Automatisk lønnsnemd.Audiophile-Arve skrev:Alternativet?
Vel!Gjestemedlem skrev:Automatisk lønnsnemd.Audiophile-Arve skrev:Alternativet?
Streik bør være forbeholdt viktigere saker enn en krone eller to ekstra i lønn det neste året, eller noe feministisk pjatt.
... men for all del. Kommunene tjener godt på å ha ansatte i streik de, så det er ikke de som rammes av kommunestreiken. Det er en uskyldig 3. part, alle de andre som må ta ulempen med at de ikke gidder å gjøre jobben sin. Det gjør det ekstra uspiselig.
Noen ganger ganger kan man ha sympati for aksjoner, denne gangen kan jeg ikke finne mye av det.
Amen.Audiophile-Arve skrev:Vel!Gjestemedlem skrev:Automatisk lønnsnemd.Audiophile-Arve skrev:Alternativet?
Streik bør være forbeholdt viktigere saker enn en krone eller to ekstra i lønn det neste året, eller noe feministisk pjatt.
... men for all del. Kommunene tjener godt på å ha ansatte i streik de, så det er ikke de som rammes av kommunestreiken. Det er en uskyldig 3. part, alle de andre som må ta ulempen med at de ikke gidder å gjøre jobben sin. Det gjør det ekstra uspiselig.
Noen ganger ganger kan man ha sympati for aksjoner, denne gangen kan jeg ikke finne mye av det.
Personleg er eg sur fordi vi ablåste streiken sist (noko eg var usamd i) fordi KS lova oss gull + grøne skogar.
Og no skal vi vise måtehald.
Vi viste måtehald sist. Det får vere måte på måtehald.
Dumt å tru på KS. Dei skjønar berre ein ting. Rå makt.
1. Det skjønar eg godt. No er det ikkje slik at 10.klassingar faktisk ikkje kan lese sånn reint teknisk (vel, dei finnest også, men i liten grad). Det handlar om at dei ikkje kan lese på ein funksjonell måte, slik at dei kan tileigne seg informasjon gjennom skrift, trekke ut essensen av ein tekst, svare på skriftlege spørsmål på ein fornuftig måte m.m.baluba skrev:1. I og med at mine erfaringer som forelder til skolebarn begrenser seg til St. Paul, så må jeg si at jeg er forundret over at det finnes barn som ikke kan lese og skrive.
2.Skal det være nødvendig å måtte betale gode penger for å få barna sine inn på en skole der du er sikker på at slikt ikke skjer. Det burde vært en selvfølge i dagens Norge, men er det åpenbart ikke. Heldigvis er alle elevene svært synlige på min sønns skole, og det faglige nivået ligger skyhøyt selv iforhold til hva jeg husker fra min tid på syttitallet. Det burde ikke være så stor forskjell, og økonomien har nok en stor innvirkning på det resultatet.
3. Er det riktig at vi foreldre skal måtte betale femsiffrede beløp i skolepenger for å føle oss sikre på at vårt barn ikke faller utenfor og blir usynlig i skoleverket? Det ser slik ut, så jeg gjør det.
4. Btw, lærere i den offentlige skole har min sympati.
Med dette som utgangspunkt: er det pengebruken som begrenser oss i Norge? Det finnes jo en del målinger som sier at vi bruker mest penger i Europa etc -- all den tid det meste av ressursbruken i skolene er arbeidskraft, og prisen på denne varierer sterkt mellom land tror jeg ikke nødvendigvis så mye på disse målingene. Har velferdsstaten fjernet en «frykt for undergang» blant oss, der det egentlig ikke er noe stort tap å skulle være blant de dårligere stilte i samfunnet? Eller er det som andre mener at vi bare har for få lærere per elev, så det blir begrenset grad av individuell oppfølging.Audiophile-Arve skrev:Eg har jobba i både offentleg og privat skuleverk, og har ei lita aning av at det ikkje nødvendigvis vert endra kvalitet mellom dei to finansiseringsformene. Snarare trur eg at foreldre som har guts nok til å sende ungane på privatskule også har såpass interesse at dei fylgjer opp ungane og leksa. Dette er etter mitt syn suksessfaktor nr 1. Still alltid spørsmålet "kva lærte du på skulen i dag" (aldri kva gjorde de på, hadde du det kjekt m.m. Og spør læraren KORLEIS du skal fylgje opp barnet ditt heime. Viktig spørsmål, og dei av mine kollegaer som ikkje svarar på dette, bør nok verte litt ryddigare...
