiering: Det er jo ikke alltid det blir så stor prisforskjell mellom originalproduktet og EMV: Det går tross alt med 20 liter melk for å lage en kg hvitost enten det er Tine eller Synnøve Finden som lager osten, være det seg Norvegia, Gulost eller EMV-ost. Hva gjør man så for å skape den digre prisforskjellen man ønsker? Jo man kryssubsidierer: Ved å ta seg mindre betalt for EMV-osten og ta det igjen på Norvegiaen som ligger ved siden av ordner det hele seg:

Det er i seg selv svært bekymringsfullt fra forbrukernes side at det er slike prisreguleringer på råvarene. Dette burde være forbudt siden det burde klassifiseres som ulovlig prissamarbeid og kartellvirksomhet. Det gjør ikke akkurat situasjonen bedre at meieriene ikke har anledning til å kjøpe melk fra Europa på det frie markedet uten å møte de velkjente restriksjonene og tollmurene.

Det er jo opp til en butikkene å selv bestemme hvilken pris de tar ut til forbrukeren. Skal dette reguleres er det i alle fall ulovlig prissamarbeid.

Kryssubsidiering er ikke lovlig iflg konkurranselovgivningen, og kjeden blånekter. Men alle vet at det foregår. Konkurransetilsynet får faktisk ikke innsyn i kjedenes avanseberegninger, visste dere det? Og leverandører inn til kjedene er så livredde for å miste kontrakter at de holder også kjeft selv om det går ut over egne merkeprodukter. Hvordan kan det skille 40% på ost når den er laget på samme måte, ved samme fabrikk og det er maks 5% markedsføringskostnader oppå originalosten?

Det er bekymringsfullt hvis ikke konkurransetilsynet og forbrukermyndighetene har anledning til å undersøke påstander om lovbrudd og ulovlig prissetting og samarbeid. Hva er hjemlene og begrunnelsen for at ikke konkurransetilsynet får tilgang til dette da?

Det er nå flere landbruksministre som har forsøkt å få innsyn i dette systemet uten å greie det. De møter en ugjennomtrengelig vegg av tåkeprat om produktspekter, spesialavtaler, forretningshemmeligheter osv. Konkurransetilsynet tør ikke, de tar heller og svinger pisken over andre deler av verdikjeden og skjuler seg bak argumentet om at det er jo tross alt flere kjeder i markedet. Og overser altså totalt kjedenes økende makt på bekostning av andre ledd i kjeden.

Konkurransetilsynet "tør" ikke høres da ut som noe helt annet enn at de ikke har lovhjemmel til å kreve innsyn. Hvis det er sistnevnte som mangler så er det Stortinget som må endre lovgivning om innsyn. Landbruksministre har vel heller aldri hatt forbrukernes interesse som sitt felt, så kanskje dette burde sortere under en forbruker/næringssminister i stedet.

Det koster ikke mer å produsere epler i Norge enn i andre land. Men kjedene VET at forbrukeren både forventer og aksepter høyere pris på norske epler, derfor tar de seg bedre betalt og øker avansen.

Det gjelder nok ikke bare for epler for å si det forsiktig. Butikkene gjør at de kan for å få folk til å bli vant med et kunstig høyt prisnivå på varene de handler.

Kjedemakta holder på å bli total og man vet når man har tapt....

Mange viktige poenger her. Men hva ser du som løsinger på situasjonen da?

Statlige minimumspriser i alle ledd?





[/quote]

 

[Odd J]

EMV:

Hva er nå dette? Jo, matvarebransjens geniale knep for å vri enda mer ut av produksjonsleddene før butikken. Spør du kjedene om hvordan det kan ha seg at de kan selge dette produktet så mye billigere enn originalen får du til svar at det skyldes bransjens intense arbeid på å skaffe deg billigere varer, at det viser hvordan de bedre enn alle andre forstår seg på effektiv og kostnadsbesparende produksjon og at det også viser hvor håpløst store marginer 'de andre' tar for å lage maten din.

Fra forbrukernes synspunkter er nok EMV et gode. For hvis produktene er tilsynelatende like og det bare er prisen og emballasjen som er forskjellig så er dette en bedre handlel. Er prisforskjellen på 30-40% så er det ikke mye tvil om at det er bedre å velge dette. For forbrukeren er det også en fordel at prisen er så lav som mulig inn til butikken. Selv om noen tar seg for høy avanse, så er det jo det motsatte som hevdes om mange EMV. Man kan ikke forvente at leverandørene er fornøyd med at prisen pressen, men for forbrukerne er det et gode. Og om det er 10.000 heltidsbønder i Norge.. så er det nesten 5.000.000 matvareforbrukere.

