Legg ned A/S Norge

[Audiophile-Arve]

1. På kva måte vil frihandel gjere at dei fire store møter større konkurranse, slik at økologiske varer vert rimelegare?

Det vil slippe til flere kjeder med sitt produktsortiment og leverandører. Det gjør at kjeder som Tescos, Metro, Carrefour, AH, Morrisons etc. kan etablere seg i Norge og få forsyninger fra sine underlevreandører og grossister ... og ikke tvinges til å handle med Notura, Bama, Orkla etc. og dermed ende opp med akkurat det samme sortimentet og prisene som alle de andre. Det er en grunn til at 90% av vareutvalget i de forskjellige butikkene som "konkurrerer" her hjemme er identisk, og at prisene er så og si like de også. Men noen prosenters variasjon her og der for å gi et skinn av konkurranse. Og vi lar oss lure.

2. Åja? Dei økologiske produkta er vel produserte utan energikrevjande kunstgjødsel, og skal pr. (streng) definisjon vere laga utan bruk av fossilt drivstoff. Masseproduksjon og monokulturar krev sprøytemidlar, som igjen er energikrevjande, i tillegg til sine opplagt tvilsame bieffekter.
Smådriftsproduksjon i ulanda har ikkje eit distribusjonsnett som gjer det mogleg å hente inn småparti kaffi frå småbønder i Tanzania. Dei kan ikkje konkurrere med stordrift, som er dominerande på verdsbasis. Utan stordrift, ingen låge prisar til forbrukar, altså ikkje aktuelle produkt for vår harryøkonomi.
Og stordrift=> monokulturar=> optimalisering av tilhøva av ymse skadedyr => meir sprøytemidlar => slutt på jordbruket.

Så burde man vel ikke ha mye å frykte ved å fjerne de brutale tollmurene på økologisk mat da vel?

3. Denne religionen om frihandel = sæla er minst like skadeleg som islamsk fundamentalisme (ganske lik på fleire måtar, forresten)

Den er skadelig for Rimihagen, Reitan og hans likesinnede, den er skadelig for noen bønder som lever som trygdede hobbybønder her, og den er skadelig for eierne av de store kjedene og de som har total kontroll over det mulitimillardmarkede som norsk dagligvarehandel er. Det er skadelig for denne mafiarøren. ... men det gavner resten av befolkningen, og resten av verden.

1. Og så Lidl, sjølvsagt......
2. Nei då.
3. Eg vil tru dei har sin metode for å verne sine interesser, til liks med andre med mykje kapital å tære på. Trust-metoden. Som ikkje gagnar andre. Frihandel er eit vasete fyndord som brukast tilsvarande insjallah...

 

[Gjestemedlem]

1. Og så Lidl, sjølvsagt......

Et godt eksempel på hvor umulig det er for andre aktører å konkurrere mot de norske statsbeskyttede kartellene.

 

[Wright]

...

Enig i mye av det du skriver. Spesielt artig er den «tosidigheten» blant økonomer du nevner; vi kan gjerne effektivisere, så lenge det ikke går utover meg! Fondsforvaltere har for eksempel en lei opplevelse omtrent hver eneste gang det publiseres forskning rundt deres profesjon, konklusjonen er ganske unison «they add nothing but costs».

Tror samfunnet hadde kommet lengre om man hadde anerkjent hvilke vurderinger økonomer er skikket til å gjøre, og hvilke de er uskikket til. Hvis en gruppe gode økonomer har regnet seg frem til en pris på et tiltak ser jeg liten grunn til å tro på en helt annen virkelighet, men så får det være en demokratisk beslutning å vurdere om tiltaket er verdt kostnaden. Jeg tror de fleste hadde krevd en endring i den norske landbrukspolitikken hvis de var klar over kostnadene den fører med seg, men her kan jeg godt ta feil.

Tollbeskyttelse er ganske riktig ikke noe særnorsk fenomen, noe av det som gjør resultatet så ille er at markedet er lite og organiseringen ekstremt korporativ -- i tillegg til at tollsatsene er svært høye. Veldig konsentrert markedsmakt, akutt mangel på konkurranse. At norsk storfekjøtt ikke klarer å konkurrere i pris og kvalitet med det fra Argentina eller Botswana er synd for norske storfebønder, men vi lager jo noe tildels djevelsk godt lammekjøtt, kan man ikke legge om til slikt istedet?

Ellers er det jo nødvendigvis slik at ikke alle næringsgrener og yrkesgrupper kan være subsidiert i netto; noen betaler for moroa, andre får. Legene lever riktignok beskyttet i det offentlige helsevesenet, men ville de ikke vært etterspurt også i et privat system? Politi og Forsvar er verdt prisen om alternativet er anarki og krig -- men at prestene er nokså solid subsidiert er det neppe mye å si på.

 

[Gjestemedlem]

Frihandel er eit vasete fyndord som brukast tilsvarande insjallah...