1. Det er iallfall ein veldig viktig faktor. Pengar kan forståast på mange måtar, mellom anna som fenomen som akkumulert arbeidskraft. Men også som eit fordelingssystem for ressursar, eller "goder".Wright skrev:1. Med dette som utgangspunkt: er det pengebruken som begrenser oss i Norge? Det finnes jo en del målinger som sier at vi bruker mest penger i Europa etc --Audiophile-Arve skrev:Eg har jobba i både offentleg og privat skuleverk, og har ei lita aning av at det ikkje nødvendigvis vert endra kvalitet mellom dei to finansiseringsformene. Snarare trur eg at foreldre som har guts nok til å sende ungane på privatskule også har såpass interesse at dei fylgjer opp ungane og leksa. Dette er etter mitt syn suksessfaktor nr 1. Still alltid spørsmålet "kva lærte du på skulen i dag" (aldri kva gjorde de på, hadde du det kjekt m.m. Og spør læraren KORLEIS du skal fylgje opp barnet ditt heime. Viktig spørsmål, og dei av mine kollegaer som ikkje svarar på dette, bør nok verte litt ryddigare...
2. all den tid det meste av ressursbruken i skolene er arbeidskraft, og prisen på denne varierer sterkt mellom land tror jeg ikke nødvendigvis så mye på disse målingene.
3. Har velferdsstaten fjernet en «frykt for undergang» blant oss, der det egentlig ikke er noe stort tap å skulle være blant de dårligere stilte i samfunnet? Eller er det som andre mener at vi bare har for få lærere per elev, så det blir begrenset grad av individuell oppfølging.
(Et hakk videre -- et argument som har fått et par økonomiprofessorer til å si noe i retning av «pokker, han har jo et poeng ...»: goder økonomer omtaler som normale ønsker vi mer av med stigende inntekt. Om slapt og behagelig arbeidsmiljø er et normalt gode, betyr dette at vi etter hvert som BNP per innbygger stiger vil ønske å være stadig latere på skolen, så utviklingen som ser skremmende ut på statistikken egentlig bare er en tilpasning til nye realiteter, der vi ikke har så mye å tape?)
Mange arbeidstakere i kommunen tjener også penger på å være i streik, for netto utbetalinger av streikebidrag (som er skattefritt) utgjør fort mer enn nettolønnen hvis man har litt overtid eller andre tillegg og skatteprosent litt oppe på 30-tallet.http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article3672317.ece skrev:Informasjonsdirektør Robert Rastad i Bergen kommune sier til Bergens Tidende at utgiftsbudsjettet krympet med 5,2 millioner kroner i lønn og sosiale utgifter på fredag, som var første streikedag.
Så då går alt så mye bedre.....Gjestemedlem skrev:Ser ut til at det er gunstig for kommunebudgettet med noen streikedager. Det er i alle fall ikke arbeidsgiver som rammes av den.
Mange arbeidstakere i kommunen tjener også penger på å være i streik, for netto utbetalinger av streikebidrag (som er skattefritt) utgjør fort mer enn nettolønnen hvis man har litt overtid eller andre tillegg og skatteprosent litt oppe på 30-tallet.http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article3672317.ece skrev:Informasjonsdirektør Robert Rastad i Bergen kommune sier til Bergens Tidende at utgiftsbudsjettet krympet med 5,2 millioner kroner i lønn og sosiale utgifter på fredag, som var første streikedag.