Delvis riktig. EMV-konseptet er ikke til for først og fremst bare å skaffe deg billigere produkter. Det viktigste er å skvise leverandørene. Man oppnår begge deler. Og prisforskjellen er alltid så stor at man føler seg rimelig dum om man ikke velger EMV. Det er jo det som er poenget.

Somebody's got to pay. Hvem skal ta regninga for at en vare selges til deg for 40% under andre tilsvarende produkter? Ikke kjedene hvertfall.

Tja. Hvis det er som du sier at kjedene subsidierer salget av disse ved å ha høyere avanse på andre produkter, så ville nok kjedene tjent mer på at forbrukeren handlet de dyre produktene som de har bedre avanse på. Så dette kommer kundene til gode.

Det er kjedene som fastsetter utsalgsprisene, ingen leverandører kan diktere hva deres produkt skal selges for i butikken. Når det foregår krysssubsidiering betyr det at man tar avansen fra ett produkt og flytter den over på et annet produkt for å skape kunstig stor prisforskjell. I tilfelle EMV gjøres dette i den grad det kreves for å oppnå ønsket salgseffekt. Uten EMC ville originalvaren gå ned i pris.

Du kan legge merke til en ting: Det er alltid EMV som skaper sjokkerende store prisdifferanser. Hvis det ligger to ordinære typer leverpostei ved siden av hverandre så er ofte differansen liten, man velger ut fra hva man har lyst på. Straks EMV dukker opp til halv pris føler man seg jo rett og slett lurt hvis man ikke går for denne. Husk: forbrukerpsykologi er et vel utviklet fag.

Kryssubsidiering: Det er jo ikke alltid det blir så stor prisforskjell mellom originalproduktet og EMV: Det går tross alt med 20 liter melk for å lage en kg hvitost enten det er Tine eller Synnøve Finden som lager osten, være det seg Norvegia, Gulost eller EMV-ost. Hva gjør man så for å skape den digre prisforskjellen man ønsker? Jo man kryssubsidierer: Ved å ta seg mindre betalt for EMV-osten og ta det igjen på Norvegiaen som ligger ved siden av ordner det hele seg:

Det er i seg selv svært bekymringsfullt fra forbrukernes side at det er slike prisreguleringer på råvarene. Dette burde være forbudt siden det burde klassifiseres som ulovlig prissamarbeid og kartellvirksomhet. Det gjør ikke akkurat situasjonen bedre at meieriene ikke har anledning til å kjøpe melk fra Europa på det frie markedet uten å møte de velkjente restriksjonene og tollmurene.

Det er jo opp til en butikkene å selv bestemme hvilken pris de tar ut til forbrukeren. Skal dette reguleres er det i alle fall ulovlig prissamarbeid.

Kryssubsidiering er forbudt. Dette har dog ingenting med toll å gjøre. Vi tar litt om import, eksport og verdensmarkedet senere. Det er våronn.....

Kryssubsidiering er ikke lovlig iflg konkurranselovgivningen, og kjeden blånekter. Men alle vet at det foregår. Konkurransetilsynet får faktisk ikke innsyn i kjedenes avanseberegninger, visste dere det? Og leverandører inn til kjedene er så livredde for å miste kontrakter at de holder også kjeft selv om det går ut over egne merkeprodukter. Hvordan kan det skille 40% på ost når den er laget på samme måte, ved samme fabrikk og det er maks 5% markedsføringskostnader oppå originalosten?

Det er bekymringsfullt hvis ikke konkurransetilsynet og forbrukermyndighetene har anledning til å undersøke påstander om lovbrudd og ulovlig prissetting og samarbeid. Hva er hjemlene og begrunnelsen for at ikke konkurransetilsynet får tilgang til dette da?

Det er ikke det at de ikke får, det virker på meg som en kombinasjon av at de ikke tør (kjedene er utrolig selvsikre og ressurssterke) og at de rett og slett ikke vil. Bondesamvirkene TINE og Nortura har jo konkurransetilsynet i dørene konstant. Skal ta mer om samvirke senere, når det blir tid.

Det er nå flere landbruksministre som har forsøkt å få innsyn i dette systemet uten å greie det. De møter en ugjennomtrengelig vegg av tåkeprat om produktspekter, spesialavtaler, forretningshemmeligheter osv. Konkurransetilsynet tør ikke, de tar heller og svinger pisken over andre deler av verdikjeden og skjuler seg bak argumentet om at det er jo tross alt flere kjeder i markedet. Og overser altså totalt kjedenes økende makt på bekostning av andre ledd i kjeden.