Insha'Allah er egentlig et bra ord. Det blir mye brukt, og har ikke lenger noen religiøs betydning, selv om det etymologiske er tydelig nok. Det brukes mest som ... hvis alt går som det skal, hvis ting går bra, forhåpentligvis e.l. i avslutningen av en setning.

Hvilken direkte link mellom dette uttreykket og frihandel du har funnet er ikke helt åpenlyst for meg.

 

[VilhelmW]

Tror samfunnet hadde kommet lengre om man hadde anerkjent hvilke vurderinger økonomer er skikket til å gjøre, og hvilke de er uskikket til.
Veeeldig enig. Det samme gjelder forøvrig alle særgrupper ( ingeniører, investorer, arkitekter osv. osv. ). En sammensatt utfordring, bør løses av en sammensatt gruppe mennesker.

At norsk storfekjøtt ikke klarer å konkurrere i pris og kvalitet med det fra Argentina eller Botswana er synd for norske storfebønder, men vi lager jo noe tildels djevelsk godt lammekjøtt, kan man ikke legge om til slikt istedet?

Du glemmer et øyeblikk norsk rovdyrforvaltning, som umuliggjør sauedrift i store deler av landet....

For øvrig er det mye fornuftig i det du skriver.
;D mvh. VilhelmW

 

[KJ]

o.t.

... Av temmelig nøyaktig samme årsak, kan ikke skotsk, canadisk, amerikansk, færøyisk eller chilensk oppdrettslaks konkurrere prismessig ( og heller ikke kvalitetsmessig ) med den norske laksen. Hva gjorde U.S.A. for å holde den norske laksen ute fra sine markeder? Jo, de innførte skyhøge tollsatser. Hva gjorde EU? Jo, de påla norske oppdrettere straffetoll, OG skyhøge tollsatser på bearbeidd vare.
...

Det er jo mildt sagt litt missvisende. Eksport av laks fra Norge ble ilagt straffetoll i USA og EU pga påstander om ulovlig eksportsubsidiering, som vi ikke klarte å tilbakevise i GATT/WTO. Noe av bakgrunnshistorien (så vidt jeg husker) var betydelig overkapasitet i norsk lakseoppdrett på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet, og en nedfrysingsordning for «rødfisk», pluss ymse bidrag fra regionale utviklingsfond. Senere gikk EU over til en minsteprisordning for norsk lask. Status pt. er vel at dette er historie?

jf. http://www.wto.org/english/tratop_e/dispu_e/91salcvd.pdf
http://www.wto.org/english/news_e/news08_e/dsb_1aug08_e.htm

mvh
KJ

 

[Gjestemedlem]

o.t.

... Av temmelig nøyaktig samme årsak, kan ikke skotsk, canadisk, amerikansk, færøyisk eller chilensk oppdrettslaks konkurrere prismessig ( og heller ikke kvalitetsmessig ) med den norske laksen. Hva gjorde U.S.A. for å holde den norske laksen ute fra sine markeder? Jo, de innførte skyhøge tollsatser. Hva gjorde EU? Jo, de påla norske oppdrettere straffetoll, OG skyhøge tollsatser på bearbeidd vare.
...

Det er jo mildt sagt litt missvisende. Eksport av laks fra norge ble ilagt straffetoll i USA og EU pga påstander om ulovlig eksportsubsidiering, som vi ikke klarte å tilbakevise i GATT/WTO. Noe av bakgrunnshistorien (så vidt jeg husker) var betydelig overkapasitet i norsk lakseoppdrett på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet, og en nedfrysingsordning for «rødfisk» å pluss ymse bidrag fra regionale utviklingsfond. Senere gikk EU over til en minsteprisordning for norsk lask. Status pt. er vel at dette er historie?

jf. http://www.wto.org/english/tratop_e/dispu_e/91salcvd.pdf
http://www.wto.org/english/news_e/news08_e/dsb_1aug08_e.htm

mvh
KJ

Tenk om andre land hadde hatt samme toll på import av norsk fisk som vi har på import av deres kjøtt. Da hadde vi ikke solgt mer enn en trillebårfull eller to i løpet av et år. :-\

 

[KJ]

...
Tenk om andre land hadde hatt samme toll på import av norsk fisk som vi har på import av deres kjøtt. Da hadde vi ikke solgt mer enn en trillebårfull eller to i løpet av et år. :-\

Tenk om nordmenn hadde forstått hva No-Fish-Olsen egentlig fikk til og stemt for EU, da hadde fiskeforedling i dette landte muligens blitt noe som kan likne på industri.

mvh
KJ

 

[Wright]

Ikke vær så pessimistisk, Gjestemedlem. Det er jo bare å legge en ekstraavgift på fiskepinner og forby all annen fisk fra norske butikker. Provenyen fra avgiften bruker vi på å subsidiere utskipning av all god fisk fra landet, går det mot formodning bra kan vi alltids få leid inn noen canadiske trålere eller annet for å dekke etterspørselen vi ikke har kapasitet til her i landet.