Streikebidraget er ikke det samme som full lønn. Faktisk ganske langt unna.Gjestemedlem skrev:Mange arbeidstakere i kommunen tjener også penger på å være i streik, for netto utbetalinger av streikebidrag (som er skattefritt) utgjør fort mer enn nettolønnen hvis man har litt overtid eller andre tillegg og skatteprosent litt oppe på 30-tallet.
70% av lønnen var det i dette tilfellet. Men det er skattefritt.Pink_Panther skrev:Streikebidraget er ikke det samme som full lønn. Faktisk ganske langt unna.
bjornh skrev:Tja. vi har vel for få bønder her på HFS til å nyansere det synet. De kan jo fortsatt selge hyttetomter, fyringsved og brøytetjenester. Kommer godt med i lønningsposen det. Utenom det så er det interesseorganisasjonene til bøndene som skaffer dem sentraliserte avtaler med staten. Slik alle andre gjør det gjennom sine fagorganisasjoner. Ikke noe unikt med det.Gjestemedlem skrev:Bøndene var en gang en del av borgerskapet. De eier fremdels gård og grunn men der stopper det hele også. Bøndene i Norge i dag er i praksis ansatt i staten alle som en. De forhandler med staten om sin lønn, de leverer stort sett sine varer til varekollektivet, de får sine kvoter sine forhandlede priser av organisasjonen sin, markedet de opererer i er ufritt, lukket, proteksjonistisk og beskyttet.bjornh skrev:- har du noen gang tenkt på, at dersom vi hadde et kommunistisk jordbrukssytem, så hadde det ikke vært hverken gårder, odelsrett eller bønder. Det vill kun -eksistert jordbrukskollektiver med arbeidere som hadde vært eid av staten. De hadde vær vanlige ansatte med spesifikke arbeidsopgaver. Det fine med kommunismen er at eiendom er noe som tilhører staten, ikke individene....
Til opplysning ville "Bondelaget" vært å regne som borgerskap. Og derfor noe som må omskoleres etter at gårdene deres er fratatt dem og eierskapet overtatt og administrert av staten uten noen som helst vederlag, siden private eiendommer og privateide bedrifter mm. er å anse som tyveri fra folket...
Bøndene har solgt sitt borgerskap til staten. De har blitt sosialister og er endt opp som statslønnet/trygdet. De er ikke lenger selvstendig næringsdrivende, men sysselsatte i landbrukssektoren.
De har tapt sin status, og fortjener ikke å bli sett på som noe mer enn andre arbeidere på ymse distriktsvennlige NAV-tiltak i vernede bedrifter.
Hva slags bonde er du og hvordan synes du systemet fungerer?Odd J skrev:Jeg er vel en av de bøndene diu etterlyser. Men når jeg leser i denne tråden vet jeg ærlig talt ikke hvor jeg skal begynne...her er det en salig miks av konspirasjonsteorier og fantastisk ukunnskap.
De har tatt potten fra noen andre. Tidligere lå profitten i leddet mellom bonde og butikk, nå ligger den i butikkleddet.f skrev:Det er åpenbart kjøpmenn, som f.eks Rimi Hagen (Rema 1000) og Staten, som stikker av med hele potten!
Jeg er stort sett helt enig med betraktningene i Odds siste innlegg. De store matvarekjedene tjener ingen andre enn seg selv. Bøndene får ikke mye godt ut av det, og forbrukerne tjener overhodet intet på denne situasjonen.cruiser skrev:Syns egentlig det er litt merkverdig at ikke Gjestemedlem og de andre på andre siden av bordet gidder å diskutere med bonden?
Når jeg handler i butikken så gjør jeg ikke dette utifra medlidenhet eller som veldedighet. Jeg ser på hvilke produkter som tilbys, og hvilken pris det er på dem. Oppfatter jeg et produkt som seriøst overpriset, som tomater til 150+ kr/kg så kjøper jeg dem ikke, om de så er dyrket i verandakassen til Oddekalv.Det er jo denne trangen vi nordmenn har til ikke å betale for noe som har resultert i store kjeder og labert utvalg.