Konkurransetilsynet "tør" ikke høres da ut som noe helt annet enn at de ikke har lovhjemmel til å kreve innsyn. Hvis det er sistnevnte som mangler så er det Stortinget som må endre lovgivning om innsyn. Landbruksministre har vel heller aldri hatt forbrukernes interesse som sitt felt, så kanskje dette burde sortere under en forbruker/næringssminister i stedet.

Det koster ikke mer å produsere epler i Norge enn i andre land. Men kjedene VET at forbrukeren både forventer og aksepter høyere pris på norske epler, derfor tar de seg bedre betalt og øker avansen.

Det gjelder nok ikke bare for epler for å si det forsiktig. Butikkene gjør at de kan for å få folk til å bli vant med et kunstig høyt prisnivå på varene de handler.

Kjedemakta holder på å bli total og man vet når man har tapt....

Mange viktige poenger her. Men hva ser du som løsinger på situasjonen da?

Statlige minimumspriser i alle ledd?

Ser faktisk ingne løsninger. Det har kommet for langt.

[/quote]

 

[Odd J]

Ser at jeg ikke behersker siteringsfuksjonen like bra som Gjestemedlem her, mine tilsvar ligger altså innimellom hans. Tips for opprydding og korrekt sitering er ønskelig

 

[Spiralis]

Et litehjertesukk her.

Det er utbredt og sosialt akseptert å kjefte på bønder og den subsidierinegen "de" mottar. Selv om det egentlig er forbrukerne som kjøper subsidierte produkter! Det virker bare ikke slik, men det er det som er saken!

Men om vi nå lar matvarene ligge i handlekurven en liten stund. Hvorfor er det ikke store avisoppslag om prisforskjeller på andre tjenester? Hvis du kunne leie inn en elektriker fra Sverige ville huset ditt blitt mye billigere. Det er ikke tollmurer på elektrikere men det finnes en nasjonal godkjenningsordning som gjør konkuranse over landegrensen nær intill umulig.

Hvis jeg bare fikk lov kunne jeg ta med bilen til Finland for EU kontroll. Der er timeprisen på verkstedet ca halvparten av i Norge. Og Finnland er jo et EU land så en EU kontroll burde jo høre hjemme der??

Det jeg vil fram til er at det er flere grupper enn bøndene som er "dyrere" i Norge enn yrkesbrødre utenfor Norge. Faktisk de fleste yrkesgrupper men liten / middels utdannelse. Folk med høy utdannelse / akademikere med spisskompetanse er dog billigere i Norge enn i sammenlignbare land.

Burde vi outsource trygdemottakere i samme slengen som vi ønsker å outsource bønder??

 

[Gubra]

Et litehjertesukk her.

Det er utbredt og sosialt akseptert å kjefte på bønder og den subsidierinegen "de" mottar. Selv om det egentlig er forbrukerne som kjøper subsidierte produkter! Det virker bare ikke slik, men det er det som er saken!

Men om vi nå lar matvarene ligge i handlekurven en liten stund. Hvorfor er det ikke store avisoppslag om prisforskjeller på andre tjenester? Hvis du kunne leie inn en elektriker fra Sverige ville huset ditt blitt mye billigere. Det er ikke tollmurer på elektrikere men det finnes en nasjonal godkjenningsordning som gjør konkuranse over landegrensen nær intill umulig.

Hvis jeg bare fikk lov kunne jeg ta med bilen til Finland for EU kontroll. Der er timeprisen på verkstedet ca halvparten av i Norge. Og Finnland er jo et EU land så en EU kontroll burde jo høre hjemme der??

Det jeg vil fram til er at det er flere grupper enn bøndene som er "dyrere" i Norge enn yrkesbrødre utenfor Norge. Faktisk de fleste yrkesgrupper men liten / middels utdannelse. Folk med høy utdannelse / akademikere med spisskompetanse er dog billigere i Norge enn i sammenlignbare land.

Burde vi outsource trygdemottakere i samme slengen som vi ønsker å outsource bønder??

Til Hellas? ;D

 

[Gjest.]

Burde vi outsource trygdemottakere i samme slengen som vi ønsker å outsource bønder??

Hva jobber du med? Hva vil det bety hvis din jobb ble utsatt for konkurranse og flyttet til utlandet (f,eks India)?