 

[Bjørn.H]

- har du noen gang tenkt på, at dersom vi hadde et kommunistisk jordbrukssytem, så hadde det ikke vært hverken gårder, odelsrett eller bønder. Det vill kun -eksistert jordbrukskollektiver med arbeidere som hadde vært eid av staten. De hadde vær vanlige ansatte med spesifikke arbeidsopgaver. Det fine med kommunismen er at eiendom er noe som tilhører staten, ikke individene....

Til opplysning ville "Bondelaget" vært å regne som borgerskap. Og derfor noe som må omskoleres etter at gårdene deres er fratatt dem og eierskapet overtatt og administrert av staten uten noen som helst vederlag, siden private eiendommer og privateide bedrifter mm. er å anse som tyveri fra folket...

Bøndene var en gang en del av borgerskapet. De eier fremdels gård og grunn men der stopper det hele også. Bøndene i Norge i dag er i praksis ansatt i staten alle som en. De forhandler med staten om sin lønn, de leverer stort sett sine varer til varekollektivet, de får sine kvoter sine forhandlede priser av organisasjonen sin, markedet de opererer i er ufritt, lukket, proteksjonistisk og beskyttet.

Bøndene har solgt sitt borgerskap til staten. De har blitt sosialister og er endt opp som statslønnet/trygdet. De er ikke lenger selvstendig næringsdrivende, men sysselsatte i landbrukssektoren.

De har tapt sin status, og fortjener ikke å bli sett på som noe mer enn andre arbeidere på ymse distriktsvennlige NAV-tiltak i vernede bedrifter.

Tja. vi har vel for få bønder her på HFS til å nyansere det synet. De kan jo fortsatt selge hyttetomter, fyringsved og brøytetjenester. Kommer godt med i lønningsposen det. Utenom det så er det interesseorganisasjonene til bøndene som skaffer dem sentraliserte avtaler med staten. Slik alle andre gjør det gjennom sine fagorganisasjoner. Ikke noe unikt med det.

 

[VilhelmW]

o.t.

... Av temmelig nøyaktig samme årsak, kan ikke skotsk, canadisk, amerikansk, færøyisk eller chilensk oppdrettslaks konkurrere prismessig ( og heller ikke kvalitetsmessig ) med den norske laksen. Hva gjorde U.S.A. for å holde den norske laksen ute fra sine markeder? Jo, de innførte skyhøge tollsatser. Hva gjorde EU? Jo, de påla norske oppdrettere straffetoll, OG skyhøge tollsatser på bearbeidd vare.
...

Det er jo mildt sagt litt missvisende. Eksport av laks fra Norge ble ilagt straffetoll i USA og EU pga påstander om ulovlig eksportsubsidiering, som vi ikke klarte å tilbakevise i GATT/WTO. Noe av bakgrunnshistorien (så vidt jeg husker) var betydelig overkapasitet i norsk lakseoppdrett på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet, og en nedfrysingsordning for «rødfisk» å pluss ymse bidrag fra regionale utviklingsfond. Senere gikk EU over til en minsteprisordning for norsk lask. Status pt. er vel at dette er historie?

jf. http://www.wto.org/english/tratop_e/dispu_e/91salcvd.pdf
http://www.wto.org/english/news_e/news08_e/dsb_1aug08_e.htm

mvh
KJ

Jo, stemmer det,K.J. Men det var forhistoria, og jeg tok "light-versjonen". Pr. dato er det vel fortsatt en EU-"minstepris" på laks, og spøkelset om såkalt straffetoll henger der den dag i dag. Nå er norskeide Mainstream en av de største aktørene innen skotsk lakseoppdrett, så anklagene fra skottene om norsk dumping er ikke særlig aktuelle lenger. Men for å beskytte videreforedlingsforetakene i EU, opereres det fremdeles med høye tollsatser på bearbeidde produkter. Hva angår USA, er historia litt annerledes.

Deph; vi har faktisk hatt et par folkeavstemninger ang. norsk EU-medlemskap. Mener du at over 50% av det norske folk er naive?

mvh. VilhelmW

 

[Gjestemedlem]

Deph; vi har faktisk hatt et par folkeavstemninger ang. norsk EU-medlemskap. Mener du at over 50% av det norske folk er naive?

Utvilsomt. Man kan jo bare se hvor mange religiøse, overtroiske, snåmannentusiaster etc. man finner rundt i landet så er det tilstrekkelig til å sette et stort spørsmålstegn ved folks generelle dømmekraft og naivitetsnivå.

Man kan mene mye for eller imot EU, og det er saklige argumenter på begge sider, også nei-standpunkter kan være velfunderte. Men noe av det som tippet vektskålen forrige gang var utvilsomt det massive propagandakjøret fra dem som tjener ekstremt mye penger på å fremdeles beholde deres monopolsituasjon på dagligvaresiden. De kjøpte seg en seier i den avstemningen, og det var en god investering for dem ... for milliardene triller inn for dem og deres allierte, og vi som borgere må betale prisen hver gang vi handler i butikken. Det er nesten å regne som en ekstraskatt på 10% av folks disponible inntekt som går rett i lommen på dagligvarekartellene og deres allierte leilendinger.