I gamle dager handlet man på torget og på "hjørnet", dette ble valgt bort til fordel for rimi og rema.
Det tror ikke jeg heller, men det vil komme flere aktører inn på det norske markedet. Alle med sitt sortiment, sine leverandører og sine produkter, sine priser og det vil bli en berikelse å se noen annet enn toro, bama, prior og stabburet i hyllene i norske butikker.Med dagens valfarting til sverige for å kjøpe billig polsk kylling med høyt innhold av saltlake så er det ingenting som tyder på at rema butikkene kommer til å bygges om til små franske marknader hvis tollmurer fjernes.
Problemet er tollen på disse varene. Frukt og grønt er vel kun tigjengelig på de tider da de ikke konkurrerer direkte med norske produsenter. Og det er heldigvis ikke så lenge av gangen.cruiser skrev:Skjønner egnetlig ikke problemstillingen, vi importerer over 50 % av det vi spiser, "grønt" avdelingene i butikken er helt like hele året, rema selger lammekjøtt til 29.90 fra new zealand... Norske kjeder selger det norske forbrukere vil ha, akkurat som utenlandske vil, til og med nesten like mye subsidiert av EU.
Og alle de kan vi selge i våre butikker om vil vil importere dem, og hvis man slipper flere hundre prosent i toll på dem. Europa er full av fantastiske produkter, og det er trist at de er stengt ute fra det norske markedet.Poenget mitt er jo at kjedene er like store og dominerende overralt. Riktignok har noen land større matkultur og har følgelig mange flere nisje produkter (f.eks frankrike og italia).
Kan jeg ikke tenke meg. Lam er jo spesielt dyrt kjøtt, og får er ganske lett å drive med. De kan stort sett slippes ut for seg selv mesteparten av året, og må i verste fall flyttes litt på en gang i blant. Driften gir jo også fin kvalitet på kjøttet, så jeg er slett ikke redd for at det vil forsvinne.cruiser skrev:Kjedene kommer fortsatt til å dominere markedet med eller uten tollmurer, de kommer fortsatt til å selge kjedelige industrialiserte volumprodukter som idag... mitt problem med det er at de få kvalitetsprodusentene det er i norge idag ikke vil overleve, som f.eks norsk lam
Vi kan alltids håpe. Men her i kommunesenteret er det berre ein sauebonde att. I år 2000 var det 9, og då eg vaks opp såg vi sauer og geiter alle stadar, og hadde ein utprega kultur på å late att grinder.Gjestemedlem skrev:Kan jeg ikke tenke meg. Lam er jo spesielt dyrt kjøtt, og får er ganske lett å drive med. De kan stort sett slippes ut for seg selv mesteparten av året, og må i verste fall flyttes litt på en gang i blant. Driften gir jo også fin kvalitet på kjøttet, så jeg er slett ikke redd for at det vil forsvinne.cruiser skrev:Kjedene kommer fortsatt til å dominere markedet med eller uten tollmurer, de kommer fortsatt til å selge kjedelige industrialiserte volumprodukter som idag... mitt problem med det er at de få kvalitetsprodusentene det er i norge idag ikke vil overleve, som f.eks norsk lam
Så jeg ser heller for med det motsatte av deg. At det er kvalitetsproduktene som vil klare seg helt utmerket med konkurranse, men at industrikvaliteten godt kan lages andre steder uten at resultatet blir annet enn en bedre pris for forbrukeren. Eller enda bedre, at den erstattes av produkter med god kvalitet med samme eller lavere pris.
Hvis det er kvaliteten som er argumentet så kan man jo fjerne tollen på kvalitetskjøtt og produkter, men beholde den på industriavfallet som går til farseprodukter, ferdigmat og lignende. Det er ikke noe problem å selge meget fin kvalitet til samme pris som vi i dag betaler for laber kvalitet hvis vi fjerner tollen som idag gjør dem så dyre at det ikke går an å omsette i Norge i annet enn spesielle delikatessebutikker for folk som ikke ser på pris overhodet når de handler.