 

[Wright]

Konkurranse er vakkert: http://www.dn.no/privatokonomi/article1900701.ece

 

[Gjestemedlem]

Konkurranse er vakkert: http://www.dn.no/privatokonomi/article1900701.ece

En sak med mange sider. Morsomt med mannen (Hunter) som angivelig sitter med skjegget i postkassen etter å ha ha forsøkt å "corner the market", eller hva det nå heter på norsk. Noen ganger er de flinke i dette forvokste samvirkelaget. Men tar man med reklameverdien for merket i regnestykket så er det ingen som kommer dårlig ut her. Coop får fremstilt seg som noen som angivelig selger rimelige varer i store partier, og Hunter får presentert støvlene sine (som jeg aldri har hørt om før denne saken), som et "eksklusivt" og dyrt merke som ikke må få selges i annet enn hos spesielle overprisede gummistøvebutikker.

 

[Audiophile-Arve]

Frihandel er eit vasete fyndord som brukast tilsvarande insjallah...

Insha'Allah er egentlig et bra ord. Det blir mye brukt, og har ikke lenger noen religiøs betydning, selv om det etymologiske er tydelig nok. Det brukes mest som ... hvis alt går som det skal, hvis ting går bra, forhåpentligvis e.l. i avslutningen av en setning.

Hvilken direkte link mellom dette uttreykket og frihandel du har funnet er ikke helt åpenlyst for meg.

Det er vel om lag like religøst å seie "Berre dei frie marknadskreftene får fritt fram, får vi himmelrik på jord" (eller noko tilsvarande). Og så: "Alle som innordnar seg fellesskapet er sosialistar/kommunistar/djevleyngel".

 

[vredensgnag]

Tror ikke det er de frie markedskreftene som påkalles her, Arve - men det hadde hjulpet om de som styrer aktivitetene var innstilte på vekst og utvikling, fremfor å sette stengsler.
Og så er det utstrakt handlingsparalyse, av typen Hjeltnes understreket. "Jeg ville fått sparken i det private næringslivet om jeg holdt på slik.":

http://www.ukeavisenledelse.no/naringsliv/20100316/blank/

Det ser ut som man gjør noe, når man kontinuerlig spør markedet om hva man skal gjøre, uten å egentlig iverksette noe som helst.
Noen år tilbake fikk Innovasjon Norge en reiselivsdirektør de hyret inn fra American Express. Hun trodde hun var hentet inn for å skape effektiv endring. Det ble et rør uten like når "grasrota" skjønte at hun hadde i tankene å prioritere aktiviteter som fungerte, slik at andre skulle ta seg sammen og bedre sine tilbud til de kom opp på nivå med de beste - da ville de bli tatt med i markedsføringen.
"Hva faen? Her skal midlene fordeles likt på alle, bare så du vet det!"

Så hun ble byttet ut med en av gutta som skjønte spillet. Korporativt og kollektivt fremfor produktivt og veivisende.

 

[Gjestemedlem]

Det er vel om lag like religøst å seie "Berre dei frie marknadskreftene får fritt fram, får vi himmelrik på jord" (eller noko tilsvarande). Og så: "Alle som innordnar seg fellesskapet er sosialistar/kommunistar/djevleyngel".

Ja men det er da ingen som har sagt det her i denne tråden i alle fall. Et åpent marked er ikke løsningen på alt, men det er en god løsning på handel med mat og dagligvarer som alle trenger. Det er egentlig ingen god nok grunn til at storparten av det som produseres av varer ikke kan tilbys det norske markedet fordi staten pålegger det straffetoll for å beskytte våre lokale milliardærer.

På de fleste andre områder har vi en velfungerende og åpen markedsøkonomi, men på landbrukssiden sitter vi fremdeles fast i etterlevningene fra kommunistisk tankegang, med statlig lønn, fremforhandlede priser, produksjonskvoter, straffetoll og 5-års planer for befolkningen. Eller dvs. vi har en merkelig mutant av dette, bøndene er innordnet etter rene kommunistiske prinsipper, med staten som regulerende myndighet, men fortjenesten havner hos 4 store karteller, megagrossistene og deres private eiere.

 

[vredensgnag]

Jeg har en finsk venn og kollega som for noen år siden startet opp en virksomhet i Helsinki som er eksportrettet. Må le når jeg hører ham fortelle om hva finske myndigheter tilrettelegger for dem - der åpner man dører, i stedet for å sette skulderen imot for å holde dem igjen.

Mentaliteten har alt å si.

 

[Audiophile-Arve]

Det er vel om lag like religøst å seie "Berre dei frie marknadskreftene får fritt fram, får vi himmelrik på jord" (eller noko tilsvarande). Og så: "Alle som innordnar seg fellesskapet er sosialistar/kommunistar/djevleyngel".

Ja men det er da ingen som har sagt det her i denne tråden i alle fall. Et åpent marked er ikke løsningen på alt, men det er en god løsning på handel med mat og dagligvarer som alle trenger. Det er egentlig ingen god nok grunn til at storparten av det som produseres av varer ikke kan tilbys det norske markedet fordi staten pålegger det straffetoll for å beskytte våre lokale milliardærer.

På de fleste andre områder har vi en velfungerende og åpen markedsøkonomi, men på landbrukssiden sitter vi fremdeles fast i etterlevningene fra kommunistisk tankegang, med statlig lønn, fremforhandlede priser, produksjonskvoter, straffetoll og 5-års planer for befolkningen. Eller dvs. vi har en merkelig mutant av dette, bøndene er innordnet etter rene kommunistiske prinsipper, med staten som regulerende myndighet, men fortjenesten havner hos 4 store karteller, megagrossistene og deres private eiere.

 

[nb]

2. Er mat økologisk dersom han er transportert med fossilt brennstoff frå andre sida av jordkloda?
3. Og resultatet ville føre til eit meir berekraftig forbruk i Noreg?

Spiller ingen rolle, kjøreturen din til og fra butikken er mye verre enn å transportere mat i store kvantum i containere rundt halve jordkloden. Samt at dyrking av ymse saker i Norge krever veldig mye energi pga ugunstig klima.

 

[Gjestemedlem]

Skal vi få til en best mulig global forsyning av varer så er det best å produsere dem der det er best egnet. Prinsippet med arbeidsdeling er like aktuelt i stor skala som på arbeidernivå. Det er ikke noe poeng i å se på Norge som en isolert øy i verdenssammenheng. En øy der vi selv skal være oss selv best og satse på isolasjonisme, proteksjonisme og selvberging.

Jeg mistenker svært mange av de deltidsbrukene som finnes rundt i distriktene overhodet ikke drives for produksjonens egen del, men i hovedsak for å dra maksimal nytte ut av subsidieordninger og statlige overføringer. Har man en flokk med sauer på si kan man vel regne boligen sin som en del av driftsmassen, utgiftsføre boligutgifter og vedlikehold på firmaet, handle biler og tekniske innretninger og rimelig mye annet og trekke dette fra på firmaet (det er ingen som er mer kreative enn bønder for hva som skal stå på regningen deres når de har handlet et eller annet til privat bruk i butikken).. slik at den skattbare inntekten blir lavest mulig ... og man kan syte over at man har lavere lønn på papiret enn en industriarbeider, og at nå må staten jammen gi dem mer penger slik at de kommer opp på samme nivå de også. Og det gjøres årlig. Så skrur man den forhandlede prisen opp på varene, slik de gjorde det i Sovjettidens øst-europa og så videre...

 

[Audiophile-Arve]

2. Er mat økologisk dersom han er transportert med fossilt brennstoff frå andre sida av jordkloda?
3. Og resultatet ville føre til eit meir berekraftig forbruk i Noreg?

Spiller ingen rolle, kjøreturen din til og fra butikken er mye værre enn å transportere mat rundt halve jordkloden. Samt at dyrking av ymse saker i Norge krever veldig mye energi pga ugunstig klima.

Vel, eg har 300 meter til butikken, og har max 2 bilbaserte besøk der i veka... Geitekjøtet mitt hadde vore gras/bjørk om geita hadde ete opp dette. Har ein del sjølvberging i form av fisk og ymse hagebruk (alt for lite, samanlikna med det eg dreiv for 20 år sidan. Har vorte lat og giddalaus, i pakt med betre råd/lågare matvareprisar. Eg gidd ikkje eingong lage vin sjølv)
Går på jobb også.
Er klar over at vi ikkje har innretta oss slik i dette landet at alle kan drive som meg. Det var gunstigare tilhøve for blandings-sjølvberging då mor mi måtte flytte til besteforeldra sine på landet under krigen. Der var det mat å få, medan det var knapt i byen ho heldt til i. Vi er såleis ikkje så godt rusta til å takle ei matvarekrise som t.d. dei fleste utviklingsland. Men trass alt har vi ein infrastruktur som er milevis frå den amerikanske. USA går under dersom dei ikkje kan satse på privatbilisme, er eg redd...

 

[Gjestemedlem]

'Farmen' er vel det nye skolefjernsyn. Så ungdommen er vel godt rustet når Arves globale skremmekriser setter inn.

 

[Audiophile-Arve]

Skal vi få til en best mulig global forsyning av varer så er det best å produsere dem der det er best egnet. Prinsippet med arbeidsdeling er like aktuelt i stor skala som på arbeidernivå. Det er ikke noe poeng i å se på Norge som en isolert øy i verdenssammenheng. En øy der vi selv skal være oss selv best og satse på isolasjonisme, proteksjonisme og selvberging.

Jeg mistenker svært mange av de deltidsbrukene som finnes rundt i distriktene overhodet ikke drives for produksjonens egen del, men i hovedsak for å dra maksimal nytte ut av subsidieordninger og statlige overføringer. Har man en flokk med sauer på si kan man vel regne boligen sin som en del av driftsmassen, utgiftsføre boligutgifter og vedlikehold på firmaet, handle biler og tekniske innretninger og rimelig mye annet og trekke dette fra på firmaet (det er ingen som er mer kreative enn bønder for hva som skal stå på regningen deres når de har handlet et eller annet til privat bruk i butikken).. slik at den skattbare inntekten blir lavest mulig ... og man kan syte over at man har lavere lønn på papiret enn en industriarbeider, og at nå må staten jammen gi dem mer penger slik at de kommer opp på samme nivå de også. Og det gjøres årlig. Så skrur man den forhandlede prisen opp på varene, slik de gjorde det i Sovjettidens øst-europa og så videre...

Du har rett. Proteksjonisme er inga løysing, men vi bør sjå litt vidare på dette.

Eg meiner at vi her i landet ikkje bør basere oss på eit kosthald der langreiste produkt er hovudbasis. Det at vi no skal kutte ut potet til fordel for meir eksotiske karbohydratkjelder er veldig einspora tenkt.

Såleis bør vi basere oss på fisk, geitekjøt og poteter i staden for argentinske biffar, australsk sauekjøt og yamsrot frå Kenya. Dersom "frihandel" gjer at desse produkta vert billegare og meir attraktive enn dei norske, er det noko gale med systemet. Slik det tydeleg er når ein sender fisk frå norskekysten til Kina for sløying/foredling, og så attende til norske frysediskar. Transport må vere verdas mest subsidierte næring.

Eg trur nok at einkvar som betalar eit nokonlunde edrueleg rekneskapsbyrå vert tilstrekkjeleg informert om korleis ein skal trekkje maksimalt frå på skatten. Bøndene gjer det som det vert lagt opp til.

 

[Audiophile-Arve]

'Farmen' er vel det nye skolefjernsyn. Så ungdommen er vel godt rustet når Arves globale skremmekriser setter inn.

Eg vil påstå at Paradise Hotel eller kvadenåheiter er meir skulefjernsyn. Det sosialiserer altså ungane i større grad en klisjeane på ditt favorittprogram....

 

[Gjestemedlem]

Du har rett. Proteksjonisme er inga løysing, men vi bør sjå litt vidare på dette.

Eg meiner at vi her i landet ikkje bør basere oss på eit kosthald der langreiste produkt er hovudbasis. Det at vi no skal kutte ut potet til fordel for meir eksotiske karbohydratkjelder er veldig einspora tenkt.

Såleis bør vi basere oss på fisk, geitekjøt og poteter i staden for argentinske biffar, australsk sauekjøt og yamsrot frå Kenya. Dersom "frihandel" gjer at desse produkta vert billegare og meir attraktive enn dei norske, er det noko gale med systemet. Slik det tydeleg er når ein sender fisk frå norskekysten til Kina for sløying/foredling, og så attende til norske frysediskar. Transport må vere verdas mest subsidierte næring.

Eg trur nok at einkvar som betalar eit nokonlunde edrueleg rekneskapsbyrå vert tilstrekkjeleg informert om korleis ein skal trekkje maksimalt frå på skatten. Bøndene gjer det som det vert lagt opp til.

Kortreist mat er et tomt og innholdsløst slagord som ikke gir noen som helt mening annet enn å lure folk til å tro at norske produkter er så mye bedre enn alle andres.

Det går mye mer energi til transport for å sende mat fra grisgrendte strøk i lastebiler langt svingete vestlandsveier enn det er å få noen containere med lasteskip til havnen i de store byene.

Jeg støtter tanken om å kjøpe lokaleproduserte produkter. I den forstand at jeg gjerne handler gårdsmat og mat fra nærområdet her. Men å handle noturaprodukter i supermarkedet er dårlig energiøkonomisk så vel som dyrt. Så i denne sammenhengen er "kortreist mat" enten en bløff eller en misforståelse.

Det som er galt med systemet i dag er at vi ikke betaler en reell pris for produktene, vi betaler 3 ganger så mye som de skal fordi det er pålagt flere hundre prosent i straffetoll for at prisen skal holdes kunstig høy, og for å beholde illusjonen om at mat er nødt til å koste så mye.

Gummistøvleeksempelet fra et par hakk opp er en grei illustrasjon på slike mekanismer.

 

[vredensgnag]

Utgangspunktet er ganske dårlig, er jeg redd. Undersøkelse fra 2008:

http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article1323859.ece

Norge like dårlig innovatør som Estland og Slovenia, og på vei ned.

Innovasjonsrangeringen, som har blitt gjennomført siden 2000, gir Norge en 20. plass. Dette er et fall på fire plasser siden ifjor. I 2003 lå Norge på en 11. plass, og det stadig dårligerere resultatet bekymrer direktør for næringspolitikk i NHO, Petter H. Brubakk.

- For Norge er det naturlig å sammenlikne seg med de andre nordiske økonomiene. Det er påfallende at Sverige, Danmark og Finland er i den øverste kategorien, mens vi er i den nederste, sier Brubakk.


Hvordan bortforklarer vi at Sverige, Danmark og Finland er i topp - mens vi er i nederste kategori?
I stedet for å lete etter unnskyldninger, og vise til at vi gjør det på en helt annen måte her, er det kanskje på tide å sørge for at langtidsvisjonene har en viss relevans til hva som foregår i virkeligheten. Og det er her artikkelen i Aftenposten viser hvor fantastisk dårlig stelt det er med A/S Norge, som en dag må omstille fra å levere til oljeindustrien og selge olje og gass, til å leve av noe annet.
Finnene har større salg til utlandet enn vi har, men altså uten at mesteparten dekkes av det som fosser ut av hull i bunnen av Nordsjøen.

Innovasjon Norge er et korporativt reir som brukes for å styre overføringer til områder der de gir minst uttelling, utfra målsetninger som ble lagt på 50-tallet.
Men vi er rare her hjemme - når internasjonale undersøkelser viser at vi har elendig nivå på utdannelsesopplegget i grunnskole og vgs, så er det undersøkelsene det er en feil på; når vi rangeres i bunn på nødvendig innovativ evne, så har de målt feil, selvsagt, fordi de glemmer at "vi" lagde ostehøvelen og bindersen.

(Merk forøvrig at kjempebindersen utenfor gamle BI ikke ble med til nye, da det gikk opp for dem at den ikke er oppfunnet av en nordmann.)

Det er mer enn et skippertak som skal til her hjemme.

 

[nb]

Vel, eg har 300 meter til butikken, og har max 2 bilbaserte besøk der i veka... Geitekjøtet mitt hadde vore gras/bjørk om geita hadde ete opp dette. Har ein del sjølvberging i form av fisk og ymse hagebruk (alt for lite, samanlikna med det eg dreiv for 20 år sidan. Har vorte lat og giddalaus, i pakt med betre råd/lågare matvareprisar. Eg gidd ikkje eingong lage vin sjølv)
Går på jobb også.
Er klar over at vi ikkje har innretta oss slik i dette landet at alle kan drive som meg. Det var gunstigare tilhøve for blandings-sjølvberging då mor mi måtte flytte til besteforeldra sine på landet under krigen. Der var det mat å få, medan det var knapt i byen ho heldt til i. Vi er såleis ikkje så godt rusta til å takle ei matvarekrise som t.d. dei fleste utviklingsland. Men trass alt har vi ein infrastruktur som er milevis frå den amerikanske. USA går under dersom dei ikkje kan satse på privatbilisme, er eg redd...

Tviler på den er undersøkt i Norge, men i følge en sak i The Economist hadde de studert utslipp ifm med den britiske matvarelogistikken. Om jeg ikke husker helt feil stod sluttbrukers kjøring til og fra butikken for 70% av utslippene ifm transporten. Så miljøargumentet for kortreist mat var t&t.

 

[Audiophile-Arve]

1. Norge like dårlig innovatør som Estland og Slovenia, og på vei ned.

2. Innovasjon Norge er et korporativt reir som brukes for å styre overføringer til områder der de gir minst uttelling, utfra målsetninger som ble lagt på 50-tallet.

3. Men vi er rare her hjemme - når internasjonale undersøkelser viser at vi har elendig nivå på utdannelsesopplegget i grunnskole og vgs, så er det undersøkelsene det er en feil på; når vi rangeres i bunn på nødvendig innovativ evne, så har de målt feil, selvsagt, fordi de glemmer at "vi" lagde ostehøvelen og bindersen.

4.(Merk forøvrig at kjempebindersen utenfor gamle BI ikke ble med til nye, da det gikk opp for dem at den ikke er laget av en nordmann.)

Det er mer enn et skippertak som skal til her hjemme.

1. Det er naud som får nakne damer til å spinne. Og vi er skrekkeleg sprekkmette..

2. Men dette tykkjer eg er tøv.

3. Undersøkingane stinkar, og målingane av nivået er ikkje meir relevante for kompetansen enn musikkeffektmålingar har for lydkvalitet... men det er rett, vi har mista nivå i skuleverket. Noko som skuldast feil ressursbruk etter mi meining.

4. Var nok eit viktigare symbol under krigen, ja. Kva med å innføre obligatorisk nisselue til alle konfirmantar?

 

[vredensgnag]

Det er mulig du syns det er tøv, men det er likefullt sant.

IN samarbeider ikke med UD, saboterer i forhold til NHO og gjennomfører aktiviteter som er mer styrte av politiske målsetninger enn av mål om å utvikle innovasjon. Mange av bevilgningene er rene primærnæringoverføringer der det ikke er utvikling som står først, men vedlikehold.

La oss gi dem noen tiår til, så skal du se det blir skikk på det!

 

[Gjestemedlem]

Det er mulig du syns det er tøv, men det er likefullt sant.

IN samarbeider ikke med UD, saboterer i forhold til NHO og gjennomfører aktiviteter som er mer styrte av politiske målsetninger enn av mål om å utvikle innovasjon. Mange av bevilgningene er rene primærnæringoverføringer der det ikke er utvikling som står først, men vedlikehold.

La oss gi dem noen tiår til, så skal du se det blir skikk på det!

Søknadsskriving og presentasjon er vel etter det jeg forstår de aller viktigste forutsetningene for å få midler fra IN. Selve prosjektet er vel litt underordnet.

 

[Audiophile-Arve]

Det er mulig du syns det er tøv, men det er likefullt sant.

IN samarbeider ikke med UD, saboterer i forhold til NHO og gjennomfører aktiviteter som er mer styrte av politiske målsetninger enn av mål om å utvikle innovasjon. Mange av bevilgningene er rene primærnæringoverføringer der det ikke er utvikling som står først, men vedlikehold.

La oss gi dem noen tiår til, så skal du se det blir skikk på det!

Målsetjingane frå 50-talet?

 

[vredensgnag]

Målsetningene fra 50-tallet handler om å holde liv i landbruket, og mange av overføringene brukes til dette, uten å sette krav om innovasjon ved tildelingen.

Men det kan man spørre Riksrevisjonen om, de slaktet IN:

http://e24.no/naeringsliv/article2789174.ece

Midler som skal brukes for å utvikle nye produkter og løsninger går i stedet til fordekt landbruksstøtte, låverehabilitering o.a.:

http://arkiv.na24.no/Nyhet/336715/-+Sløseri+med+statens+penger.html

Alt i tråd med målsetninger som er fjerne fra INs opprinnelige.

Det er sjarmerende å se hva som bekymrer tildelerne når de skal ta hensyn:

- Hvis for eksempel en bondegård vil begynne med konferansevirksomhet, er det avgjørende at dette ikke kommer i veien for tilbudet som for eksempel finnes på det lokale hotellet. Tilbudet som etableres med støtte fra oss, må være et tilbud som det eksisterende næringslivet ikke klarer å tilby, forklarer Greve Leiner.

 

[Audiophile-Arve]

"Målsetningene fra 50-tallet handler om å holde liv i landbruket"

Det var vel ikkje det som var uttrykt på 50 talet, når ein skulle gjenreise landet. Elles var innovasjonen på topp då, men ikkje ressursane. Elles hadde vi kanskje hatt Troll-bilar i dag?

 

[Slubbert]

Den nye nasjonalismen:

Høyrepopulismens naturlige endepunkt er sosialdemokratiet og velferdsstaten.

Dobbelt trist.

 

[baluba]

Den nye nasjonalismen:

Høyrepopulismens naturlige endepunkt er sosialdemokratiet og velferdsstaten.

Dobbelt trist.

Og dette overrasker noen? :

 

[Audiophile-Arve]

Den nye nasjonalismen:

Høyrepopulismens naturlige endepunkt er sosialdemokratiet og velferdsstaten.

Dobbelt trist.

Og dette overrasker noen? :

Tja, det er vel berre ringen som sluttast etter at sosialdemokrati-generasjonen sitt avkom synte seg å verte FrP...

 

[Slubbert]

Romania, Litauen og Moldova har raskere internett enn Norge. Men er ikke Norge "verdens best" på alt??

 

[noruego]

Kan i alle fall love at det ikke akkurat var noen break-neck speed på internettet i Sudan. Tror jeg hadde mer sømløs surfing på de gamle BBSene gjennom mitt første 2400 baud modem...

 

[vredensgnag]

Den nye nasjonalismen:

Høyrepopulismens naturlige endepunkt er sosialdemokratiet og velferdsstaten.

Dobbelt trist.

Og dette overrasker noen? :

Tja, det er vel berre ringen som sluttast etter at sosialdemokrati-generasjonen sitt avkom synte seg å verte FrP...

Ja, der har du et mysterium.
Man skal ikke reise mye for å forstå at det er forholdsvis godt stelt i Norge, men misnøyefaktoren er stor likevel, og får underlige politiske utslag. Båndene mellom høyrekrefter i USA og FrPs ledelse er så sterke at om det eksisterte tilsvarende bånd fra et norsk politisk parti til et annet land ville det vakt forargelse på ekstremplan, men dette nevnes knapt.

Det at en politisk kjerne i Norge, et produkt av sosialdemokratiet, i slik utstrekning svermer mot Ron Paul, Tea Party, Sarah Palin og lefling med storkorporasjonene blir mat for historikerne som kommer etter oss, og som vil prøve å forstå hva vi holdt på med.